eRapport

Tidlig psykose og suicidalitet

Prosjekt
Prosjektnummer
2007004
Ansvarlig person
Ingrid Melle
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
3. Prevention
Rapporter
2009
Prosjektets formål er å få økt kunnskap om risikofaktorer for suicidalitet hos pasienter som kommer til første behandlng for psykose. Cand Psychol Elizabeth Barrett stipendiat på dette PhD prosjektet som er tilknyttet TOP prosjektet gjennom ”Kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser”.Pasienter med psykotiske lidelser har forhøyet dødelighet, og den viktigste enkeltårsaken til dette er suicid. Beregninger av selvmordsraten ved schizofreni er beregnet til 5 - 13 %. Forekomsten av suicidforsøk varierer mellom 20 – 50 %, og så mange som 60 – 80 % forteller at de har eller har hatt suicidaltanker. Tidligere suicidforsøk og depressive symptomer ser ut til å være de viktigste risikofaktorene for suicid. De første sykdomsårene ser ut til å være en periode med spesielt høy suicidrisiko. Forskning har vist at kortere varighet av ubehandlet psykose er forbundet med redusert forekomst av suicidal atferd, mens lenger varighet av psykose har blitt relatert til høyere risiko for suicidal atferd. Man har imidlertid lite kunnskap om hvorfor suicidal atferd er fremtredende tidlig i sykdomsforløpet og hvordan suicidal atferd utvikles i forhold til psykotiske symptomer. Fravær av sykdomsinnsikt betraktes som et sentralt aspekt ved psykotiske lidelser. Det er beregnet at 50 – 80 % av pasienter med schizofreni mener de ikke har en psykisk lidelse. En rekke studier av pasienter med schizofreni har vist at mye sykdomsinnsikt er relatert til økt suicidalfare, men ikke gjennomgående. En mulig forklaring på denne inkonsekvensen er at sykdomsinnsikt påvirker suicidalitet på flere måter. I denne studien vil vi undersøke relasjonen mellom sykdomsinnsikt og suicidalitet. Et annet spørsmål som er relatert til sykdomsinnsikt er hvilke oppfatninger pasienter har om psykoser. Studier har vist at negative holdninger til psykiske lidelser og psykiatriske behandlingsmetoder er utbredt. Det er grunn til å tro at oppfatninger om psykose er av betydning for hvordan man forholder seg til en psykotisk lidelse, og i denne studien vil vi undersøke om oppfatninger om psykose er relatert til suicidal atferd. Relasjonen mellom nevrokognisjon og suicidalitet hos pasienter med psykose er svært lite studert, til tross for at nevrokognitive dysfunksjoner er fremtredende ved schizofreni. Pasienter med schizofreni har problemer på nesten alle nevrokognitive områder sammenlignet med friske kontrollpersoner, og forstyrrelsene har stor påvirkning på pasientens daglige liv. Noen studier har vist en sammenheng mellom bedre kognitiv fungering og økt risiko for suicidal atferd, men det foreligger også motstridene resultater. De første resultatene fra denne studien viser imidlertid at det ikke er sammenheng mellom de områdene av kognitive fungering som vanligvis er rammet ved schizofreni, og risiko for suicidal adferd. Den andre delen av prosjektet ser på risiko for suicidalitet i perioden før oppstart av adekvat behandling før psykose. Her finner vi at en fjerdel hadde gjort suicidalforsøk i tidlige psykosefaser; halvparten av disse i perioden mellom psykosestart og behandlingsstart. Dette støtter tidligere studier som viser at forkorting av ubehandlet psykose kan redusere risikoen for suicidalforsøk. Prosjektet er et PhD prosjekt for psykolog Elizabeth Barrett ved Oslo universitetssykehus -Aker. Prosjektet er faglig og ressursmessig knyttet til ”Kjernekompetansemiljø for tidlige psykoser HelseØst” hvor det er ett av seks prosjekt som fokuserer på tidlige schizofrenispektrum psykoser. Gjennom kjernekompetansemiljøet er prosjektet også knyttet til TOP prosjektet (HelseSørØst forskningsgruppe), og deltakende pasienter bidrar med kliniske-, imaging- og genetikk data til TOP prosjektets store biobank for å undersøke sårbarhetsfaktorer for utvikling av psykoser. Konklusjon Foreløpige resultater antyder komplekse utviklingsmønstre av suicidal atferd i de tidlige fasene av psykotiske lidelser, og at disse er relatert til grad av depressive symptomer og varigheten av ubehandlet psykose me ikke til kognitive faktorer. Resultatene er presentert som poster ved International Congress of Schizophrenia Research i San Diego, USA.
2008
Prosjektets formål er å få økt kunnskap om risikofaktorer for suicidalitet hos pasienter som kommer til første behandlng for psykose. Cand Psychol Elizabeth Barrett stipendiat på dette PhD prosjektet som er tilknyttet TOP prosjektet gjennom ”Kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser”.Pasienter med psykotiske lidelser har forhøyet dødelighet, og den viktigste enkeltårsaken til dette er suicid. Beregninger av selvmordsraten ved schizofreni er beregnet til 5 - 13 %. Forekomsten av suicidforsøk varierer mellom 20 – 50 %, og så mange som 60 – 80 % forteller at de har eller har hatt suicidaltanker. Tidligere suicidforsøk og depressive symptomer ser ut til å være de viktigste risikofaktorene for suicid. Andre risikofaktorer har ikke vist seg like konsekvente på tvers av studier, og det er vanskelig å forutsi hvem som har spesielt høy risiko for suicidal atferd. De første sykdomsårene ser ut til å være en periode med spesielt høy suicidrisiko. Forskning har vist at kortere varighet av ubehandlet psykose er forbundet med redusert forekomst av suicidal atferd, mens lenger varighet av psykose har blitt relatert til høyere risiko for suicidal atferd. Man har imidlertid lite kunnskap om hvorfor suicidal atferd er fremtredende tidlig i sykdomsforløpet og hvordan suicidal atferd utvikles i forhold til psykotiske symptomer. Foreløpige resultater fra denne studien antyder at det er forskjellige utviklingsmønstre av suicidal atferd blant pasienter med førstegangs psykose. Den største gruppen av pasienter var karakterisert ved gjennomgående lave nivåer av suicidal atferd. En annen gruppe var alvorlig suicidale før de fikk psykotiske symptomer, men ble etter hvert mindre suicidale. Den tredje gruppen viste seg å ha vedvarende alvorlig suicidal atferd fra før de fikk psykotiske symptomer. Pasientene i denne gruppen var mer depressive og hadde lenger varighet av ubehandlede psykotiske symptomer. Fravær av sykdomsinnsikt betraktes som et sentralt aspekt ved psykotiske lidelser. Det er beregnet at 50 – 80 % av pasienter med schizofreni mener de ikke har en psykisk lidelse. En rekke studier av pasienter med schizofreni har vist at mye sykdomsinnsikt er relatert til økt suicidalfare, men ikke gjennomgående. En mulig forklaring på denne inkonsekvensen er at sykdomsinnsikt påvirker suicidalitet på flere måter. I denne studien vil vi undersøke relasjonen mellom sykdomsinnsikt og suicidalitet. Et annet spørsmål som er relatert til sykdomsinnsikt er hvilke oppfatninger pasienter har om psykoser. Studier har vist at negative holdninger til psykiske lidelser og psykiatriske behandlingsmetoder er utbredt. Det er grunn til å tro at oppfatninger om psykose er av betydning for hvordan man forholder seg til en psykotisk lidelse, og i denne studien vil vi undersøke om oppfatninger om psykose er relatert til suicidal atferd. Relasjonen mellom nevrokognisjon og suicidalitet hos pasienter med psykose er svært lite studert, til tross for at nevrokognitive dysfunksjoner er fremtredende ved schizofreni. Pasienter med schizofreni har problemer på nesten alle nevrokognitive områder sammenlignet med friske kontrollpersoner, og forstyrrelsene har stor påvirkning på pasientens daglige liv. Noen studier har vist en sammenheng mellom bedre kognitiv fungering og økt risiko for suicidal atferd, men det foreligger også motstridene resultater. I denne studien vil vi undersøke nærmere sammenhengen mellom nevrokognitiv fungering og suicidal atferd. Prosjektet er et PhD prosjekt for psykolog Elizabeth Barrett ved Aker universitetssykehus. Prosjektet er faglig og ressursmessig knyttet til ”Kjernekompetansemiljø for tidlige psykoser HelseØst” hvor det er ett av seks prosjekt som fokuserer på tidlige schizofrenispektrum psykoser. Gjennom kjernekompetansemiljøet er prosjektet også knyttet til TOP prosjektet (HelseØst forskningsgruppe), og deltakende pasienter bidrar med kliniske-, imaging- og genetikk data til TOP prosjektets store biobank for å undersøke sårbarhetsfaktorer for utvikling av psykoser. Konklusjon Denne studien pågår fortsatt og resultater vil bli formidlet forløpende. Foreløpige resultater antyder komplekse utviklingsmønstre av suicidal atferd i de tidlige fasene av psykotiske lidelser, og at disse er relatert til grad av depressive symptomer og varigheten av ubehandlet psykose.
2007
Prosjektets formål er å få økt kunnskap om risikofaktorer for suicidalitet hos pasienter som kommer til første behandlng for psykose. Cand Psychol Elizabeth Barrett stipendiat på dette PhD prosjektet som er tilknyttet TOP prosjektet gjennom ”Kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser”.Psykotiske lidelser er forbundet med forhøyet dødelighet, og den viktigste enkeltårsaken til dette er suicid. De første sykdomsårene innebærer spesielt høy suicidrisiko, men bakgrunnen for dette er ukjent. Studier tyder på at tidlig intervensjon ved psykoser reduserer suicidal atferd. Utover dette har vi lite kunnskap om hvordan suicidalitet utvikles over tid i forhold til den psykotiske lidelsen. Enkelte almen risikofaktorer for suicid, slik som depresjon og håpløshet øker risikoen også hos personer med psykotiske lidelser. Men det må også være sykdoms-spesifikke faktorer som påvirker risiko. Sykdomsinnsikt ser ut til å både kunne øke og redusere risiko for suicid. Det er foreslått at sykdomsinnsikt kan føre til håpløshet hos pasienter som har svært negative oppfatninger om egen sykdom og prognose, men at innsikt fører til bedre forståelse og behandling etterlevelse hos andre. Mange personer med psykotiske lidelser har påvirket nevrokognisjon, og vi har begrenset kunnskap om hvilken innvirkning dette kan ha på suicidalitet. Prosjektet ” TIDLIG PSYKOSE OG SUICIDALITET” er et PhD prosjekt for psykolog Elizabeth Barrett ved Aker universitetssykehus. Hun undersøker forekomst av suicidalitet hos personer som har kommet til sin første behandling for psykotiske lidelser i Oslo. I tillegg til nåværende symptomer, nevrokognisjon og funksjon kartlegges også symptomutvikling inkludert suicidalitet før behandlingsstart og den tidsmessige sammenhengen mellom utvikling av den psykotiske lidelsen og suicidaliteten. Prosjektetet har som målsetning å undersøke forekomst og den tidsmessige utviklingen av suicidalitet i denne pasientgruppen. Det vil også svare på spørsmål om kunnskap om psykotiske lidelser, innsikt og nevrokognisjon kan være risiko- eller beskyttende faktorer i forhold til suicidale symptomer (tanker, planer og forsøk). Prosjektet er faglig og ressursmessig knyttet til ”Kjernekompetansemiljø for tidlige psykoser HelseØst” hvor det er ett av seks prosjekt som fokuserer på tidlige schizofrenispektrum psykoser. Gjennom kjernekompetansemiljøet er prosjektet også knyttet til TOP prosjektet (HelseØst forskningsgruppe), og deltakende pasienter bidrar med kliniske-, imaging- og genetikk data til TOP prosjektets store biobank for å undersøke sårbarhetsfaktorer for utvikling av psykoser. Det er pr desember 2007 rekruttert 160 deltakere med førstegangspsykose på tvers av prosjektene. De første resultatene fra prosjektet ”Tidlig psykose og suicidalitet” er presentert på ”Winter workshop for schizophrenia and bipolar disoder”.
Vitenskapelige artikler
Faerden Ann, Friis Svein, Agartz Ingrid, Barrett Elizabeth Ann, Nesvåg Ragnar, Finset Arnstein, Melle Ingrid

Apathy and functioning in first-episode psychosis.

Psychiatr Serv 2009 Nov;60(11):1495-503.

PMID: 19880468

Faerden Ann, Vaskinn Anja, Finset Arnstein, Agartz Ingrid, Ann Barrett Elizabeth, Friis Svein, Simonsen Carmen, Andreassen Ole A, Melle Ingrid

Apathy is associated with executive functioning in first episode psychosis.

BMC Psychiatry 2009;9():1. Epub 2009 jan 8

PMID: 19133132

Larsson Sara, Lorentzen Steinar, Mork Erlend, Barrett Elizabeth A, Steen Nils Eiel, Lagerberg Trine Vik, Berg Akiah Ottesen, Aminoff Sofie R, Agartz Ingrid, Melle Ingrid, Andreassen Ole A

Age at onset of bipolar disorder in a Norwegian catchment area sample.

J Affect Disord 2010 Jul;124(1-2):174-7. Epub 2009 nov 22

PMID: 19931918

Faerden Ann, Nesvåg Ragnar, Barrett Elizabeth Ann, Agartz Ingrid, Finset Arnstein, Friis Svein, Rossberg Jan Ivar, Melle Ingrid

Assessing apathy: the use of the Apathy Evaluation Scale in first episode psychosis.

Eur Psychiatry 2008 Jan;23(1):33-9. Epub 2007 okt 29

PMID: 18029152

Barrett EA, Sundet K, Simonsen C, Agartz I, Lorentzen S, Mehlum L, Mork E, Andreassen OA, Melle I.

Suicide attempts and neurocognitive functioning in schizophrenia spectrum disorders.

International Congress on Schizophrenia Research, San Diego, USA, March 2009.

Faerden A, Vaskinn A, Finset A, Agartz I, Barrett EA, Friis S, Simonsen C, Andreassen OA, Melle I.

The negative subsymptom apathy and its relation to executive functioning in first episode psychosis.

International congress on Schizophrerenia Research, San Diego, USA, March 2009.

Romm KL, Rossberg JI, Andreassen OA, Barrett EA, Faerden A, Melle I.

Major depressive episodes in first episode psychosis.

International Congress on Schizophrenia Research, San Diego, USA, March 2009.

Steen N, Methlie P, Lorentzen S, Hope S, Barrett EA, Larsson S, Morsk E, Løvås K, Agartz I, Melle I, Berg JP, Andreassen OA.

Increased activity in cortisol metabolism in patients with schizophrenia and bipolar disorder.

The 15th Biennal Winter Workshop in Psychosis, Barcelona, November 2009.

Romm KL, Rossberg JI, Berg AO, Barrett EA, Faerden A, Agartz I, Andreassen OA, Melle I.

Depression and depressive symptoms in first episode psychosis

In press (J Nerv Ment Dis)

Barrett EA; Faerden A; Nesvåg R; Agartz I; Romm KL; Sundet KS; Melle I

Patterns of suicidal behaviour

14th Winter Workshop on Schizophrenia and Bipolar disorder, Montreaux, Sveits

Romm KL; Rossberg JI; Andreassen OA; Barrett EA; Faerden A; Melle I

Major depressive episodes in first episode psychosis

14th Winter Workshop on Schizophrenia and Bipolar disorder, Montreaux, Sveits

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler