Fentanyls farmakokinetikk (hvordan kroppen behandler et medikament) hos intensivpasienter
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2007010
- Ansvarlig person
- Tom Heier
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Disputed aetiology and other
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Fentanyl brukes regelmessig på intensivpasienter for å dempe ubehag av behandlingen (respiratorbehandling, smertefulle prosedyrer). Studien vil gi informasjon om hvordan kroppen behandler Fentanyl hos denne pasientgruppen og dermed bidra til rasjonell bruk av medikamentet (optimalisere effekt, unngå bivirkninger).Fentanyl er et medikament med lignende effekter som morfin, men har færre bivirkninger og er uten nedbrytningsprodukter som har klinisk betydning. Det brukes derfor svært ofte på intensivpasienter som trenger langvarig og kontinuerlig tilførsel av morfinlignende medikamenter (intravenøse infusjoner). Studier på individer med normale organfunksjoner viser at medikamentet fordeler seg i kroppen på en slik måte at effektene på bevissthet og pusteevne vedvarer i lang tid etter at man har sluttet å gi medikamentet. Hvordan medikamentet oppfører seg hos intensivpasienter, dvs hos pasienter med svekkede organfunksjoner er lite kjent. Målet med denne studien er å kartlegge hvordan medikamentet behandles i organismen hos pasienter med organsvikt, og dermed kunne lage et pumpeprogram som til enhver tid gir informasjon om hva blodkonsentrasjonen av medikamentet er, under og etter langvarige intravenøse infusjoner. Med slik informasjon vil intensivlegen lettere kunne gi optimal tilførsel av medikamentet til enhver tid under behandlingen som gis ved intensivavdelingen. Vi skal inkludere data fra 150 pasienter som behandles ved intensivavdelingen i Oslo Universitetssykehus (Ullevål). Pasienter som inkluderes vil være de som trenger respiratorbehandling over flere døgn. Det er nå vanlig rutine å stoppe tilførselen av Fentanyl hver morgen for deretter å observere grad av våkenhet hos pasienten og hvilket behov pasienten i øyeblikket har for tilførsel av morfinlignende medikamenter. Deretter starter man pånytt tilførsel av medikamentet, eventuelt med justert mengde per tidsenhet. I den perioden hvor Fentanyl ikke blir gitt vil det bli tatt blodprøver etter et eget tidsskjema for å måle gjenværende mengde av Fentanyl i blodbanen. Ved hjelp av kompliserte utregningsmodeller kan man med disse blodprøvene beregne hvordan medikamentet sprer seg i kroppen. Intensivpasienter har i større eller mindre grad funksjonssvikt i kroppens organer. Det er daglig rutine i en intensivavdeling å registrere grad av funksjonsvikt i alle sentrale organer, dvs i hjerte, lunge, nyre, hjerne og immunapparat. Vi forventer at grad av funksjonssvikt påvirker hvordan Fentanyl behandles i kroppen. Det vil bli brukt spesielle statistiske metoder for å påvise dette. Studien er godkjent hos alle godkjenningsinstanser (Etisk komité, Statens legemiddelverk, Personvernombud, Biobanknemd). Inklusjon av pasienter starter våren 2015 og vil trolig pågå i to-tre år. Blodanalysene kan foretas i små mengder blod slik at det samlede blodtap pasienten utsettes for ved å delta i studien blir minimalt. Fordi pasienten ved innleggelsen i intensivavdelingen er svært syk blir informasjon om blodprøvetakingen gitt i etterkant av oppholdet i avdelingen. Pasienter får da anledning til å bestemme om de data som er innhentet kan benyttes i forskningsprosjektet eller ikke. Pasientens pårørende vil også bli informert om forskningsprosjektet.
Fentanyl brukes regelmessig på intensivpasienter for å dempe ubehag av behandlingen (respiratorbehandling, smertefulle prosedyrer). Studien vil gi informasjon om hvordan kroppen behandler Fentanyl hos denne pasientgruppen og dermed bidra til rasjonell bruk av medikamentet (optimalisere effekt, unngå bivirkninger).Fentanyl er et medikament med lignende effekter som morfin, men har færre bivirkninger og er uten nedbrytningsprodukter som har klinisk betydning. Det brukes derfor svært ofte på intensivpasienter som trenger langvarig og kontinuerlig tilførsel av morfinlignende medikamenter (intravenøse infusjoner). Studier på individer med normale organfunksjoner viser at medikamentet fordeler seg i kroppen på en slik måte at effektene på bevissthet og pusteevne vedvarer i lang tid etter at man har sluttet å gi medikamentet. Hvordan medikamentet oppfører seg hos intensivpasienter, dvs hos pasienter med svekkede organfunksjoner er lite kjent. Målet med denne studien er å kartlegge hvordan medikamentet behandles i organismen hos pasienter med organsvikt, og dermed kunne lage et pumpeprogram som til enhver tid gir informasjon om hva blodkonsentrasjonen av medikamentet er, under og etter langvarige intravenøse infusjoner. Med slik informasjon vil intensivlegen lettere kunne gi optimal tilførsel av medikamentet til enhver tid under behandlingen som gis ved intensivavdelingen.
Vi skal inkludere data fra 150 pasienter som behandles ved intensivavdelingen i Oslo Universitetssykehus (Ullevål). Pasienter som inkluderes vil være de som trenger respiratorbehandling over flere døgn. Det er nå vanlig rutine å stoppe tilførselen av Fentanyl hver morgen for deretter å observere grad av våkenhet hos pasienten og hvilket behov pasienten i øyeblikket har for tilførsel av morfinlignende medikamenter. Deretter starter man pånytt tilførsel av medikamentet, eventuelt med justert mengde per tidsenhet. I den perioden hvor Fentanyl ikke blir gitt vil det bli tatt blodprøver etter et eget tidsskjema for å måle gjenværende mengde av Fentanyl i blodbanen. Ved hjelp av kompliserte utregningsmodeller kan man med disse blodprøvene beregne hvordan medikamentet sprer seg i kroppen.
Intensivpasienter har i større eller mindre grad funksjonssvikt i kroppens organer. Det er daglig rutine i en intensivavdeling å registrere grad av funksjonsvikt i alle sentrale organer, dvs i hjerte, lunge, nyre, hjerne og immunapparat. Vi forventer at grad av funksjonssvikt påvirker hvordan Fentanyl behandles i kroppen. Det vil bli brukt spesielle statistiske metoder for å påvise dette.
Studien er godkjent hos alle godkjenningsinstanser (Etisk komité, Statens legemiddelverk, Personvernombud, Biobanknemd). Inklusjon av pasienter starter våren 2015 og vil trolig pågå i to-tre år. Blodanalysene kan foretas i små mengder blod slik at det samlede blodtap pasienten utsettes for ved å delta i studien blir minimalt. Fordi pasienten ved innleggelsen i intensivavdelingen er svært syk blir informasjon om blodprøvetakingen gitt i etterkant av oppholdet i avdelingen. Pasienter får da anledning til å bestemme om de data som er innhentet kan benyttes i forskningsprosjektet eller ikke. Pasientens pårørende vil også bli informert om forskningsprosjektet.
Fentanyl er et vanlig brukt smertestillende middel hos intensivpasienter som får respiratorbehandling. Det foreligger lite informasjon om hvordan stoffet behandles i kroppen hos denne pasientgruppen. Resultatene i studien vil gjøre det lettere å gi riktig mengde fentanyl og dermed unngå unødvendig langvarig respiratorbehandling.Fentanyl er det vanligste morfinlignende middel som brukes for å dempe smerter og annet ubehag hos intensivpasienter som trenger respiratorbehandling. Medikamentet har noen sideeffekter, spesielt at det bidrar til søvn og dempet evne til å puste. Studier utført på friske pasienter under narkose viser at fentanyl har en tendens til å samle seg opp i kroppen ved langtidsbruk. Bruk av fentanyl kan derfor trolig bidra til at respiratorbehandling av intensivpasienter blir mer langvarig enn nødvendig siden denne pasientgruppen ofte trenger tilførsel av dette medikamentet i flere uker. Det er imidlertid ikke uten videre gitt at fentanyl oppfører seg på samme vis hos friske som hos syke pasienter. Derfor er det spesielt viktig å samle informasjon om hvordan kroppen behandler fentanyl hos intensivpasienter. Resultatene fra studien vil gjøre det mulig å bestemme hvor mye medikament som befinner seg i blodbanen hos den enkelte pasient til enhver tid uten å måtte ta blodprøver, og det blir også lettere å forutsi hvor lenge pasienten vil ha betydelige resteffekter av medikamentet etter at tilførselen er stoppet.
Det vil bli inkludert 150 pasienter av begge kjønn hvor langvarig respiratorbehandling er forventet. Fentanyl vil bli tilført etter de rutiner som foreligger i avdelingen. Det er vanlig rutine i en intensivavdeling å stoppe tilførselen av fentanyl hver morgen for å bedømme søvndybden hos pasienten, for deretter å starte tilførselen igjen når behovet for smertestillende medikament kommer tilbake. I forbindelse med denne daglige, midlertidige stoppen i tilførsel av fentanyl vil det bli tatt blodprøver etter et eget tidsskjema. Blodprøvene vil fortelle hvordan medikamentet vaskes ut av kroppen hos den enkelte pasient. Det samles samtidig en betydelig mengde informasjon om den behandlingen pasienten til en hver tid mottar. Ved hjelp av komplisert databehandling kan man bedømme om konkrete, målbare faktorer innvirker på utskillelsen av fentanyl fra kroppen. Eksempler på aktuelle faktorer er pasientens kjønn, alder, vekt, og grad av organsvikt.
Studien har fått de nødvendige godkjenninger fra Etisk komité, Biobank og Statens legemiddelverk, og doktorgradsstipendiat er ansatt. Datainnsamlingen forventes å starte våren 2014.
Fentanyl brukes mye på intensivpasienter, men er assosiert med forlenget tid på respirator (pustemaskin). Studien undersøker hvordan fentanyl oppfører seg i kroppen under intensivbehandling. Resultatene gir informasjon som gjør det lettere å dosere medikamentet optimalt, slik at unødig forlengelse av respiratorbehandlingen unngås.Fentanyl brukes mye i intensivmedisinen. Stoffet har like god smertestillende effekt som morfin, og er i utgangspunktet lettere å styre. Imidlertid har fentanyl like sterk dempende effekt på pustevnen som morfin, og har i tillegg en tendens til å hope seg opp i kroppen. Bruken av fentanyl er derfor assosiert med forlenget behov for respiratorbehandling når det blir gitt over et lengre tidsrom. Denne problemstillingen blir viktig i intensivmedisinen fordi intensivpasienten ofte trenger morfinlignende stoffer i mange døgn.
I denne studien vil fentanyls farmakokinetikk (hvordan kroppen behandler et medikament) bli undersøkt på pasienter under pågående intensivbehandling, hvor nettopp dette medikamentet blir brukt. Internasjonal litteratur inneholder svært sparsomt med informasjon om dette temaet. Når stoffets farmakokinetikk er undersøkt blir det lettere å dosere medikamentet optimalt, dvs slik at pusteevnen blir påvirket i minst mulig grad. Dermed vil det bli lettere å unngå unødvendig forlengelse av respiratorbehandlingen. Vi forventer at resultatene fra studien vil kunne bidra til å redusere liggetiden på intensivavdelingen.
Studien er i sin oppstart og datainnsamlingen forventes å pågå i 1-2 år.
Data fra 10 pasienter er innsamlet, men foreløpig ikke analysert. Prosjektet blir i løpet av første halvår 2010 flyttet til annen intensivavdeling for å øke pasienttilgangenDette prosjektet har som mål å studere hvordan kroppen behandler et vanlig brukt morfinlignende medikament (fentanyls farmakokinetikk) hos pasienter som trenger intensivbehandling. Bruk av fentanyl hos intensivpasienter, hvor medikamentet ofte blir brukt over mange døgn, er assosiert med langsom oppvåkning og forlenget behov for pustehjelp (respiratorbehandling). Kunnskap om fentanyls farmakokinetikk vil gjøre det lettere å dosere medikamentet korrekt hos pasientgruppen, slik at unødig langvarig respiratorbehandling eventuelt kan unngås.
Oppstarten på prosjektet ble betydelig forsinket pga sykdom, graviditet og nedkomstpermisjon. Alle nødvendige godkjenninger har blitt innhentet (Etisk komité, Statens legemiddelverk, Biobank). Data fra 10 pasienter er innsamlet i 2009. Innsamlingen har gått langsommere enn forventet. Dette skyldes først og fremst tilfeldige variasjoner med hensyn til hvor hyppig egnede pasienter blir lagt inn ved intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Aker. Pasienttilgangen har i løpet av året imidlertid vært så vidt lav ved denne institusjonen at vi har funnet det nødvendig å etablere prosjektet på intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål (UUS) hvor tilgangen på egnede pasienter er langt større. Flyttingen av prosjektet har også blitt aktualisert pga reorganiseringen av Oslo universitetssykehus hvor Aker nedlegges. Reetablering av prosjektet ved intensivavdelingen UUS har nødvendigvis tatt tid. Forskningstipendiaten byttet arbeidssted til UUS i desember 2009 og vil ventelig være i stand til å samle inn data igjen etter sommeren 2010. Dataene som til nå er samlet inn har foreløpig ikke blitt analysert fordi hele materialet må analyseres under ett for å kunne tolkes.
Prosjektet er i gang per 1.1.2009. Viktige forhold av logistikknatur må være i orden før første pasient inkluderes. Vi regner med å inkludere første pasient ca 1.3.2009.Dette doktorgradsprosjektet skulle vært startet for ca 2 år siden. Pga sykdom og graviditet måtte prosjektstart utsettes til 1.1.2009.
Prosjektet får betydelig innflytelse på den daglige drift ved vår avdeling (anestesi og intensiv ved Aker US). Følgelig må særlig to logistikkrelaterte forhold være i orden før første pasient kan inkluderes:
1. Avdelingen må omstille seg til bruk av et annet hovedmiddel for behandling av sterke smerter, dvs at vi i stor utstrekning må bruke alfentanil eller remifentanil i steden for fentanyl, som i dag er vårt hovedmiddel.
2. En vesentlig del av prosjektet går ut på å identifisere faktorer som kan ha innflytelse på hvordan fentanyl omsettes i kroppen. Det blir derfor nødvendig å innføre bruk av spesielt overvåkingsutstyr slik at hjertets minuttvolum og leverens blodgjennomstrømning kan måles.
Et betydelig antall medarbeidere må få informasjon om hva som skal foregå, til dels også få opplæring, før vi er trygge på at pasientene blir inkludert i henhold til protokollen som er laget for prosjektet. Slik informasjon og eventuell opplæring tar tid. Vi regner med at vi er i stand til å inkludere første pasient ca 1.3.09. Det vil sannsynligvis ta 12-15 mnd å inkludere det nødvendige antall pasienter.
Vi har i en tidligere henvendelse informert om at vi sannsynligvis er tjent med å fordele de bevilgede midler over 5 istedenfor 3 år. Det er vesentlig praktiske grunner for det, først og fremst fordi det etter at den første datainnsamlingen er gjort (12-15 mnd) vil komme en periode hvor det kun foregår dataanalysering. I den perioden ( kan ta så mye som 12 mnd) vil forskningsstipendiaten neppe ha behov for å gå i 100% stilling. I siste del av prosjektet vil imidlertid en ny langvarig datainnsamlingsperiode komme, med behov for stipendiat i 100% stilling. Da vi tror prosjektet neppe lar seg fullføre på kortere tid enn 5 år ønsker vi å fordele de bevilgede midler på en hensiktsmessig måte, dvs at vi fordeler midlene svarende til forskningsaktiviteten som pågår til enhver tid.
Deltagere
- Lill-Kristin Krohn Kjærvik Doktorgradsstipendiat
- Johan Ræder Medveileder
- Kjetil Sunde Medveileder
- Tom Heier Hovedveileder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport