Oppnås grunnleggende laparoskopiske ferdigheter raskere, tryggere og bedre ved å flytte opplæringen ut av operasjonsstuen?
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2005007
- Ansvarlig person
- Morten Jacobsen
- Institusjon
- Sykehuset Østfold HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
- I våre studier ønsket vi å validere en nyutviklet simulatorboks for trening i kikkhullskirurgi, for deretter å kunne utvikle et vitenskapelig basert, praktisk pensum for utdanningskandidater i kirurgi og gynekologi, sier kirurg og PhD-stipendiat ved Sykehuset Østfold, Anders Debes.Den første galleoperasjonen gjort med kikkhullsteknikk ble utført av franskmannen Phillippe Mouret i 1987, og i løpet av få år ble kikkhullsmetoden etablert som et mulig alternativ til vanlig åpent inngrep. Pasientene opplevde betydelig mindre smerter etter operasjonen, de fikk et kortere sykeleie og man oppnådde et mye bedre kosmetisk resultat i form av mindre arr. Dette skapte stor entusiasme hos kirurgene og helsevesenet for øvrig, noe som ledet til at et stort antall kirurger raskt adopterte metoden. Det gikk imidlertid ikke lang tid før et økende antall alvorlige komplikasjoner gjorde at man stilte spørsmål ved metoden i seg selv og ved kirurgene som operatører. Det ble i kjølvannet av dette, via nasjonale og internasjonale kirurgiske foreninger og interesseorganer, etablert minimumskrav til operative ferdigheter, samt at man innførte kurs og hospiteringsordninger for å lære kirurgene en sikker måte å gjøre inngrep på. Etter hvert økte antallet kompetente kirurger, og metoden er nå førstevalg ved mange typer inngrep og i flere organsystem. Disse erfaringene satte imidlertid i gang en prosess i det kirurgiske miljøet i forhold til å sikre en bedre utdannelse for nye kirurger.
- Kikkhullskirurgi krever helt andre ferdigheter enn konvensjonell åpen kirurgi. Den tradisjonelle mester-svenn-læringsmodellen som har vært gjeldende i det kirurgiske faget i århundrer, kan ikke sikre de nødvendige ferdighetene i forhold til kikkhullskirurgi. Dette fordi kikkhullskirurgi gir kirurgene helt andre utfordringer; inngrepet foregår gjennom små innstikk i huden, man benytter lange, tynne instrumenter, og den taktile (følbare) tilbakemeldingen fra instrumentene er annerledes. Kirurgen er i tillegg avhengig av å se hva han eller hun gjør på en skjerm, noe som gjør et tredimensjonalt operasjonsfelt om til et todimensjonalt bilde der man i stor grad mister både dybdesynet og den store oversikten, sier Debes.
Man innså imidlertid raskt at opplæring i kikkhullskirurgi egnet seg meget bra for simulering, og i de påfølgende to tiår har det vært en voldsom utvikling av ulike simulatorer, fra de enkleste boksmodellene der man bruker gammelt utrangert utstyr, til avanserte computerbaserte simulatorer med virtuell virkelighet. Det har vært stor forskningsaktivitet omkring simulatorene, både i forhold til de ulike oppgavene man trener på, men også omkring ulike måter å måle nivået av kirurgiske ferdigheter.
Ved Sykehuset Buskerud har tre overleger utviklet en simulatorboks til bruk i opplæring i kikkhullskirurgi. Navnet er D-Box og den er lett, flyttbar, inneholder lyskilde og et videokamera, og det er utviklet flere ulike oppgaver for boksen. Våre studier omkring D-Box har ved bruk av elektromagnetisk sporing av håndbevegelser og tidtaking vist at boksen og dens oppgaver gir signifikant læring av kirurgiske ferdigheter. Videre har vi demonstrert at den skiller mellom ulike nivåer av ferdigheter (construct validity), at den oppfattes som et nyttig læringsverktøy av både erfarne kirurger og kirurger under opplæring (face validity) samt at det er bred enighet om at den bør være en del av utdanningen av kirurger (content validity).
- Våre studier til nå har ledet oss fram til et vitenskapelig, ferdighetsbasert, praktisk pensum til bruk med D-Box ved kirurgiske og gynekologiske avdelinger, sier Debes. - Vi gleder oss til å implementere dette i vår egen avdeling og hos samarbeidende avdelinger i Norge.
Nasjonalt og internasjonalt er det et økende fokus på opplæring og dokumentasjon av kirurgers ferdigheter. Ulike fagområder innenfor medisinen tar også i økende grad bruk simuleringsteknologi for å sikre mengdetrening for den enkelte og trening av krisehåndtering for hele team. Simulering gir også muligheten til objektiv evaluering av ferdigheter.De siste 20 årene har laparoskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi) erstattet åpen kirurgi som metode for flere og flere operative inngrep. Kikkhullskirurgi innebærer åpenbare fordeler for pasientene og samfunnet i forhold til åpen kirurgi; mindre smerter i tiden etter operasjonen, kortere sykemelding, lavere grad av sykelighet og det kosmetiske resultatet oppleves som bedre. Dette har ført til at pasienter i økende grad etterspør denne type kirurgi. Imidlertid er kikkhullskirurgi en mer kompleks form for kirurgi, den krever en annen opplæring og læringskurven er lengre enn for åpen kirurgi. Den konvensjonelle overføringen av ferdigheter som mester-svenn-metoden har gitt i mange hundre år, bidrar ikke til utvikling av de spesifikke ferdigheter man trenger som laparoskopisk kirurg. Etter å ha deltatt ved flere laparoskopiske inngrep har man fått innblikk i hvordan prosedyren skal gjøres, men man er fortsatt famlende og desorientert når man selv prøver seg med instrumentene de første gangene. Det var denne erkjennelsen som for over ti år siden førte til at man startet utviklingen av kirurgiske simulatorer. Man har nå kommersielt tilgjengelig alt fra avanserte 3D-simulatorer med virtuell virkelighet (virtual reality) til mer enkle boksmodeller. Det er publiseres stadig forskning som styrker bevisene for at grunnleggende ferdigheter innen laparoskopisk kirurgi med fordel kan læres utenfor operasjonsstuene og være et viktig supplement i opplæringen. Dette vil både øke sikkerheten for pasientene og redusere kostnadene for helseforetakene.
Prosjektet går ut på validering av en rimelig, enkel og fleksibel web-kamerabasert treningsboks. Boksens oppgaver er designet for å trene basale og avanserte ferdigheter innenfor kikkhullskirurgi. Ved å registrere håndbevegelser, tid til fullført oppgave og utførte feil kan man i tillegg få en objektiv vurdering av den enkelte kirurgs ferdigheter både under og ved fullført opplæring. Treningsboksen valideres på ulike måter, bl.a. mot en allerede godt dokumentert virtuell virkelighetssimulator (gullstandard). Man ønsket også å utvikle og validere et opplæringsprogram for grunnleggende laparoskopiske ferdigheter. Over 50 frivillige kirurger med ulike antall år kirurgi bak seg har gjennomgått treningsprogram og blitt evaluert.
Vitenskapelige artikler
Debes AJ, Størkson RH, Jacobsen MB
Curative rectal cancer surgery in a low-volume hospital: a quality assessment.
Eur J Surg Oncol 2008 Apr;34(4):382-9. Epub 2007 jul 31
PMID: 17669613
Debes A
Objektiv evaluering av kirurgiske ferdigheter
Kirurgen. 2/2007
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport