Cytologi versus HPV testing for deteksjon av celleforandringer i livmorhalsen.

Cytologi versus HPV testing for deteksjon av celleforandringer i livmorhalsen.Kreft i livmorhalsen skyldes persistent infeksjon med visse typer humant papillomavirus (HPV). Det finnes ulike testtyper på markedet med ulike egenskaper, som vil kunne egne seg på forskjellige måter i screening og i oppfølging etter behandling. I dette prosjektet har vi evaluert DNA, mRNA og genotypetester hos ulike pasientgrupper.Prosjektet er opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom Kreftregisteret og Kvinneklinikken, Mikrobiologisk og Patologisk anatomisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus), med prosjektvarighet fra 2005 -2009. Prosjektet ble igangsatt for å evaluere HPV DNA og mRNA testing hos 1) kvinner med normal versus uegnet og lavgradig cytologi og 2) hos kvinner som er konisert for høygradig cervixneoplasi. Celleprøvene ble analysert med en DNA basert test som detekterer 13 onkogene HPV typer, og en mRNA basert test som påviser aktiv infeksjon med onkogen ekspresjon fra 5 onkogene HPV typer. Dessuten ble det kjørt en genotype test som påviser 37 HPV typer, for å kartlegge spekteret av HPV genotyper som er assosiert med preinvasive lesjoner i cervix, i forhold til de HPV typene som er påvist i invasive carcinomer. De kommersielle HPV testene sammenlignes mot hverandre med cytologi og histologi som korrelat. Prosjektet er totalt sett forsinket, alle laboratorieanalysene er gjennomført, og de fleste viktige dataanalyser er utført. Godkjenningen i de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk gikk ut 31.12.2009, og ny søknad ble sendt og godkjent i løpet av 2010. Resultatene så langt viser at mRNA testen som påviser uttrykk av onkogener fra de mest relevante onkogene HPV typer er assosiert med alvorlighetsgrad av preinvasive lesjoner i cervix, men er mindre sensitiv enn DNA test til å påvise slike lesjoner. Typing av HPV hos kvinner med preinvasive lesjoner i cervix viser at over 50% av disse har multiple infeksjoner, og at HPV16 og 33 er assosiert med lesjonenes alvolighetsgrad. Resultatene viser videre at DNA testing, sammen med cytologi, gir en sikker oppfølging av kvinner etter konisering, mens RNA testingen ikke har samme sensitivitet for påvisning av residiv (definert som ny cervixneoplasi innen 18 mnd-post bahandling) som DNA testing. Analysene av evaluering av mRNA og DNA testene brukt om oppfølging av lavgradige og usikre cytologiske funn, viser og at DNA testen som ble brukt i prosjektet var den mest sikre måten at følge opp kvinnene med for at identifisere cellgradige celle forandringer fremtil neste screening runde etter 3 år. Katrine Sjøborg som var tatt opp i doktorgradsprogrammet ved Det medisinske fakultet, UiO, leverte sin avhandling ”Cervical neoplasia: causes and consequences” i 2010, og disputerte 24. og 25. mars 2011. Ameli Tropé som var tatt opp i doktorgradsprogrammet ved Det medisinske fakultet, UiO, leverte sin avhandling ”Testing for Human Papilloma virus and cervical neoplasia” i 2012, og disputerte 21 november 2011.

Cytologi versus HPV testing for deteksjon av celleforandringer i livmorhalsenKreft i livmorhalsen skyldes persistent infeksjon med visse typer humant papillomavirus (HPV). Det finnes ulike testtyper på markedet med ulike egenskaper, som vil kunne egne seg på forskjellige måter i screening og i oppfølging etter behandling. I dette prosjektet har vi evaluert DNA, mRNA og genotypetester hos ulike pasientgrupper.Prosjektet er opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom Kreftregisteret og Kvinneklinikken, Mikrobiologisk og Patologisk anatomisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus), med prosjektvarighet fra 2005 -2009. Prosjektet ble igangsatt for å evaluere HPV DNA og mRNA testing hos 1) kvinner med normal versus uegnet og lavgradig cytologi og 2) hos kvinner som er konisert for høygradig cervixneoplasi. Celleprøvene ble analysert med en DNA basert test som detekterer 13 onkogene HPV typer, og en mRNA basert test som påviser aktiv infeksjon med onkogen ekspresjon fra 5 onkogene HPV typer. Dessuten ble det kjørt en genotype test som påviser 37 HPV typer, for å kartlegge spekteret av HPV genotyper som er assosiert med preinvasive lesjoner i cervix, i forhold til de HPV typene som er påvist i invasive carcinomer. De kommersielle HPV testene sammenlignes mot hverandre med cytologi og histologi som korrelat. Prosjektet er forsinket i forhold til opprinnelig plan, men alle laboratorieanalysene er gjennomført, og de fleste viktige dataanalyser er utført. Godkjenningen i de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk gikk ut 31.12.2009, og ny søknad ble sendt og godkjent i løpet av 2010. Resultatene så langt viser at mRNA testen som påviser uttrykk av onkogener fra de mest relevante onkogene HPV typer er assosiert med alvorlighetsgrad av preinvasive lesjoner i cervix, men er mindre sensitiv enn DNA test til å påvise slike lesjoner. Typing av HPV hos kvinner med preinvasive lesjoner i cervix viser at over 50% av disse har multiple infeksjoner, og at HPV16 og 33 er assosiert med lesjonenes alvolighetsgrad. I den koniserte pasientgruppen viser våre resultater at en HPV DNA test utført 6 måneder etter koniseringen, sammen med ny cytologi, gir en sikker oppfølging av kvinner, mens HPV mRNA testing 6 måneder etter behandling, sammen med cytologi, ikke har samme sensitivitet for påvisning av residuell CIN2+. Analysene av evaluering av mRNA og DNA testene brukt som oppfølging av lavgradige og usikre cytologiske funn, er også utført, og resultatene er under endelig utarbeidelse for publisering. Katrine Sjøborg som var tatt opp i doktorgradsprogrammet ved Det medisinske fakultet, UiO, leverte sin avhandling ”Cervical neoplasia: causes and consequences” i 2010, og disputerte 24. og 25. mars 2011, mens Ameli Trope arbeider med fullføring av sitt doktorgradsarbeid i løpet av 2012.

Cytologi versus HPV testing for deteksjon av celleforandringer i livmorhalsenKreft i livmorhalsen skyldes persistent infeksjon med visse typer humant papillomavirus (HPV). Det finnes ulike testtyper på markedet med ulike egenskaper, som vil kunne egne seg på forskjellige måter i screening og i oppfølging etter behandling. I dette prosjektet har vi evaluert DNA, mRNA og genotypetester hos ulike pasientgrupper.Prosjektet er opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom Kreftregisteret og Kvinneklinikken, Mikrobiologisk og Patologisk anatomisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus), med prosjektvarighet fra 2005 -2009. Prosjektet ble igangsatt for å evaluere HPV DNA og mRNA testing hos 1) kvinner med normal versus uegnet og lavgradig cytologi og 2) hos kvinner som er konisert for høygradig cervixneoplasi. Celleprøvene ble analysert med en DNA basert test som detekterer 13 onkogene HPV typer, og en mRNA basert test som påviser aktiv infeksjon med onkogen ekspresjon fra 5 onkogene HPV typer. Dessuten ble det kjørt en genotype test som påviser 37 HPV typer, for å kartlegge spekteret av HPV genotyper som er assosiert med preinvasive lesjoner i cervix, i forhold til de HPV typene som er påvist i invasive carcinomer. De kommersielle HPV testene sammenlignes mot hverandre med cytologi og histologi som korrelat. Prosjektet er forsinket, og grunnet permisjon, er ikke mye av de gjenværende pengene brukt i løpet av 2010. Alle laboratorieanalysene er gjennomført, men det gjenstår noen dataanalyser. Godkjenningen i de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk gikk ut 31.12.2009, og ny søknad ble sendt og godkjent i løpet av 2010. Resultatene så langt viser at mRNA testen som påviser uttrykk av onkogener fra de mest relevante onkogene HPV typer er assosiert med alvorlighetsgrad av preinvasive lesjoner i cervix, men er mindre sensitiv enn DNA test til å påvise slike lesjoner. Typing av HPV hos kvinner med preinvasive lesjoner i cervix viser at over 50% av disse har multiple infeksjoner, og at HPV16 og 33 er assosiert med lesjonenes alvolighetsgrad. Analysene av evaluering av mRNA og DNA testene brukt i sammenheng med oppfølging av kvinner etter konisering, samt testenes egnethet brukt som oppfølging av lavgradige og usikre cytologiske funn, er under arbeid. Katrine Sjøborg som var tatt opp i doktorgradsprogrammet ved Det medisinske fakultet, UiO, leverte sin avhandling ”Cervical neoplasia: causes and consequences” i 2010, og vil disputere 24. og 25. mars 2011, mens Ameli Trope vil arbeidet med fullføring av sitt doktorgradsarbeid i løpet av 2010-2011.

HPV som risikofaktor for utvikling av livmorhalskreftCytologi versus HPV testing for deteksjon av celleforandringer i livmorhalsen. Evaluering av DNA og mRNA baserte molekylære teknikker i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreftInfeksjon med høyrisiko HPV typer er første trinn i en rekke celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft. Det er dokumentert at HPV DNA testing er mer sensitiv enn cytologi i screening. Lesjoner som uttrykker HPVmRNA produserer onkogene genprodukter som ansees som en markør for utvikling av livmorhalskreft. De prediktive verdiene av HPVmRNA testing i screening er ikke kjent. I samarbeid med Kreftregisteret skal Patologisk anatomisk avdeling, Kvinneklinikken og Mikrobiologisk avdeling på Ahus og Kvinneklinikken Sentralsykehuset for Østfold evaluere forskjellige molekylære HPV tester. De prediktive verdiene av HPV DNA versus mRNA testing i screening og i kontroll av kvinner som er behandlet for høygradige celleforandringer skal beregnes. HPV DNA deteksjon og genotyping gjøres med to forkjellige kommersielle HPV tester som påviser i alt 37 forskjellige høyrisiko og lavrisiko HPV typer (Amplicor og Linear Array, Roche). HPVmRNA testingen gjøres med PreTect HPV-Proofer (Norchip AS) som detekterer onkogen ekspresjon fra 5 høyrisiko HPV typer. Til sammen 2000 kvinner fra screening programmet og 500 kvinner som skal laserkoniseres for høygradige celleforandringer skal inkluderes i studien. De følges med cytologi, histologi og HPV tester i 3-5 år. Studien vil også kartlegge om spekteret av HPV genotyper og onkogen ekspresjon hos kvinner med normal cytologi eller forstadier avviker fra de HPV typene som er påvist hos kvinner med livmorhalskreft. Dette er en prospektiv studie som ble startet opp 1.januar 2005, inklusjon av pasienter ble avsluttet i 2007 og oppfølgningen av pasientene fortsetter ut 2009. Sluttdato settes til 2010. Preliminære resultater er presentert på nasjonale og internasjonale konferanser i 2006-2008. I 2008 ble Ameli Trope og Katrine Sjøborg er tatt opp til doktorgradsprogrammet ved Det medisinske fakultet i Oslo. Første artikkel innsendt til vurdering i 2008 (Prevalence of human papillomavirus (HPV) in women with and without cervical neoplasia- performance of HPV DNA and mRNA testing strategies. Ameli Trope et al. J Clinical Microbiology JCM01863-08. To nye manuskript er under bearbeiding: HPV testing in the follow-up after conization. Ameli Trope et al. og HPV genotype distribution according to severity of cervical neoplasia. Katrine Sjøborg et al.)

HPV som risikofaktor for utvikling av livmorhalskreftEn 5-årig prospektiv studie startet opp 1/1-2005 mellom Ahus og Kreftregisteret for å evaluere DNA- og RNA baserte molekylære tester i Masseundersøkelsen mor livmorhalskreft for påvisning av Human Pappilomavirus hos 1) kvinner med normal versus uegnet og lavgradig cytologi og hos 2) kvinner som behandles for høygradig cervixneoplasi.Etter at det landsomfattende masseundersøkelsesprogrammet mot livmorhalskreft ble igangsatt i Norge i 1995, er det registrert noe redusert forekomst og dødelighet av livmorhalskreft. Likevel har 28% av kvinner med livmorhalskreft normal cytologi før diagnosen stilles og høygradige forstadier påvises hos 10% av kvinner med usikker cytologi. Kvinner med uegnet cytologi har opptil 4 ganger økt risiko for behandlingstrengende forstadier av kreft. Det er potensiale for forbedring av screeningprogrammet, og innføring av nye diagnostiske metoder vurderes. Infeksjon med onkogene typer av humant papillomavirus (HPV) er det første trinn i en rekke celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft. HPV er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig risikofaktor for kreftutvikling i livmorhalsen. Mer enn 100 HPV typer er karakterisert, og 18 av disse er nå klassifisert som onkogene eller sannsynlig onkogene. HPV infeksjoner er svært utbredt hos seksuelt aktive kvinner; de fleste er ufarlige og elimineres av kroppens immunforsvar uten at det utvikles høygradige celleforandringer. I Norge diagnostiseres det årlig ca. 300 tilfeller av livmorhalskreft og ca. 3000 kvinner behandles kirurgisk for forstadier. Omlag 7% av kvinner som laserkoniseres er yngre enn 25 år. Det er beregnet at bare 12-22% av høygradige celleforandringer vil utvikle seg videre til livmorhalskreft. Likevel behandles alle kvinner som får påvist høygradige forstadier, dette kan få konsekvenser for senere svangerskapsutfall. Det er derfor behov for nye markører som er bedre egnet for å vurdere risiko for kreftutvikling. Studier har vist at HPV testing er mere sensitiv enn cytologi for å påvise høygradige celleforandringer (CIN2+) og persisterende sykdom/tilbakefall etter behandling for CIN2+. HPV infeksjon påvises med molekylærbiologiske teknikker. For at en test skal kunne brukes i screening må den ha høy sensitivitet og spesifisitet. Laboratorium for Patologi, Kvinneklinikken og Mikrobiologisk avdeling på Ahus skal i samarbeid med Kreftregisteret evaluere DNA- og RNA-baserte molekylære tester for påvisning av kreftfremkallende HPV-typer og onkogene genprodukter i celleprøver fra kvinner med normal cytologi, lavgradige celleforandringer og i kontrollopplegg etter behandling. Formålet med studien er å vurdere om disse testene er mere sensitive enn cytologi for å påvise celleforandringer som skal behandles, og om disse testene er mer egnet enn cytologi i kontrollopplegg etter behandling. Vi skal også kartlegge om spekteret av HPV-typer hos norske kvinner med og uten celleforandringer avviker fra det som er påvist hos norske kvinner med livmorhalskreft. Dette vil få betydning dersom profylaktiske HPV vaksiner blir inkludert i det nasjonale vaksineprogrammet i Norge. Denne studien vil også være viktig for å undersøke om HPV-testing kan føre til økt sensitivitet i screeningprogrammet og om screening-intervallet for kvinner med normal cytologi og negativ HPV-test kan forlenges i forhold til dagens rutiner og på den måten gi økt kostnad-nytteeffekt. Vi har per februar 2007 inkludert 2834 kvinner i studien og 4125 celleprøver er analysert for HPV. Høyrisiko HPV DNA påvises hos 9% med normal cytologi, hos 55% med lavgradig cytologi og hos 96% med CIN2+. HPV 16/18 som de profylaktiske vaksinene beskytter mot, påviser vi hos 57% av kvinnene med CIN 2+. mRNA testen korrelerer bedre til morfologigrad og er postiv hos hhv 3,18 og 64% av disse pasientene. Ett år etter behandling er HPV eliminert hos 76%. Preliminære resultater m/abstract er presentert på tre nasjonale og en internasjonal forskningskongress i 2007. Første av flere planlagte manuskript er under bearbeidelse og vil bli innsendt til vurdering i internasjonalt tidsskrift i 2008