Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin

Etter den helhetlige gjennomgangen av nasjonale kompetansetjenester i 2018 ble det ved vår tjeneste avdekket 10 områder som ikke fylte kravene som beskrives i veilederen. Dette har vi tatt tak i og utarbeidet kompetansespredningsplan i henhold til kriteriene. Nå har tjenesten fastsatte resultatmål med tidsangivelse, og system for dokumentasjon er utarbeidet slik at vi kan dokumentere effekten av tjenestens virksomhet. Tjenesten har også utarbeidet en tidsavgrenset plan for ferdigstillelse. Vi har gjennomførte en kartlegging av tilbudene i FLS i Norge. Hovedhensikten bak kartleggingen var å få kunnskap om hvilke treningstilbud som finnes for våre pasientgrupper i kommunal regi. Vi har de siste to årene jobbet for å få inn variabler om henvisning og bruk av rehabilitering i eksisterende medisinske kvalitetsregistre. Variabler som omhandler fysisk aktivitet, henvisning og deltakelse i rehabilitering vil bli implementert i løpet av 2020. Vi har gitt innspill til Helseplattformen om behovet for automatiske henvisningsrutiner til pasienter som skrives ut fra sykehusene. Flere av våre nyhetssaker har omhandlet tverrfaglig anbefaling av Trening som medisin, og at leger oppfordrer pasientene til livsstilsendring. Vi fortsetter i 2020 med å utarbeide skriftlig informasjon som skal følge pasientene ved utskrivelse. Vi har gitt innspill til Helseplattformen angående behov for standardiserte epikriser der utskrivende lege må ta standpunkt til fysisk aktivitet og rehabiliteringsbehov.

I 2019 utarbeidet vi en ny kompetansespredningsplan i samarbeid med referansegruppen. Kompetansespredningsplanen er nå i samsvar med lovverket og blitt vårt viktigste verktøy for å jobbe målrettet mot våre resultatmål. I kompetansespredningsplanen er følgende resultatmål beskrevet Resultatmål 1: Innen 2025 skal alle norske sykehus og kommuner ha et rehabiliteringstilbud av god kvalitet til pasienter med koronar hjertesykdom, hjertesvikt, kols og perifer karsykdom. Resultatmål 2: Innen 2025 skal 100 % av alle egnede pasienter som behandles for koronar hjertesykdom, hjertesvikt, kols og perifer karsykdom på sykehus i Norge henvises til treningsbasert rehabilitering. Resultatmål 3: Innen 2025 skal 70 % av alle egnede pasienter som behandles for koronar hjertesykdom, hjertesvikt, kols og perifer karsykdom delta på treningsbasert rehabilitering. Resultatmål 4: Innen 2025 skal alle pasienter med koronar hjertesykdom, hjertesvikt, kols og perifer karsykdom ha mottatt informasjon og eventuelt hjelpemidler som gjør det mulig å trene selvstendig i etterkant av eller helt uavhengig av organisert rehabilitering. Planen beskriver delmål under hvert resultatmål slik at kan vi kan gjennomføre aktiviteter målrettet og med god styring. Kompetansetjenesten Trening som medisin har fokus på kompetansespredning rettet mot hjertesykdom, perifer karsykdom og kols. Vi har ingen overlappende virksomhet med kompetansetjenestene innen revmatologisk rehabilitering eller arbeidsrettet rehabilitering.

Kompetansetjenesten har et godt samarbeid med referansegruppa, og har regelmessig kontakt med leder av referansegruppa. Planarbeid og gjennomgang av aktivitet skjer i samråd med referansegruppa og vi har nyttige diskusjoner på oppgaveløsning og prioriteringer for aktiviteten. Vi møtes årlig og har i tillegg kontakt på mail. Vi opplever også at referansegruppa spiller ball med oss og hjelper oss inn i fora der de mener vi bør være. I samarbeid med Helsedirektoratet, Norsk Cardiologisk Selskap, preventiv gruppe og andre sentrale aktører innen sekundærforebygging har vi i 2019 startet arbeidet med å kartlegge behovet for nasjonale retningslinjer innen hjerterehabilitering. I tillegg har vi startet arbeidet med å opprette regionale nettverk med tanke på videreføring av aktivitet. Vi søker samarbeid med eksisterende nettverk i alle helseregioner, og kan ha en samlende rolle for de ulike nettverkene nasjonalt. I praksis vil vi da kunne målrette arbeidet i større grad og bidra inn i de ulike nettverkene uten at det samtidig blir overlappende virksomhet. Etter kartleggingen av Frisklivssentralenes aktivitet har vi også et stort nettverk ute i kommunehelsetjenesten og vi opplever stadig større etterspørsel om samarbeid og bidrag om kompetanseløft fra kommunehelsetjenesten. Vi ser at det er et stort behov for å forbedre samarbeidet om aktuelle pasienter på tvers av spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.