Ernæringsbehandling av underernærte hjerneslagpasienter

Ernæring til eldre slagpasienter.Hjerneslag er vår tredje hyppigste dødsårsak og den sykdomsgruppen som krever flest pleiedøgn i den somatiske delen av helsetjenesten. Årlig rammes ca. 15 000 nordmenn, og risikoen for hjerneslag øker med alderen. Pasientens ernæringstilstand har betydning for overlevelse og rehabilitering.Pasienter som har en dårlig ernæringstilstand ved sykehusinnleggelse eller etter en uke vil ha en høyere risiko for å være død eller ha en dårlig funksjon etter 3-6 måneder. Opptil 35 % av pasientene som kommer inn med et akutt hjerneslag viser tegn til underernæring, og andelen underernærte øker etter en uke på sykehus. Vi ser at mange av pasientene får følgesymptomer som medfører problemer med å få i seg nok mat. Dette kan skyldes en lammelse i svelget, i ansiktet eller i den ene armen. Med tanke på at ernæring er viktig for kroppens forsvarsevne mot infeksjoner og andre sykdommer, er det derfor viktig å fokusere på ernæringsproblematikken hos slagpasienter og tilby behandling. Selv om mange av pasientene svelger bedre etter to uker, kan de fortsatt ha problemer med dårlig matlyst samt lammelser og økt trettbarhet som gir vansker med å tilberede mat og å spise nok. Ernæringen må derfor følges opp også etter at pasienten er skrevet ut til sitt eget hjem eller til rehabilitering. Det finnes verktøy for å kartlegge ernæringstilstand og risiko for underernæring samt anbefalinger om ernæringsbehandling til slagpasienter, men slike anbefalinger er dårlig implementert på sykehus. Det er derfor ikke uvanlig at pasienter som behøver ernæringsbehandling ikke får dette tilbudet fordi det mangler et system for å fange opp disse risikopasientene. Hensikten med denne studien er å undersøke om slagpasientene har nytte av ernæringsbehandling gitt i henhold til de anbefalinger som er utarbeidet for bruk av næringsdrikker og sondeernæring (mat som gis i magen via en tynn slange gjennom nesen). Vi vil undersøke om faren for en forverring i ernæringstilstand og utvikling av underernæring på sykehus med dagens rutiner kan reduseres med en mer aktiv og strukturert bruk av ernæringsprodukter. Undersøkelsen har blitt gjennomført på slag- og geriatri avdelingen ved Sykehuset Østfold Moss og startet i mai 2005. Vi har i studien innlemmet totalt 166 pasienter med et akutt hjerneslag og i risiko for underernæring. Pasientene fikk ernæringsbehandling etter vanlige rutiner eller etter en individuell ernæringsplan med målbevisst bruk av ernæringsprodukter. Ernæringsplanen fulgte pasienten ved utskrivelse. Pasientenes ernæringstilstand ble undersøkt kort tid etter sykehusinnkomst med måling av kroppsvekt og av kroppssammensetning. Det ble tatt blodprøver for å følge andre ernæringsmarkører. Som et mål på funksjon ble pasientenes håndgripestyrke testet. Vi intervjuet også pasientene om deres oppfatning av egen funksjon og helsetilstand. Pasientene ble kontrollert etter 7 dager og etter tre måneder, og den siste pasienten var til kontroll i mars 2008. Nå pågår arbeidet med å bearbeide de innsamlede data før analysering.