Hva er beste behandling ved kroniske skuldersmerter?
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2006217
- Ansvarlig person
- Erik Bautz-Holter
- Institusjon
- Ullevål universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Fritt forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Rehabilitation
- Forskningsaktivitet
- Frie prosjekter - klinisk, epidemiologisk, helsefaglig forskning
Rapporter
Hensikten med studien var å sammenlikne effekten av to ikke operative behandlingsmetoder for pasienter med kroniske skuldersmerter. De to metodene var "Veiledet trening" (Supervised exercises) og trykkbølge(shockwave therapy). Veiledet trening har vist seg å være bedre enn placebo laser og kommet likt ut med kirurgi på kort og på lang sikt.Ca halvparten av befolkningen får årlig vondt i skulderen over en kortere eller lengre periode. Plagene er noe hyppigere for kvinner enn for menn. Omtrent halvparten av denne gruppen får vedvarende smerter og plager. Mange blir også sykmeldte.
Å stille en eksakt diagnose kan ofte være vanskelig. Noen har smerter nedover i armen, mens andre har smerter i nakken i tillegg. Subacromiale smerter eller "inneklemming syndrom" er rapportert som den vanligste skulderlidelsen, men de eksakte smertemekanismene er ukjente. Forskjellige strukturer kan være affisert og gi de samme symptomene. Dette kan være noe av forklaringen til at det finnes få klinisk kontrollerte studier innenfor dette feltet.
Vanlig behandling i primærhelsetjenesten er: Antiflogistica, cortisoninjeksjoner, og/eller fysikalsk behandling. En relativt ny metode er behandling med trykkbølger. Tidligere ble denne metoden benyttet spesielt der det var påvist kalk i senen. De siste årene har en nyere metode innen trykkbølgebehandling blitt forsøkt for skulderlidelser der det ikke er påvist kalk. Metoden er enkel i bruk og tar kort tid. Behandlingen kan utføres av fysioterapeuter, leger og kiropraktorer. Vi ønsket å sammenlikne effekten av de to ikke operative behandlingsmetodene, "Veiledet trening" (Supervised exercises) og trykkbølge av typen "radial Extracorporeal shockwave therapy" for pasienter med kroniske skuldersmerter.
I vår klinisk kontrollerte studie som inkluderte 104 pasienter (52 i hver behandlingsgruppe) fikk den ene gruppen Veiledet trening 2 ganger pr.uke i maks 12 uker og den andre gruppen fikk radial Extracorporal trykkbølge (rESWT) på 3-5 punkter ukentlig maks 6 ganger. Alle pasientene er nå ferdige med behandlingen og har blitt fulgt opp med registreringer etter 6 uker, 12 uker, 18 uker og ett år.
Våre null-hypoteser var: Det er ingen forskjell mellom de to behandlingsmetodene for pasienter med kroniske skuldersmerter etter 18 uker og etter ett år.
Hovedeffektmålet var et skulderspesifikt instrument, Shoulder Pain and Disability Index (SPADI) som inneholder de to hoved-dimensjonene, smerte og funksjon. Dette skjemaet har blitt oversatt til norsk ved Ullevål universitetssykehus. De sekundære effektmålene var to spørsmål om smerte siste uken (i hvile og under aktivitet) angitt på en 9-delt skala med ytterpunktene ingen smerte og sterkest mulig smerte og to funksjonsspørsmål (ta noe ned fra en høy hylle, bære en 5 kilos pose) angitt på en 7-delt skala med ytterpunktene lett og umulig, måling av aktive bevegelsesutslag samt endring i arbeidsstatus.
Resultatene viser en liten "signifikant" forskjell mellom de to gruppene etter 18 uker i favør av Veiledet trening for hovedeffektmålet, SPADI, men ingen signifikante forskjeller for de sekundære effektmålene, kun for endring i arbeidsstatus der flere i gruppen treningsgruppen var tilbake i arbeid.
Artikkel med resultatene etter 18 uker er sendt inn til BMJ, analysene for ett-års oppfølgingen pågår. Artikkel som omhandler hovedeffektmålet, SPADI og kliniske variabler som forklarer variasjonen på dette instrumentet, er i avslutningsfasen og skal sendes i den nærmeste framtid.
Vi sammenliknet effekten av to behandlingsmetoder for pasienter med kroniske skuldersmerter. Den ene, ”Veiledet trening", har tidligere vist seg bedre enn placebo og like god som kirurgi. Den andre metoden var radial Extracorporal Trykkbølge. Metoden brukes stadig oftere. Målet med behandlingen er smertereduksjon.Pasientgruppen med kroniske skulderlidelser representerer en utfordring mht. diagnostikk og behandling. En diagnostisk tilnærming for denne pasientgruppen viser seg ofte å være utilstrekkelig og en mangler i tillegg kriterier for presis klassifisering. Subakromiale smerter (kalles også impingement syndrom), er rapportert som den vanligste skulderlidelsen, men den eksakte smertemekanismen er ukjent. Ulike strukturer kan være affisert og gi de samme symptomene. Dette kan være noe av forklaringen til at det finnes få studier innenfor feltet som dokumenterer effekt av behandling.
Vanlig behandling i primærhelsetjenesten er: Antiflogistica, cortisoninjeksjoner, og/eller fysikalsk behandling. En relativt ny metode er trykkbølgebehandling. Tidligere ble denne metoden benyttet spesielt der det var påvist kalk i senen. De siste årene har ny metode innen trykkbølgebehandling blitt forsøkt for skulderlidelser, også der det ikke er påvist kalk. Metoden er enkel i bruk og tar kort tid. Det kreves ikke sykemelding av pasienten i behandlingsperioden. Behandlingen kan utføres av fysioterapeuter, leger og kiropraktorer.
I vår klinisk kontrollerte studie som inkluderte 104 pasienter (52 i hver behandlingsgruppe) fikk den ene gruppen fikk Veiledet trening 2 ganger pr.uke i maks 12 uker og den andre gruppen ble behandlet med radial Extracorporal trykkbølge (rESWT) på 3-5 punkter, ukentlig maks 6 ganger. Alle pasientene er nå ferdig med behandlingen og blitt fulgt opp med registreringer etter 6 uker, 12 uker, 18 uker. Oppfølging etter et år pågår fortsatt.
Vår null-hypotese var: Det er ingen forskjell mellom de to behandlingsmetodene for pasienter med kroniske skuldersmerter etter 18 uker.
Hovedeffektmålet var et skulderspesifikt instrument, Shoulder Pain and Disability Index (SPADI) som inneholder de to hoveddimensjonene, smerte og funksjon. Dette skjemaet har blitt oversatt til norsk ved Ullevål universitetssykehus. De sekundære effektmålene var to spørsmål om smerte siste uken (i hvile og under aktivitet) angitt på en 9-delt skala med ytterpunktene ingen smerte og sterkest mulig smerte, to funksjonsspørsmål (ta noe ned fra en høy hylle, bære en 5 kilos pose) angitt på en 7-delt skala med ytterpunktene lett og umulig, samt måling av aktive bevegelsesutslag.
Pasientene i de to gruppene hadde en gjennomsnittlig alder på 48 år, ca 44 % hadde høyskole eller universitetsutdannelse og over 60% av dem var delvis eller i fullt arbeid. Vel halvparten hadde hatt smerter i mer enn 6 måneder.
Vi fant en signifikant forskjell mellom de to behandlingsmetodene i forhold til hovedeffektvariabelen SPADI, etter 18 uker i favør av Veiledet trening. Dette var gjennomgående ved alle tidspunktene vi utførte registreringer. Størst var forskjellen etter 6 uker. I denne perioden opplevde også pasientene størst framgang. For de sekundære effektmålene fant vi ingen signifikant forskjell mellom gruppene, men alle registreringer var i favør av Veiledet trening.
Vi vil sannsynligvis gjøre enkelte subanalyser, men resultatene av disse foreligger foreløpig ikke. Det kan være at et større utvalg med pasienter ville gitt signifikante forskjeller for de sekundære utfallsmålene også.
Den foreløpige konklusjonen er derfor kun basert på hovedeffektvariabelen som viste at Veiledet trening gir signifikant bedre effekt på kort sikt enn behandling med trykkbølge (rESWT) for pasienter med kroniske skuldersmerter.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport