En klinisk randomisert studie av pasienter med hjertesvikt behandlet i primærhelsetjenesten eller på hjertesviktpoliklinikk i sykehus med tilbud om trening

Hjertesviktstudien Ullevål universitetssykehusHensikten med denne studien er å undersøke om rehabilitering av pasienter med kronisk hjertesvikt etter Ullevålsmodellen fører til endringer i fysisk yteevne, livskvalitet og neuroendokrin aktivering, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke fikk tilbud om rehabilitering, men konvensjonell behandling.Kronisk hjertesvikt er en meget alvorlig kardiovaskulær tilstand der både sykdommens prevalens og innsidens er økende. Fysisk inaktivitet synes å være hovedårsaken til den uttalte trøttheten hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Tidligere fikk pasienter med kronisk hjertesvikt restriksjoner når det gjelder fysisk aktivitet. Imidlertid har det de senere årene kommet mer kunnskap gjennom flere studier som har vist at fysisk trening bedrer pasientenes arbeidskapasitet og symptomer. På Ullevål universitetssykehus har man i flere år utviklet stor klinisk erfaring med rehabilitering av hjertepasienter i grupper, men denne rehabiliteringsmodellen (Ullevålsmodellen) har ikke vært gjenstand for vitenskapelig dokumentasjon og det foreligger lite dokumentasjon på effekten av rehabilitering i grupper hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Flere studier har vist at livskvaliteten forverres med graden av hjertesvikt. For en pasient med kronisk hjertesvikt vil økt kondisjon kunne føre til bedre livskvalitet fordi pasientene blir mer selvstendige og får mer krefter til å utføre dagliglivets aktiviteter. Studier som inkluderer måling av livsskvalitet hos pasienter med kronisk hjertesvikt som får tilbud om rehabilitering som intervensjon er imidlertid begrenset. Konsentrasjonen av brain natriuretiske peptid (BNP) har kraftige natriuretiske, vasodilaterende og veksthemmende egenskaper, og konsentrasjonen av disse i blodet er økt ved hjertesvikt. BNP har vist seg å være en viktig prediktor for alvorlighetsgraden av hjertesvikt. Det er imidlertid kontroversielt om trening kan føre til reduksjon av BNP og bedring av hjertefunksjon, og det vil derfor også være ønskelig å se på effekten av rehabilitering (som inkluderer trening) også på neuroendokrin aktivering i dene studien. Åtti pasienter (70,1 ± 7,9 år) med stabil kronisk hjertesvikt (NYHA klasse II-IIIb) er randomisert til enten gruppebasert rehabilitering og individuell veiledning. Rehabiliteringen bestod av 32 treningstimer i gruppe i tillegg til individuell veiledning hos en hjertesvikt sykepleier (opptil seks timer). Rehabiliteringen ble tilbudt to ganger per uke i fire måneder. Ved baseline, etter 4 mnd og etter 12 mnd ble det utført en submaksimal gangtest, arbeidsbelastningstest på sykkel, utfylling av et sykdomsspesifikt livskvalitetskjema (Minnesota Living with Heart Failure Questionnaire), rutineblodprøver og neuroendokrin blodprøve (NT-pro-BNP). Alle data er analysert. Ullevålsmodellen er nylig publisert i Physical Therapy (Nilsson BB, Hellesnes B, Westheim A, Risberg MA. Group-based aerobic interval training in patients with chronic heart failure: Norwegian Ullevaal modell. Phys Ther. 2008, 88 (4), 523-35). Samtlige resultater forventes publisert i internasjonale tidsskrifter i løpet av 2008 og avhandlingen forventes levert desember 2008, i tråd med tidsplan.