Ernæringsmessige effekter av fedmekirurgi: Sammenlikning av to operasjonsmetoder i en randomisert flersenter-studie

Klinisk alvorlig overvekt (BMI> 40 kg/m2) er et økende helseproblem, som har bidratt til at et økende antall pasienter blir behandlet kirurgisk for å redusere vekt.Dr gradsavhandlingen ” Vitamin konsentrasjoner i skandinaviske overvektige personer som undergår kirurgisk eller ikke-kirurgisk behandling peker på et mulig problem til den kirurgiske behandling, nemlig vitamin mangler.

Dr. graden fokuserer på vitamin konsentrasjoner hos pasienter med sykelig overvekt, fra de blir henvist til behandling og opp til et år etter vekt reduserende inngrep. Deltakerne var rekruttert fra tre ulike skandinaviske behandlingssentra. Disse pasientene viste seg å ha vesentlig avvikende vitamin status sammenliknet med friske personer allerede før det ble satt i gang behandling med lavere konsentrasjoner av både vannløselige- og fettløselige vitaminer. Teoretisk, dette kunne tyde på at slike personer var mer utsatte for å utvikle vitamin mangler etter bariatrisk kirurgi. Seriemålinger gjennomført etter kirurgi viste at pasienter som fulgte en definert vitamin tilskuddsprotokoll hadde stabile eller til og med økte de fleste, men ikke alle vitaminer, etter gastric bypass. Omvendt var operasjon med biliopancreatisk duodenal switch forbundet med vesentlig større fall i en rekke fettløselige vitaminer og i thiamin, sammenliknet med gastric bypass. Dette ble dokumentert i en randomisert prospektive studie hvor pasientene med BMI’s of 50-60 kg/m2 hadde 30 % vekt tap 1 år etter gastrisk bypass og 40 % tap etter duodenal switch.

Publikasjoner om vitamin status hos pasienter operert med bariatrisk kirurgi har tradisjonelt vært representert med enkelt rapporter og retrospektive pasient studier. Våre studier bidrar med noen av de første prospektive data over en rekke vitamin biomarkører hos pasienter som undergår de vanligst brukte kirugiske metoder for overvekt. I tillegg har metodene med gastric bypass og duodenal switch aldri tidligere vært undersøkt i randomisert studier. Det var et signifikant større vekttap hos pasienter med duodenal switch som vil stimulere flere pasienter til å etterspørre den forn for kirurgi. Det er viktig derfor å understreke at metoden med duodenal switch er knyttet til høyere risiko for ernæringsmessige komplikasjoner. Klinikere som behandler slike pasienter blir stilt overfor vanskelige avgjørelser med hensyn til hva som skal forskrives av kosttilskudd og å screene pasienter for ernæringsmessige mangeltilstander. Våre studier er et skritt i utviklingen for å kunne ta de rette kliniske avgjørelser. Det overordnede mål for disse studier er å hjelpe de overvektige fra begynnelsen av behandlingen og helt til slutt, og hjelpe dem til å leve et bedre liv som resultat av sikker behandling.

Bakgrunn

Forekomsten av fedme øker internasjonalt og i Norge. Betegnelsen sykelig fedme benyttes ved kroppsmasseindeks (BMI, kg/m2) over 40, eller over 35 ved samtidig vektrelatert sykdom. Få av pasientene oppnår varig vekttap ved hjelp av livsstilsendringer og medikamenter. Fedmekirurgi kan føre til et betydelig vekttap, tilbakegang av vektrelaterte sykdommer, bedret livskvalitet, og potensielt en redusert langtidsdødelighet. Ernæringssvikt kan imidlertid også oppstå. Rapporterte komplikasjoner omfatter anemi, osteoporose, nattblindhet, perifer nevropati, Wernickes encefalopati, protein-kalorisk underermæring, og misdannelser hos fostre der moren er fedmeoperert. Det utføres årlig ca. 1000 fedmekirurgiske inngrep i Norge. Ulike operasjoner benyttes, og det er ikke klart hvilket inngrep som er ”best” for den enkelte pasient. For å gi en best mulig behandling er det nødvendig med kontrollerte kliniske studier.

Problemstilling

I et ph.d.-prosjekt studeres vitaminstatus ved sykelig fedme før og etter to typer fedmeoperasjoner.

Deltakere og studieparametere

Deltakerne er pasienter med sykelig fedme og friske kontrollpersoner. Vitaminstatus vurderes ved blodprøveanalyser av vitaminene A, B-1, B-2, B-6, folsyre, B-12, C, D og E.

Studiedesign

1. Tverrsnittstudie: 110 pasienter med sykelig fedme sammenliknes med 60 friske personer.

2. Randomisert klinisk studie: 60 pasienter med super-obesitas (BMI fra 50 til 60) opereres med en av to fedmeoperasjoner, oppfølgingstid 1 år.

Samarbeidspartnere

Prosjektet er tverrfaglig. Ved Oslo universitetssykehus Aker bidrar både Kirurgisk klinikk og Medisinsk klinikk i datainnsamlingen. Vi samarbeider også med Sykehuset i Vestfold og Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg.

Ekstern vurdering av prosjektet

Studieprotokollene er vurdert av Regional etisk komité for medisinsk forskningsetikk, og vi har godkjenning for håndtering av data. Den randomiserte studien er registrert i en offentlig tilgjengelig database (www.clinicaltrials.gov: NCT00327912).

Økonomi

Helse Øst ga i 2004 Aker universitetssykehus oppgaven med å opprette et fedmekirurgisk behandlingstilbud og det ble bevilget midler for stipendiatstilling over 3 år. Driftsutgifter har vært dekket dels via bevilgninger fra Universitetet i Oslo, Aker universitetssykehus og Helse Sør-Øst.

Tidsplan

Ph. d.-prosjektet ble startet i 2005 og avhandlingen forventes innlevert i løpet av 2009.

Formidling av resultater

Resultatene publiseres fortløpende i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering.

Oppnådde resultater

Vi har publisert funn som viser at pasienter med sykelig fedme ofte har lavt blodnivå av flere ulike vitaminer før behandling igangsettes (Am J Clin Nutr 2008). I en artikkel som nylig er innsendt for publikasjon beskriver vi hvordan vitaminkonsentrasjonene endres etter 2 ulike fedmeoperasjoner. Resultatene har også blitt presentert ved nasjonale og internasjonale fagkonferanser.

Betydning

Våre studier bidrar til å kartlegge den ernæringsmessige risikoen ved fedmekirurgi. Resultatene av prosjektet kan bidra til at det utvikles retningslinjer for vitaminundersøkelser som bør utføres (hvilke og når) og vitamintilskudd som bør gis (type og dosering). Samlet vil dette kunne gi en bedre og mer kostnadseffektiv behandling.

Bakgrunn

Forekomsten av fedme øker internasjonalt og i Norge. Betegnelsen sykelig fedme benyttes ved kroppsmasseindeks (BMI, kg/m2) over 40, eller over 35 ved samtidig vektrelatert sykdom. Få av pasientene oppnår varig vekttap ved hjelp av livsstilsendringer og medikamenter. Fedmekirurgi kan føre til et betydelig vekttap, tilbakegang av vektrelaterte sykdommer, bedret livskvalitet, og potensielt en redusert langtidsdødelighet. Ernæringssvikt kan imidlertid også oppstå. Rapporterte komplikasjoner omfatter anemi, osteoporose, nattblindhet, perifer nevropati, Wernickes encefalopati og protein-kalorisk underermæring. Det utføres årlig ca. 1000 fedmekirurgiske inngrep i Norge. Ulike operasjoner benyttes, og det er ikke klart hvilket inngrep som er ”best” for den enkelte pasient. For å gi best mulig behandling er det nødvendig med kontrollerte kliniske studier.

Problemstilling

I et ph.d.-prosjekt studeres vitaminstatus ved sykelig fedme før og etter to typer fedmeoperasjoner.

Deltakere og studieparametere

Deltakerne er pasienter med sykelig fedme og friske kontrollpersoner. Vitaminstatus vurderes ved blodprøveanalyser av vitaminene A, B-1, B-2, B-6, folsyre, B-12, C, D og E.

Studiedesign

1. Tverrsnittstudie: 110 pasienter med sykelig fedme sammenliknes med 60 friske personer.

2. Ikke-randomisert intervensjonsstudie: 60 pasienter med sykelig fedme behandles med fedmeoperasjon eller konservativ behandling, oppfølgingstid 1 år.

3. Randomisert klinisk studie: 60 pasienter med super-obesitas (BMI fra 50 til 60) opereres med en av to fedmeoperasjoner, oppfølgingstid 1 år.

Samarbeidspartnere

Prosjektet er tverrfaglig. Ved Aker universitetssykehus bidrar Kirurgisk klinikk, Medisinsk klinikk og Endokrinologisk klinikk i datainnsamlingen. Vi samarbeider også med Sykehuset i Vestfold og Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg.

Ekstern vurdering av prosjektet

Studieprotokollene er vurdert av Regional etisk komité for medisinsk forskningsetikk, og vi har godkjenning for håndtering av data. De prospektive studiene er registrert i en offentlig tilgjengelig database (www.clinicaltrials.gov: NCT00327912 og NCT00273104).

Økonomi

Helse Øst ga i 2004 Aker universitetssykehus oppgaven med å opprette et fedmekirurgisk behandlingstilbud og det ble bevilget midler for stipendiatstilling over 3 år. Driftsutgifter har vært dekket dels av disse midlene og dels via bevilgninger fra Universitetet i Oslo, Aker universitetssykehus og Helse Øst.

Tidsplan

Vi har siden 2005 gått inn i et nytt fagfelt, utarbeidet prosjekter og fullført inklusjon av studiedeltakere. Datainnsamlingen avsluttes oktober 2008. Ph.d.-prosjektet forventes avsluttet i 2009.

Formidling av resultater

Resultatene publiseres i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering.

Oppnådde resultater

Vi har allerede vist at pasienter med sykelig fedme kan ha lavt nivå av flere vitaminer før fedmekirurgi, publisert i American Journal of Clinical Nutrition og omtalt i spalten ”Norsk forskning” i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Resultater har blitt presentert på regionale, nasjonale og internasjonale fagkonferanser.

Betydning

Våre studier bidrar til å kartlegge den ernæringsmessige risikoen ved fedmekirurgi. Resultatene av prosjektet kan bidra til at det utvikles retningslinjer for vitaminundersøkelser som bør utføres (hvilke og når) og vitamintilskudd som bør gis (type og dosering). Samlet vil dette kunne gi en bedre og mer kostnadseffektiv behandling.