- TV2 Glade Nyheter 16.10.20: Team Ingebrigtsen lærer bort HLR. (Oppslag i media).
- TV2 Nyheter live 16.10.20. (Oppslag i media).
- Dagsrevyen 20.05.20: Kun 3 av 10 hjertestartere blir registrert (32:12). (Sosiale media).
Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS)
Kompetansesenteret skal medvirke til større samordning og faglig samarbeid innen fagområdene ambulanse- og medisinsk nødmeldetjeneste i regionen. Dessuten skal det sikre at kompetansen blir bygget opp, ivaretatt og formidlet innen sitt geografiske område. Senteret skal arbeide i nært samarbeid med det tilsvarende kompetansesenteret på nasjonalt nivå. Kompetansesenteret skal sikre ivaretaking, oppbygging og formidling av kompetanse og har et særlig ansvar for å drive forsking, å videreutvikle fagfeltet, å drive rettledning og undervisning. RAKOS skal gjennom kompetanseutvikling og forskning bidra til større samordning, faglig utvikling, samarbeid og samhandling, effektiv bruk av telemedisin og arbeidssparende teknologi, og rett behandling på rett sted til rett tid.
Oppgaver og resultat
2020 har vært et positiv år for RAKOS. Det var mulig å utvide RAKOS sitt forsknings og utviklings spektrum til tros av pandemi situasjonen. RAKOS er administrativ tilknyttet den prehospital klinikk i Helse Stavanger.
I desember 2017 ble det av fagdirektør i Helse Vest vedtatt følgende strategi for RAKOS.
RAKOS skal utvikle, forene og spre kompetanse for en bedre akuttmedisinsk tjeneste i Helse Vest.
Å støtte og sørge for samordning av og samarbeid mellom de prehospitale akuttmedisinske tjenester i Helse Vest;
Å støtte og gjennomføre forskning og faglig utvikling knyttet til akuttmedisinske emner;
Å bidra til implementering og effektiv bruk av ny teknologi i de prehospitale akuttmedisinske tjenester i Helse Vest;
Å sørge for å gjennomføre nasjonalt og internasjonalt samarbeid i akuttmedisin RAKOS skal være frittstående høringsinstans og rådgivende organ i relevante saker innen prehospital akuttmedisin tjenester.
(https://helse-stavanger.no/seksjon/rakos/Documents/Gyldig%20RAKOS%20Strategi%20og%20styringsplan.pdf )
Henviser også til de årsrapport fra 2017, 2018 og 2019
Vi har kontorer i Hillevågsveien 8 i Stavanger. Lokaliseringen gir oss mange synergieffekter både med tanke på forsknings og utviklings produksjon, men også for trivsel og miljø for alle medarbeidere i RAKOS. Stavanger Universitetssykehus sin akuttmedisinske forsknings gruppe har fått noen kontorplasser i samme område. Denne samlokalisering av kompetanse oppleves svært nyttig
I følgende ønsker vi å utheve noen prosjekter som vi anser som særlig viktig for RAKOS: Førstehjelpere prosjekt Å havne i en førstehjelpsituasjon kan være en tøff opplevelse. Når ambulansen har kjørt står du gjerne igjen med mange tanker og spørsmål. Mange førstehjelpere opplever store psykiske belastninger i etterkant, men får ingen systematisk oppfølging av helsevesenet. Befolkningen er en helt essensiell ressurs for å kunne redde liv utenfor sykehus. Under en akutt hendelse skjer utførelsen av førstehjelp som oftest under veiledning av 113. Hele den akuttmedisinske kjeden forutsetter ikke bare varsling, men også at innringer får instrukser om og veiledning i å utføre førstehjelp. Førstehjelperen blir reelt sett en medhjelper ved ytelsen av offentlige helsetjenester. Dessuten er befolkningen i flere akuttsituasjoner underlagt en juridisk forpliktelse til å hjelpe. Likevel er det ingen organisert oppfølging for førstehjelpere i etterkant. Helsepersonell gjennomfører ofte debriefing etter alvorlige hendelser, men her blir ikke førstehjelperene involvert. Dette er et problem for førstehjelpere. RAKOS har starte i desember 2020 et oppfølgingsprojekt. Vi tilbyr samtale med erfarent helsepersonell der vi sammen kan gjennomgå hendelsen og du kan få svar på eventuelle spørsmål. Tilbudet gjelder de som har vært til stede eller utført førstehjelp til en bevisstløs person. Detter er et samarbeid mellom Helse Stavanger, Lærdal fondet og Helsedirektoratet
AMK Simulator med kunstig intelligens (AI) RAKOS gjennomfører i samarbeid med Medisinsk nødmeldingstjeneste (AMK) i Stavanger og et privat aktør et utviklingsprosjekt med målet å opprette en AMK simulator. Ser også på årsrapport fra 2019: Hovedmålet er å utvikle et optimalt og validert verktøy for kompetansebygging i AMK ved å «digitalisere» simuleringstrening med bruk av innovativ teknologi som kunstig intelligens (AI) for å utvikle virtuelle pasienter. Verktøyet skal gi økt kvalitet, kompetanse og effektivitet og en bærekraftig akuttmedisinsk tjeneste gjennom å sikre god opplæring og trening i AMK. Ved å gjøre operatørene bedre, mer effektive og tryggere i jobben sin, vil det bidra til å løse utfordringene beskrevet ovenfor. Prosjektet er et samarbeid mellom det nasjonale kompetansesenter for legevakts medisin, SAFER simulerings senter og head room life sciences som privat partner I 2020 fikk vi tildelt støte fra Norsk forsknings råd med opptil 7000000 NOK . Dette ført til at vi er nå etter flere godkjenninger er snart klar til å utvikle AI for AMK simulator. Prosjekt er forankret i alle AMK tjenester i HV ved hjelp av en referansegruppe. I denne gruppen har AMK lederne i HV utvalgt fag og resurspersoner som bistår med sin kompetanse. Prosjektgruppen gjennomfører regelmessige møter med referansegruppen for det blir presentert prototyper, utviklingsmuligheter. Her skjer det og den ønsket tilpassing til brukeren sin behov.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
Nettverks møter: Pga pandemi ble det gjennomført 1 nettverks møte digitalt og forkortet i høst/vinter 2020. Nettverksmøte som var planlagt i vår 2020 ble avlyst uten digital erstatning. På de nettverksmøter samles det leder og fagutvikler fra ambulansen, AMK og luftambulanse tjenester i HV. På generelt grunnlag ønskes det styrking av denne funksjonen. Tilbakemeldingene fra de digitale møtene har vært positive Følgende agenda ble gjennomført: Status RAKOS Lindner Informasjon om første hjelpeprosjekt Øvstebø COVID-19: Smittevernsrutiner i eget foretak AMK simulator Oppsummering av RAKOS AMK ukentlige møter Reserver AMK Kort fra KOKOM Møte i møte om rapportering til HD INNSATSLEDER HELSE: Status fra hvert enkelt foretak Ny håndterminal - Sepura KJØRESKOLE HV: Innspill til saksfremlegg Kvalitet LABAS data EVENTUELT Regelmessige virtuelle møter av fagkoordinatoren fra ambulansetjeneste og AMK i HV. Gjennom året har RAKOS fagkoordinatorene for ambulansetjeneste og AMK hatt regelmessige virtuelle møter med Fagkoordinatorer Helse Vest. Referater foreligger.
Klinisk aktivitet
RAKOS har ingen klinisk aktivitet
Formidling
Pasienter og pårørende - alle regioner
Pasienter og pårørende - egen region
- NRK Lokalen 20.05.20: Hjertestartere (02:13:12). (Oppslag i media).
Allmennheten - alle regioner
- NTB Kommunikasjon 16.10.20: 6 av 10 vil ikke bruke hjertestarter ved gjenoppliving. (Oppslag i media).
- Aftenposten 16.10.20: 6 av 10 ville ikke brukt hjertestarter ved gjenoppliving. (Oppslag i media).
- https://www.nytimes.com/2020/01/31/health/cpr-elderly.html. (Oppslag i media).
Allmennheten - flere regioner
- P4 16.10.20: Mange er redde for å gjøre feil. (Oppslag i media).
- ABC Nyheter: 6 av 10 ville ikke brukt hjertestarter ved gjenoppliving. (Oppslag i media).
Allmennheten - egen region
- Stavanger universitetssykehus Facebook 18.10.20: Det er enkelt å bruke hjertestarter. (Oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- EU Søknadsprosess ALERT. (Kurs/seminar).
- Bjørshol CA, Tønsager K. Operativ psykologi. Foredrag Pediaterdagene, Stavanger, januar 2020. (Konferanse).
- Oppfølging førstehjelper SUS 10 ganger. (Veiledning).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- Ambulanseforum 16.10.20: Du kan redde liv: Verdens hjerte-og lungeredningsdag. (Konferanse).
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Oppfølging førstehjelper Ledermøte prehospital klinikk, Helse Stavanger. (Veiledning).
- AMK SIM NKLM. (Digital undervisning).
- AMK SIM SAFER. (Digital undervisning).
• Deltatt i møte i Helsedirektoratet om forankring av tiltakene i Sammen redder vi liv i varige strukturer. • Veiledet forskerlinjestudent (Nedim Leto). • Utviklet kurs i intensivmedisin for legestudenter med lisens for Helse Vest (for assistanse under covid-19-pandemien). • Vært fagfellevurderer for Resuscitation, SJTREM, BMC Medical Ethics, International Quarterly of Community Health Education. • Undervist om sirkulasjonssvikt for paramedic-studiet, Universitetet i Stavanger, september 2020 • Undervist TALK MSCC UIS • Utviklet e-læringskurs i AHLR for Helse Stavanger, sammen med Eirik Illguth og Stian Bergby, juni 2020 • Undervisning «Sepsis og menneskelige faktorer», Ukom. • Deltatt i Helsedirektoratets arbeidsgruppe for utarbeidelse av Nasjonal veileder for akutthjelpere 2021 • Rågivning for helsetjeneste offshore
Kvalitetsverktøy
- System for opplæring og kompetanse for utrykningskjøring i Helse Vest , 2021, Ny retningslinje
Utrykningskjøring er noe av det mest risikofylte ambulansetjenesten driver med, både i forhold til de ansatte, pasienter og ovenfor andre medtrafikanter. Det er i dag krav om opplæring samt jevnlig oppfølging og godkjenning av den enkelte utrykningssjåfør, se forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring. Gjeldende overgangsordning i Akuttforskriften har følgende presisering: : «Kompetansekrav til bemanning i ambulansebiler etter § 11 første ledd skal være oppfylt innen 1. mai 2022. Inntil dette tidspunktet skal ambulansebiler som yter ambulansetjenester være bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Der det bare er én ambulansearbeider, må den andre personen ha relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Minst én person i ambulansebilen må ha sertifikat for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy». Lovtekst som er gjeldende for § 11 første ledd etter 1 mai 2022: «Ambulansebiler som yter ambulansetjenester skal være bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal ha autorisasjon som ambulansearbeider. Der det er bare én ambulansearbeider, må den andre personen ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Begge personene skal ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy». Det påpekes at det eneste punktet i loven som gir unntak fra krav om kompetansebevis for utrykningskjøring er beskrevet i § 3, og er kun gjeldene for personell tilknyttet industrivern der utrykning skjer innenfor bedriftens lukkede område. Akuttforskriften krever at begge som jobber på ambulansen skal inneha utrykningssertifikat. Forskriften er gjeldende fra 2015, men deler av forskriften har blitt utsatt for å gi utrykningsetatene tid til å tilpasse seg. Overgangsordningen er gjeldende til 1. mai 2022. Dette vil innebære et betydelig løft for alle foretakene i Helse Vest. Ambulansetjenesten er den mest synlige, og profilerte delen av helseforetakene sin prehospitale virksomheter. Tjenesten er synlig for befolkningen 24/7-365 over hele landet. Utrykningskjøring er det farligste vi gjør med en forhøyet ulykkes risiko på 800% mot vanlig kjøring (Bok Utrykningskjøring ISBN 9788273103345). Det er nødvendig med å få løftet opp opplæring og resertifisering i utrykningskjøring på et riktig og lovlig nivå, for å løse de oppgaver vi står ovenfor både i nåtid, men også i nær framtid. Saken var opprinnelig meldt inn til fagdirektørmøtet 13. september 2018 (sak 85/18) fra Helse Stavanger med forslag om at Helse Vest skulle drifte en felles kjøreskole for ambulanseutrykning. Ettersom Helse Vest RHF ikke har «sørge for» ansvar for å drive slik kjøreskole, ble forslaget ikke vedtatt. I oppfølgingen av saken i fagdirektørmøtet 8. mai 2019 (sak 59/19) ble følgende vedtatt: Helse Vest trenger en kartlegging av behov og fagdirektørene foreslo at det bør startes en utredning som ser på hvordan opplæringen kan organiseres, basert på de strukturer som fungerer godt i Helse Bergen. Mandat til RAKOS fra 10.09.2019: Utredningen skal gi følgende: 1. En oversikt over helseforetakenes rutiner for obligatorisk opplæring med teoretisk og praktisk undervisning i etter Utrykningsforskriften § 24 til § 28 2. En oversikt over helseforetakenes rutiner for faglig vedlikehold og oppdatering samt vedlikeholdstrening etter Utrykningsforskriften §§ 36 og 37 3. En kartlegging av helseforetakenes kostnader til virksomheten som nevnt over 4. En kartlegging av helseforetakenes framtidige behov for utvikling av opplærings-, vedlikeholds- og oppdateringsaktiviteter for utrykningssjåfører med kostnadsestimat gitt dagens organisering av virksomheten 5. En vurdering av hvordan helseforetakene kan organisere arbeidet for å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse innen utrykningskjøring for ambulanser i Helse Vest samlet sett på en kostnadseffektiv måte gitt framtidige behov, og foreslå ulike modeller for denne organiseringen. Forslag til vedtak: Alternativ 1: Helse Vest eier og drifter kjøreskolen, og alle instruktørene er ansatt her. Alle planer og drift skjer i Helse Vest regi, inklusiv seleksjon og utdanning av nye instruktører. Helseforetakene melder sitt behov, og Helse Vest sørger for. Utrykningskjøretøyer for drift i alle fire helseforetakene kjøpes og driftes av Helse Vest. Alternativ 2: Helse Vest eier den administrative delen av kjøreskolen med dokumenter, godkjenning og ansetter egen skolesjef. Alle foretakene drifter kjøreopplæring i eget foretak, men er faglig underlagt Helse Vest sin kjøreskole godkjenning. De respektive foretakene kjøper selv kjøretøy tilpasset eget aktivitets nivå. Foretakene står fritt til å kjøpe utrykningsopplæring, vedlikeholdstrening og lovpålagt regodkjenning hos hverandre. Hele saksfremleging finnes i FD systemet i HV