CNS sykdomsmarkører i CSF hos pasiener med kognitiv svikt, demens eller annen nevrologisk sykdom - postdoktorstipend: molekylærgenetikk og ultrastruktur

CNS sykdomsmarkører i CSF hos pasienter med nevrologisk sykdomHensikten med prosjektet er å utvikle nye biomarkører for nevrodegenerativ sykdom. Ved hjelp av ulike metoder måler vi makrofagers innhold av amyloid-beta og MBP som er sentrale i utvikling av henholdsvis AD og MS. Våre foreløpige resultater indikerer at måling av makrofagers innhold av peptider er en mulig ny biomarkør for sykdom.CNS sykdomsmarkører i CSF hos pasienter med kognitiv svikt, demens eller annen nevrologisk sykdom - postdoktorstipend: molekylærgenetikk og ultrastruktur Den nevrodegenerative sykdommen Alzheimers sykdom (AD) er den absolutt vanligste årsaken for demens relatert til aldring og kjennetegnes ved gradvis patologisk progresjon fra mild kognitiv svikt, sannsynlig AD til diagnostisert AD. AD insidensraten øker eksponentielt med alder med en prevalens på 2% ved alder over 65 år til 25% for aldersgruppen over 85 år (AD prevalens rundt 0,9% i normalpopulasjonen i vestlige land). På grunn av et økende antall eldre i befolkningen er det forventet at forekomsten av AD vil firedobles innen år 2050. Dette øker behovet for effektivt å stille tidlig diagnose og forbedre behandling av AD. Prosjekt: "Aktivering av makrofag/mikroglia systemet ved Alzheimers sykdom og Multippel Sklerose (MS); et diagnostisk verktøy og mål for terapeutisk intervensjon?" Hensikten med prosjektet er å utvikle nye biomarkører for degenerativ sykdom som AD og MS. AD kjennetegnes av proteinavleiringer kalt amyloide plaque, nevrofibrillære floker (Tau protein) og tap av nerveceller i hjernen. Sentralt i AD forskningen står amyloid-hypotesen, som sier at AD delvis eller helt forårsakes av anormal prosessering eller avleiring av peptidet amyloid-beta 1-42 (Abeta42) i plaque i hjernen. Kroppens makrofager spiller en viktig rolle i utviklingen av AD ved å fjerne amyloid-beta fra hjernen. Nyere forskning har imidlertid vist at makrofager fra AD pasienter ikke evner å fagocytere amyloid-beta i samme grad som det makrofager fra friske kontrollpersoner gjør. Vi ønsket med dette prosjektet å se om innholdet av amyloid-beta i makrofager fra spinalvæske eller blod kan brukes som en biomarkør som kan inngå i en tidlig diagnostisering av AD. Metoden som er under utvikling detekterer amyloid-beta innholdet i makrofager vha antistoffer mot amyloid-beta (mot MBP for MS). Amyloid-beta innhold måles ved hjelp av fluorescensbasert metodikk (FACS og konfokal mikroskopi) og proteomikk (immunopresipitering med massespektroskopi (IP-MS)). Våre foreløpige resultater indikerer at AD makrofager ikke tar opp amyloid-beta i samme grad som makrofager fra friske kontroller. Multippel Sklerose (MS) kjennetegnes av økt immunaktivitet i CNS, der bla. Myelin Basisk Protein er et sentralt antigen, også benyttet i eksperimentelle modeller (eks. eksperimentell allergisk encefalomyelitt, EAE). Fagocytose av dette proteinet kan derfor gjenspeile sykdomsaktivitet. Funnene så langt tyder på at MBP-immunogenistitet i makrofager fra CSF og blod gjenspeiler fagocytose ved MS. Prosjektet har så langt oppnådd en forskningspris fra Medinnova i 2008 og en patentsøknad foreligger. Prosjekt: ”En restriksjonsavhengig PCR metode kombinert med HPLC for identifikasjon av virale agens i spinalvæske” Vi har utviklet en ny metode som vi har kalt restriksjonsavhengig PCR (rdPCR) for identifikasjon av infeksiøse agens i biologisk materiale. Metoden er DNA sekvensuavhengig, det betyr men kan identifisere patogene uten forkunnskap om genom sekvens, og man kan også identifisere for eksempel ukjente virus. Med rdPCR metoden har vi detektert både RNA og DNA virus i pasientprøver og viruskulturer med deteksjonsgrense ned mot 3x104 GE/ml. Vi konkluderte våren 2008 med at rdPCR metoden ikke vil oppnå den sensitivitet som er nødvendig for å detektere patogene i spinalvæske hos pasienter med nevrodegenerativ sykdom.