Psykisk helse hos sykehjemsbeboere

Psykiatriske symptomer ved demens i norske sykehjemAtferdsforstyrrelser og psykologiske symptomer er en betydningsfull del av demenssyndromet. Likevel har de kognitive symptomene fått hoveddelen av oppmerksomheten i forskning og klinisk arbeid. Vi har kartlagt forekomst og forløp av atferdsforstyrrelser og psykologiske symptomer ved demens (APSD) blant pasienter i norske sykehjem og hvordan disse symptomene behandles med psykofarmaka.Demens og diagnose Ved første datainnsamling ble et representativt utvalg av 1163 sykehjemspasienter fra fire norske fylker, Hedmark, Oppland og Agderfylkene, inkludert. Sykepleiere fra alderspsykiatriske avdelinger besøkte 25 sykehjem for å samle inn data. Vi fant at fire av fem (80.5%) pasienter hadde demens. Av de som hadde demens hadde kun 55 % fått en demensdiagnose. Selv om andelen som hadde fått diagnose var minst ved mild demens, manglet en tredjedel av de som hadde alvorlig demens, en diagnose. APSD Klinisk betydningsfulle APSD var til stede hos 72 % av pasientene med demens, psykose hos 29 %, depresjon hos 22 % og aggresjon hos 27 %. En av tre pasienter hadde APSD av alvorlig grad. Dette er symptomer som er tilstede flere ganger pr uke eller daglig og som er svært krevende å håndtere for personalet. Medikamenter Medikamentstudier har vist at psykofarmaka i beste fall har moderat effekt i behandlingen av psykose, depresjon eller aggresjon hos personer med demens. Det er en betydelig risiko for tildels alvorlige bivirkninger. Faren for bivirkninger øker med graden av demens. I vår studie brukte tre av fire pasienter med demens psykofarmaka fast. Antipsykotika ble brukt av 25%, antidepressiva av 40 %. Forbruket av antipsykotika var mest vanlig blant pasienter med alvorlig demens. Skjermet enhet Vi sammenlignet pasienter i avdelinger tilpasset pasienter med demens, såkalt skjermet enhet (SE) og pasienter i vanlig sykehjemsavdeling (VS). Vi fant at pasienter i SE var yngre, hadde bedre funksjonsnivå, hadde oftere demens, viste oftere klinisk signifikante APSD og brukte oftere psykofarmaka. Selv om andelen pasienter med demens var høyere i SE enn i VSE, var antallet personer med demens betydelig høyere i VSE enn i SE. Det vil si at langt de fleste pasienter med demens bor i vanlige sykehjemsavdelinger. Forløp av symptomer og medikamentbruk Ved oppfølging etter ett år undersøkte vi 794 pasienter. Vi fant at APSD totalt sett vedvarte, men at type symptom endret seg. Av de som hadde minst ett klinisk betydningsfullt symptom ved første gangs undersøkelse, hadde 79 % fremdeles slike symptomer etter ett år, men depresjon, vrangforestillinger eller aggresjon forsvant hos omkring halvparten av pasientene. Vedvarende bruk av psykofarmaka var utbredt. Ni av ti pasienter som brukte psykofarmaka ved første gangs undersøkelse sto fremdeles på slike medikamenter etter ett år. Når vi sammenlignet forløp av klinisk signifikant psykose, agitasjon og depresjon hos brukere og ikke-brukere av henholdsvis antipsykotika, antidepressiva og angstdempende medikamenter, fant vi ingen forskjell i forløp av symptomer mellom de to gruppene. Konklusjon Demens med alvorlige atferdsforstyrrelser og psykologiske symptomer er vanlig i norske sykehjem. Til tross for usikker effekt og fare for alvorlige bivirkninger er langtidsbruk av psykofarmaka utbredt. Studien er avsluttet og innsendt til vurdering for doktorgrad.