eRapport

Ullevål PersonlighetsProsjekt (UPP)

Prosjekt
Prosjektnummer
2006232
Ansvarlig person
Theresa Wilberg
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2017 - sluttrapport
Personlighetsforstyrrelser (PF) er hyppig forekommende lidelser, forbundet med risiko for utvikling av depresjon, angst, spiseforstyrrelser og alkohol- og rusmisbruk. PF innebærer problemer med å utvikle gode og stabile relasjoner med andre og en stabil identitetsopplevelse, med nedsatt studie- og arbeidsfunksjon. Mange personer med PF er storforbrukere av helsetjenester og PF er forbundet med betydelige samfunnskostnader. PF omfatter komplekse fenomener og er vanskelig å behandle med risiko for kronifisering. Det er særlig pasienter med moderat og alvorlig funksjonssvikt som utgjør en behandlingsmessig utfordring. Samtaleterapi og psykososiale intervensjoner er hovedbehandlingen ved PF. UPP, en randomisert klinisk studie ved Personlighetspoliklinikken, OUS, omfattet pasienter med ulike typer PF (n=113). Overordnet målsetning var å undersøke effekten av et sykehusbasert kombinert behandlingsprogram sammenlignet med det å bli henvist til individualterapi hos avtalespesialist. UPP var den første RCT i sitt slag. Det kombinerte behandlingsprogrammet besto av dagavdelingsbehandling i 18 uker etterfulgt av poliklinisk gruppeterapi inntil 4 år. Pasientene ble etterundersøkt etter 8 og 18 mnd og etter 3 og 6 år. Hovedhypotesen var at pasienter i det kombinerte programmet ville ha et bedre forløp sammenlignet med gruppen som ble henvist til avtalespesialist, både på kort og lang sikt. Resultatene etter 8 og 18 mnd viste klinisk bedring i begger behandlingsgruppene, men ingen forskjeller i effekt mellom gruppene. Etter 3 år var det fortsatt bedring i begge gruppene, men gruppen som var henvist til avtalespesialist signifikant hadde bedre psykososialt funksjonsnivå målt med GAF. Dette funnet var motsatt hovedhypotesen og ga opphav til faglige diskusjoner, 1/3 av pasientene var fortsatt i behandling på dette tidspunktet. Etter 6 år var resultatet igjen endret. Det var igjen ingen forskjeller i symptom- og funksjonsnivå mellom gruppene. Mens de som var henvist til avtalespesialist fikk tilbakegang i funksjonsnivå mellom 3 og 6 år, fortsatte bedringen hos pasientene som hadde gått i det kombinerte programmet. Dette gjaldt pasientgruppen som helhet. Pasienter med emosjonelt ustabil PF (EUPF), derimot, hadde bedre forløp i kombinasjonsprogrammet, både mht symptomer, funksjonsnivå, identitetsopplevelse og selvkontroll. Kombinasjonsprogrammet fremsto som mer egnet for denne pasientgruppen. UPP omfatter en rekke underprosjekter. Blant andre interessante funn er 1) Et omfattende sykehusbasert behandlingsprogram med mulighet for langtidsterapi var ikke dyrere enn henvisning til avtalespesialist da disse pasientene brukte mye annen behandling i tillegg, inkludert sykehusinnleggelser. 2) Pasienter med svært lav mentaliseringsevne, dvs evne til å oppfatte menneskers atferd som uttrykk for mentale tilstander, eksempelvis tanker, følelser, drømmer og motiver, hadde dårligere forløp i det kombinerte programmet og kan dermed ha vansker i relativt ustrukturerte terapigrupper. 3) Både EUPF og Engstelig/unnvikende PF (EPF) var forbundet med lav affektbevissthet, lavest hos dem med EPF. 4) Lav affektbevissthet før behandling var forbundet med mere relasjonelle problemer, lavere selvfølelse, svakere identitetsopplevelse og et dårligere forløp av identitetsopplevelsen. Bedring i affektbevissthet samvarierte med bedring i relasjonelle problemer og identitetsopplevelse. 5) Hos pasienter med EPF var det nær sammenheng mellom lav affektbevissthet og lav mentaliseringsevne, mens dette ikke var tilfelle for pasienter med EUPF. 6) Ved hjelp av avansert statistikk ble det påvist en kausal sammenheng mellom bedring av personlighetsfungering og bedring i psykososial funksjon. Pasienter med personlighetsforstyrrelser (PF) utgjør en heterogen gruppe, både mht type personlighetsforstyrrelse og spesifikke problemer med personlighetsfungering, mentaliseringsevne og affektbevissthet. Behandling av pasienter med PF bør derfor være persontilpasset etter en grundig evaluering av den individuelle pasientens problemer. Prosjektet viser at ved mulighet for langtidsterapi kan en stor andel av pasientene oppnå betydelig bedring i symptomer, funksjonsnivå og personlighetsfungering. Kombinasjonsterapi er egnet ved PF, her i størst grad vist for emosjonelt ustabil PF. Slike intensive programmer er ikke nødvendigvis dyrere enn mindre intensiv behandling da pasienter i intensiv kombinert behandling trenger mindre sidebehandling, inkludert sykehusinnleggelser i kriser. Det bør derfor være en prioritet å utvikle behandlingstilbud for denne pasientgruppen, som innebærer en mulighet for tilknytning og terapeutisk arbeid innenfor en stabil og forutsigbar behandlingsramme med tilstrekkelig varighet. På grunnlag av forskning tilkommet etter UPP ser det ut til at poliklinisk kombinert individual- og gruppeterapi er godt egnet for mange pasienter. For mange pasienter vil individualterapi-komponenten være helt nødvendig for å nyttiggjøre seg behandlingen og terapigruppene bør være relativt strukturerte. Personlighetspoliklinikken ved OUS har etter UPP endret behandlingen til Mentaliseringsbasert terapi, en kombinert individual- og gruppeterapi med mer strukturerte terapigrupper.
2016
Mentalisering betyr å oppfatte egne og andre menneskers handlinger som uttrykk for mentale tilstander, feks. intensjoner, tanker og følelser. Svekket evne til mentalisering, enten vedvarende eller forbigående pga sterkt følelsesladede situasjoner, er antatt å være sentralt ved personlighetsforstyrrelse. Men har det egentlig klinisk betydning?Personlighetsforstyrrelse omfatter komplekse fenomener. Mer kunnskap om dette er viktig for forståelsen av personlighetspatologi og kan bidra til utvikling av bedre behandling for denne typen psykiske problemer. UPP er et omfattende behandlingsprosjekt for pasienter med ulike former for personlighetsforstyrrelse der pasientene ble tilfeldig fordelt til; 1) et sykehusbasert behandlingsprogram bestående av dagavdelingsbehandling etterfulgt av kombinert poliklinisk gruppe- og individualterapi, eller 2) poliklinisk individualterapi, hovedsakelig hos avtalespesialist. Tidligere resultater fra oppfølgingsundersøkelsene etter 6-års viste at det ikke var forskjell i langtidsforløpet i de to behandlingsgruppene for pasientgruppen som helhet. En videre undersøkelse av undergruppen av pasienter som hadde diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse viste imidlertid at disse hadde best utbytte av den intensive kombinasjonsbehandlingen. Svekket evne til mentalisering, enten vedvarende eller forbigående pga sterkt følelsesladede situasjoner, er antatt å være sentralt ved personlighetsforstyrrelse. For eksempel kan sviktende mentalisering bidra til vanskeligheter i relasjoner med andre mennesker. I UPP har pasienter gjennomgått grundige undersøkelser av mentaliseringsevnen før behandlingsstart. De pasientene i UPP som hadde diagnosene engstelig/unnvikende eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse gjennomgikk et spesialintervju for å kartlegge deres evne til å mentalisere når de ble spurt om forholdet til viktige omsorgspersoner i barndommen. Pasientene hadde relativt lav gjennomsnittlig mentaliseringsevne ved oppstart av behandling. Den gruppen som hadde særlig lav mentaliseringsevne hadde mer symptomplager og relasjonelle problemer. Lav mentaliseringsevne var også forbundet med svakere identitetsopplevelse og lavere selvfølelse. De hadde også mer generelle psykososiale funksjonsproblemer. Interessant nok var det ingen generell sammenheng mellom det å ha lav mentaliseringsevne ved behandlingsstart og forløpet ved 6-års oppfølgingsundersøkelsen, men det var en forskjell mellom behandlingsformene. Pasienter med lav mentaliseringsevne hadde bedre forløp dersom de var henvist til poliklinisk individualterapi hos avtalespesialist, fremfor den mer intensive sammensatte behandlingen ved sykehuset. Selv om disse resultatene må tolkes med forsiktighet kan funnene tyde på at ved svært lav mentaliseringsevne kan intensiv gruppebasert behandling være for krevende. Dette kan være en av de tingene behandlere kan ta med i en samlet vurdering av hva slags behandling som kan være til hjelp for den enkelte pasient.
2015
PersonlighetPersonlighetsforstyrrelse omfatter komplekse fenomener. I Ullevål personlighetsprosjekt (UPP) har pasienter gjennomgått grundige undersøkelser av barndomserfaringer, hvordan de opplever tilknytning i nære relasjoner og bevissthet om egne følelser.Personlighetsforstyrrelse omfatter komplekse fenomener. Mer kunnskap om dette er viktig for forståelsen av personlighetspatologi og kan bidra til utvikling av bedre behandling for denne typen psykiske problemer. UPP er et omfattende behandlingsprosjekt for pasienter med ulike former for personlighetsforstyrrelse der pasientene ble randomisert til; 1) et sykehusbasert behandlingsprogram bestående av dagavdelingsbehandling etterfulgt av kombinert poliklinisk gruppe- og individualterapi, eller 2) poliklinisk individualterapi, hovedsakelig hos avtalespesialist. Tidligere resultater fra oppfølgingsundersøkelsene etter 6-års viste at det ikke var forskjell i langtidsforløpet i de to behandlingsgruppene for pasientgruppen som helhet. En videre undersøkelse av undergruppen av pasienter som hadde diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse viste at disse hadde best utbytte av den intensive kombinasjonsbehandlingen. Resultatene kan tolkes dithen at kombinasjonen av gruppe- og individualterapi kan være nyttig ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. De pasientene i UPP som hadde diagnosene engstelig/unnvikende eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse gjennomgikk et spesialintervju om affektbevissthet før behandlingen. Pasientene hadde relativt lav affektbevissthet og lav affektbevissthet var forbundet med svakere identitetsopplevelse og dårligere relasjonskapasitet. Bedre affektbevissthet før behandling var forbundet med en mer gunstig utvikling av identitetsopplevelsen etter 3 år. For gruppen som helhet økte affektbevisstheten etter 3 år og parallelt med dette fikk pasientene mindre problemer i relasjoner med andre. Disse resultatene tyder på at bevissthet om egne følelser er et viktig aspekt av personlighetsfungering. Barndomserfaringer og opplevelse av tilknytning i nære relasjoner ansees som sentrale ved utvikling og opprettholdelse av personlighetspatologi. Dette er erfaringer som er vanskelig å måle. Data fra UPP har inngått i en stor studie som undersøkte et mye brukt selvrapporteringsskjema for tilknytningsstil og foreslo en nyansering av etablerte skalaer. I en tilleggsstudie fant vi at en slik nyansering muligens kan kaste lys over forskjellene mellom pasienter som har diagnosen sosial fobi og de som har unnvikende personlighetsforstyrrelse. En videre sammenligning av pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse og sosial fobi viste at de med unnvikende personlighetsproblemer oftere rapportert at de hadde opplevd omsorgsforsømmelse som barn.
2014
Det er viktig å utvikle gode behandlingstilbud for pasienter med personlighetsforstyrrelse. UPP er et omfattende behandlingsprosjekt der en undersøker om et intensivt sykehusbasert behandlingsprogram er mer effektivt enn poliklinisk individualterapi. Nå foreligger resultatene fra 6-års oppfølgingsundersøkelsen.Personlighetsforstyrrelse er forbundet med høyt nivå av psykiske plager og sosial funksjonssvikt. Det er en utbredt oppfatning at mange pasienter med personlighetsforstyrrelse trenger langtids psykoterapi, men foreløpig finnes det få studier av langtidsterapi for denne pasientgruppen. Psykoterapeutisk orientert dagavdelingsbehandling er utbredt for pasienter med personlighetsforstyrrelse, både i Norge og deler av Europa. En vanlig modell er at dagavdelingsbehandling suppleres med poliklinisk viderebehandling i en eller annen form, for slik å kunne gi pasientene et lengre behandlingstilbud. Det foreligger få internasjonale studier av slike sykehusbaserte behandlingsprogram og ingen tidligere undersøkelser har sammenlignet 1) dagavdelingbehandling etterfulgt av poliklinisk kombinasjonsterapi og 2) poliklinisk individualterapi, som kan anses som noen av de mest realistiske behandlingsalternativene i Norge. Hovedformålet med UPP er å finne ut om langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser har bedre effekt enn uspesifisert poliklinisk individualterapi. Studien omfatter 113 pasienter med et bredt spekter av personlighetsforstyrrelser henvist til Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus (OUS). Pasientene ble randomisert til et av to behandlingsalternativer. Kombinasjonsbehandlingen besto av a) innledningsvis 18 ukers dagavdelingsbehandling, b) deretter kombinert poliklinisk gruppe- og individualterapi i henholdsvis 4 og 2,5 år. Poliklinisk individualterapi besto av eklektisk poliklinisk individualterapi, hovedsakelig hos psykolog eller psykiater i avtalepraksis. Begge grupper fikk tilbud om regelmessige konsultasjoner for medikamentell behandling. Før behandling gjennomgikk pasientene en grundig psykiatrisk utredning og ble deretter fulgt opp med etterundersøkelser etter 8 mnd, 18 mnd, 3 år og 6 år. Resultatene fra etterundersøkelsen etter 6-års viste moderat til stor bedring av symptomer og funksjonsnivå i begge behandlingsgruppene og ingen statistisk signifikant forskjell i effekt mellom de to behandlingsformene. Det var imidlertid en signifikant forskjell i selve forløpet, i den forstand at pasientene som var behandlet i det intensive kombinasjonsprogrammet viste en fortsatt økning i psykososial funksjon i perioden mellom 3- og 6- års etterundersøkelsene, mens pasientene randomisert til individualterapi hadde en viss tilbakegang i psykososial funksjon i den samme perioden. Gjennomsnittlig behandlingslengde var 31 mnd i kombinasjonsprogrammet og 24 mnd i individualterapien. Majoriteten av de pasientene som ble randomisert til poliklinisk individualterapi ble behandlet hos avtalespesialister i Oslo. Avtalespesialistene opplevde i hovedsak behandlingene som faglig interessante og majoriteten av pasientene var fornøyd med denne behandlingen. For et mindretall av pasientene ble behandlingen hos avtalespesialist komplisert av uregelmessig oppmøte, rusmisbruk, alvorlige symptomer og utagerende atferd. Data fra UPP inngår i en studie som undersøker de psykometriske egenskapene ved et nytt spørreskjema for måling av grunnleggende emosjoner ”Affective Neuroscience Personality Scales” (ANPS). Instrumentet anses som lovende fordi det har utgangspunkt i evolusjonsteori og kan være relevant for forståelse av sentrale aspekter ved personlighetsforstyrrelse. Undersøkelsen viser at det er behov for forbedringer av det opprinnelige instrumentet og foreliggende kortversjoner.
2013
Mange pasienter med personlightsforstyrrelser har nytte av intensiv langtids kombinasjonsterapi. Intensive sykehusbaserte behandlingsprogram er ikke nødvendigvis dyrere, totalt sett, enn mindre intensiv poliklinisk behandling. Grunnen er at de pasientene som får mer intensiv kombinasjonsbehandling gjerne bruker mindre av andre helsetjenester.Mange pasienter med personlightsforstyrrelser har omfattende og langvarige symptomer og psykososial problemer og kan ha nytte av intensiv langtidsterapi som inkluderer mange behandlingselementer. I helse-Norge er man naturlig nok opptatt av kostnader knyttet til behandling av personer med psykiske problemer. Et spørsmål er derfor om intensiv langtidsbehandling er uforholdsmessig dyrt sammenlignet med mindre intensiv behandling når det gjelder pasienter med mer alvorlige personlighetsproblemer. Ullevål PersonlighetsProsjekt (UPP) er en randomisert studie av langtidsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelse som utgår fra Seksjon for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus. Pasientene ble tilfeldig fordelt til enten 1) sykehusbasert intensiv kombinasjonsbehandling eller 2) poliklinisk individualterapi hos avtalespesialist. Kombinasjonsbehandlingen i dette prosjektet besto av dagavdelingsbehandling i 18 uker etterfulgt av poliklinisk viderebehandling i form av kombinert gruppe- og individualterapi i maksimum 4 år. I prosjektet beregnet vi kostnader knyttet til selve prosjektbehandlingen, men også til bruk av andre helstjenester i prioden fra behandlingsstart til 3-års etterundersøkelsen. Det viste seg at de totale helsetjenestekostnadene ikke var forskjellig i de to behandlingsgruppene. Dette hadde primært å gjøre med at pasientene som ble behandlet i det intensive kombinasjonsprogrammet brukte mindre av andre helsetjenester. Bruken av tilleggsbehandling var forskjellig hos pasienter med ulike former for personlighetsforstyrrelse. Særlig var det å ha diagnosen Unnvikende personlighetsforstyrrelse forbundet med høyere utgifter til tilleggsbehandling hos dem som gikk i poliklinisk individualterapi, og da gjerne utgifter knyttet til innleggelse i akuttpsykiatrisk døgnavdeling. Dette var et uventet og interessant funn fordi man i forskningslitteraturen har vært mest opptatt av helsetjenesteforbruk hos pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er derfor grunn til å interessere seg mer for det kliniske forløpet og bruk av helsetjenester hos pasienter med Unnvikende personlighetsforstyrrelse.
2012
Mange pasienter med personlighetsforstyrrelse har omfattende og langvarige symptomer og psykososiale problemer og kan ha nytte av langtids psykoterapi. Men det er ikke nødvengigvis slik at mer intensiv kombinasjonsbehandling har bedre effekt enn mindre intensiv behandling.Hensikten med Ullevål PersonlighetsProsjekt (UPP) er å undersøke hvorvidt pasienter med forskjellige former for personlighetsproblemer har mer utbytte av et sykehusbasert kombinert behandlingsprogram enn av poliklinisk individualterapi. Bakgrunnen for en slik problemstilling er at personlighetsforstyrrelse dreier seg om langvarige og omfattende vansker med egen identitet, selvfølelse, opplevelse og regulering av følelser og problemer i relasjoner med andre. Klinisk erfaring tilsier at pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelse trenger langvarig og omfattende behandling. Denne antagelsen har også noe støtte i empiriske studier, men det finnes foreløpig få gode og randomiserte studier av langtidsterapi for denne pasientgruppen. UPP er randomisert studie av langtidsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelse som utgår fra Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus. Kombinasjonsbehandlingen i dette prosjektet besto av 18 uker dagavdelingsbehandling etterfulgt av poliklinisk viderebehandling i form av kombinert gruppe- og individualterapi med en varighet inntil fire år. Majoriteten av pasientene som ble randomisert til poliklinisk individualterapi ble behandlet hos avtalespesialister. Tidligere oppfølgingsundersøkelser i UPP, dvs etter 8 og 18 måneder, har vist like gode resultater i begge behandlingsgruppene. I 2012 har vi publisert funn fra 3 års-oppfølgingsundersøkelsen. Disse dataene ga et annet bilde av forløpet hos pasientene. Gruppen av pasienter som hadde fått poliklinisk terapi hadde signifikant bedre psykososial funksjon etter tre år sammenlignet med gruppen som hadde fått kombinasjonsbehandling. Dette var et uventet funn, og selv om det ikke var signifikante forskjeller mellom gruppene på de fleste andre utbyttevariablene utfordrer dette funnet ideen om at mer intensiv behandling nødvendigvis er mer nyttig for pasientene. Resultatene reiser mange spørsmål, blant annet om forskjellige typer pasienter har mer nytte av den ene eller andre behandlingsformen. Ved mer inngående analyser viste det seg at det var særlig de pasientene som hadde lav mentaliseringsevne som ikke fikk bedret sin psykososiale funksjon gjennom kominasjonsprogrammet. Mentalisering betyr evnen til å forstå og reflektere over følelser, tanker og atferd som uttrykk for mentale fenomener. Pasienter med en bedre utviklet mentaliseringsevne hadde like godt utbytte av begge behandlingsformer. En mulig fortolkning er at for pasienter med liten evne til å reflektere over egne og andres tanker og følelser kan et intensivt gruppeterapibasert program være krevende og at gruppeterapi med denne pasientgruppen må utformes på spesielle måter. Slike klinisk relevante spørsmål bør utforskes nærmere. Treårs-undersøkelsen gir også informasjon om forbruk av annen type behandling i oppfølgingsperioden og muliggjør beregning av totale helsetjenestekostnader i de to gruppene. Dette arbeidet er pågående og kan gi verdifull tilleggsinformasjon. Det bør også understrekes at en tredjedel av pasientene ikke hadde avsluttet sin terapi ved 3 års-undersøkelsen. Data fra 6 års- oppfølgingsundersøkelsen vil dermed kunne gi et mer fullstendig bilde av langtidsforløpet for pasientene i de to gruppene.
2008
Det er viktig å utvikle gode behandlingstilbud for pasienter med personlighetsforstyrrelse. Ullevål PersonlighetsProsjekt er et omfattende behandlingsprosjekt med formål å undersøke om langtids kombinasjonsbehandling i form av innledende dagavdelingsbehandling etterfulgt av kombinert gruppe- og individualterapi i poliklinisk regi er mer effektiv behandling enn poliklinisk individualterapiPersonlighetsforstyrrelse er forbundet med betydelige psykiske plager og sosial funksjonssvikt. Det er en utbredt oppfatning at mange pasienter med personlighetsforstyrrelse trenger langtids psykoterapi, men foreløpig finnes det få studier av langtidsterapi for denne gruppen pasienter. Hovedformålet med UPP er å finne ut om langtids kombinasjonsbehandling har bedre effekt enn uspesifisert individualterapi. Studien omfatter 114 pasienter med et bredt spekter av personlighetsforstyrrelser henvist til Avdeling for personlighetspsykiatri, Ullevål universitetssykehus. Pasientene er randomisert til eksperimentbehandling eller kontrollbehandling. Eksperimentbehandlingen består av 1) innledningsvis 18 uker dagavdelingsbehandling, 2) deretter kombinert poliklinisk gruppe- og individualterapi i henholdsvis 4 og 2,5 år. Kontrollbehandlingen består av eklektisk poliklinisk individualterapi i privatpraksis. Før behandlingen har alle pasienter gjennomgått en grundig psykiatrisk utredning med strukturerte intervjuer, psykologiske tester og registrering av helsetjenesteforbruk. Pasientene blir deretter fulgt opp etter 8, 18, 36 og 72 mndr. Utover å undersøke behandlingseffekter har prosjektet også som formal å undersøke ulike aspekter ved personlighetsforstyrrelse, diagnostiske prosedyrer og måling av personlighetsfungering. Så langt foreligger resultater fra evaluering etter 8 og 18 mndr. Funnene viser en moderat bedring i pasientenes plager og funksjon, men ingen forskjell i effekt mellom de to behandlingstilnærmingene. Videre oppfølgingsundersøkelser vil vise om de to behandlingsformene på sikt vil gi forskjellige resultater. Prosjektet har også funnet at måleinstrumentet "Severity Index of Personality Pathology" har tilfredsstillende psykometriske egenskaper i denne pasientgruppen. Et annet funn er at både pasienter med ustabil og unnvikende personlighetsproblemer som gruppe betraktet har lav selvfølelse, men at problemer med lav selvfølelse er særlig uttalt hos pasienter med unnvikende personlighetstrekk. Foreløpige artikler fra prosjektet: Karterud S, Johansen M, Wilberg T. Conjoint group and individual psychotherapy in a research trial for patients with severe personality disorders. Group, 31: 31-46, 2007 Lynum LI, Wilberg T, Karterud S. Self-esteem in patients with borderline and avoidant personality disorders. Scandinavian Journal of Psychology, 49: 469-477, 2008 Arnevik E, Wilberg T, Andrea H, Monsen JT, Karterud S. A cross-national validity study of the Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118). Personality and Mental Health. I trykken Arnevik E, Wilberg T, Urnes O, Johansen M, Monsen JT, Karterud S. Psychotherapy for personality disorders: Short term day hospital psychotherapy versus outpatient individual therapy - a randomized controlled study. European Psychiatry. I trykken Arnevik E, Wilberg T, Urnes Ø, Johansen M, Monsen JT, Karterud S. Psychotherapy for personality disorders: 18 months' follow-up of the Ullevål Personality Project. Innsendt Journal of Personality Disorders
2007
Det er viktig å utvikle gode behandlingstilbud for pasienter med personlighetsforstyrrelse. Ullevål personlighetsProsjekt er et omfattende behandlingsprosjekt som der vi vil undersøke om langtids kombinasjonsbehandling i form av innledende dagavdelingsbehandling etterfulgt av kombinert gruppe- og individualterapi i poliklinisk regi, er mer effektiv behandling enn poliklinisk individualterapi.Personlighetsforstyrrelse er forbundet med høyt nivå av psykiske plager og sosial funksjonssvikt. Det er en utbredt oppfatning at mange pasienter med personlighetsforstyrrelse trenger langtids psykoterapi, men foreløpig finnes det få studier at langtidsterapi for denne pasientgruppen. Psykoterapeutisk orientert dagavdelingsbehandling er utbredt for pasienter med personlighetsforstyrrelse, både i Norge og deler av Europa. En vanlig modell er at dagavdelingsbehandling suppleres med poliklinisk viderebehandling i en eller annen form, der gruppeterapi ofte er et sentralt element, for slik å kunne gi pasientene et lengre behandlingstilbud. Naturalistiske studier har vist gode resultater for dagavdelingsbehandling, men foreløpig foreligger det i internasjonal sammenheng kun 2 randomiserte studier av dagavdelingsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelse. Flere randomiserte studier av ulike typer dagavdelingsbehandling er derfor nødvendig. Vi mangler også kunnskap om optimal sammensetning og lengde av poliklinisk viderebehandling. Ingen tidligere undersøkelser har foretatt en sammenligning av 1) dagavdelingsbehandling etterfulgt av poliklinisk kombinasjonsterapi og 2) poliklinisk individualterapi, som kan ansees som noen av de mest realistiske behandlingsalternativene i Norge. Hovedformålet med UPP er å finne ut om langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser har bedre effekt enn uspesifisert poliklinisk individualterapi. Studien omfatter 114 pasienter med et bredt spekter av personlighetsforstyrrelser henvist til Avdeling for personlighetspsykiatri, Ullevål universitetssykehus (UUS). Pasientene er randomisert til eksperimentbehandling eller kontrollbehandling. Eksperimentbehandlingen består av 1) innledningsvis 18 ukers dagavdelingsbehandling, 2) deretter kombinert poliklinisk gruppe- og individualterapi i henholdsvis 4 og 2,5 år, 3) Konsultasjoner for vurdering av medikamentell behandling i forbindelse med etterundersøkelser. Kontrollbehandlingen består av 1) Eklektisk poliklinisk individualterapi i privatpraksis, 2) Konsultasjoner for medikamentell behandling i forbindelse med etterundersøkelser. Før behandling gjennomgikk pasientene en grundig psykiatrisk utredning med strukturerte intervjuer, psykologiske tester og registrering av helsetjenesteforbruk. Pasientene blir deretter fulgt opp med etterundersøkelser etter 8, 18, 36 og 72 måneder. Utover å undersøke behandlingseffekt har UPP også som formål å undersøke ulike aspekter ved personlighetsforstyrrelse, diagnostiske prosedyrer og måling av personlighetsfungering. Så langt foreligger foreløpige resultater fra 8 mnd etterundersøkelsen som i praksis er en undersøkelse av dagavdelingsbehandling sammenlignet med poliklinisk behandling hos privatpraktiserende spesialist. Funnene viser at etter 8 mnd er det en moderat bedring av symptomer og funksjonsnivå i begge behandlingsgruppene og ingen forskjell i effekt mellom de to behandlingsformene. Dagavdelingsbehandlingen i dette prosjektet utgjør den første fasen i et lengre behandlingsopplegg. Videre etterundersøkelser av pasientene vil vise om de to behandlingsformene på sikt vil gi forskjellige resultater. Videre har prosjektet har også vist at målesintrumentet ”Severity Index of Personality Pathology” har tilfredsstillende psykometriske egenskaper i denne pasientpopulajonen i Norge. Et annet funn er at både pasienter med ustabil og unnvikende personlighetsproblemer, som gruppe betraktet, har lav selvfølelse, og at problemer med lav selvfølelse er særlig uttalt hos pasienter med unnvikende personlighetstrekk. Foreløpige artikler fra prosjektet: Karterud S, Johansen M, Wilberg T. Conjoint group and individual psychotherapy in a research trial for patients with severe personality disorders. Group. Akseptert for publisering. Lynum LI, Wilberg T. Self-esteem in patients with borderline and avoidant personality disorders. Scandinavian Journal of Psychology. I trykken. Arnevik E, Wilberg T, Andrea H, Karterud S. The Transcultural Validity of the Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118). Journal of Personality and Mental Health. Innsendt.
Vitenskapelige artikler
Klungsøyr O, Antonsen B, Wilberg T

Contours of a causal feedback mechanism between adaptive personality and psychosocial function in patients with personality disorders: a secondary analysis from a randomized clinical trial.

BMC Psychiatry 2017 Jun 05;17(1):210. Epub 2017 jun 5

PMID: 28583098

Antonsen BT, Johansen MS, Rø FG, Kvarstein EH, Wilberg T

Is reflective functioning associated with clinical symptoms and long-term course in patients with personality disorders?

Compr Psychiatry 2016 Jan;64():46-58. Epub 2015 jun 3

PMID: 26104432

Karterud S, Pedersen G, Johansen M, Wilberg T, Davis K, Panksepp J

Primary emotional traits in patients with personality disorders.

Personal Ment Health 2016 Nov;10(4):261-273. Epub 2016 jun 3

PMID: 27257161

Antonsen Bjørnar T, Klungsøyr Ole, Kamps Anne, Hummelen Benjamin, Johansen Merete S, Pedersen Geir, Urnes Oyvind, Kvarstein Elfrida H, Karterud Sigmund, Wilberg Theresa

Step-down versus outpatient psychotherapeutic treatment for personality disorders: 6-year follow-up of the Ullevål personality project.

BMC Psychiatry 2014;14():119. Epub 2014 apr 23

PMID: 24758722

Wilberg Theresa, Kvarstein Elfrida Hartveit, Røvik Jan Ole

Patients with personality disorders in private specialist practice.

Tidsskr Nor Laegeforen 2014 Dec 9;134(23-24):2267-72. Epub 2014 des 9

PMID: 25492335

Kvarstein Elfrida Hartveit, Arnevik Espen, Halsteinli Vidar, Rø Frida Gullestad, Karterud Sigmund, Wilberg Theresa

Health service costs and clinical gains of psychotherapy for personality disorders: a randomized controlled trial of day-hospital-based step-down treatment versus outpatient treatment at a specialist practice.

BMC Psychiatry 2013;13():315. Epub 2013 nov 22

PMID: 24268099

Johansen Merete Selsbakk, Normann-Eide Eivind, Normann-Eide Tone, Wilberg Theresa

Emotional dysfunction in avoidant compared to borderline personality disorder: A study of affect consciousness.

Scand J Psychol 2013 Sep 25. Epub 2013 sep 25

PMID: 24107113

Normann-Eide Eivind, Johansen Merete Selsbakk, Normann-Eide Tone, Egeland Jens, Wilberg Theresa

Is low affect consciousness related to the severity of psychopathology? A cross-sectional study of patients with avoidant and borderline personality disorder.

Compr Psychiatry 2013 Feb;54(2):149-57. Epub 2012 sep 18

PMID: 22998844

Eikenaes Ingeborg, Hummelen Benjamin, Abrahamsen Gun, Andrea Helene, Wilberg Theresa

Personality functioning in patients with avoidant personality disorder and social phobia.

J Pers Disord 2013 Dec;27(6):746-63. Epub 2013 jun 20

PMID: 23786266

Gullestad Frida Slagstad, Wilberg Theresa, Klungsøyr Ole, Johansen Merete Selsbakk, Urnes Oyvind, Karterud Sigmund

Is treatment in a day hospital step-down program superior to outpatient individual psychotherapy for patients with personality disorders? 36 months follow-up of a randomized clinical trial comparing different treatment modalities.

Psychother Res 2012;22(4):426-41. Epub 2012 mar 15

PMID: 22417131

Gullestad Frida Slagstad, Johansen Merete Selsbakk, Høglend Per, Karterud Sigmund, Wilberg Theresa

Mentalization as a moderator of treatment effects: Findings from a randomized clinical trial for personality disorders.

Psychother Res 2013;23(6):674-89. Epub 2012 mai 21

PMID: 22612470

Lynum L I, Wilberg T, Karterud S

Self-esteem in patients with borderline and avoidant personality disorders.

Scand J Psychol 2008 Oct;49(5):469-77. Epub 2008 jun 28

PMID: 18564322

Arnevik Espen, Wilberg Theresa, Urnes Oyvind, Johansen Merete, Monsen Jon T, Karterud Sigmund

Psychotherapy for personality disorders: Short-term day hospital psychotherapy versus outpatient individual therapy - a randomized controlled study.

Eur Psychiatry 2008 Dec. Epub 2008 des 17

PMID: 19097870

Antonsen BT, Hummelen B, Urnes Ø, Kvarstein EH, Karterud S, Wilberg T.

Favorable outcome of long-term combined psychotherapy for patients with borderline personality

Psychotherapy Research, 2015

Johansen MS, Normann-Eide E, Normann-Eide T, Klungsøyr O, Kvarstein E, Wilberg T.

Between Affect Consciousness and Personality Functioning in Patients with Personality Disorders - A

Journal of Personality Disorders, 2015

Normann-Eide E, Johansen MS, Normann-Eide T, Egeland J, Wilberg T.

Personality Disorder and Changes in Affect Consciousness

PLOSone December 2015 DOI: 10.1371/journal.pone.0145625.

Pedersen G, Eikenæs I, Urnes Ø, Skulberg GM & Wilberg T

Experiences in Close Relationships - in patients with personality disorders

Personality and Mental Health 2015, DOI 10.1002/pmh.1298.

Eikenaes, I., Pedersen, G, & Wilberg, T

Attachment styles in patients with AvPD as compared with SP

Psychology and psychotherapy 2015

Eikenæs I, Egeland J, Hummelen B, Wilberg T

AvPD versus SP: The significance of Childhood Neglect

PLoS ONE 10(3): e0122846. Doi:10.137/journal.pone.0122846

Pedersen G, Johansen MS, Wilberg T, Karterud S

Testing Different Versions of the Affective Neuroscience Personality Scales in a Clinical Sample.

PloS ONE 9(10): e109394. doi:10.1371/journal.pone.0109394

Doktorgrader
Merete Selsbakk Johansen

Affect consciousness, reflective functioning, and assessment of primary emotions in patients with personality disorders

Disputert:
januar 2017
Hovedveileder:
Theresa Wilberg
Ingeborg Helene Ulltveit-Moe Eikenæs

Avoidant personality disorder and social phobia

Disputert:
april 2016
Hovedveileder:
Theresa Wilberg
Bjørnar Torske Antonsen

Long-term clinical outcome of psychotherapeutic treatment for patients with personality disorders

Disputert:
april 2016
Hovedveileder:
Theresa Wilberg
Elfrida Hartveit Kvarstein

Psychotherapy of personality disorder: Large variations in longitudinal course and costs of health services

Disputert:
september 2013
Hovedveileder:
Sigmund Karterud
Frida Slagstad Gullestad

Is there an optimal treatment format for personality disorders? Findings from a randomized cinical trial

Disputert:
januar 2012
Hovedveileder:
Theresa Wilberg
Deltagere
  • Tone Normann-Eide Prosjektdeltaker
  • Eivind Normann-Eide Prosjektdeltaker
  • Elfrida Hartveit Kvarstein Forskningsgruppeleder
  • Merete Selsabakk Johansen Prosjektdeltaker
  • Benjamin Hummelen Forsker (annen finansiering)
  • Øyvind Urnes Prosjektdeltaker
  • Ingeborg Helene Eikenæs Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Merete Selsbakk Johansen Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Sigmund Karterud Forsker (annen finansiering)
  • Bjørnar Torske Antonsen Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Geir Pedersen Forsker (annen finansiering)
  • Theresa Wilberg Prosjektleder
  • Elfrida H Kvarstein Forskningsgruppeleder
  • Eivind Normann Prosjektdeltaker
  • Bjørnar Antonsen Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler