Kognitiv funksjon hos ungdom med schizofreni eller ADHD

Kognitiv funksjon hos ungdom med schizofreni eller ADHD: 13 års oppfølgingKognitiv funksjon har stor betydning for hvordan man fungerer i forhold til utdanning/arbeid, sosialt og i forhold til hverdagens krav. I denne studien ble ungdom med schizofreni eller ADHD fulgt opp i 13 år for å se på utviklingen av kognitiv funksjon og sammenhengen med hvordan de fungerte som unge voksne.Bakgrunn: I 1992 startet et forskningsprosjekt hvor 19 ungdommer med schizofreni ble sammenlignet med 20 ungdommer med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) og 30 friske ungdommer i forhold til kognitiv funksjon. Alderen var fra 12 til 18 år. Hovedresultatene var at ungdom med schizofreni hadde mer kognitive vansker enn ungdom med ADHD. Et annet funn var at ungdom med schizofreni viste svikt på komplekse kognitive oppgaver, men ikke svikt i forhold til mer elementære oppmerksomhetsprosesser, slik som det har blitt påvist hos voksne med schizofreni. En hypotese på bakgrunn av resultatene var at oppmerksomhetssvikt kommer senere i sykdomsprosessen når hjernen er mer affisert av sykdom, og/eller etter nevroleptikabruk eller års hospitalisering. En måte å undersøke dette på var å reteste de samme personene senere i sykdomsforløpet. Det finnes nesten ingen kognitive oppfølgingsstudier på hvordan det går med ungdom med schizofreni eller ADHD når de blir voksne. Resultatene fra undersøkelsen vil være viktig for å forstå lidelsenes årsak og forløp, og for å kunne gi best mulig behandling til unge mennesker med schizofreni eller ADHD. Metode: De samme personene ble retestet 10-13 år etter den første undersøkelsen. I tillegg til nevropsykologiske tester, ble det også brukt forkjellige atferdsregistreringsskjemaer, diagnoseintervjuer og intervjuer vedr. funksjon og behandlingshistorie. I oppfølgingsundersøkelsen deltok 16 i schizofrenigruppen, 19 i ADHD gruppen og alle 30 i den friske kontrollgruppen. Resultater: Resultatene støtter forskningshypotesen, og viser at den kognitive svikten har forverret seg signifikant hos personene med schizofreni. Resultatene viser også at den kognitive funksjonen har bedret seg (modnet) hos personene i ADHD-gruppen. Personene i ADHD-gruppen presterer imidlertid fremdeles noe dårligere på kognitive tester sett i forhold til den friske kontrollgruppen. Resultatene tyder på at personene i schizofrenigruppen lever svært sosialt isolert som voksne, og få er i arbeid. Mulige forklaringer på forverring av kognisjon i psykosegruppen kan skyldes mangel på stimulering/effekt av sosial isolasjon og manglende meningsfulle aktiviteter, antipsykotisk medisin med start i ung alder, psykosen i seg selv, og/eller at personer med schizofrenidebut i ung alder har en mer alvorlig sykdomsutvikling enn de som får sykdommen senere. En stor andel av personene med ADHD ser ut til å ikke ha fått behandling som voksne, og mange har utviklet et rusmiddelmisbruk med påfølgende kriminalitet. Kliniske implikasjoner: Tidlig fokus på kognitive vansker ved behandling av schizofreni, samt mer adekvat stimulering i hverdagen i forsøk på å forhindre forverring av kognisjon, vil være viktig ved schizofreni hos ungdom. Bedre behandlingsoverføring fra ungdomsår til voksenår vil være viktig ved ADHD, samt bedre oppfølging for å forhindre komorbid rusmisbruk. Prosjektet ble sluttført i april 2008. Kontaktperson: Merete Øie, forsker/spesialist i klinisk nevropsykologi, Sykehuset Innlandet HF, div.psykisk helsevern. Anders Sandvigsgt 17, 2609 Lillehammer. e-post: merete.oie@sykehuset-innlandet.no/ oei-me@online.no