eRapport

Effekt av å trene felles oppmerksomhet hos småbarn med autisme.

Prosjekt
Prosjektnummer
2005069
Ansvarlig person
Eili Sponheim
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2014 - sluttrapport
Studien viser en positiv effekt av en barnehagebasert behandling rettet mot utvikling av delt oppmerksomhet hos førskolebarn med autisme. Små barn er svært ivrige på å dele oppmerksomhet om ting og hendelser med andre. De viser frem tegningen sin. De peker på valpen for at andre skal se. De smiler og ser mot andre når de ser noe morsomt. Barn med autisme derimot har ofte store vansker med å dele oppmerksomhet med andre, og disse vanskene hemmer språklæringen. Derfor har behandling rettet mot bedring av delt oppmerksomhet vært etterlyst. Stipendiat Anett Kaale og kollegaer ved Oslo Universitetssykehus og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) har gjennomført en randomiserte kontrollerte studie som viser en positiv effekt av en behandlingsmetode rettet mot utvikling av nettopp delt oppmerksomhet hos førskolebarn med autisme. Studien ble gjort der små barn med autisme oftest får sitt behandlingstilbud - i barnehagene, men i samarbeide med spesialisthelsetjenesten. Tidligere studier fra USA har vist at spesialister, som trenede doktorgradsstudenter, kan bidra til å bedre evnen til delt oppmerksomhet hos barn med autisme. Resultatene fra overnevnte studie er de første som viser at også barnehagepersonalet kan bidra til en slik utvikling om de får opplæring og veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Sekstien 2-4 år gamle barn med autisme fra Øst- og Vestlandet ble rekruttert til studien og tilfeldig fordelt til to grupper; en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe. Barna i behandlingsgruppen deltok i en åtte ukers behandling med fokus på utvikling av delt oppmerksomhet i tillegg til sitt vanlige barnehagetilbud, mens barna i kontrollgruppen bare fikk sitt vanlige barnehagetilbud. Behandlingen ble gjennomført av barnehagepersonalet med ukentlig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Endringer hos barna ble målt med videoopptak, tester og spørreskjemaer rett etter avsluttet behandling og 6- og 12 måneder senere. Etter endt behandling hadde barna i behandlingsgruppen, sammenlignet med de i kontrollgruppen flere initiativ til delt oppmerksomhet. De pekte og viste mer. De viste også mer samlek med mødrene sine, noe som tyder på at behandlingseffekten overføres til viktige nærpersoner. Det er særlig viktig fordi vi vet at barn med autisme har store problemer med å overføre lærte ferdigheter til andre miljøer og personer. Effekten av behandlingen vedvarte. Ett år etter avsluttet behandling viste fortsatt barna i behandlingsgruppen bedre evne til delt oppmerksomhet. Det er behov for flere studier for å forstå om en mer intensiv eller langvarig behandling eller et samarbeid mellom barnehagene og hjemmet kan gi en bedre effekt på barnas sosiale- og språklige funksjon. Tidligere studier fra USA har vist at spesialister kan bidra til å bedre felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Denne studien er den første som viser at også barnehagepersonalet kan bidra til en slik positiv utvikling om de får tilstrekkelig opplæring og veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Samlet peker resultater fra denne og andre studier mot at også behandling rettet mot utvikling av delt oppmerksomhet bør inkluderes i behandlingstilbudet til førskolebarn med autisme.
2013
Svikt i evnen til felles oppmerksomhet (dvs. å dele fokus om et objekt eller en hendelse med andre mennesker) er grunnleggende for utviklingen av de svært alvorlige kommunikasjonsvanskene hos barn med autisme. Spesialist og foreldre mediert behandling av felles oppmerksomhet har vist god effekt. Det mangler derimot kunnskap om effekt av denne type behandling når den gjøres i barnehagene, som er den arenaen små barn med autisme oftest får sitt behandlingstilbud.Studiens overordnede målsetting er å bidra til utvikling av mer kunnskap om effektiv behandling for barn med autisme – deriblant betydningen av utvikling av tidlig sosial kommunikasjon. Gjennom en randomisert studie har vi undersøkt effekten av en behandlingsmetode som har fokus på utvikling av sosial kommunikasjon som evnen til felles oppmerksomhet hos småbarn med autisme. Sekstien 2-4 år gamle barn med autisme ble randomisert enten til en behandlingsgruppe (n=34) eller en kontrollgruppe (n=27). Alle deltakerbarna mottok sitt ordinære barnehagetilbud, men barna i behandlingsgruppen fikk i tillegg 8 uker med felles oppmerksomhetsbehandling. Behandlingen ble gitt av personalet i barnas barnehage under ukentlig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Effekten av behandlingen ble undersøkt med tester av felles oppmerksomhet, samspill og kommunikasjon før og etter behandlingen, samt 6 måneder og 1 år etter avsluttet behandling. Resultatene viste at barnas evne til å initiere felles oppmerksomhet med personalet i barnehagen ble bedret og at tiden i felles lek med mødrene økte etter behandlingen. Dette var den første studien som viste at også barnehagebasert behandling kan være virksom for utvikling av sosial kommunikasjon hos barn med autisme. Ferske resultater viser også en positiv langtidseffekt av behandlingen. Sammenlignet med barna i kontrollgruppen viste barna i behandlingsgruppen en større bedring i felles oppmerksomhet og samlek med mødrene også ett år etter at behandlingen var avsluttet. Imidlertid fant vi ingen behandlingseffekt på barnas språklige fungering. Resultatene av studien er særlig viktige fordi studien ble gjennomført innenfor de rammene for tjenesteyting til barn med en autismediagnose gitt av spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Med utgangspunkt i data fra den samme studien ser vi nå på kjennetegn ved den tidlige sosiale interaksjonen mellom barn med autisme og deres foreldre og førskolelærere. Mer kunnskap om dette temaet vil kunne bidra til mer målrettet behandling. Studien gjennomføres i samarbeider med spesialisthelsetjenesten på Øst- og Vestlandet, og er et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for forskning psykisk helse barn og ungdom (BUP), Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP), Sør og Øst.
2012
Svikt i evnen til felles oppmerksomhet (dvs. å dele fokus om et objekt eller en hendelse med andre mennesker) er grunnleggende for utviklingen av de svært alvorlige kommunikasjonsvanskene hos barn med autisme. Spesialist og foreldre mediert behandling av felles oppmerksomhet har vist god effekt. Det mangler derimot kunnskap om effekt av denne type behandling når den gjøres i barnehagene, som er den arenaen små barn med autisme oftest får sitt behandlingstilbud.Gjennom en randomisert studie undersøker vi effekt av en behandlingsmetode som har fokus på utvikling av sosial kommunikasjon som evnen til felles oppmerksomhet hos småbarn med autisme. Sekstien 2-4 år gamle barn med autisme ble randomisert enten til en behandlingsgruppe (n=34) eller en kontrollgruppe (n=27). Alle deltakerbarna mottok sitt ordinære barnehagetilbud, men barna i behandlingsgruppen fikk i tillegg åtte uker med felles oppmerksomhetsbehandling. Behandlingen ble gitt av personalet i barnas barnehage under ukentlig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Effekten av behandlingen ble undersøkt med tester av felles oppmerksomhet, samspill og kommunikasjon før og etter behandlingen, samt 6 måneder og 1 år etter avsluttet behandling. De første resultatene fra studien viser at behandlingen er effektiv. Barnas evne til å initiere felles oppmerksomhet med personalet i barnehagen ble bedret etter den 8 uker lange behandlingsperioden. Dette er den første studien som viser at barnehagebasert behandling kan være virksom for utvikling av sosial kommunikasjon hos barn med autisme. I neste omgang vil vi se på langtidseffekt av behandlingen. Varer, forsterkes eller svekkes behandlingseffekten? Vi ser også på kjennetegn ved tidlig sosial interaksjonen mellom barn med autisme og deres foreldre og førskolelærere. Mer kunnskap om dette vil kunne bidra til mer målrettet behandling i fremtiden. Studiens overordnede målsetting er å bidra til utvikling av mer kunnskap om effektiv behandling for barn med autisme – deriblant betydningen av utvikling av tidlig sosial kommunikasjon. Studien gjennomføres i samarbeider med spesialisthelsetjenesten på Øst- og Vestlandet, og er et samarbeidsprosjekt mellom Forskningsenheten psykisk helse barn og ungdom, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP).
2007
Svikt i evnen til å initiere felles oppmerksomhet (dvs. å dele fokus om et objekt eller en hendelse med andre mennesker) antas å være grunnleggene for utviklingen av de alvorlige kommunikasjonsvanskene en ser hos barn med autisme. Studiens målsetting er økt kunnskap om intervensjon som vil bedre kommunikative funksjoner hos barn med autisme, samt kunnskap om nødvendig tilrettelegging av intervensjonen slik at den er gjennomførbar innenfor rammene til spesialist- og 1.linjetjenesten.Gjennom en randomisert studie undersøker vi effekt av en intervensjonsmetode som har fokus på utvikling av nettopp felles oppmerksomhet hos småbarn med autisme. Seksti 2-4 år gamle barn med autisme randomiseres til en intervensjonsgruppe (n=30) og en kontrollgruppe (n=30). Begge grupper får sitt ordinære barnehagetilbud, mens barna i intervensjonsgruppen hver dag gjennom åtte uker i tillegg får 2 x 20 minutter med felles oppmerksomhetstrening. Intervensjonen gis av personalet i barnas barnehage under veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Effekt av behandlingen undersøkes med formelle tester av felles oppmerksomhet, kommunikasjon og samspill ved pretest, posttest og ved follow-up 6 måneder og 1 år etter avsluttet behandling. Målene baseres på direkte testing av barna, video-observasjoner og spørreskjemaer til foreldre, barnehagepersonell og spesialisthelsetjenesten. Studien vil bidra til utvikling av mer kunnskap om virksomme faktorer i behandling av barn med autisme – deriblant betydningen av utvikling av tidlig sosial kommunikasjon. Vi startet rekruttering av barn til undersøkelsen oktober 2006. Pr april 2008 er 53 barn med autisme med i studien. Datainnsamlingen vi fortsette frem til juni 2009. Vi samarbeider med spesialisthelsetjenesten på Øst- og Vestlandet om rekruttering av barn til undersøkelsen, tilgang på diagnostisk informasjon (etter samtykke fra foreldre) og gjennomføring av intervensjonen. Studien er et samarbeidsprosjekt Klinikk for psykisk helse – barn og ungdom, Ullevål Universitetssykehus og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP).
Vitenskapelige artikler
Kaale Anett, Fagerland Morten W, Martinsen Egil W, Smith Lars

Preschool-based social communication treatment for children with autism: 12-month follow-up of a randomized trial.

J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2014 Feb;53(2):188-98. Epub 2013 okt 17

PMID: 24472253

Kaale Anett, Smith Lars, Sponheim Eili

A randomized controlled trial of preschool-based joint attention intervention for children with autism.

J Child Psychol Psychiatry 2012 Jan;53(1):97-105. Epub 2011 aug 30

PMID: 21883204

Nordahl-Hansen, A., Kaale, A., & Ulvund, SE.

Language assessment in children with ASD: Concurrent validity between report-based assessments and direct tests.

Research in Autism Spectrum Disorders, 8, 1100–1106, 2014.

Kaale, A., Fagerland, M.W., Martinsen, E.W., Smith, L.

Preschool-Based Social-Communication Treatment for Children With Autism: 12-Month Follow-Up of a Randomized Trial

Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2013, doi:10.1016/j.jaac.2013.09.019

Nordahl-Hansen, A., Kaale, A., Ulvund, S.E.

Inter-rater reliability of parent and preschool teacher ratings of language in children with autism

Research in Autism Spectrum Disorders, 2013, 7 (11), 1391–1396

Doktorgrader
Anett Kaale

Preschool-based social-communication treatment for children with autism - a randomized controlled study

Disputert:
juli 2014
Hovedveileder:
Lars Smith
Deltagere
  • Connie Kasari Forsker (annen finansiering)
  • Anders J Nordahl Hansen Prosjektdeltaker
  • Morten Fagerland Prosjektdeltaker
  • Egil Wilhelm Martinsen Biveileder
  • Eili Sponheim Biveileder
  • Lars Smith Hovedveileder
  • Anett Kaale Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler