Etabl.serumanalyse som predikerer diabetiske kompl.

Markører for diabetiske senkomplikasjonerDiabetes mellitus er en heterogen gruppe sykdommer med forhøyet blodsukker som felles kjennetegn. Langvarig hyperglykemi fører til økt sykelighet og dødelighet på grunn av senkomplikasjoner i blodkar, nyrer og perifere nerver. Diabetesbehandlingen skal oppnå kontroll av blodsukkeret for å forhindre senkomplikasjonene.Diabetesbehandlingen skal oppnå kontroll av blodsukkeret for å forhindre senkomplikasjonene. Dette bedømmes ut fra nivået av glykosylert hemoglobin A1c (HbA1c) som korrelerer med utviklingen av komplikasjoner. Imidlertid er det ikke HbA1c som i seg selv forårsaker de vaskulære skadene. Glykosylert HbA1c er ett av mange Amadori-produkter som dannes i en såkalt Maillard-reaksjon mellom glukose og blant annet proteiner. Rearrangering av produktene fører til dannelsen av såkalte “advanced glycation end products” (AGE) som kan være årsaken til de diabetiske senkomplikasjonene. AGE er en sammensatt gruppe av substanser. I dette prosjektet har vi identifisert AGE-former som finnes i prøver fra diabetikere. Forskningen har konsentrert seg om å påvise proteiner som har en nøkkelrolle i fremveksten av blodårer i øyebunnen ved diabetes. Endostatin er et protein som normalt hemmer dannelsen av nye blodårer og finnes i øyevæske. Det er en del av et større protein, kollagen XVIII og spaltes fra dette ved hjelp av proteinnedbrytende enzymer. Både endostatin og kollagen XVIII har strukturer som gjør at de kan binde glukose. Vi undersøker nå om glykering kan hemme funksjonen til proteinene og dermed gjøre dem dårligere i stand til å hemme dannelsen av nye blodårer i øyebunnen. Vi glykerer renset endostatin og kollagen XVIII og tester hvordan funksjonen til proteinene endres i cellemodeller. Vi vil også rense proteinene fra øyevæske for å undersøke om de foreligger i glykert tilstand hos pasienter som er operert for diabetisk retinopati. Dersom forsøkene viser en sammenheng mellom glykering av proteinene og øyesykdom, vil det kunne danne utgangspunkt for nye behandlingsmuligheter for denne fryktede komplikasjonen ved sukkersyke. Vi har påvist økt mengde hydroimidazolon i øyevæske hos pasienter med diabetisk øyesykdom. Dette kan skyldes en defekt barriere mellom blod og retina. Et resultat av det økte hydroimidazolon-innholdet i øyet kan i seg selv føre til skade av synet. Det ble også påvist økt mengde av vekstfaktoren VEGF i øyevæske. Det fører til økt karinnvekst og risiko for å skade synet.