Diagnostisk og terapeutisk stratifisering av akutt koronar syndrom
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 1-102
- Ansvarlig person
- Otto A. Smiseth, professor
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Cardiovascular
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
I denne studien ønsker vi å undersøke om ekkokardiografi (hjerteultralyd) er en bedre metode enn EKG for å differensiere behandlingen av pasienter med akutt koronarsyndrom (ACS). Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Rikshospitalet og Sykehuset Sørlandet i Arendal.I Norge får ca 20 000 mennesker hvert år hjerteinfarkt. Moderne intervensjonsbehandling med utblokking av det tillukkete karet har bedret prognosen for de store hjerteinfarktene betydelig og er derfor et stort fremskritt i medisinen. Små hjerteinfarkt opptrer tre ganger så hyppig som store infarkt, men har ikke oppnådd bedret prognose. Pasienter med små hjerteinfarkt utgjør ca 15 000 per år og har en ett års dødelighet opp mot 20 % som er betydelig høyere enn for pasienter med stort infarkt (Terkelsen CJ, Eur Heart J, 2005). Dette har sannsynligvis å gjøre med at det lille infarkt bare er et varsel om at det foreligger alvorlig sykdom i koronarkarene.
Akutt koronar syndrom omfatter diagnosene 1) ST-elevasjons infarkt (STEMI), 2) non ST-elevasjons infarkt (NSTEMI), 3) ustabil angina pectoris (UAP) med signifikante stenoser som gir betydelig iskemi, 4) UAP med liten til moderat patologi i koronarkarene. STEMI representerer oftest store hjerteinfarkter, mens NSTEMI vanligvis er mindre infarkter. Det er store mørketall for UAP med forskjellig grad av koronarpatologi, men det er rimelig å anta at akutt koronar syndrom totalt opptrer hos mer enn 30 000 mennesker per år. Det er som nevnt etablert et godt behandlingstilbud for STEMI-gruppen. Det er det ikke gjort for de andre pasientgruppene. Det er et stort spenn i prognose for pasienter med NSTEMI og UAP fra meget god til meget dårlig. Når vi ser bort fra STEMI er vårt store problem at vi ikke har noen god metode til å avgjøre hvilken kategori innen det akutte koronare syndrom pasientene tilhører. Denne store pasientgruppe på ca 25 000 individer befinner seg på lokalsykehus uten adgang til den ressurskrevende og kostbare teknikk koronar angiografi som gir den eksakte diagnosen.
Vi har altså et uttalt behov for en ublodig undersøkelsesteknikk som kan anvendes på denne meget store pasientgruppe ved våre sykehus og som kan stratifisere pasientene med akutt koronarsyndrom til eksakte risikogrupper. Vi kan da effektivt og raskt utføre intervensjonsbehandling på den gruppen som har den dårligste prognosen. En slik diagnostisk teknikk må kunne fortelle oss hvilke pasienter som har ingen til mild koronarsykdom og derfor ikke trenger sentralisering til et angiografisenter, hvilke pasienter som er klinisk stabilisert og derfor kan vente noen dager med angiografi, og hvilke pasienter som er ustabile med fortsatt utvikling av infarktprosessen.
De siste årene har det skjedd en viktig utvikling av ultralydteknologien i det vi også kan måle kontraksjonshastigheter i myokard. Dette betyr at vi i mye større grad enn tidligere kan vurdere myokardfunksjonen. Rikshospitalet sammen med NTNU har hatt en sentral rolle i utvikling av denne nye teknologien, og vi har utviklet nye metoder til bedømmelse av iskemi og viabilitet (levedyktighet) i myokard, samt infarkt. Disse metodene er meget velegnete til å klargjøre akkurat de problemstillinger vi står overfor når det gjelder akutt koronar syndrom og kan også benyttes på lokalsykehus. Det prosjekt som nå skal beskrives utnytter ultralydteknikken til å vurdere grad av iskemi, viabilitet og infarkt hos pasienter med ustabilt koronar syndrom. Prosjektet er i første fase et samarbeidsprosjekt mellom Rikshospitalet og Arendal sykehus, men vil kreve multisenter samarbeid i siste fase. Det er behov for en doktorgradsstipendiat ved hvert av sykehusene fordi ulike problemstillinger i prosjektet vil kunne besvares på et lokalsykehus og på et regionsykehus. Til sammen vil resultatene oppnådd ved de to sykehusene kunne vise om hjerteultralyd teknikken kan brukes til å stratifisere denne pasientgruppen.
I 2009 ble det presentert et abstrakt på American College of Cadriology Meeting i Orlando og et på European heart Meeting i Barcelona. Fire artikler ble innsendt til internasjonale hjertetidsskrift og vil bli publisert i løpet av 2010.
I denne studien ønsker vi å undersøke om ekkokardiografi (hjerteultralyd) er en bedre metode enn EKG for å differensiere behandlingen av pasienter med akutt koronarsyndrom (ACS). Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Rikshospitalet og Sykehuset Sørlandet i Arendal.I Norge får ca 20 000 mennesker hvert år hjerteinfarkt. Moderne intervensjonsbehandling med utblokking av det tillukkete karet har bedret prognosen for de store hjerteinfarktene betydelig og er derfor et stort fremskritt i medisinen. Små hjerteinfarkt opptrer tre ganger så hyppig som store infarkt, men har ikke oppnådd bedret prognose. Pasienter med små hjerteinfarkt utgjør ca 15 000 per år og har en ett års dødelighet opp mot 20 % som er betydelig høyere enn for pasienter med stort infarkt (Terkelsen CJ, Eur Heart J, 2005). Dette har sannsynligvis å gjøre med at det lille infarkt bare er et varsel om at det foreligger alvorlig sykdom i koronarkarene.
Akutt koronar syndrom omfatter diagnosene 1) ST-elevasjons infarkt (STEMI), 2) non ST-elevasjons infarkt (NSTEMI), 3) ustabil angina pectoris (UAP) med signifikante stenoser som gir betydelig iskemi, 4) UAP med liten til moderat patologi i koronarkarene. STEMI representerer oftest store hjerteinfarkter, mens NSTEMI vanligvis er mindre infarkter. Det er store mørketall for UAP med forskjellig grad av koronarpatologi, men det er rimelig å anta at akutt koronar syndrom totalt opptrer hos mer enn 30 000 mennesker per år. Det er som nevnt etablert et godt behandlingstilbud for STEMI-gruppen. Det er det ikke gjort for de andre pasientgruppene. Det er et stort spenn i prognose for pasienter med NSTEMI og UAP fra meget god til meget dårlig. Når vi ser bort fra STEMI er vårt store problem at vi ikke har noen god metode til å avgjøre hvilken kategori innen det akutte koronare syndrom pasientene tilhører. Denne store pasientgruppe på ca 25 000 individer befinner seg på lokalsykehus uten adgang til den ressurskrevende og kostbare teknikk koronar angiografi som gir den eksakte diagnosen.
Vi har altså et uttalt behov for en ublodig undersøkelsesteknikk som kan anvendes på denne meget store pasientgruppe ved våre sykehus og som kan stratifisere pasientene med akutt koronarsyndrom til eksakte risikogrupper. Vi kan da effektivt og raskt utføre intervensjonsbehandling på den gruppen som har den dårligste prognosen. En slik diagnostisk teknikk må kunne fortelle oss hvilke pasienter som har ingen til mild koronarsykdom og derfor ikke trenger sentralisering til et angiografisenter, hvilke pasienter som er klinisk stabilisert og derfor kan vente noen dager med angiografi, og hvilke pasienter som er ustabile med fortsatt utvikling av infarktprosessen.
De siste årene har det skjedd en viktig utvikling av ultralydteknologien i det vi også kan måle kontraksjonshastigheter i myokard. Dette betyr at vi i mye større grad enn tidligere kan vurdere myokardfunksjonen. Rikshospitalet sammen med NTNU har hatt en sentral rolle i utvikling av denne nye teknologien, og vi har utviklet nye metoder til bedømmelse av iskemi og viabilitet (levedyktighet) i myokard, samt infarkt. Disse metodene er meget velegnete til å klargjøre akkurat de problemstillinger vi står overfor når det gjelder akutt koronar syndrom og kan også benyttes på lokalsykehus. Det prosjekt som nå skal beskrives utnytter ultralydteknikken til å vurdere grad av iskemi, viabilitet og infarkt hos pasienter med ustabilt koronar syndrom. Prosjektet er i første fase et samarbeidsprosjekt mellom Rikshospitalet og Arendal sykehus, men vil kreve multisenter samarbeid i siste fase. Det er behov for en doktorgradsstipendiat ved hvert av sykehusene fordi ulike problemstillinger i prosjektet vil kunne besvares på et lokalsykehus og på et regionsykehus. Til sammen vil resultatene oppnådd ved de to sykehusene kunne vise om hjerteultralyd teknikken kan brukes til å stratifisere denne pasientgruppen
Det er inkludert 110 pasienter ved sykehuset i Arendal og 150 pasienter ved RH pr 01.05.08. Ett abstract er presentert på internajonal kongress i løpet av 2008. En artikkel er innsendt for vurdering og ytterligere ett arbeid er snart ferdig for innsendelse. Flere abstracts vil bli innsendt til kongresser i 2009.
I denne studien ønsker vi å undersøke om ekkokardiografi (hjerteultralyd) er en bedre metode enn EKG for å differensiere behandlingen av pasienter med akutt koronarsyndrom. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Rikshospitalet og Sykehuset Sørlandet i Arendal.I Norge får ca 20 000 mennesker hvert år hjerteinfarkt. Moderne intervensjonsbehandling med utblokking av det tillukkete karet har bedret prognosen for de store hjerteinfarktene betydelig og er derfor et stort fremskritt i medisinen. Små hjerteinfarkt opptrer tre ganger så hyppig som store infarkt, men har ikke oppnådd bedret prognose. Pasienter med små hjerteinfarkt utgjør ca 15 000 per år og har en ett års dødelighet opp mot 20 % som er betydelig høyere enn for pasienter med stort infarkt (Terkelsen CJ, Eur Heart J, 2005). Dette har sannsynligvis å gjøre med at det lille infarkt bare er et varsel om at det foreligger alvorlig sykdom i koronarkarene.
Akutt koronar syndrom omfatter diagnosene 1) ST-elevasjons infarkt (STEMI), 2) non ST-elevasjons infarkt (NSTEMI), 3) ustabil angina pectoris (UAP) med signifikante stenoser som gir betydelig iskemi, 4) UAP med liten til moderat patologi i koronarkarene. STEMI representerer oftest store hjerteinfarkter, mens NSTEMI vanligvis er mindre infarkter. Det er store mørketall for UAP med forskjellig grad av koronarpatologi, men det er rimelig å anta at akutt koronar syndrom totalt opptrer hos mer enn 30 000 mennesker per år. Det er som nevnt etablert et godt behandlingstilbud for STEMI-gruppen. Det er det ikke gjort for de andre pasientgruppene. Det er et stort spenn i prognose for pasienter med NSTEMI og UAP fra meget god til meget dårlig. Når vi ser bort fra STEMI er vårt store problem at vi ikke har noen god metode til å avgjøre hvilken kategori innen det akutte koronare syndrom pasientene tilhører. Denne store pasientgruppe på ca 25 000 individer befinner seg på lokalsykehus uten adgang til den ressurskrevende og kostbare teknikk koronar angiografi som gir den eksakte diagnosen.
Vi har altså et uttalt behov for en ublodig undersøkelsesteknikk som kan anvendes på denne meget store pasientgruppe ved våre sykehus og som kan stratifisere pasientene med akutt koronarsyndrom til eksakte risikogrupper. Vi kan da effektivt og raskt utføre intervensjonsbehandling på den gruppen som har den dårligste prognosen. En slik diagnostisk teknikk må kunne fortelle oss hvilke pasienter som har ingen til mild koronarsykdom og derfor ikke trenger sentralisering til et angiografisenter, hvilke pasienter som er klinisk stabilisert og derfor kan vente noen dager med angiografi, og hvilke pasienter som er ustabile med fortsatt utvikling av infarktprosessen.
De siste årene har det skjedd en viktig utvikling av ultralydteknologien i det vi også kan måle kontraksjonshastigheter i myokard. Dette betyr at vi i mye større grad enn tidligere kan vurdere myokardfunksjonen. Rikshospitalet sammen med NTNU har hatt en sentral rolle i utvikling av denne nye teknologien, og vi har utviklet nye metoder til bedømmelse av iskemi og viabilitet (levedyktighet) i myokard, samt infarkt. Disse metodene er meget velegnete til å klargjøre akkurat de problemstillinger vi står overfor når det gjelder akutt koronar syndrom og kan også benyttes på lokalsykehus. Det prosjekt som nå skal beskrives utnytter ultralydteknikken til å vurdere grad av iskemi, viabilitet og infarkt hos pasienter med ustabilt koronar syndrom. Prosjektet er i første fase et samarbeidsprosjekt mellom Rikshospitalet og Arendal sykehus, men vil kreve multisenter samarbeid i siste fase. Det er behov for en doktorgradsstipendiat ved hvert av sykehusene fordi ulike problemstillinger i prosjektet vil kunne besvares på et lokalsykehus og på et regionsykehus. Til sammen vil resultatene oppnådd ved de to sykehusene kunne vise om hjerteultralyd teknikken kan brukes til å stratifisere denne pasientgruppen
Det er inkludert 75 pasienter ved sykehuset i Arendal og 130 pasienter ved RH pr 01.05.08. Databearbeidelse er startet og det er sendt inn ett abstract til den europeiske hjertekongressen.
Vitenskapelige artikler
Grenne B, Eek C, Sjoli B, Skulstad H, Aakhus S, Smiseth OA, Edvardsen T, Brunvand H
Deterioration of Left Ventricular Function in Patients With Non-ST-Elevation Myocardial Infarction Awaiting Coronary Angiography
58th Annual Scientific Session of the American-College-of-Cardiology, 2009 Orlando.
Eek C, Grenne B, Hol PK, Smith HJ, Brunvand H, Aakhus S, Smiseth OA, Edvardsen T, Skulstad H
Global strain is a strong predictor of infarct size in patients hospitalized with NSTEMI.
European Heart Meeting, Barcelona September 2009
Eek C, Grenne B, Brunvand H, Aakhus S, Endresen K, Smiseth OA, Edvardsen T, Skulstad H
Strain and strain rate by speckle tracking echocardiography predicts coronary occlusion in NSTE-ACS.
European Heart Journal (2008) 29 (Abstract Supplement), 890
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport