Undersøke forekomst av redusert konsentrasjon av vitaminer som årsak til demens hos pasienter med begynnende mental reduksjon.

DNA reparasjon og AD-patogeneseDet er fortsatt manglende kunnskaper om årsaken til Alzheimers demens og det foreligger ennå ingen effektive metoder for å forebygge eller kurere sykdommen. I delstudien som ble publisert i 2018 var målsetningen å benytte det biologiske materialet (blod) til å undersøke nukleotideksisjonsreparasjonssystemet (NER) i blod og hjernen.Det er i Norge cirka 70 000 mennesker som har sykdommen Alzheimers demens. Med bakgrunn i at vitamin B1 (thiamin) mangel alene kan gi akutt demens ble dette undersøkt, og det ble påvist mangel av vitamin B1, B6, C, A, B12 hos 20 pasienter med demens sammenlignet med kognitivt friske kontroller (ref. Glasø 2004). Skulle vitaminmangel være årsak til sykdommen, måtte man vise at en slik mangel forelå før sykdomsdebut og ikke var en følge av den. En omfattende undersøkelse av vitaminnivåene hos 73 pasienter rekruttert ved Hukommelsesklinikken, Ullevål sykehus, hvorav 25 pasienter med mild kognitiv svikt (MCI), 48 med mild demens av Alzheimers type og 63 friske kontroller, kunne ikke bekrefte forskjeller i disse vitaminenes konsentrasjon ved tidlig sykdom og dermed utelukke dem som primær årsak til Alzheimers demens. Disse «normale funnene» ble publisert i J. Alzheimers demens i 2017. Det var samtidig i denne kliniske undersøkelsen innhentet materiale av blod som inngikk i videre undersøkelser om mekanisme i en genteknologisk analyse av mulig sammenheng mellom DNA reparasjon og AD-patogenese. Det ble bekreftet at våre pasienter hadde lavere nucleotid reparasjonsaktivitet (NER) enn friske kontroller i blod, og at tilsvarende endringer også kunne vises i relevante hjerneområder i hjerner fra pasienter med Alzheimers demens. Dette sannsynliggjør at mangel på slik reparasjonsaktivitet er en patogenetisk faktor i utviklingen av Alzheimers demens (Jensen et al. 2018). Det kliniske materiale med godt klassifisert Alzheimer pasienter, men manglende avvik i ernæringsparametre, var et godt utgangspunkt for å søke etter alternative nutrienter/metabolitter som kunne være forandret ved tidlig Alzheimers sykdom. Blodprøver fra pasienter med Alzheimers sykdom (48), MCI-pasienter (24) og kognitivt friske kontroller (30 ) er blitt undersøkt ved VITAs for følgende komponenter: 1. lange fettsyrer, 2. korte fettsyrer, 3. HbA1c, 4. metaller ( Hg, Pb, CD, As, C r, Ni,Mg, Se,Cu, Li,5 Lipidomics UPLC HR-TOF-MS). Den kjemiske analyse er gjennomført, men den omfattende statistiske analysen er ikke klar. Økonomisk situasjon: Vi har cirka 12 000 kroner gjenværende på forskningskontoen. Disse midler vil bli brukt til å avlønne ekstern statistiker. Prosjektplan videre: Vår hypothese om mulig multiple vitaminmangler som årsak til Alzheimers demens har ikke blitt bekreftet. Forklaringen på tidligere påvist reduksjon hos pasienter med Alzheimers demens må tilskrives sykdom som pneumoni, urinveisinfeksjon eller lignende idet det i 2012 ble vist at selv mindre inngrep som elektivt kneoperasjon og infeksjoner forandrer vitaminkonsentrasjonene i blodet i 14 dager. Våre primære funn gir således ikke grunnlag for å anbefale behandling med vitaminer, men vi kan likevel ikke utelukke at andre nutrienter kan ha en nytteeffekt.

Undersøke forekomst av redusert konsentrasjon av vitaminer som årsak til demens hos pasienter med begynnende mental reduksjonDet antas at det per i dag er 78 000 personene med demens i Norge, hvorav ca. 60 % leder av Alzheimer sykdom (AD). Nyere forskning tyder også på at livsstilsfaktorer kan påvirke sykdomsforløpet. Studier har bl.a. vist en potensiell sammenheng mellom ernæring og hukommelsesreduksjon.Trass i flere tiår med forskning er det fortsatt manglende kunnskaper om årsaken til AD, og det foreligger ennå ingen effektive metoder for å forebygge eller kurere sykdommen. Flere risiko- og beskyttelsesgener er de senere år identifisert sammen med potensielt modifiserbare faktorer som høyt blodtrykk, type-2-diabets og fedme. En tidligere pilotstudie fra vår gruppe (Glasø et al., 2004) viste signifikant reduksjon av vitaminene B1, B6, C, A, B12 og økt homocystein hos pasienter med moderat AD sammenlignet med friske aldersmatchede kontroller. For å vise at vitaminmangel kunne være en viktig årsak til AD, var det nødvendig å undersøke vitaminnivået hos en gruppe pasienter i en tidlig fase av sykdommen. Vår studie omfattet 73 pasienter, hvorav 25 med mild kognitiv svikt (MCI) og 48 med mild demens av Alzheimers type, og 63 friske kontroller (30 er pasientens ektefelle eller samboer). For å bli inkludert måtte pasientene skåre minst 24/30 poeng på Mini-Mental-Status Evaluering (MMSE) eller ha mild demens av Alzheimers type dersom MMSE ikke lot seg gjennomføre pga. språkvansker. Pasientene og deres ektefeller/samboere ble rekruttert fra Hukommelsesklinikken, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, mens de andre kontrollpersonene ble rekruttert i forbindelse med etablering av et normalmateriale for bruk i senere hjerneforsking blant eldre. Alle deltagerne ble undersøkt med de samme kognitive testene, og det ble fortløpende gjort omfattende ernæringsmessige undersøkelser bl.a. med vitaminanalyser. I tillegg ble det avsatt materiale med dypfrosne serumprøver, urin og spinalvæsker med tanke på senere forskning. Resultater: Materialet ble delt i tre grupper; kognitivt velfungerende kontroller, pasienter med MCI og mild demens. Nivå av vitamin A, B1, B6, folat, B12, C, D, og E, samt F2-a-isoprostane ble bestemt. Resultatene er angitt som gjennomsnitt (SD). Resultater: MMSE score var 29.1 (1.0) for friske kontroller, 27.4 (1.8) for pasienter med MCI, og 24.3 (3.2) for pasienter med demens. Bortsett fra kognitiv funksjon, var deltagerne i de tre gruppene relativt like med hensyn til alder, utdanning, BMI og vaskulær skåre. Analyse av vitaminkonsentrasjonene for de tre gruppene var henholdsvis: B1 (nmol / l), 157 (29), 161 (35), og 161 (32); B6 (nmol / l), 57 (63), 71 (104), og 58 (44); folat (mmol / l), 23 (9), 26 (10), og 23 (11); B12 (pmol / l), 407 (159), 427 (116), og 397 (204); C (umol / l), 63 (18), 61 (16), og 63 (29); A (umol / l), 2.3 (0.6), 2.2 (0.5), og 2.3 (0.5); E (umol / l), 36 (6.3) 36 (6.9), og 36 (8,2); 25-OH-vitamin D (nmol / l), 65 (18), 61 (19), og 65 (20); og 8-iso-PGFa (pg / ml), 64 (27); 60 (19), og 66 (51). Konklusjon: Vitaminkonsentrasjonene mellom disse tre gruppene var ikke signifikant forskjellige (p > 0.05). Det er derfor lite trolig av vitaminer og ernæring alene kan være årsak til eller forklare utvikling av kognitiv svikt ved Alzheimers sykdom. Disse funn gir ingen støtte for intervensjon med vitamintilskudd i behandlingen/forebygging av Alzheimers sykdom. Lave nivåer av vitaminer blant AD-pasienter funnet i den tidligere studien antas å ha sammenheng med akutt sykdom som kan redusere serumnivået av vitaminer eller inadekvat matinntak ved mer avanserte stadier av demens. Det innsamlede materiale med ulik progresjon av Alzheimer sykdom og meget lik ernæringsmessige karakteristika gir imidlertid mulighet for undersøkelse av andre mulige risikomarkører; ernæringsmessige og andre som tidligere ikke har vært undersøkt.

Er det sammenheng mellom lave nivåer av vitaminer og utvikling av kognitiv svkt ved Alzheimers sykdom?Av vel 71 000 personene med demens i Norge, lider ca. 40 000 personer av Alzheimer sykdom (AD). Høy alder og genetiske faktorer antas å være hovedårsak til utvikling av AD. Nyere forskning tyder på at livsstilsfaktorer kan påvirke sykdomsforløpet. Studier har bl.a. vist en potensiell sammenheng mellom en rekke vitaminer og hukommelsesvansker.Forskning tyder på at forandringer i hjernen opptrer mange år før pasienten får symptomer. Arvelige forhold forklarer kun en prosent av tilstandene, mens årsaken til de øvrige 99 prosentene i alt vesentlig er ukjent. En tidligere pilotstudie (Glasø et al., 2004) fant signifikant reduksjon av vitaminene B1, B6, C, A, B12 og økt homocystein hos pasienter med moderat AD sammenlignet med friske aldersmatchede kontroller. I denne studien er 73 pasienter, hvorav 25 med mild kognitiv svikt (MCI) og 48 med mild demens av Alzheimers type, samt 63 friske kontroller inkludert (30 er pasientens ektefelle eller samboer). For å bli inkludert måtte pasienten skåre minst 24/30 poeng på Mini-Mental-Status Evaluering (MMSE-NR) eller vurderes å ha mild demens av Alzheimers type dersom MMSE ikke lot seg gjennomføre pga språkvansker. Eksklusjonskriterier var pannelappsdemens, vaskulær demens, alvorlig depresjon, akutt somatisk sykdom og CRP over 10. Pasientene og deres ektefeller/samboere ble rekruttert fra Hukommelsesklinikken, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, mens de andre kontrollpersonene ble rekruttert i forbindelse med etablering av et normalmateriale for bruk i senere forsking bl. eldre. Alle deltagerne ble undersøkt med de samme kognitive testene, og det ble fortløpende innhentet laboratorieresultater bl.a. med vitaminanalyser. I tillegg ble det avsatt materiale med dypfrosne serumprøver, urin og spinalvæsker m.t.p. senere forskning. Resultater: Materialet ble delt i tre grupper; kognitivt velfungerende kontroller, pasienter med MCI og mild demens. Nivå av vitamin A, B1, B6, folat, B12, C, D, og E, samt F2-a-isoprostane ble bestemt. Resultatene er angitt som gjennomsnitt (SD). Resultater: MMSE score var 29,1 (1,0) for friske kontroller, 27,4 (1,8) for pasienter med MCI, og 24,3 (3,2) for pasienter med demens. Bortsett fra kognitiv funksjon, var deltagerne i de tre gruppene relativt like med hensyn til alder, utdanning, BMI og vaskulær skåre. Vitaminkonsentrasjoner for de tre gruppene (friske kontroller, pasienter med MCI og pasienter med demens) var henholdsvis: B1 (nmol / l), 157 (29), 161 (35), og 161 (32); B6 (nmol / l), 57 (63), 71 (104), og 58 (44); folat (mmol / l), 23 (9), 26 (10), og 23 (11); B12 (pmol / l), 407 (159), 427 (116), og 397 (204); C (umol / l), 63 (18), 61 (16), og 63 (29); A (umol / l), 2,3 (0,6) 2,2 (0,5), og 2,3 (0,5); E (umol / l), 36 (6,3) 36 (6,9), og 36 (8,2); 25-OH-vitamin D (nmol / l), 65 (18), 61 (19), og 65 (20); og 8-iso-PGFa (pg / ml), 64 (27); 60 (19), og 66 (51). Konklusjon: Vitaminkonsentrasjonene mellom disse tre gruppene var ikke signifikant forskjellige (p > 0,05). Det er således lite trolig av vitaminer og ernæring alene kan være årsak til eller forklare utvikling av kognitiv svikt ved Alzheimers sykdom. Lave nivåer av vitaminer blant AD-pasienter funnet i tidligere studier antas å ha sammenheng med akutt sykdom som kan redusere serumnivået av vitaminer eller inadekvat matinntak ved mer avanserte stadier av demens. Den første artikkelen basert på dette materialet ble godtatt for publisering i Journal of Alzheimer's Disease (JAD) høsten 2016 med tittel: Patients with Mild Cognitive Impairment or Dementia with Normal Body Mass Indexes og publisert online 19.11.16. Er nå også publisert i JAD's papirutgave; doi: 10.3233/JAD-160393. Flere publikasjoner basert på det innsamlede materialet er under utarbeidelse og planlegging i samarbeid bl.a. med forskermiljøer ved Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo.

Av vel 71 000 personene med demens i Norge, lider ca. 40 000 personer av Alzheimer sykdom (AD). Høy alder og genetiske faktorer antas å være hovedårsak til utvikling av AD. Nyere forskning tyder imidlertid på at livsstilsfaktorer kan påvirke sykdomsforløpet. Studier har blant annet vist en potensiell sammenheng mellom en rekke vitaminer og hukommelsesvansker. I denne studien har vi ønsket å undersøke om ernæringsmessige forhold kan være årsak til kognitiv svikt og påvirke utvikling av demens av Alzheimers type. Forskning tyder på at forandringer i hjernen opptrer mange år før pasienten får symptomer. Mens arvelige forhold alene er forklaring på vel en prosent av tilstandene, er årsaken til de øvrige 99 prosentene i alt vesentlig ukjent. I en tidligere pilotstudie utført av Glasø og medarbeidere i 2004 ble det funnet signifikant reduksjon av vitaminene B1, B6, C, A, B12 og økt homocystein hos pasienter med moderat AD sammenlignet med friske aldersmatchede kontroller. I den aktuelle studien er 73 pasienter, hvorav 25 med mild kognitiv svikt (MCI) og 48 med mild demens av Alzheimers type, samt 63 friske kontroller inkludert, hvorav 30 er pasientens ektefelle eller samboer. For å bli inkludert måtte pasienten skåre minst 24/30 poeng på Mini-Mental-Status Evaluering, norsk revidert versjon (MMSE-NR) eller vurderes å ha demens av Alzheimers type av mild grad dersom MMSE ikke lot seg gjennomføre pga språkvansker. Eksklusjonskriterier var pannelappsdemens, vaskulær demens, alvorlig depresjon, akutt somatisk sykdom og CRP over 10. Pasientene og deres ektefeller/samboere ble rekruttert fra Hukommelsesklinikken, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, mens de andre kontrollpersonene ble rekruttert i forbindelse med etablering av et normalmateriale for spinalvæskeundersøkelser av eldre. Pasientene og kontrollpersonene ble undersøkt med de samme kognitive testene, og det ble fortløpende innhentet laboratorieresultater blant annet med vitaminanalyser. I tillegg ble det avsatt materiale med dypfrosne serumprøver, urin og spinalvæsker m.t.p. senere forskning. Resultater: Materialet ble delt i tre grupper; kognitivt velfungerende kontroller med MMSE 29.1 (SD1.0), pasienter med MCI (MMSE 27.1 (SD 1.8)) og mild demens (MMSE 24.2 (SD 3.3), p<0.001. Bortsett fra kognitiv funksjon, var deltagerne i de tre gruppene relativt like med hensyn til alder, utdannelse, BMI og vaskulær skåre. Vi fant heller ingen signifikante forskjeller i forhold til vitaminkonsentrasjon og ernæringstilstand i de tre gruppene. Konklusjon: Det er lite trolig av vitaminer og ernæring alene kan være årsak til eller forklare utvikling av demens ved Alzheimers sykdom. Lave nivåer av vitaminer blant pasienter med AD funnet i tidligere studier antas å ha sammenheng med akutt sykdom som kan redusere serumnivået av vitaminer eller inadekvat matinntak i mer avanserte stadier av demens. Det er ikke funnet holdepunkt for at reduksjon av vitamine B1, B6, B12, folsyre, C, D og E er årsak til utvikling av Alzheimers sykdom.

Undersøke forekomst av redusert konsentrasjon av vitaminer som årsak til demens hos personer med begynnende mental redusksjonI Norge lider vel 71 000 personer av demens, hvorav ca. 40 000 personer av demens av Alzheimer type (AD) med økende forekomst med økende alder. Høy alder og genetiske faktorer antas å være hovedårsak til utvikling av AD. Nyere forskning tyder imidlertid på at livsstilsfaktorer inklusive kosthold også kan påvirke sykdomsforløpet.I denne studien har vi derfor ønsket å undersøke om ernæringsmessige forhold kan være årsak til kognitiv svikt og påvirke utvikling av demens av Alzheimers type. Forskning tyder på at forandringer i hjernen opptrer mange år før pasienten får symptomer. Mens arvelige forhold alene er forklaring på vel en prosent av tilstandene, er årsaken til de øvrige 99 prosentene i alt vesentlig ukjent. I en tidligere pilotstudie utført av Glasø og medarbeidere i 2004 ble det funnet signifikant reduksjon av vitaminene B1, B6, C, A, B-12 og økt homocystein hos pasienter med moderat AD sammenlignet med friske aldersmatchede kontroller. I den aktuelle studien er 74 pasienter med diagnosen mild kognitiv svikt (MCI) eller mild demens av Alzheimers type og 62 friske kontroller inkludert, hvorav 30 er pasientens ektefelle eller samboer. For å bli inkludert måtte pasienten skåre minst 24/30 poeng på Mini-Mental-Status Evaluering, norsk revidert versjon (MMSE-NR) eller vurderes å ha demens av Alzheimers type av mild grad dersom MMSE ikke lot seg gjennomføre pga språkvansker. Eksklusjonskriterier var pannelappsdemens, vaskulær demens, klinisk depresjon, akutt somatisk sykdom og CRP over 10. Pasientene og deres ektefeller/samboere ble rekruttert fra Hukommelsesklinikken, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, mens de andre kontrollpersonene ble rekruttert i forbindelse med etablering av et normalmateriale for spinalvæskeundersøkelser av eldre. Pasientene og kontrollpersonene ble undersøkt med de samme kognitive testene, og det ble fortløpende innhentet laboratorieresultater blant annet med vitaminanalyser. I tillegg ble det avsatt materiale med dypfrosne serumprøver, urin og spinalvæsker mtp. senere forskning. De primære målsetningene med studien har vært å sammenligne vitaminkonsentrasjon og ernæringstilstand hos pasienter og friske kontroller, og å studere sammenhengen mellom evt. redusert ernæringstilstand og kognitiv funksjon. I tillegg gjennomføres avanserte biokjemiske analyser i blod, urin og spinalvæske. Inklusjonen ble avsluttet i desember 2013. Artikkel basert på vitaminfunnene er snart klar for å bli submitted, mens publikasjoner basert på de mer avanserte eksperimentelle analysene av blodprøver, spinalvæske og urinanalysene vil bli fullført i løpet av 2015. Økonomi: Pr. 31.12.2014 gjenstår kr. 348 954 på forskningskonto. Disse midler vil bli anvendt til å lønne medarbeider samt til de planlagte biokjemiske analysene hvor det dels må etableres metoder som ikke er tilgjengelig i dag, som 8-deoxyguanosin (DNA skadeparameter) med arbeidslønn for laboratoriepersonale så vel som utgifter til analysekit

Er det sammenheng mellom ernæring og hukommelsesvansker?Mangel på vitamin B1 (thiamin) kan føre til akutt hukommelsestap. Det er derfor naturlig å tenke seg at mindre uttalte vitaminmangler vil kunne føre til redusert mental kapasitet. Vi ønsker derfor å undersøke om ernæringsmessige forhold kan være årsak til kognitiv svikt og utvikling av demens av Alzheimers type, og om slike forandringer allerede foreligger når sykdommen debutererI Norge lider vel 71 000 personer av demens, hvorav ca. 40 000 personer av demens av Alzheimer type (AD). AD forekommer hos en prosent av 65-åringer, økende til 20 prosent hos 85-åringer. Forskning tyder på at forandringer i hjernen opptrer mange år før pasienten får symptomer. Mens arvelige forhold er forklaring på vel en prosent av tilstandene, er årsaken til de øvrige 99 prosentene i alt vesentlig ukjent. I en tidligere pilotstudie utført av Glasø og medarbeidere i 2004 ble det funnet signifikant reduksjon av vitaminene B1, B6, C, A, B-12 og økt homocystein hos pasienter med moderat AD sammenlignet med friske aldersmatchede kontroller. I den pågående studien er 74 pasienter med diagnosen mild kognitiv svikt (MCI) eller mild demens av Alzheimers type og 62 friske aldersmatchede kontroller inkludert, hvorav 30 er pasientens ektefelle eller samboer. For å bli inkludert måtte pasienten skåre minst 24/30 poeng på Mini-Mental-Status Evaluering, norsk revidert versjon (MMSE-NR) eller vurderes å ha demens av Alzheimers type av mild grad dersom MMSE ikke lar seg gjennomføre pga språkvansker. Eksklusjonskriterier har vært pannelappsdemens, vaskulær demens, klinisk depresjon, akutt somatisk sykdom og CRP over 10. Pasientene og deres ektefeller/samboere er blitt rekruttert fra Hukommelsesklinikken, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, mens de andre kontrollpersonene er rekruttert i forbindelse med etablering av et normalmateriale for spinalvæskeundersøkelser hos eldre. Pasientene og kontrollpersonene er undersøkt med de samme kognitive testene, og det er fortløpende innhentet laboratorieresultater blant annet med vitaminanalyser. Det er avsatt materiale med dypfrosne serumprøver, urin og spinalvæsker som nå skal til analyse. De primære målsetningene med studien har vært å sammenligne vitaminkonsentrasjonen og ernæringstilstanden hos pasienter og friske kontroller, og å studere sammenhengen mellom evt. redusert ernæringstilstand og kognitiv funksjon. I tillegg vil det bli gjennomført avanserte biokjemiske analyser i blod, urin og spinalvæske. Bevilgningen for 2013 er brukt til lønn til prosjektmedarbeider og laboratoriemedarbeidere. Inklusjonen ble avsluttet i desember 2013. Artikkel basert på vitaminfunnene er under utarbeidelse, mens de mer avanserte eksperimentelle analysene av blodprøver, spinalvæske og urinanalysene gjenstår, men vil bli utført i henhold til plan i løpet av våren 2014. Økonomi. Gjenstår pr 31.12.2013 kr. 348 954 på forskningskonto. Disse midler vil bli anvendt til de planlagte biokjemiske analyser hvor det dels må etableres metoder som ikke er tilgjengelig i dag som 8-deoxyguanosin (DNA skadeparameter) med arbeidslønn for laboratoriepersonale så vel som utgifter til analysekit/utstyr.

Er det sammenheng mellom ernæring og hukommelsesvanskerMangel på vitamin B1 (thiamin) kan føre til akutt hukommelsestap. Det er derfor naturlig å tenke seg at mindre uttalte vitaminmangler vil kunne føre til redusert mental kapasitet. Vi ønsker derfor å undersøke om ernæringsmessige forhold kan være årsak til kognitiv svikt og utvikling av demens av Alzheimers type, og om slike forandringer allerede foreligger når sykdommen debuterer.I Norge lider vel 71 000 personer av demens, hvorav ca. 40 000 personer av demens av Alzheimer type (AD). AD forekommer hos en prosent av 65-åringer, økende til 20 prosent hos 85-åringer. Forskning tyder på at forandringer i hjernen opptrer mange år før pasienten får symptomer. Mens arvelige forhold er forklaring på vel en prosent av tilstandene, er årsaken til de øvrige 99 prosentene i alt vesentlig ukjent. I en tidligere pilotstudie utført av Glasø og medarbeidere i 2004 ble det funnet signifikant reduksjon av vitaminene B1, B6, C, A, B-12 og økt homocystein hos pasienter med moderat AD sammenlignet med friske aldersmatchede kontroller. I tillegg fant Bøhmer og medarbeider økt 8-isoprostane (uttrykk for økt lipidperoxydasjon) i spinalvæsken hos AD pasientene. Dette resultatet er ikke publisert. I denne studien skal omfatte opp til120 pasienter med mild kognitiv svikt eller mild demens av Alzheimers type og opp til 60 friske aldersmatchede kontroller. Pasientene og kontrollpersonene (pasientens ektefelle eller samboer) blir rekruttert fra Hukommelsesklinikken, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Pasienten blir undersøkt med standardiserte psykometriske tester og bildediagnostikk med cerebral MR. For å bli inkludert i studien skal pasientene ha fått diagnosen mild kognitiv svikt (MCI) eller mild demens av Alzheimers type. De skal skåre minst 24/30 poeng på Mini-Mental Status Evaluering, norsk revidert versjon (MMSE-NR) eller vurderes å ha demens av Alzheimers type av mild grad dersom MMSE ikke lar seg gjennomføre pga språkvansker eller uttalt prestasjonsangst. Pasienten skal heller ikke fylle kriteriene for klinisk depresjon. Planen var at de ikke skulle ha tatt vitaminer eller ernæringstilskudd de siste fire uken før prøvetaking, et krav som har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Eksklusjonskriterier er pannelappsdemens og vaskulær demens, akutt sykdom og CRP over 10. De primære målsetningene med studien blir således å sammenligne vitaminkonsentrasjonen og ernæringstilstanden hos pasienter og friske kontroller, og å studere sammenhengen mellom redusert ernæringstilstand og kognitiv funksjon. I tillegg blir det gjennomført avanserte biokjemiske analyser i blod, urin og spinalvæske. Bevilgningen for 2012 er brukt til lønn til prosjektleder og laboratoriemedarbeidere. Per i dag er 42 pasienter og 22 friske kontroller inkludert. Foreløpige analyser viser ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjelder vitaminer og andre blodprøver. Inklusjon pågår fortsatt og vil bli avsluttet i løpet av våren 2013. Således er det for tidlig å rapportere resultater.

Ernæringsmessige risikofaktorer ved Alzheimers sykdomMangel på vitamin B1 (thiamin) kan føre til akutt hukommelsestap. Det er derfor naturlig å tenke seg at mindre uttalte vitaminmangler vil kunne føre til redusert mental kapasitet. Vi ønsker derfor å undersøke om ernæringsmessige forhold kan være årsak til kognitiv svikt og utvikling av demens av Alzheimers type, og om slike forandringer allerede foreligger når sykdommen debuterer.I Norge lider vel 70 000 personer av demens, hvorav ca. 40 000 personer av demens av Alzheimer type (AD). AD forekommer hos en prosent av 65-åringer, økende til 20 prosent hos 85-åringer. Forskning tyder på at forandringer i hjernen opptrer mange år før pasienten får symptomer. Mens arvelige forhold er forklaring på vel en prosent av tilstandene, er årsaken til de øvrige 99 prosentene i alt vesentlig ukjent. I en tidligere pilotstudie utført av Glasø og medarbeidere i 2004 ble det funnet signifikant reduksjon av vitaminene B1, B6, C, A, B-12 og økt homocystein hos pasienter med moderat AD sammenlignet med friske aldersmatchede kontroller. I tillegg fant Bøhmer og medarbeider økt 8-isoprostane (uttrykk for økt lipidperoxydasjon) i spinalvæsken hos AD pasientene. Dette resultatet er ikke publisert. Denne studien skal omfatte120 pasienter med mild kognitiv svikt eller mild demens av Alzheimers type og 60 friske aldersmatchede kontroller. Pasientene og kontrollpersonene (pasientens ektefelle eller samboer) blir rekruttert fra Hukommelsesklinikken, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Pasienten blir undersøkt med standardiserte psykometriske tester og bildediagnostikk med cerebral MR. For å bli inkludert i studien skal pasientene ha fått diagnosen mild kognitiv svikt (MCI) eller mild demens av Alzheimers type. De skal skåre minst 24/30 poeng på Mini-mental status evaluering, norsk revidert versjon (MMSE-NR) og ikke fylle kriteriene for klinisk depresjon. Planen var at de ikke skulle ha tatt vitaminer eller ernæringstilskudd de siste fire uken før prøvetaking, et krav som har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Eksklusjonskriterier er pannelappsdemens og vaskulær demens, akutt sykdom og CRP over 10. De primære målsetningene med studien blir således å sammenligne vitaminkonsentrasjonen og ernæringstilstanden hos pasienter og friske kontroller, og å studere sammenhengen mellom redusert ernæringstilstand og kognitiv funksjon. I tillegg vil det bli gjennomført avanserte biokjemiske analyser i blod, urin og spinalvæske. Bevilgningen for 2011 er brukt til lønn for prosjektleder (10-25 prosent) og laboratoriemedarbeider f.o.m. desember 2011. Inklusjon av pasienter og friske kontroller startet i desember 2011. Det viste seg raskt at de opprinnelige inklusjons-/eksklusjonskriteriene var for snevre og førte til vansker med å rekruttere pasienter. Disse er blitt justert. Således er det for tidlig å rapportere resultater.

Reduserte vitaminer som årsak til demens av Alzheimer type.Det er uklart hva som er årsaken til Alzheimer demens som øker raskt med alder og utgjør 20 % hos 85 åringer. Vi har i en mindre studie med 20 pasienter påvist reduserte konsentrasjoner av en rekke vitaminer hos slike pasienter tidlig i sykdommen.Helse-Sør-øst har bevilget midler til stipendiat for tre år. Det har i lengre tid vært søkt etter stipendiat. Lege Hossein Schandiz har vært ansatt fra 1 nov 2008 til 1 juni 2009 på prosjektet.Det har vært en rekke møter med aktuelle samarbeids-partnere, utarbeidet prosjekt-beskrivelse på norsk og engelsk,forsøksprotokoller, søknder for biobank, REK, Datatilsynet. Det ble nødvendig med nye søknadsrunder til Personvern-ombudet hvis prosjektet ikke kunne gjennomføres på Aker sykehus, men måtte også innhente pasienter på Ullevål sykehus. Det er søkt om driftsmidler for laboratorie-messige analyser og hjelpepersonell til Forskningsrådet og Nasjonalforeningen,uten at bevilgning er oppnådd. I påvente av midler har derfor Hossein hatt permisjon fra 1 juni 2008 for arbeid på psykogeriatrisk avd. Det er nå håp om å lage prosjektet dette i samarbeid med prof Engedal som subprosjekt på Aker sykehus med et mindre ambitiøst undersøkelses-program og enklere logistikk enn tidligere fra ettersommeren 2009. Men også til dette vil det kreves ytterligere finansiering.

Ernæringsfaktorer ved Alzheimer demens.Pasienter med demens av Alzheimer type vil under sykdomsforløpet ofte slutte å spise og utvikler en sviktende ernæringstilstand. Vi har i en liten publikasjon påvist sviktende ernæringsmål for en rekke nutrienter under en tidlig utviklingsfase av sykdommen før pasienten har fått vektreduksjon.Den familiære formen av Alzheimer demens (AD) som utgjør bare 1-2 % av det totale antall, skyldes genetiske forhold. Det er langt mere uklart om årsaken til den sporadiske form som opptrer hos eldre med hyppighet 20 % hos 85 åringer. På sammem måte som mangel på vitamin B1 kan føre til akutt hukommelsestap( Wernicke-Korsakoffs syndrom) kunne det være mulig at mindre uttalte vitaminmangler, flere samtidig, og over tid kunne, føre til redusert kognitiv funksjon. I en liten studie på 20 pasienter med AD uten vaskulær sykdom og med kontrollgruppe 18 eldre kvinner, kunne vi påvise reduksjon i konsentrasjonenen av B1, B6, retinol, vit C, B12, og vit E.(Ref 1). Det foreligger biokjemiske forklaringer på hvordan mangel på disse vitaminer vil redusere den kognitive funksjon. Helse Sør-øst har bevilget midler til stipendiat for tre år på prosjektet som gjennomføres i samarbeid med prof K Engedal på demensklinikken Ullevål sykehus. Det har vært vanskelig å rekruttere lege til stillingen som stipendiat. Mens beløpet har stått til rådighet over flere år har lege Hosein Schandiz først tiltrådt stillingen som stipendiat fra nov 2007. Det pågår nå arbeid med detaljerte forsøksprotokoller,arbeid med Regional etisk komite for å få de nødvendige tillatelser, videre søknader mot Forskningsrådet og andre kilder for å oppnå støtte til mere omfattende biokjemiske analyser. Undersøkelse av pasienter (N=120) og kontroller (60) vil ta til tidligst over sommeren 2008 pga pågående flytting av lokaler for Hukommelsesklinikkenog.Inklusjon av pasienter vil pågå i anslagsvis 1 1/2 år. Ref 1. Glasø M, G Nordbø, Lien Diep , T Bøhmer. Reduced concentrations of several vitamins in normal weight patients with dementia of the alzheimer type without vascular disease. J Nutr health & Aging 2004:8(5):407-13.