- Basalkurs i laparoskopisk kirurgi - kurs 1. (Kurs/seminar).
- Basalkurs i laparoskopisk kirurgi - kurs 2. (Kurs/seminar).
- Basalkurs i laparoskopisk kirurgi - kurs 3. (Kurs/seminar).
- Basic Surgical Skills- kurs. (Kurs/seminar).
- Masterstudium fedme og helse II: operativ behandling. (Kurs/seminar).
- Laparoskopi for viderekomne. (Kurs/seminar).
- Endoskopikurs med simulatortrening. (Kurs/seminar).
- Problembasert læring NTNU studenter. (Veiledning).
Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparoskopisk kirurgi
Tjenesten er etablert for å bygge opp og spre kompetanse om bruken av avansert laparoskopisk, endoskopisk og minimal invasiv kirurgi.
Laparoskopi (kikkhullskirurgi) er en kirurgisk metode som i økende grad utføres til fordel for åpen kirurgi. Sammenlignet med en vanlig operasjon gir laparoskopisk kirurgi mindre operasjonssår, som regel mindre smerter, færre komplikasjoner, kortere sykemeldingstid og mindre risiko for sammenvoksinger. Laparoskopisk utstyr brukes også i forbindelse med undersøkelse og diagnostikk.
Tjenesten skal overvåke og videreutvikle bruken av utstyr og metoder, og bidra til at helseregionene bygger opp faglige nettverk som kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt.
Tjenesten er lokalisert til St. Olavs Hospital HF.
Oppgaver og resultat
Kompetansetjenestens overordnede resultatmål:
1. Arrangere anbefalte kurs i laparoskopisk kirurgi for leger i spesialisering
a. >120 deltagere pr år
2021: Til tross for strenge smitteverntiltak klarte tjenesten å bidra til at 120 LIS-leger deltok på anbefalte (obligatoriske) kurs i 2021!
b. Over 95% skal bestå kursprøve.
2021: Innfridd (100 % bestått)
c. Snitt evaluering der kandidatene selv evaluerer læringsmetodene opp mot målene skal ligger over 4,5 (5 er maks score, 1 er lavest)
2021: Innfridd – 4,7 i 2021
d. Registrering av oppnådde praktiske ferdigheter ved start og slutt av kurset
2021: utført ved samtlige basalkurs
e. Utføre vitenskapelige studier som evaluerer simulatorer og læringsopplegg (> en studie pr år)
2021: Tjenesten hadde en publikasjon (se publikasjonsliste)
2. Arrangere ett årlig nettverksmøte
Tjenesten har ikke lagt opp til nettverksmøte i 2021.
3. Være ledende innen forskning på simulatorer og læringsmetoder innen laparoskopisk kirurgi.
Tjenesten har i 2021 ansatt Cecilie Våpenstad i en 1.amanuensisstilling
Ettersom 2021 ble enda ett år preget av pandemi og smitteverntiltak, ble det ekstra krevende å gjennomføre kurs og opprettholde ønsket aktivitet. Vår smittevernveileder fra 2020 ga oss imidlertid gode rutiner for å holde kurs tross alt. Tjenesten har i 2021 lagt ned mye tid til å utvikle et nytt kurs innen endoskopi. Tjenesten hadde også flere møter med RegUt Vest (ansvaret for kirurgiutdanning i Norge) samt spesialitetskomiteen i Legeforeningen. Kurset ble gjennomført i november 2021 med svært god evaluering. Cecilie Våpenstad ble ansatt i en 20 % førsteamanuensis stilling. Hun vil følge opp pågående forskningsprosjekter, samt veilede studenter. Hun veileder for tiden to PhD- kandidater: Maria Suong Tjønnås (SINTEF/NTNU) som ser på hvordan stress påvirker trening med simulatorer og Gaspard Tonetti (Grenoble-Alpes University) som ser på bruken av simulatorer for trening og bedømming innenfor laparoskopi. Cecilie vil også jobbe med et samarbeidprosjekt med Grenoble og Montpellier i Frankrike: Simulation-based training and assessment for laparoscopic surgery. Multi-center study using Simball box.
Europeiske nettverk: Kompetansetjenesten ble i 2016 akkreditert i «the Network for Accredited Skills Centres in Europe» (NASCE) for fire år. Tjenesten utarbeidet en re-akkrediteringssøknad og ble godkjent for fire nye år i februar 2020 og har i 2021 deltatt på nettmøter med de andre europeiske akkrediterte sentra. Regionale utdanningssentra: Kommunikasjonen med RegUt retter seg både mot RegUt HMN og RegUt Vest. Tjenesten har i 2021 deltatt på flere nettmøter med de Regionale Utdanningssentra. Referansegruppen: Tjenestens har hatt besøk av referansegruppens leder ved flere anledninger i 2021. I januar 2022 ble tjenesten aktivitet for 2021 forelagt referansegruppen. Referansegruppen er informert om at tjenesten fra 2022 vil inngå i et nytt nasjonalt senter.. Nettverk med andre sykehus i Norge: Kompetansetjenesten bidrar med informasjon vedrørende innkjøp av simulatorer ved andre sykehus. E.A.E.S (The European Association of Endoscopic Surgery): Avdelingens to kirurger er medlemmer.
Kvalitet på behandlingsresultatene - overvåking og formidling
Som kompetansetjeneste driver vi ikke med direkte behandling og har ingen mulighet for direkte å kunne overvåke behandlingsresultat av den kunnskapen vi formidler ved våre kurs. For aktuelle kvalitetesverktøy og beskrivelse av disse - se egen fane (kvalitetsverktøy). På våre kurs evalueres kursdeltagerne både med hensyn til teoretiske og praktiske ferdigheter som man må kunne legge til grunn for tilfredsstillende kvalitet. Samtlige kurs har stor fokus på å formidle hvordan man skal unngå komplikasjoner og uønskede hendelser ved bruk av laparoskopi. Dersom en kursdeltager ikke viser tilfredsstillende praktiske ferdigheter, har vi ved tidligere anledninger tatt kontakt med deltagerens veileder og lagt en plan for videre utvikling av ferdigheter. Tjenesten har gjort flere besøk i Norge for å kvalitetssikre dette i etterkant av kursene.
Likeverdig tilgang for pasienter fra alle regioner
Ikke relevant.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Utdanning av helsepersonell
- 430 timer
- Alle regioner: Utdanning av annet personell
- 24 timer
- Flere regioner: Utdanning av helsepersonell
- 96 timer
- Egen region: Utdanning av helsepersonell
- 57 timer
Tid til forberedelse kommer utenom. I dette ligger planleggingsmøter, kurskomitemøter, klargjøring til praktiske øvelser, forberedelser til foredrag, kalibrering av simulatorer, innkjøp av utstyr og kommunikasjon med samarbeidspartnere. Tjenesten legger ned mye arbeid i å tilrettelegge undervisningen på best mulig måte for den aktuelle målgruppen. Som forventet ble det noe redusert aktivitet på grunn av pandemien også i 2021. Da tjenestens kurs inneholder en stor andel med praktisk øvelser (enten simulator eller operasjoner på gris), er digitale kurs uegnet. Fordi disse kursene er anbefalte (obligatoriske) og bør plasseres til rett tid i tidsforløpet av utdanningen, har det vært gitt klarsignal til å arrangere tjenestens kurs med gjeldende smittevernstiltak. Kompetansetjenesten har etter videokonferanse med HOD/Helsedirektoratet/Helse Midt, desember 2020, jobbet mye med videreføring av tjenestens kompetanse gjennom opprettelsen av et større nasjonalt senter ved St. Olavs hospital. Dette vil involvere to andre kompetansetjenester: Kompetansetjeneste for funksjonell MR og Kompetansetjeneste for Ultralyd- og bildeveiledet behandling. Sistnevnte har NSALK allerede et etablert samarbeid med. Det ligger mange muligheter i krysningspunktene mellom disse tre tjenestene og vi ser fram til fortsettelsen!
Klinisk aktivitet
Kompetansetjenesten har ingen klinisk aktivitet.
Formidling
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Trening på simulator for Leger i spesialisering. (Kurs/seminar).
- Temadag for sykepleiere. (Kurs/seminar).
- Fagdag gyn. (Kurs/seminar).
- Seminarer for LIS - 4 dager. (Kurs/seminar).
- Hemostatisk nødkirurgi - kurs 1. (Kurs/seminar).
- Hemostatisk nødkirurgi - kurs 2. (Kurs/seminar).
Ferdighetslaben er godt utstyrt med 10 Virtual reality (VR)-simulatorer for laparoskopi og endoskopi. I tillegg har tjenesten flere organsimulatorer og tilgang til dyrelab (operasjon på gris) i tilstøtende lokale. Tjenesten har 9 analoge D- bokser som brukes til å trene basal øyehånd-koordinering ved laparoskopi. Ferdighetslaben har plass til 40 personer i klasseoppsett, men under pandemien har antallet vært begrenset og tilpasset nasjonale retningslinjer. Kompetansetjenesten er i dag en bærebjelke innen den kirurgiske utdanningen for LIS-leger og har en nær og god dialog både med spesialistkomiteene og RegUt, Helse Vest, som har det overordnede ansvaret for kirurgi. Kursene som arrangeres ved den nasjonale kompetansetjenesten kjennetegnes av en stor andel praktiske øvelser samt fokus på hvordan unngå komplikasjoner ved bruk av laparoskopisk, endoskopisk og minimal invasiv teknikk og egner deg derfor ikke som digitale kurs. NSALK har igjennom årene knyttet til seg erfarne instruktører innenfor flere fagfelt: gastroenterologisk kirurgi/gastroenterologi, urologi, anestesi, gynekologi, thorakskirurgi med flere. Her er også andre helseregioner med for å bidra på forelesnings-/instruktørsiden. Ved å ha instruktører som er tett på i en treningssituasjon øker verdien av kursene betraktelig. Dette får vi også svært god tilbakemelding på i kursevalueringer. For instruktører arrangeres det egne «train the trainer»-kurs. Kapasiteten gjør at NSALK kan tilby praktiske kurs med 24 deltagere, eller rene teorikurs til 40 personer. De siste årene har over 400 personer vært innom NSALK pr år i forbindelse med kurs, seminarer eller annen læringsaktivitet. Årene 2020 og 2021 ble preget av avlysninger, utsettelser, begrenset tilgang og smittevernstiltak. Likevel har tjenesten dette siste året hatt besøk av ca 280 deltagere totalt sett. I 2021 har vi lagt til rette for et nytt kurs i endoskopi (Endoskopikurs med simulatortrening), der deltagerne skal delta på nettundervisning før de kommer på selve kurset. Kurset vil fra neste år innbefatte to dager med hospitering ute på ett av de store sykehusene. I 2021 ble simulatormulighetene utvidet ved at det kom til en bronkoskopi-simulator. Dette åpner for mulighet til å arrangere kurs for LIS-leger fra lungeavdelingen. Utover dette arrangerer NSALK jevnlige LIS-seminarer i løpet av året. Disse tilrettelegges etter læringsmålene som skal dekkes. Tjenesten er også bidragsyter til masterutdanning i Fedme og helse, kirurgisk behandling. I tillegg kommer undervisning for medisinstudenter. Kompetansetjenesten har også lagt opp til ekstra trening innen laparoskopi til sykehus/personer som trenger dette. NSALK er initiativtager til nettverksmøte innen kirurgisk ferdighetssimulering. Dette er et årlig møte, men har ved et par anledninger mislyktes i å arrangere årlig pga få deltagere. Tjenesten har en viktig rolle som rådgiver for andre sykehus som ønsker å kjøpe inn simulatorer. NSALK har de siste årene inngått samarbeid med industrien vedrørende kvalitetssikring ved bruk av laparoskopiske instrumenter. Dette arrangeres som workshops med praktisk trening på simulatorer og/eller gris. I tillegg til dette har ferdighetslaben åpne dører for leger som ønsker å bruke fordypningsdager til ekstra ferdighetstrening. Dette gjelder for leger fra hele landet. NSALK har også dette året har samarbeid med tjenesten for ultralyd og bildeveiledet behandling. Tjenesten har ved flere anledninger brukt NSALKs lokaler for et FoU-prosjekt innen navigert laparoskopisk ultralyd.
Kvalitetsverktøy
Kvalitetsverktøy: Nasjonalt komplikasjonsregister (NorGast), 2015) Norsk Colorectalcancer register (2008) SOReg (2015) Tjenesten har en kompetansespredningsplan for perioden 2018-2022. Her fastsettes prioriteringer og tiltak som skal gjennomføres i aktuelle periode. Gjennom NorGast kan man følge alvorlige komplikasjoner som følge av laparoskopisk kirurgi på et nasjonalt nivå og se på komplikasjoner pr sykehus. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre dette registeret. Via Colorectalcancer-registeret kan man følge residivrater ved laparoskopi ved colorectal kirurgi. Gjennom SOReg kan man følge vektnedgang og andre kvalitetsparameter knyttet til overvektskirurgi. (Oppfølging etter 3 måneder, 1 år, 3 år og 5 år) Disse registrene vil inkludere majoriteten av avansert laparoskopi med henblikk på komplikasjoner. Registrene er i varierende grad komplette og det er derfor ikke gjort noen omfattende bruk av disse, annet enn at kompetansetjenesten er representert i de fora der resultater presenteres samt er med i diskusjoner om kvalitetsutfordringer og tiltak. Registrene kunne ha vært mer presise, men det er rimelig å bruke etablerte registre som kvalitetsoppfølging. Om det skulle avdekkes at et sykehus har dårligere resultater enn gjennomsnittet, vil man ha mulighet til å bidra til kvalitetsheving i teamene. Foreløpig har ikke en slik ekspansiv virksomhet vært gjort, men det er et potensiale dersom fagmiljøene ønsker dette og det tilføres ressurser. Tjenestens leder var styremedlem i SOReg tom oktober 2019. Kursene som holdes på kompetansetjenesten innehar en stor andel med praktiske øvelser. For å sikre at hver enkelt deltager forbedrer sine ferdigheter, følges disse tett av erfarne instruktører underveis i kurset. Fokuset ligger hele tiden på hvordan minske risiko for komplikasjoner. Ved å gjennomføre praktiske kursprøver, monitoreres ferdighetene til hver enkelt deltager fra start til slutt, slik at de kvalitetssikres for å kunne gi god pasientbehandling. Konkrete tiltak for måling av effekt som gjennomføres i dag: - både teoretisk og praktisk kursprøve som må bestås - evalueringer der kandidatene selv påpeker læring - registrering av oppnådde praktiske ferdigheter ved start og slutt av kurset - flere vitenskapelige studier (nasjonale og regionale) som evaluerer simulatorer og læringsopplegg som brukes ved tjenesten. Ved å få personlig input til hva som kan gjøres bedre, reduseres risiko for komplikasjoner når deltager reiser tilbake til eget sykehus. Dersom det er noen som ikke tilfredsstiller den kvaliteten som etterspørres (dvs ikke består praktisk/teoretisk kursprøve), vil representanter fra kompetansetjenesten ta kontakt med avdelingsoverlege på det respektive sykehus og avtale videre trening for å sikre tilfredsstillende ferdigheter hos kandidaten. Våre kvalitetsverktøy er også beskrevet på tjenestens webside: http://www.nsalk.org/om-nsalk