Killing pain? Use of painkillers, addictive drugs and the development of psychiatric illness in adolescents

Killing Pain?Bruk av smertestillende øker blant unge. Hyppig bruk er særlig bekymringsfullt, da dette kan bidra til forverring av smerter og andre helseplager. I Killing Pain studien forsker vi på vi betydningen av fysisk vold, seksuelle overgrep, mobbing og andre potensielt traumatiske hendelser i barndommen for bruk av smertestillende hos unge.Bruk av smertestillende øker blant unge. Hyppig bruk er særlig bekymringsfullt, da dette kan bidra til forverring av smerter og andre helseplager. Mangel på kunnskap om årsaker til hyppig bruk kan hindre utvikling av effektive tiltak, og dermed bidra til at de med høyest risiko for forverring av helseplager ikke får den hjelpen de trenger. En gruppe som kan ha særlig økt risiko for hyppig bruk av smertestillende kan være unge utsatt for traumatiske hendelser. I Killing Pain studien studerer vi betydningen av eksponering for fysisk vold, seksuelle overgrep, mobbing og andre potensielt traumatiske hendelser i barndommen for bruk av reseptfrie og reseptbelagte smertestillende i ungdomstid og ung voksen alder, og hvorvidt tidlige smertesymptomer (hodepine og muskelskjelettsmerter) og psykiske vansker i ungdomstiden kan bidra til å forklare hvorfor unge utsatt for potensielt traumatiske hendelser eventuelt bruker mer smertestillende enn jevnaldrende gjennom utviklingsløpet. For å kunne besvare forskningsspørsmål knyttet til bruk av reseptfrie smertestillende har vi analysert data fra den representative, longitudinelle befolkningsstudien Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). For å besvare forskningsspørsmål knyttet til bruk av opiater og andre reseptbelagte medikamenter har vi laget vi et prospektivt datasett som følger ungdom inn i ung voksen alder, ved å koble data fra deltagere i ung-HUNT3 (2006-2008), som har samtykket til kobling av sine data til registre, til Legemiddelregisteret (2004-2021). I studien har vi funnet sterke sammenhenger mellom eksponering for potensielt traumatiske hendelser og hyppig bruk av reseptfrie smertestillende blant ungdom. Videre har vi funnet at eksponering for potensielt traumatiske hendelser i barne- og ungdomsårene også synes å øke risiko for hyppig bruk av reseptfrie smertestillende i ung voksen alder, over et tiår senere. Disse sammenhengene lar seg ikke fullt ut forklare av smertefrekvens. De to artiklene hvor disse funnene ble presentert, ble publisert i henholdsvis BMJ Open og Psychiatry Research i 2023. I studien der data fra ung-HUNT3 ble koblet mot data fra Legemiddelregisteret, fant vi at deltakere som hadde vært utsatt for traumatiske barndomshendelser mottok mer smertestillende på resept både som ungdommer og som unge voksne. Den økte bruken av reseptbelagte smertestillende blant unge utsatt for potensielt traumatiske hendelser hang sammen med smerter og psykiske vansker som gjorde seg gjeldende allerede i ungdomstiden i denne gruppen. Resultatene ble publisert i tidsskriftet Pain i 2023. Funnene i studien tyder på at barn og unge utsatt for traumatiske hendelser kan ha særlig stor risiko for hyppig bruk av smertestillende, og at denne gruppen allerede i ungdomstiden gir uttrykk for økte smerteplager og psykiske vansker. Kunnskap fra studien om sammenhengen mellom eksponering for traumatiske hendelser og bruk av smertestillende medisiner blant unge vil være nyttig for å sikre unge effektiv helsehjelp, inkludert mulighet for å håndtere psykisk og fysisk smertefulle erfaringer gjennom utviklingsløpet. Dette arbeidet er et samarbeid mellom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), Avdeling for psykiske lidelser ved Folkehelseinstituttet (FHI) og Rådet for psykisk helse.

En pille for smerten?Bruk av smertestillende øker blant unge. Hyppig bruk er særlig bekymringsfullt, da dette kan bidra til forverring av smerter og andre helseplager. I Killing Pain studien studerer vi betydningen av eksponering for mobbing, fysisk vold, seksuelle overgrep og andre potensielt traumatiske hendelser for bruk av smertestillende hos unge.Bruk av smertestillende øker blant unge. Hyppig bruk er særlig bekymringsfullt, da dette kan bidra til forverring av smerter og andre helseplager. Mangel på kunnskap om årsaker til hyppig bruk kan hindre utvikling av effektive tiltak, og dermed bidra til at de med høyest risiko for forverring av helseplager ikke får den hjelpen de trenger. En gruppe som kan ha særlig økt risiko for hyppig bruk av smertestillende kan være unge utsatt for vold og andre traumatiske hendelser opplever, ettersom disse unge oftere opplever smerter enn jevnaldrende uten slike erfaringer. I Killing Pain studien studerer vi betydningen av eksponering for mobbing, fysisk vold, seksuelle overgrep og andre potensielt traumatiske hendelser for bruk av smertestillende hos ungdom og unge voksne. Forskningsspørsmålene som studeres er: 1. Er ungdom utsatt for vold og andre traumatiske hendelser i særlig risiko for hyppig bruk av reseptfrie smertestillende, og kan økt smertefrekvens bidra til å forklare eventuelle sammenhenger? 2. Øker eksponering for vold og andre traumatiske hendelser i barndommen risiko for hyppig bruk av reseptfrie smertestillende i ung voksen alder, og kan økt smertefrekvens forklare eventuelle sammenhenger? 3. Øker eksponering for vold og andre traumatiske hendelser i barndommen risiko for hyppig bruk av opiater i ung voksen alder, og kan økt smertefrekvens og tidlig bruk av reseptfrie smertestillende bidra til å forklare eventuelle sammenhenger? For å kunne besvare forskningsspørsmålene 1 og 2 har vi analysert data fra den representative, longitudinelle befolkningsstudien - Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). For å besvare tredje forskningsspørsmål laget vi et prospektivt datasett som følger ungdommer over et drøyt tiår inn i ung voksen alder, ved å koble data fra deltagere fra ungHUNT3, som har samtykket til kobling av sine data til registre, til legemiddelregisteret. I studien har vi funnet sterke sammenhenger mellom eksponering for vold og traumatiske hendelser og hyppig bruk av reseptfrie smertestillende blant ungdom. Videre har vi funnet at eksponering for vold og traumatiske hendelser i barne- og ungdomsårene også synes å øke risiko for hyppig bruk av reseptfrie smertestillende i ung voksen alder, over et tiår senere. Disse sammenhengene lar seg ikke fullt ut forklare av smertefrekvens. De to artiklene der disse funnene presenteres er til vurdering i tidsskriftene BMJ Open og Pain. Den tredje artikkelen er under arbeid, og forventes ferdigstilt i løpet av våren. Funnene i studien tyder på at barn og unge utsatt for traumatiske hendelser kan ha særlig stor risiko for hyppig bruk av smertestillende, utover det man ville forvente gitt den økte smertefrekvensen hos disse unge. For å sikre unge effektiv helsehjelp, mulighet for håndtering av smerter og medisinbruk kan kunnskap om eksponering for traumatiske hendelser og relaterte helseplager være nyttig. Dette arbeidet er et samarbeid mellom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), Avdeling for psykiske lidelser ved Folkehelseinstituttet (FHI) og Rådet for psykisk helse.

En pille for smerten - bruk av smertestillende og vanedannende legemidler blant barn og ungeBruk av smertestillende og vanedannende legemidler blant barn og unge øker i mange land. I dette prosjektet ser vi på trender for forskriving av disse legemidlene til barn og unge i Norge og kartlegge risikofaktorer for tidlig bruk. Vi vil også undersøke hvordan bruk av slike legemidler i barndom og ungdom påvirker helsen videre i livet.I dette prosjektet skal vi se på trender for forskriving av smertestillende og vanedannende legemidler til barn, ungdom og unge voksne i Norge, samt kartlegge risikofaktorer for bruk og helseeffekter av bruk. For å undersøke dette, skal vi koble data fra ung-HUNT1, -3, og -4 mot Reseptregisteret, samt databaser med informasjon om kontakt med spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, NPR og KUHR I 2021 har vi skaffet alle nødvendige godkjenninger i prosjektet, inkludert en endringsmelding til REK for å inkludere reseptfrie smertestillende legemidler, samt en tellevariabel for kontakt med helsetjenester. Godkjenning fra FHI (Reseptregisteret), KUHR og HUNT var på plass i 2021, og fra NPR ble søknaden med godkjent endringsmelding fra FHI sendt til kvalitetssikring ved slutten av året. Uttrekk av data fra KUHR for gjennomgang før kobling ble mottatt i desember 2021. Den ene stipendiaten i prosjektet (oppstart februar 2020, annen finansiering) har analysert data fra NorPD (Reseptregisteret) over bruk av de aktuelle legemidlene blant barn, ungdom og unge voksne i Norge i tidsperioden 2004-2019. Resultatet ble presentert under MUSS i november 2021, artikkel basert på analysene var tilnærmet ferdigstilt ved slutten av året. Hun har også i løpet av 2021 fullført alle phd-kurs og gjennomført midtveisevaluering. Den andre stipendiaten (oppstart september 2020, finansiert av Helse Sør-Øst) i prosjektet har arbeidet med data fra ung-HUNT4 for å se på risikofaktorer for bruk av reseptfrie smertestillende legemidler. Hun har også fullført alle phd-kurs.

En pille for smerten?Killing Pain - Use of Analgesic, Sedative and Anxiolytic Medication and the Development of Psychiatric Illness in AdolescentsForskrivning av smertestillende, sovemedisiner og beroligende medikamenter til barn og unge øker i vestlige land. Til tross for en relativt restriktiv forskrivningspraksis ser vi også i Norge en bekymringsfull trend. Smertestillende, sovemedisiner og beroligende er i dag blant de vanligste medikamentene primærleger og andre forskriver til unge. Overforbruk har store negative helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for individ og samfunn. For eksempel er risikoen for forverring av smertetilstander, utvikling av avhengighet og frafall fra skole og arbeidsliv stor. Forskning har i liten grad kartlagt mulige årsaker til at barn og unge eksponeres for forskrivning og overforbruk av reseptbelagte smertestillende og vanedannende medikamenter og hvilke langtidskonsekvenser det kan få for utvikling av psykiatrisk sykdom og avhengighet inntil tidlig voksen alder. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne endre uhensiktsmessig forskrivning i klinisk praksis. Helseundersøkelsen i Trøndelag av ungdom (ung-HUNT, 1995-2019) var internasjonalt sett blant de aller tidligste representative, befolkningsbaserte helseundersøkelsene av ungdom som inkluderte mål på medikamentbruk, somatiske og psykiske helseplager, eksponering for traumatiske hendelser inkludert vold, overgrep og mobbing og samtykke til kobling til helseregistre. Denne prospektive studien tar utgangspunkt i tre kohorter (ung-HUNT 1, 3 og 4), der spørreskjema, intervju og kliniske data kobles til helseregistrene NorPD, NPR og KUHR. Dette gir et unikt datasett med mulighet for å kartlegge bruk av smertestillende og andre vanedannende medikamenter, underliggende årsakssammenhenger, og risiko for utvikling av langvarige smertetilstander, andre kroppslige og psykiske helseplager gjennom ungdomstid til ung voksen alder (12-30 års alder). Monica Baumann-Larsen er ansatt som stipendiat i prosjektet ved Forsknings- og formidlignsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) OUS, fra og med august 2020. Hun følger PhD programmet ved Medisinsk Fakultet ved UiO og er godt i gang med arbeidet. Forskningsgruppen består av forskere fra FORMI og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Studien er tverrfaglig og 'tverrinstitusjonell'. Vi samarbeider tett med forskere på feltet ved Folkehelseinstituttet. Samarbeid med fabrikkarbeidere ved Forandringsfabrikken som har jobbet med kunnskapsinnhentingen Klokhet om medisiner har vært viktig for å sikre bred forståelse og valide forskningsspørsmål i studien. Vi gleder oss til fortsettelsen.