Blødning ved behandling med platehemmende og antikoagulerende medikamenter.

Prosjektet har resultert i 4 publiserte artikler og 2 artikler som er sendt inn til publisering. Bivirkningsstudien: Formålet med studien var å registrere og analysere alle innmeldte blødningsbivirkninger i Norge i 2003-2006 for å få økt kunnskap om legemiddelkombinasjoner som overses som blødningsårsak. I løpet av 3 år ble 289 blødninger ved bruk av warfarin (Marevan) og 327 blødninger ved bruk av andre legemidler enn warfarin, meldt til bivirkningsregisteret. Felles for pasientene var at flertallet hadde brukt flere medikamenter som kan påvirke blødningstendensen uten at disse har blitt mistenkt blant melderne. Funnet kan indikere at det er lav oppmerksomhet blant melderne om interaksjoner og samtidig bruk av flere blødningsdisponerende legemidler som årsak til blødning. Funnene er publisert (to artikler). Hodetraume og blødning: Formålet med denne studien var å undersøke om bruk av legemidler som disponerer for blødning øker risiko for død 30 dager etter hodetraume. 418 pasienter >55 år ble innlagt ved OUS med hodetraume f.o.m. 2004-2006. Data ble hentet fra traumeregisteret ved OUS, Ullevål. Av pasientene brukte 137 (33%) èn eller flere medikamenter som kan påvirke blødningsrisikoen (warfarin og/eller platehemmer) og 70 pasienter døde. I en multivariabel logistisk regresjonsanalyse ble alder, INR =2,0 og skadens alvorlighet funnet å være uavhengige risikofaktorer for død 30 dager etter traumet. Funnene i denne studien indikerer at terapeutisk bruk av warfarin (INR =2,0) øker risikoen for mortalitet ved hodetraume, men ikke bruk av warfarin/platehemmere i seg selv. Artikkel er sendt inn til publisering. GI-blødninger og medikamentbruk I: Formålet med denne studien var å undersøke hvilke faktorer som disponerer for mage-tarmblødning under tromboseforebyggende behandling med blodplatehemmende medikamenter, spesielt med tanke på etablering av målemetode for individuell dosetilpasning. Førti pasienter med mage-tarmblødninger, nitten pasienter som bruker blodplatehemmere, men som ikke blør, og 27 friske kontroller ble inkludert i studien. Vi har vist at pasienter med mage tarmblødning har redusert arakidonsyre-indusert blodplateaggregering og aktivering sammenliknet med friske kontroller. Funnene er publisert. I en oppfølgingsstudie har vi studert blodplateinteraksjoner hos de samme blødningspasientene og kontrollene. Funnene indikerer at plate-leukocytt interaksjoner er lavere i pasienter sammenliknet med kontroller som bruker blodplatehemmere, men som ikke blør. Artikkel er sendt inn til publisering GI-blødninger og medikamentbruk II: I en systematisk review og meta-analyse av 159 studier (33 253 pasienter) ble bruk av kortikosteroider og risiko for GI-blødninger undersøkt. Randomiserte, dobbeltblindede, placebokontrollerte studier ble inkludert. Det ble funnet at kortikosteroidbruk økte risikoen for GI-blødninger med 40 %. Subgruppeanalyser viste at den økte risikoen først og fremst gjaldt pasienter som var innlagt på sykehus (OR 1,42, 95 % CI 1,22–1,66). For pasienter behandlet poliklinisk var forekomsten av blødninger så lav (11 blødninger, 8651 pasienter) at forskjellen ikke var statistisk signifikant (OR 1.63, 95 % CI 0,42-6,34). Dette kan indikere at kortikosteroidbruk i seg selv er mindre farlig enn tidligere antatt, men under sårbare tilstander som alvorlig sykdom, tilleggsbehandling etc. ved sykehusopphold, øker blødningstendensen. Funnene er publisert. Doktorgradsavhandling vil bli sendt inn i løpet av høsten 2015 Legemidler brukes for å hindre sykdom og skade. Samtidig vil all legemiddelbruk medføre risiko for bivirkninger og feilbruk. Siden 2010 har det i Norge via Pasientsikkerhetskampanjen, og senere Pasientsikkerhetsprogrammet ”I trygge hender 24-7”, vært stort fokus på å redusere pasientskader og bygge varige strukturer for pasientsikkerhet i helsetjenesten. Blodfortynnende legemidler er i Norge de legemidlene som årlig medfører flest rapporterte bivirkninger med dødelig utgang. Selv om risikoen for blødning er størst like etter oppstart med Marevan, viser våre funn at de fleste rapporterte Marevanblødningene faktisk oppstår etter lang tids bruk. Marevan kan interagere med en rekke andre legemidler og slik gi ytterligere økt blødningsrisiko. Vi har vist at slik kombinasjonsbruk er vanlig ved de rapporterte blødningsbivirkningene og at det var varierende oppmerksomhet blant legene om farene ved kombinasjonsbruk (interaksjoner). Våre funn indikerer også at graden av blodfortynning (INR-nivå) påvirker forekomsten av død etter hodeskader. Våre funn har konsekvenser for helsetjenesten ved at riktigere bruk av blodfortynnende legemidler i fremtiden vil medføre færre blødninger og dermed bedre folkehelse. Programvareleverandørene til elektroniske pasientjournaler og Legemiddelverket har de siste årene implementert interaksjonssøk i sine systemer. Dette vil forhåpentligvis forhindre interaksjoner som medfører blødningsbivirkninger. En rekke legemidler har økt blødningsrisiko som bivirkning, og særlig mage-tarmkanalen er utsatt. En god del pasienter får derfor forebyggende medisiner (for eksempel protonpumpehemmere) som skal hindre mage-blødning. Bruk av forebyggende medisin gir ytterligere medisinbruk, fare for interaksjoner og nye bivirkninger. Det er derfor viktig å bruke forebyggende medisin bare der det trengs. I mange år har det vært usikkerhet om kortikosteroider medfører økt risiko for blødning. Ingen enkeltstudier har kunnet vise økt blødningsrisiko. Funnene i vår metaanalyse indikerer en moderat økt risiko for mage-tarm-blødning ved bruk av kortikosteroider. Samtidig var forekomsten av blødning veldig lav blant de pasientene som ikke var innlagt på sykehus. Våre funn vil forhåpentligvis medføre at pasienter som ikke trenger forebyggende medisin mot mageblødning ikke blir satt på for eksempel protonpumpehemmere unødig. Flere legemidler kan påvirke blodplatene. Samtidig er det vanskelig å måle blodplatenes aktivitet. Vi har i flere av våre studier vist at pasienter med blødende magesår har nedsatt blodplatefunksjon. I fremtiden vil kanskje enklere metoder for å måle boldplatefunksjon kunne brukes for å tilpasse legemiddeldose til den enkelte pasient og dermed forebygge blødningsbivirkninger.