Betydningen av foreldreegenskaper på utfall av psykoterapi med barn og ungdom

Foreldre involvering i behandling av barn og unge i psykiatriKontakt med foreldrene av barn og unge i psykiatrien er for de fleste en selvfølge. Imidlertid er det manglende empiri over hvor mye kontakt det er mellom foreldrene og behandlere og hva det skyldes. Tre undersøkelser viser at foreldre involvering har sammenheng med barna faktorer, familiefaktorer og graden av sammenfall mellom foreldre og barn.Det er en bred enighet at foreldrene har stor betydning for barnas mentale helse. I behandlingssammenheng er det som oftest foreldrene som tar initiativ til kontakt med helseapparatet, gir informasjon vedrørende barnas problemer og deres involvering har sammenheng med positive behandlingsresultater. Videre, etter avsluttet behandling er foreldrene aktive i å hjelpe barna vedlikeholde positive framskritt gjort i behandlingen. Undersøker i hvor stor grad foreldrene er integrert i poliklinisk behandling i den norske barn og ungdomspsykiatrien. Undersøkelsen omfatter tre empiriske studier. To studier ble foretatt i regi av Stavanger Universitetssjukehus og et studie var basert på et nasjonalt utvalg av barn og unge som ble behandlet i 2002. Hovedfokus på det første studie var å kartlegge forekomsten av foreldre involvering i utredning og behandling av ungdom i poliklinisk behandling. Hovedfokus på det andre studie var å se på sammenheng mellom barna faktorer av utviklingsfase, kjønn, type problem og opplevelse av familiebrudd og foreldre involvering i et representativt nasjonalt utvalg. Hovedfokus på det tredje studiet var å se på sammenheng mellom foreldre- og ungdoms persepsjon av ungdommen psykopatologi og interpersonlige problemer og foreldre involvering. Undersøkelsen viser at foreldrene er mer involvert i utredning og behandling av mindre barn (0-12 år) sammenlignet med eldre barn og ungdom. Videre er foreldrene mer involvert i behandling av gutter enn jenter og mer involvert i behandling av barn med eksternaliserende problemer (for eksempel, hyperkinetisk forstyrrelse) enn barn med internaliserende problemer (for eksempel, depresjon). Et viktig funn er at sammenlignet med familier som ikke har opplevd sammenbrud har familier som opplever sammenbrudd mindre kontakt med behandlingsapparatet. Barn som opplever familie sammenbrud er en kjent risiko faktor og utgjør også den største andelen av brukere av tjenester i psykiske helsevern. Et annen funn viser at fedrene er mindre til stede i poliklinisk behandling av barn og unge. Videre, er uenighet mellom foreldre og ungdom vedrørende det som plager ungdommen ikke uvanlig. Imidlertid er det en klar sammenheng mellom foreldre-ungdom uenighet vedrørende ungdommens psykopatologi og interpersonlige problemer og foreldre involvering - særlig uenighet vedrørende ungdommens interpersonlige problemer. Undersøkelsen gir empirisk kunnskap om foreldre involvering i klinisk arbeid med barn og unge i psykisk helsevern. Resultatene viser at foreldrene involvering påvirkes av barnas faktorer og hvordan ungdommens problemer oppfattes av foreldrene og ungdommen. Funn vedrørende foreldre involvering og familie sammenbrudd har implikasjoner for organisering av fremtidig tjenester til barn og ungdom vis á vis opptrapping plan. Gjennomsnitt av konsultasjoner som et utgangpunkt for videre planlegging er basert på en svak gruppe som trenger flere ressurser og proaktiv terapeutisk initiativ. I tillegg er funnene av uenighet mellom foreldre-ungdom viktige implikasjoner for den terapeutiske prosess og utfall. Da uenighet har sammenheng med mindre foreldre involvering, noe som igjen viser seg å påvirke for tidlig frafall fra behandling.