Epidemisk utbrudd av legionærsykdom i Fredrikstad/Sarpsborg mai 2005: Predisponerende faktorer og langtidseffekter

Utbrudd av legionærsykdom i Fredrikstad/Sarpsborg 2005: Epidemiologi, diagnostikk og oppfølging.Det hittil største utbruddet av legionærsykdom (Legionella-lungebetennelse) i Norden rammet 103 pasienter.I mai/juni 2005 ble Østfold rammet av et større utbrudd med legionærsykdom (Legionella-lungebetennelse). Vi har med serologiske og epidemiologiske metoder vist at den mikrobiologiske diagnostikk som er tilgjengelig i akuttfasen (dyrkning av bakterien, PCR og urin-antigen test) er utilstrekkelig. I akuttfasen ble 56 pasienter diagnostisert med Legionærsykdom. Basert på normal epidemiologi og faktisk antall innleggelser under utbruddet, var det imidlertid mistanke om et betydelig større antall. Vi fulgte derfor opp pasienter som hadde vært innlagt med lungebetennelse med antistofftester. Vi validerte to typer serologiske tester og anvendte deretter disse som supplerende diagnostikk. Med disse metodene kunne vi bekrefte ytterligere 47 pasienter. Av totalt 229 pasienter som var innlagt med lungebetennelse i løpet av en 5 ukers utbruddsperiode, fant vi at 103 pasienter hadde Legionella-lungebetennelse, 94 pasienter hadde lungebetennelse av annen årsak, mens Legionella-status ikke lot seg bekrefte eller avkrefte hos 32 pasienter. Akuttfase testene (dyrkning, PCR og urin-antigen) klarte således å fange opp kun litt over halvparten av tilfellene. Bortsett fra at kjent kronisk obstruktiv lungesykdom var sjeldnere forekommende blant pasienter med Legionella infeksjon, fant vi ingen forskjeller i predisponerende faktorer mellom pasienter med Legionella lungebetennelse og «vanlig» lungebetennelse. Pasienter med legionærsykdom hadde imidlertid mer alvorlig sykdom og høyere forekomst av intensivbehandling (20 % vs. 9 %), men dødeligheten var ikke signifikant forskjellig (10 % vs. 6 %). Blant 32 pasienter med høy dødelighet, kunne Legionella status imidlertid ikke fastslås pga. manglende testing. Legionella lungebetennelse har i Norge vært betraktet som en sjelden og oftest importert sykdom. For å kartlegge epidemiologi i Norge gjennomførte vi (2007 – 2009) en prospektiv studie i samarbeid med Sykehuset Telemark. Som forventet var pneumokokker vanligste agens, men Legionella-infeksjoner var sammen med Haemophilus influenza nest vanligste årsak til sykehusinnleggelse og utgjorde hele 6 % av sykehusinnleggelser for lungebetennelse. I denne studien fant vi videre at kronisk hjertesvikt var assosiert med større sannsynlighet for legionella-infeksjon, men effekten forsvant etter justering for andre variable. Vi har fulgt opp pasientene som ble innlagt med legionærsykdom og lungebetennelse av andre årsaker under utbruddet, med årlige kontroller i fire år. Data om langtidsoppfølging fra denne pasientgruppen er under publikasjon.

I mai/juni 2005 ble Østfold rammet av det hittil største utbruddet av Legionærsykdom (Legionella-lungebetennelse) i Norden. Vi har med serologiske og epidemiologiske metoder vist at den mikrobiologiske diagnostikk som er tilgjengelig i akuttfasen (dyrkning av bakterien, PCR og urin-antigen test) er utilstrekkelig. I akuttfasen ble 56 pasienter diagnostisert med Legionærsykdom. Basert på normal epidemiologi og faktisk antall innleggelser under utbruddet, var det imidlertid mistanke om et betydelig større antall. Vi fulgte derfor opp pasienter som hadde vært innlagt med lungebetennelse med antistofftester. Vi validerte to typer serologiske tester og anvendte deretter disse som supplerende diagnostikk. Med disse metodene kunne vi bekrefte ytterligere 47 pasienter. Av totalt 229 pasienter som var innlagt med lungebetennelse i løpet av en 5 ukers utbruddsperiode, fant vi at 103 pasienter hadde Legionella-lungebetennelse, 94 pasienter hadde lungebetennelse av annen årsak, mens Legionella-status ikke lot seg bekrefte eller avkrefte hos 32 pasienter. Akuttfase testene (dyrkning, PCR og urin-antigen) klarte således å fange opp kun litt over halvparten av tilfellene. Bortsett fra at kjent kronisk obstruktiv lungesykdom var sjeldnere forekommende blant pasienter med Legionella infeksjon, fant vi ingen forskjeller i predisponerende faktorer mellom pasienter med Legionella lungebetennelse og «vanlig» lungebetennelse. Pasienter med legionærsykdom hadde imidlertid mer alvorlig sykdom og høyere forekomst av intensivbehandling (20 % vs. 9 %), men dødeligheten var ikke signifikant forskjellig (10 % vs. 6 %). Blant 32 pasienter med høy dødelighet, kunne Legionella status imidlertid ikke fastslås pga. manglende testing. Legionella lungebetennelse har i Norge vært betraktet som en sjelden og oftest importert sykdom. For å kartlegge epidemiologi i Norge gjennomførte vi (2007 – 2009) en prospektiv studie i samarbeid med Sykehuset Telemark. Som forventet var pneumokokker vanligste agens, men Legionella-infeksjoner var sammen med Haemophilus influenza nest vanligste årsak til sykehusinnleggelse og utgjorde hele 6 % av sykehusinnleggelser for lungebetennelse. I denne studien fant vi videre at kronisk hjertesvikt var assosiert med større sannsynlighet for legionella-infeksjon, men effekten forsvant etter justering for andre variable. Vi har fulgt opp pasientene som ble innlagt med legionærsykdom og lungebetennelse av andre årsaker under utbruddet, med årlige kontroller i fire år. Data om langtidsoppfølging fra denne pasientgruppen er under publikasjon. De diagnostiske studiene har vist at Legionella infeksjoner er betydelig hyppigere forekommende enn meldingssystemet MSIS angir. De norske retningslinjene for empirisk antibiotikabehandling av lungebetennelse, inkluderer ikke dekning for Legionella. Det er foreløpig heller ikke grunn for å endre denne praksis. Feil antibiotikabehandling er imidlertid den viktigste modifiserbare risikofaktoren for alvorlig sykdomsforløp, og adekvat testing bør utføres på riktig indikasjon. Vi har vist at Legionella urin-antigen testing og Legionella dyrkning av adekvat luftveismateriale er viktig ved alvorlige infeksjoner, mens positiv prediktiv verdi er lav ved mindre alvorlig infeksjon. Vi har vist at Legionella infeksjoner er betydelig underdiagnostisert dersom man ikke også utreder med antistofftesting. Bør man så utrede alle pasienter med lungebetennelse med Legionella antistoff testing? Studiene gir ikke et klart svar på dette. Dødeligheten er lav i gruppen med negativ urin test, så slik sett får det liten konsekvens. Imidlertid beskriver flere pasienter plager i lang tid etter infeksjonen. Det er dessuten viktig å diagnostisere tilfeller ved mistanke om utbrudd og lokal kilde.

Utbrudd av legionærsykdom i Fredrikstad/Sarpsborg 2005: Diagnostikk og langtidseffekter.Det største nordiske utbrudd av legionærsykdom i mai 2005 skyldtes mest sannsynlig spredning fra en luftscrubber og forårsaket smitte hos pasienter mer enn 10 km fra kilden.Legionærsykdom er lungebetennelse forårsaket av Legionella-bakterien. Det er flest sporadiske tilfeller, men av og til dukker det opp større eller mindre utbrudd som gir betydelig mediadekning. Vi har rapportert om det største nordiske utbruddet med over 100 pasienter som var innlagt ved Sykehuset Østfold i mai/juni 2005. Serologiske tester var svært viktig for utbruddsetterforskningen. Det mest brukte diagnostiske hjelpemiddelet i akuttfasen, urin antigentesten, diagnostiserte mindre enn halvparten av pasienter med Legionella lungebetennelse. Med den lave sensitiviteten til akuttfase testene, har vi konstruert en klinisk modell for prediksjon av Legionella som etiologisk årsak til lungebetennelse. Fire kliniske- og laboratorie-parametre (C-reaktivt protein, Natrium-konsentrasjonen, kroppstemperatur og muskelsmerte) var forskjellig hos pasienter med Legionella lungebetennelse og "vanlig" lungebetennelse. En enkel summert score basert på disse 4 variablene, kunne predikere Legionella som årsak til lungebetennelsen med høy sensitivitet (88%) men lavere spesifisitet (66%). Langtidseffekter hos pasienter med legionærsykdom er lite undersøkt. Postinfeksiøs utmattelse eller fatigue var svært prevalent første året etter utbruddet, og fire år etter gjennomgått sykdom tilfredsstilte 10 av 63 pasienter som var tilgjengelige for etterundersøkelse, kriteriene for kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Ingen i kontrollgruppen (pasienter innlagt samtidig med utbruddet med lungebetennelse av annen årsak) hadde CFS på undersøkelsestidspunktet. Bakgrunn og årsaker er under gjennomgang. I etterkant av et stort Legionella-utbrudd i Nederland, rapporterte forskere om høy prevalens av posttraumatisk stresslidelse blant pasientene som var innlagt med legionærsykdom men undersøkelsen kunne ikke si noe om årsakene og hadde en del metodesvakheter blant annet ved at det kun ble anvendt spørreskjema. Pasientene som var innlagt ved Sykehuset Østfold med henholdsvis legionærsykdom og «vanlig» lungebetennelse ble fulgt opp i opptil 4 år etter utbruddet med tanke på posttraumatiske symptomer og ble også undersøkt av lege. Resultatene viser betydelig lavere prevalens av posttraumatiske symptomer enn den nederlandske studien og metodologiske forskjeller antas å være årsak. Resultatene er under bearbeiding.

Utbrudd av legionærsykdom i Sarpsborg/Fredrikstad: Diagnostikk og langtidseffekterDet største nordiske utbrudd av Legionærsykdom i mai 2005 skyldtes mest sannsynlig spredning fra en luftscrubber og forårsaket smitte hos pasienter mer enn 10 km fra kilden.Legionærsykdom er en lungebetennelse forårsaket av Legionella-bakterien. Det er flest sporadiske tilfeller, men av og til dukker det opp større eller mindre utbrudd som gir betydelig mediadekning. Vi har rapportert om det største nordiske utbruddet med over 100 pasienter som var innlagt ved Sykehuset Østfold i mai/juni 2005. Serologiske tester har vært viktig for utbruddsetterforskningen. Det mest brukte diagnostiske hjelpemiddelet i akuttfasen, urin antigentesten, diagnostiserte mindre enn halvparten av pasienter med Legionella lungebetennelse. Med den lave sensitiviteten til akuttfase testene, har vi forsøkt å konstruere en klinisk modell for prediksjon av Legionella som etiologisk årsak til lungebetennelse. Fire kliniske- og laboratorie-parametre (C-reaktivt protein, Natrium-konsentrasjonen, kroppstemperatur og muskelsmerte) var forskjellig hos pasienter med Legionella lungebetennelse og "vanlig" lungebetennelse. En enkel summert score basert på disse 4 variablene, kunne predikere Legionella som årsak til lungebetennelsen med høy sensitivitet (88%) men lavere spesifisitet (66%). Dette scoringssystemet vil bli videre validert i en kommende prospektiv lungebetennelsesstudie og ved reproduksjon av disse resultatene kan dette gi klinikeren hjelp i empirisk antibiotikavalg i akuttmottaket. Langtidseffekter hos pasienter med legionærsykdom er lite undersøkt. Postinfeksiøs utmattelse eller fatigue var svært prevalent første året etter utbruddet, og fire år etter gjennomgått sykdom tilfredsstilte 10 av 63 pasienter som var tilgjengelige for etterundersøkelse, kriteriene for kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Ingen i kontrollgruppen (pasienter innlagt samtidig med utbruddet med lungebetennelse av annen årsak) hadde CFS på undersøkelsestidspunktet. Bakgrunn og årsaker er under gjennomgang og publisering. I etterkant av et stort Legionella-utbrudd i Nederland, rapporterte forskere om høy prevalens av posttraumatisk stresslidelse blant pasientene som var innlagt med legionærsykdom men undersøkelsen kunne ikke si noe om årsakene og hadde en del metodesvakheter blant annet ved at det kun ble anvendt spørreskjema. Pasientene som var innlagt ved Sykehuset Østfold med henholdsvis legionærsykdom og «vanlig» lungebetennelse ble fulgt opp i opptil 4 år etter utbruddet med tanke på posttraumatiske symptomer og ble også undersøkt av lege. Resultatene viser betydelig lavere prevalens av posttraumatiske symptomer enn den nederlandske studien og metodologiske forskjeller antas å være årsak. Resultatene er under bearbeiding og publisering.

Utbrudd av legionærsykdom i Sarpsborg/FredrikstadEpidemisk utbrudd av legionærsykdom i Fredrikstad/Sarpsborg: Diagnostikk og postinfeksiøse langtidseffekterDet største nordiske utbrudd av Legionærsykdom i mai 2005 skyldtes mest sannsynlig spredning fra en luftscrubber og forårsaket smitte hos pasienter mer enn 10 km fra kilden. Legionærsykdom er en lungebetennelse forårsaket av Legionella-bakterien. Det er flest sporadiske tilfeller, men av og til dukker det opp større eller mindre utbrudd som gir betydelig dekning i media. I første fase av utbruddsetterforskningen av det hittil største nordiske utbrudd av Legionærsykdom i 2005, fant man 56 tilfeller. Oppfølgingen av alle pasientene som ble innlagt ved Sykehuset Østfold i mai/juni 2005 har imidlertid vist at mer enn 100 pasienter var rammet av legionærsykdom under utbruddet. Serologiske tester har vært viktig for utbruddsetterforskningen. Vi har vist at det mest brukte diagnostiske hjelpemiddelet i akuttfasen, urin antigentesten, diagnostiserer mindre enn halvparten av pasienter med Legionella lungebetennelse. Med den lave sensitiviteten til akuttfase tester, har vi forsøkt å konstruere en klinisk modell for prediksjon av Legionella som etiologisk årsak til lungebetennelse. Fire kliniske- og laboratorie-parametre (C-reaktivt protein, Natrium-konsentrasjonen, kroppstemperatur og muskelsmerte) er forskjellig hos pasienter med Legionella lungebetennelse og "vanlig" lungebetennelse. En enkel summert score basert på disse 4 variablene, kunne predikere Legionella som årsak til lungebetennelsen med høy sensitivitet (88%) men lavere spesifisitet (66%). Dette scoringssystemet vil bli videre validert i en kommende prospektiv lungebetennelsesstudie og ved reproduksjon av disse resultatene kan dette gi klinikeren hjelp i antibiotikavalg. Langtidseffekter hos pasienter med legionærsykdom er lite undersøkt. Postinfeksiøs utmattelse eller fatigue var svært prevalent første året etter utbruddet, og fire år etter gjennomgått sykdom tilfredsstilte 10 av 63 pasienter som var tilgjengelige for etterundersøkelse, kriteriene for kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Ingen i kontrollgruppen (pasienter innlagt samtidig med utbruddet med lungebetennelse av annen årsak) hadde CFS på undersøkelsestidspunktet. Bakgrunn og årsaker er under gjennomgang og publisering.

Utbrudd av legionærsykdom i Fredrikstad/SarpsborgEpidemisk utbrudd av legionærsykdom i Fredrikstad/Sarpsborg: Diagnostikk og postinfeksiøse langtidseffekterDet største nordiske utbrudd av Legionærsykdom i mai 2005 skyldtes mest sannsynlig spredning fra en luftscrubber og forårsaket smitte hos pasienter mer enn 10 km fra kilden. Legionærsykdom er en lungebetennelse forårsaket av Legionella-bakterien. Det er flest sporadiske tilfeller, men av og til dukker det opp større eller mindre utbrudd som gir betydelig dekning i media. I første fase av utbruddsetterforskningen av det hittil største nordiske utbrudd av Legionærsykdom i 2005, fant man 56 tilfeller. Oppfølgingen av alle pasientene som ble innlagt ved Sykehuset Østfold i mai/juni 2005 har imidlertid vist at mer enn 100 pasienter var rammet av legionærsykdom under utbruddet. Serologiske tester har vært viktig for utbruddsetterforskningen. Vi har vist at det mest brukte diagnostiske hjelpemiddelet i akuttfasen, urin antigentesten, diagnostiserer mindre enn halvparten av pasienter med Legionella lungebetennelse. Med den lave sensitiviteten til akuttfase tester, har vi forsøkt å konstruere en klinisk modell for prediksjon av Legionella som etiologisk årsak til lungebetennelse. Fire kliniske- og laboratorie-parametre (C-reaktivt protein, Natrium-konsentrasjonen, kroppstemperatur og muskelsmerte) er forskjellig hos pasienter med Legionella lungebetennelse og "vanlig" lungebetennelse. En enkel summert score basert på disse 4 variablene, kunne predikere Legionella som årsak til lungebetennelsen med høy sensitivitet (88%) men lavere spesifisitet (66%). Dette scoringssystemet vil bli videre validert i en kommende prospektiv lungebetennelsesstudie og ved reproduksjon av disse resultatene kan dette gi klinikeren hjelp i antibiotikavalg. I 2011 har vi sett nærmere på langtidseffekter hos pasienter som hadde legionærsykdom under utbruddet. Det mest fremtredende funnet er funnet av postinfeksiøs fatigue hos pasienter som hadde legionærsykdom. Av 63 pasienter som var tilgjengelige for etterundersøkelse, har 10 pasienter blitt diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Ingen i kontrollgruppen (pasienter innlagt samtidig med utbruddet med lungebetennelse av annen årsak) hadde CFS på undersøkelsestidspunktet. Bakgrunn og årsaker vil bli gjennomgått i løpet av 2012.

Utbrudd av legionærsykdom i Fredrikstad/Sarpsborg mai 2005Det største nordiske utbrudd av Legionærsykdom i mai 2005 skyldtes mest sannsynlig spredning fra en luftscrubber og forårsaket smitte hos pasienter mer enn 10 km fra kilden.Legionærsykdom er en lungebetennelse forårsaket av Legionella-bakterien. Det er flest sporadiske tilfeller, men av og til dukker det opp større eller mindre utbrudd som gir betydelig dekning i media. I første fase av utbruddsetterforskningen av det hittil største nordiske utbrudd av Legionærsykdom i 2005 fant man 56 tilfeller. Oppfølgingen av alle pasientene som ble innlagt ved Sykehuset Østfold i mai/juni 2005 har imidlertid vist at mer enn 100 pasienter var rammet av legionærsykdom under utbruddet. Vi har vist at det mest brukte diagnostiske hjelpemiddelet, urin antigen testen, diagnostiserer mindre enn halvparten av pasienter med Legionella lungebetennelse. I 2010 har vi vist at 4 laboratorie og kliniske parametre (C-reaktivt protein, Natrium-konsentrasjonen, kroppstemperatur og muskelsmerte) er forskjellig hos pasienter med Legionella lungebetennelse og "vanlig" lungebetennelse. En enkel summert score basert på disse 4 variablene, kunne predikere Legionella som årsak til lungebetennelsen med høy sensitivitet (88%) men lavere spesifisitet (66%). Dette scoringssystemet vil bli videre validert i en kommende prospektiv lungebetennelsesstudie og ved reproduksjon av disse resultatene kan dette gi klinikeren hjelp i antibiotikavalg. Vi har videre validert 5 mye brukte prognostiske scoring-systemer ved lungebetennelse på pasienter med Legionella-lungebetennelse. Studien viste at CRB-65, CURB-65 og PSI (Pneumonia Severity Index) hadde best følsomhet for prediksjon av alvorlig utfall, men lav spesifisitet (44 - 58%) nødvendiggjør likevel en grundig klinisk vurdering mtp ressursutnyttelse og intensivkapasitet. For 2011 er det planlagt to artikler om oppfølgingen av pasienter som hadde legionærsykdom.

Utbrudd av legionaersykdom i sarpsborg/Fredrikstad 2005: Predisponerende faktoreFormaalet med prosjektet er aa studere predisponerende faktorer for- og langtidseffekter av Legionella infeksjon i forbindelse med utbruddet i Sarpsborg/Fredrikstad vaaren 2005 hvor minst 81 mennesker ble syke og 10 doede.Metode/studiepopulasjon: Prosjektet er en sammenlignende oppfoelgingsstudie med to grupper: Pasienter som ble diagnostisert med legionaersykdom samt pasienter med lunfgebetennelse av annen aarsak (n=100) i mai/juni -05. Begge gruppene er fulgt opp med lungeroentgen, lungefunksjonsundersoekelser, klinisk evaluering og et spoerreskjema om livskvalitet for aa se omdet er noen forskjell i rekonvalesens. I tillegg undersoekes blodproever for aa avsloere evt. svakheter i immunforsvaret som kan ha vaert predisponerende for legionaersykdom. Pasientundersoekelsene er avsluttet og resultater fra forskningen publiseres i 2008 og 2009. Foreloepige resultater: Det var initialt 56 pasienter som ble diagnostisert med legionella. Med forbedret og supplerende diagnostikk har vi funnet ytterligere 25 pasienter som med sikkerhet har hatt legionella. Undersoekelsen har ogsaa vist at legionella kan smittes over mye stoerre avstander enn tidligere antatt (egen publikasjon 2008). Vi har avsluttet 2aars oppfoelgingskontroller av alle pasienter og kontrollpersoner. Hovedelen av databearbeidingen er gjennomfoert. Det gjenstaar litt laboratoriearbeid (immunologi/cytokinundersoekelser). Dette vil bli avsluttet i loepet av 2008. Betydning: Legionaersykdom er en underdiagnostisert sykdom som vi i Norge har liten erfaring med. Baade nasjonalt og internasjonalt er det manglende kunnskap om senvirkninger og rekonvalesens av legionaersykdom. resultatene fra prosjektet vil forhaapentligvis medfoere bedre pasientbehandling og rehabilitering. Kontaktperson: Oistein Simonsen, medisinsk avdeling, Sykehuset Oestfold, 1603 Fredrikstad.