eRapport

Cognitive consequences of acute cerebral infarction – etiology and development over time

Prosjekt
Prosjektnummer
2007013
Ansvarlig person
Tormod Fladby
Institusjon
Akershus universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Stroke
Forskningsaktivitet
2. Aetiology
Rapporter
2009
Prosjektet sikter mot forbedring av kognitiv rehabilitering etter slag. Vi søker å kartlegge endring av nevropsykologisk funksjon akutt og fram til tre måneder etter hjerneinfarkt, samt undersøke betydning av patologisk amyloid-omsetning (som bedømt med CSF Aß42, typisk for incipient AD) og hvitsubstanslesjoner (WML) for akutte kognitive forandringer etter slag.Hvert år rammes ca 15 000 mennesker av hjerneslag i Norge. Ca. 85 prosent av slagtilfellene skyldes et hjerneinfarkt forårsaket av at et av hjernens blodkar går tett. I 10-15 prosent av tilfellene skyldes slaget en hjerneblødning når en blodåre i hjernen sprekker. Ved slag opplever mange kognitiv svikt, dvs. dårligere oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse, språk og tenking. Kognitive funksjoner kan rammes akutt av hjerneslag, men også mer gradvis av en annen blodkarsykdom eller andre tilstander som Alzheimers sykdom (AD). Analyser av pasientutvalget med subjektive- og milde kognitive plager viser at mekanismer for affeksjon av hukommelse hos pasienter med- og uten patologisk CSF T-tau, som reflekterer aksonal skade forenlig med AD, er forskjellige (Grambaite et al., 2010). Tverrfaglig behandling og rehabilitering i tidlig fase har effekt på overlevelse og funksjonsevne hos slagrammede, men det er lite kjent hvilke slagrammede som kan ha nytte av rehabilitering. Gjentatt nevropsykologisk undersøkelse av en av våre prosjektdeltakere uten samtidig degenerativ hjernesykdom viser at hukommelsesfortyrelser, forårsaket av anteromedialt thalamus infarkt (kasus er publisert i 2007), kan bedres over tid. Med forskningsprosjektet sikter vi mot mer målrettede rehabiliterings-tiltak etter slag med tanke på å identi¬fisere pasienter der kognitiv funksjon kan bedres. Forsøkspersonene er 100 pasienter med akutt kortikalt/lakunært hjerneinfarkt, 40-79 år gamle. Resultatene kan bidra til økt forståelse for hva som ligger til grunn for kognitiv svikt og hvilke muligheter man har for å behandle disse problemene tidlig i forløpet etter slag. Flere publikasjoner planlegges i 2010.
2008
Prosjektet sikter mot forbedring av kognitiv rehabilitering etter slag. Vi søker å kartlegge endring av nevropsykologisk funksjon akutt og fram til tre måneder etter hjerneinfarkt, samt undersøke betydning av patologisk amyloid-omsetning (som bedømt med CSF Aß42, typisk for incipient AD) og hvitsubstanslesjoner (WML) for akutte kognitive forandringer etter slag.Fra oppstarten av prosjektet til desember 2008 hadde vi inkludert 72 slagpasienter, og arbeider nå med inklusjon og resultatene parallelt. De preliminære forskningsresultatene (23 personer), som ble presentert på Norsk forum for nevropsykiatri, Oslo 2008, viser at hukommelsesendringer fra første uke til tredje måned ikke er signifikante. I motsetning til dette fremkommer signifikante endringer i sykdoms affeksjonsgrad (som målt med NIHSS). I tillegg finner vi at CSF t-Tau er relatert med både sykdoms affeksjonsgrad og slagvolum (MR) som indikerer aksonal skade. Siden vi fortsetter å inkludere personer i prosjektet, er det vanskelig å trekke konklusjoner ut fra de preliminære resultatene, og analyser bør gjentas for et større utvalg. Analyser av pasientutvalget med milde hukommelses- og/eller andre kognitive plager (MCI) (resultatene ble presentert på Nevrodagene, Oslo 2008) viser at volum av mediale temporallapp, glukosemetabolisme i samme område samt CSF aß-42 viser seg å være signifikant forskjellige i en gruppe med objektivt redusert hukommelse (18 personer) sammenlignet med grupper med utelukkende subjektivt redusert hukommelse (36 personer) og kontrollpersoner (26 personer). Dette er forenlig med god koherens mellom kjernekriteriet (tap av episodisk hukommelse) og tilleggskriteriene (atrofi og redusert glukosemetabolisme i MTL samt CSF-patologi) foreslått av Dubois et al. Videre analyser av MCI-utvalget (det vises til artikkelen av Walhovd et al., 2008) indikerer at bruk av multimodale billeddannende teknikker (FDG-PET, MR morphometri og DTI-FA (diffusion tensor imaging-fractional anisotropy)) har stor prediskjonsverdi for hukommelse. I en annen studie (Fjell et al., 2008) fant vi forskjeller i hippocampus volum hos MCI-pasienter med patologiske CSF-biomarkører i sammenligning med friske kontroller, mens forskjeller i kortikal tykkelse ble påvist hos MCI pasienter og kontroller uavhengig av CSF patologi. Morphometriske endringer i hukommelsesnettverk korrelerte med hukommelsesfunksjon.
2007
Vi tror gevinsten av spontan kognitiv rehab. i tidsrommet en uke til tre måneder etter slag kan vise seg å være like stor som for fysiske handikap. Komorbiditet, spesielt med AD, kan imidlertid vise seg å være avgjørende for graden av spontan kognitiv rehab. pasientene oppnår, og kan også ha betydning for hvilken type kognitiv rehab. som er egnet.Det benyttes et kortere og et lengre nevropsykologiske testbatterier (etter 5-7 dgr og etter 3 mndr) og MMS (etter 3-7 dgr og etter 3 mndr). I tillegg til ordinære supplerende undersøkelser, gjennomføres cerebral MRI (etter 3 mndr) og spinalpunksjon for CSF-undersøkelse (etter 7-10 dgr). Vi predikerer større utfall av oppmerksomhet og eksekutiv funksjon hos pasienter med ”Vaskulær MCI” og større hukommelsesutfall hos ”MCI relatert med AD” pasienter. Det forventes at pasienter med frontalt beliggende WMLs vil ha lavere resultater på oppgaver som måler eksekutiv funksjon, sammenlignet med pasienter med parieto-oksipitale lesjoner. Hensikt: 1) Kartlegge nevropsykologisk funksjon og dens forandringer i tidsrommet en uke til tre måneder etter lakunære og kortikale infarkter; 2) Undersøke betydning av amyloid-nedslag (som bedømt med CSF Aß42) for akutte kognitive forandringer etter slag; 3) Beskrive nevropsykologiske profiler hos to grupper av pasienter med mild kognitiv svikt: ”Vaskulær MCI” og ”MCI relatert med AD”; 4) Belyse sammenhenger mellom hvit-substanslesjoner (WML) i hjernen og nevropsykologisk funksjon. Hypoteser: 1. Det er sammenheng mellom type iscemisk infarkt og nevropsykologiske utfall. Vi forventer at forskjellige fokale kognitive utfall som er avhengige av skadelokalisasjon i hjernen vil være karakteristiske for pasientene med kortikale infarkter, mens eksekutive og hukommelsesvansker vil være karakteristiske for pasientene med lakunære infarkter, både ved testtidspunkt 1 (første uke) og testpunkt 2 (etter 3 måneder). 2. Det forventes at gruppen med lakunære infarkter vil ha bedre prognose enn gruppen med kortikale infarkter både ved testtidspunkt 1 og testtidspunkt 2. 3. Hvis Abeta-42 belastning først og fremst er en kortikal opphopning, så kan det ha større betydning for bedring av kognitiv funksjon i den lakunære gruppen enn i den kortikale gruppen. 4. Det forventes at nevropsykologiske profiler vil være forskjellige i to pasientgrupper med mild kognitiv svikt (MCI), fordelt i forhold til henvisningsgrunn: VCI (”vaskulær MCI”, Slagenhet) vs. MCI (”MCI relatert med AD”, Hukommelsesklinikken). Lavere resultat p. oppmerksomhet og eksekutive funksjoner vil være dominerende i VCI gruppen mens hukommelsesvansker vil være karakteristiske for MCI gruppen. 5. Det forventes forskjelige nevropsykologiske profiler i MCI pasienter med begynnende AD, definert ved hjelp av CSF markører, og MCI-gruppen uten tilsvarende CSF-funn. Hukommelsesvansker vil være dominerende i den første gruppen mens lavere resultat på oppmerksomhet og eksekutive funksjoner vil være karakteristiske for den andre gruppen. 6. Vi forventer at pasienter med frontalt beliggende WMLs vil ha lavere resultater på oppgaver som måler eksekutiv funksjon, sammenlignet med pasienter med parieto-oksipitale lesjoner. Metode: Vanlig protokoll for systematisk kartlegging og behandling av fysiske handikap etter slag følges. Prinsipper for utvelgelse av forsøkspersoner/informanter og aldersgrupper: · Slagpasienter den første uken etter slag Inklusjonskriterier: Første infarkt etter klinisk bedømmelse (lakunært eller kortikalt) 40-79 år GDS (The Global Deterioration Scale for Assessment of Primary Degenerative Dementia): 1 (no cognitive decline) – 5 (moderately severe cognitive decline). Eksklusjonskriterier: Tidligere alvorlig psykisk lidelse og tidligere kognitiv svikt · Slagpasienter tre måneder etter slag (VCI-gruppe): Slagpasienter (40-79 år) med 2 eller 3 p. GDS (very mild and more pronounced cognitive decline) og MMSE>23. · Sammenligningsgruppe (MCI): 40-79 år gamle pasienter med milde hukommelses- og/eller andre kognitive plager som blir henvist til Hukommelsesklinikken, Ahus, og skårer 2 eller 3 p. GDS. Tidsrom: Tidsrom for inklusjon av pasienter er 1,5-2 år.
Vitenskapelige artikler
Walhovd K B, Fjell A M, Amlien I, Grambaite R, Stenset V, Bjørnerud A, Reinvang I, Gjerstad L, Cappelen T, Due-Tønnessen P, Fladby T

Multimodal imaging in mild cognitive impairment: Metabolism, morphometry and diffusion of the temporal-parietal memory network.

Neuroimage 2009 Mar;45(1):215-23. Epub 2008 nov 13

PMID: 19056499

Fjell A M, Walhovd K B, Amlien I, Bjørnerud A, Reinvang I, Gjerstad L, Cappelen T, Willoch F, Due-Tønnessen P, Grambaite R, Skinningsrud A, Stenset V, Fladby T

Morphometric changes in the episodic memory network and tau pathologic features correlate with memory performance in patients with mild cognitive impairment.

AJNR Am J Neuroradiol 2008 Jun;29(6):1183-9.

PMID: 18544670

Stenset V, Grambaite R, Reinvang I, Hessen E, Cappelen T, Bjørnerud A, Gjerstad L, Fladby T

Diaschisis after thalamic stroke: a comparison of metabolic and structural changes in a patient with amnesic syndrome.

Acta Neurol Scand Suppl 2007;187():68-71.

PMID: 17419833

Grambaite Ramune

Er subjektiv kognitiv svikt et forstadium til mild kognitiv svikt?

Norsk Forum for Nevropsykiatri, Bergen, 19. november 2009

Selnes Per et al.

APP-metabolisme ved cerebrovaskulær sykdom

Nevrodagene, Oslo, 26. november 2009

Grambaite Ramune et al.

Bedre kognitiv rehabilitering etter slag

Poster, Akershus universitetssykehus HF, 22. oktober 2009

Grambaite R., et al

T-Tau i CSF og redusert anisotrop diffusjon i posterior cingulum hvitsubstansbaner predikerer episodisk hukommelse...

Norsk Forum for Nevropsykiatri 14 & 15/11-07 (foredrag).

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler