Arbeidsforhold og livskvalitet i ambulansetjenesten

Work stress and health problems among operational ambulance personnel. A nationwI denne studien ønsket vi å finne ut hvordan det stod til blant norske ambulansearbeidere med hensyn til omfanget av mentale og somatiske helseproblemer, stressfaktorer i yrket, men også om ambulansearbeidere søker hjelp for disse problemene når de trenger det.Forestillinger om omfattende jobbstress og helseproblemer i ambulansetjenesten har lenge vært utbredt, ofte basert på spinkel eller manglende dokumentasjon. I denne doktoravhandlingen har vi undersøkt omfanget av mentale og somatiske helseproblemer, og stressfaktorer i en nasjonal tverrsnittsstudie blant 1180 ambulansearbeidere. En slik studie har aldri tidligere vært gjennomført i Norge, og studien er en av de største i sitt slag internasjonalt. Avhandlingen består av en systematisk litteraturgjennomgang og tre originale artikler. En overvekt av studiene inkludert i den systematisk litteraturgjennomgangen handlet om mentale problemer. Gjennomgående var det høye nivåer av posttraumatiske stressymptomer, men i flere studier ble det også rapportert om høyt nivå av generelt psykologisk stress blant ambulansepersonell. Flertallet av studiene hadde store metodesvakheter, slik som små og ikke-representative utvalg. I svært få studier gjorde man adekvate sammenlikninger med andre yrkesgrupper. Antagelsen om at ambulanseyrket er spesielt stressende fant ikke støtte i norske ambulansepersonells selvrapportering. Nivået av angst- og depresjonssymptomer var lavere enn i den generelle arbeidspopulasjonen i Norge. Tilsvarende var nivået av alkoholbruk moderat og på nivå med det som er blitt rapportert i andre menneskebehandlende profesjoner i Norge. På den annen side var det rapporterte nivået av somatiske plager relativt høyt, det gjaldt også nivået av hjelpsøking hos kiropraktor. Generelt rapporterte ambulansearbeider at de søkte sjeldent hjelp hos ulike helseprofesjoner sammenliknet med yrkesbefolkningen, spesielt hos bedriftshelsetjenesten. Hovedkonklusjonen er at det synes å være lite hold i mytene om omfattende jobbstress og helseproblemer i den norske ambulansetjenesten. Ambulansepersonell søker sjelden hjelp hos ulike helseprofesjoner sammenliknet med yrkesbefolkningen. Bedre informasjon om og bruk av bedriftshelsetjenesten kan være et mulig tiltak for å å fange opp de personene i tjenestene som sliter med helseproblemer.