Betyd.demens, depresjon etc ved rehabilitering etter hjerneslag
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2004235
- Ansvarlig person
- Knut Engedal
- Institusjon
- Ullevål universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Fritt forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Geriatrics & Gerontology
- Forskningsaktivitet
- Psykisk helse og rus
Rapporter
Hjerneslag er en hyppig lidelse som særlig rammer eldre mennesker. Ofte får slaget alvorlige konsekvenser for pasient og pårørende. Avklaring av faktorer som påvirker rehabilitering av slagpasienter er derfor viktig. I vårt prosjekt undersøker vi hvilken betydning kognitiv svikt, depresjon og sykdomsinnsikt har for rehabilitering av pasientene.Hvert år rammes ca 15000 mennesker av hjerneslag i Norge. Omfanget og konsekvensene gjør hjerneslag til en alvorlig belastning både for pasient, pårørende og samfunnet. Slagpasienter belegger flere sykehus- og sykehjemsplasser enn noen annen sykdomsgruppe, og kun ca 30% av de slagrammede forblir uavhengige i dagliglivets fungering. Halvparten av pasientene rapporterer om redusert livskvalitet, og av de pårørende utvikler 10-15% depresjon på sikt. De helseøkonomiske kostnadene er formidable. I en nylig artikkel i Legetidsskriftet anslås det at årlige utgifter ved hjerneslag i Norge trolig ligger på omkring 7-8 milliarder kroner.
Med tanke på omfanget og byrdene som her avdekkes synes det viktig å avklare forhold som har betydning for rehabiliteringen av slagpasientene. Blant disse står kognitive og psykiske symptomer sentralt. Symptomer i form av kognitiv svikt, depresjon og redusert sykdomsinnsikt er trolig underdiagnostiserte og underbehandlet i dag, og bidrar sannsynligvis vesentlig til en negativ prognose. Dette ønsker vi å undersøke nærmere i vårt prosjekt. Ved Slagrehabiliteringsavdelingen på Ullevål universitetssykehus har vi i perioden mars 2005 til august 2006 undersøkt 194 pasienter, og så fulgt dem opp over ett år. Kognitiv fungering, depressive symptomer og grad av sykdomsinnsikt er blitt undersøkt med standardiserte nevropsykologiske og psykiatriske tester og intervjuer. I tillegg er det tatt en blodprøve for å avdekke en mulig genetisk sårbarhet for kognitiv svikt etter hjerneslag.
Datainnsamlingen ble avsluttet i august 2007, og vi er nå i gang med analyse av resultater og artikkelskriving. Det planlegges publisering av 6 artikler i løpet av 2008, og de to første sendes inn i løpet av våren.
Foreløpige resultater viser at kognitiv svikt, depressive symptomer og redusert sykdomsinnsikt forekommer svært hyppig i slagpopulasjonen. I forhold til kognitiv fungering viser resultatene at over 60% har en mild til alvorlig kognitiv svekkelse mens de er innlagte ved Slagrehabiliteringsavdelingen. Av pasientene har ca 17 % vært kognitivt reduserte forut for slaget. Faktorer som i vesentlig grad bidrar til kognitiv svikt etter slaget viser seg å være kognitiv reduksjon forut for slaget, slagets lokalisasjon og størrelse, samt genetisk sårbarhet i form av tilstedeværelse av APOE e4-allelet. Kognitiv svekkelse påvirker korttidsrehabiliteringen av slagpasientene negativt i form av lengre liggetid på sykehuset, høyere dødelighet, og større risiko for å bli utskrevet til institusjon. Over halvparten av pasientene utviser symptomer forenlige med depresjon i den tidlige fasen. Hvilken effekt dette har på rehabiliteringen i den tidlige fasen er ennå ikke analysert. Redusert sykdomsinnsikt er også et fremtredende symptom hos pasientene, spesielt i forhold til innsikt i kognitive funksjonssvekkelser. Resultatene viser at over halvparten av pasientene med en generell kognitiv funksjonssvekkelse i større eller mindre grad mangler innsikt i sin svekkelse. Redusert sykdomsinnsikt synes imidlertid ikke å ha effekt verken på antall liggedøgn på sykehuset, dødelighet eller risiko for å bli utskrevet til institusjon.
Hvilken betydning kognitiv reduksjon, depresjon og redusert sykdomsinnsikt har for rehabiliteringsresultatet målt ett år etter slaget er ennå ikke analysert.
Prosjektet avsluttes i løpet av 2008, og vil danne grunnlag for Lasse Farners og Jørgen Wagles doktorgradsavhandling. Prosjektansvarlig er professor Knut Engedal.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport