Ny sykdomsenhet: Progressiv demyelinisering - patogenetiske studier

Ny sykdom: Progressiv demyelinisering - patogenetiske studierI denne studien undersøker vi pasienter som er rammet av en nylig beskrevet arvelig sykdomsenhet. Sykdommen ble identifisert i Hedmark, og den er karakterisert ved demyelinisering både i sentral-nervesystemet og i perifere nerver. Denne spesielle sykdommen er ikke beskrevet i litteraturen tidligere. Vi søker her etter årsaksfaktorer bak de gradvise progressive skadene i nervesystemet, dvs demyeliniseringen.Med en spesialisert metode, HR ICP-MS (high resolution inductively coupled plasma mass spectrometry) bestemte vi 31 spormetaller i blod og i ryggmargsvæske fra pasienter og fra kontroller. Videre analyserte vi proteiner i blod og ryggmargsvæske. Studien var godkjent av regional etisk komite. Vi fant at blodnivåene hos våre 10 pasienter og 9 friske kontrollpersoner var temmelig like. Ettersom den nye sykdommen har likheter med MS (multipel sclerose) sammenliknet vi også med MS-pasienter (13 tilfeldige pasienter), som viste seg å ha blod-nivåer temmelig likt kontrollpersonene. I ryggmargsvæsken fant vi store forskjeller i nivåene av jern og kobber, som var henholdsvis 4-doblet og 3-doblet hos pasienter med den nylig beskrevne sykdommen, heretter omtalt som Skogholts sykdom. For enkelte andre elementer fant vi også ulikheter mellom kontrollene og pasienter med Skogholts sykdom, men disse forandringene var neppe av patogenetisk betydning. Konsentrasjonene av mangan og en rekke andre elementer var ikke signifikant forskjellige hos Skogholt-pasientene i forhold til kontrollene. MS-pasientene viste stort sett de samme metallkonsentrasjoner i ryggmargsvæsken som kontrollene. Konsentrasjonene av småmolekylære proteiner var klart forhøyet hos pasientene med Skogholts sykdom sammenliknet med kontrollene. De høye konsentrasjonene av jern og kobber hos pasientene kan virke toksisk på nervevev, særlig på myelin-vevet, som er fettrikt og lett kan skades ved harskning (oksidering). Selv om vi regner med at det er proteiner som frakter jern og kobber over fra blod til ryggmargsvæske, vil toksisk metall frigjøres og finne bindingssteder i selve nervevevet. Dette kan over tid føre til demyelinisering slik vi observerer i avanserte sykdomstilfeller. Våre data fra pasientene med Skogholts sykdom tyder på at det sitter en primær og arvelig defekt i barrierene mellom blod og ryggmargsvæske og sannsynligvis mellom blod og perifere nerver. Småmolekylære proteiner som albumin og transferrin kan da frakte inn store mengder av jern og kobber og enkelte andre metaller, som kan virke vevskadelig ved å sette igang oksidasjoner. Videre studier er sterk ønskelig, ettersom funnene også kan kaste lys over sykdomsutviklingen ved MS, der en har antatt at oksidative prosesser spiller en rolle i sykdomsutviklingen.