Mobilisering etter hjerneblødning
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2007014
- Ansvarlig person
- Bente Thommessen
- Institusjon
- Akershus universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Neurological
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Studien undersøker om mobilisering av pasienter med akutt hjerneinfarkt eller intracerebral blødning i løpet av det først døgnet etter sykdomsdebut har effekt på mortalitet, morbiditet og funksjonsnivå og hvilke faktorer som er assosiert med godt utkomme etter 3 måneder.Hjerneslag er den 3. hyppigste dødsårsak etter hjertesykdommer og kreft, og anses som hyppigste årsak til funksjonssvikt hos voksne. Hvert år rammes ca. 15000 mennesker av hjerneslag i Norge. Hjerneinfarkter utgjør ca. 85-90 % og hjerneblødninger ca. 10 – 15 % av alle hjerneslag. Forekomsten av hjerneslag forventes å øke i fremtiden.
Slagenhetsstudier har vist at behandling i slagenheter har god effekt på overlevelse og funksjonsnivå for pasienter med hjerneslag. En viktig faktor i slagenhetsbehandlingen er tidlig mobilisering. En annen faktor er at pasientens vitale parametre overvåkes systematisk for raskt å kunne oppdage forstyrrelser av den fysiologiske homøostasen og dermed bedre prognosen. Noen studier antyder at kontinuerlig observasjon av pasientene i en intensivslageenhet gir bedre resultater enn diskontinuerlig observasjon i en konvensjonell slagenhet. En kontinuerlig intensiv-overvåkning kan imidlertid forsinke tidlig mobilisering. På en annen side kan tidlig mobilisering i penumbrafasen være uheldig i det økt cerebral energibehov og ortostatisme og dermed fallende cerebral perfusjonstrykk kan skade penumbraen. Derfor er det viktig å avklare om pasienter med akutt hjerneinfarkt eller intracerebral blødning bør starte mobilisering umiddelbart eller med en viss forsinkelse. Med vår studie ønsket vi å undersøke om mobilisering av pasienter med hjerneinfarkt eller intracerebral blødning i løpet av det først døgnet etter sykdomsdebut har effekt på mortalitet, morbiditet og funksjonsnivå og hvilke faktorer som er assosiert med godt utkomme etter 3 måneder.
65 pasienter har blitt inkludert i studien og blitt fulgt opp i 3 måneder etter hjerneslaget. Alt datamaterialet er innsamlet og dataanalysene har blitt gjennomført. Hovedartikkelen vedrørende mortalitet, morbiditet og funksjonsnivå er publisert i Stroke i september 2012. Oppfølgingsartikkelen om prediktorer for godt utkomme er under revisjon i et internasjonalt tidsskrift.
Studie undersøker om mobilisering av pasienter med akutt hjerneinfarkt eller intracerebral blødning i løpet av det først døgnet etter sykdomsdebut har effekt på mortalitet, morbiditet og funksjonsnivå og hvilke faktorer som er assosiert med godt utkomme etter 3 måneder.Slagenehetsstudier har vist at behandling i slagenheter har god effekt på overlevelse og funsksjonsnivå for pasienter med hjerneslag. En viktig faktor i slagenhetsbehandlingen er tidlig mobilisering. En annen faktor er at pasientens vitale parametre overvåkes systematisk for raskt å kunne oppdage forstyrrelser av den fysiologiske homøostasen og dermed bedre prognosen. Noen studier antyder at kontinuerlig observasjon av pasientene i en intensivslageenhet gir bedre resultater enn diskontinuerlig observasjon i en konvensjonell slagenhet. En kontinuerlig intensiv-overvåkning kan imidlertid forsinke tidlig mobilisering. På en annen side kan tidlig mobilisering i penumbrafasen være uheldig i det økt cerebral energibehov og ortostatisme og dermed fallende cerebral perfusjonstrykk kan skade penumbraen. Derfor er det viktig å avklare om pasienter med akutt hjerneinfarkt eller intracerebral blødning bør starte mobilisering umiddelbart eller med en viss forsinkelse. Med vår studie ønsket vi å undersøke om mobilisering av pasienter med hjerneinfarkt eller intracerebral blødning i løpet av det først døgnet etter sykdomsdebut har effekt på mortalitet, morbiditet og funksjonsnivå og hvilke faktorer som er assosiert med godt utkomme etter 3 måneder.
65 pasienter har blitt inkludert i studien og blitt fulgt opp i 3 måneder etter hjerneslaget. Alt datamaterialet er innsamlet og dataanalysene har blitt gjennomført. Hovedartikkelen vedrørende mortalitet, morbiditet og funksjonsnivå er skrevet og sendt til et internasjonalt tidskrift; for tiden revideres artikkelen for så å bli sendt tilbake igjen. Førovrig er artikkel 2 vedrørende predikerende faktorer for godt utkomme under skriving.
Hjerneslag er den 3. hyppigste dødsårsak etter hjertesykdommer og kreft, og anses som hyppigste årsak til funksjonssvikt hos voksne. Hvert år rammes ca. 15000 mennesker av hjerneslag i Norge. Hjerneinfarkter utgjør ca. 85-90 % og hjerneblødninger ca. 10 – 15 % av alle hjerneslag. Forekomsten av hjerneslag forventes å øke i fremtiden.Slagenhetstudier har vist at behandling i slagenheter har god effekt på overlevelse og funksjonsnivå for pasienter med hjerneslag. En viktig faktor i slagenhetsbehandlingen er tidlig mobilisering. En annen faktor er at pasientens vitale parametere overvåkes systematisk for raskt å kunne oppdage forstyrrelser av den fysiologiske homøostasen, hvilket med optimalisering kan bedre prognosen. Noen studier antyder at kontinuerlig observasjon av pasientene i en intensivslagenhet gir bedre resultater enn diskontinuerlig observasjon i en konvensjonell slagenhet. Nye behandlingsmodaliteter ved hjerneinfarkt som intraarteriell trombolyse og embolectomi vil sannsynlig også kreve mer intensiv overvåking det første døgnet etter sykdomsdebut. En kontinuerlig intensiv-overvåkning etter et hjerneslag kan imidlertid forsinke tidlig mobilisering. På en annen side kan tidlig mobilisering i penumbrafasen være uheldig i det økt cerebral energibehov og ortostatisme, og dermed fallende cerebral perfusjonstrykk, kan skade penumbraen. Derfor er det viktig å avklare om pasienter med akutt hjerneinfarkt eller hjerneblødning bør starte mobilisering umiddelbart eller med en viss forsinkelse.
Hensikten med studien er å undersøke om mobilisering av pasienter med hjerneinfarkt eller hjerneblødning i løpet av det første døgnet etter sykdomsstart har effekt på overlevelse, sykelighetstilstand og funksjonsnivå. Siden hjerneslag er hyppig forekommende, og man så langt ikke har sikre data mht virkningen av tidlig mobilisering mener vi at studien vil ha stor betydning for den enkelte pasient, men også samfunnet generelt.
Det primære designet er eksprimentelt med randomisering i en behandlingsgruppe hvor pasienten mobiliseres raskest mulig innen 24 timer og en kontrollgruppe hvor pasienten mobiliseres etter 24 timer.
Mobiliseringen skjer tilpasset etter pasientens ork og evne. Pasienten behandles av fysioterapeuter tilknyttet slagenheten som arbeider etter samme prinsipp, noe som medfører at pasientene får sammenlignbar behandling forøvrig.
I januar 2007 startet inklusjonen av pasienter i prosjektet. Pasientene har blitt fulgt under innleggelsen i Slagenheten Ahus. I tillegg er alle overlevende innkalt til en 3 måneders kontroll. Svangerskapspermisjon hos prosjektstipendiaten i 2008 og 2010/2011 har medført en forskyvning av studiens forløp. Inklusjonen av pasienter er avsluttet, og alle inkluderte har vært til 3 mnd kontroll, slik at datainnsamling er ferdig. Analyse av innsamlede data vil bli gjort medio 2011 med påfølgende publisering av resultatene.
Hjerneslag er den 3. hyppigste dødsårsak etter hjertesykdommer og kreft, og anses som hyppigste årsak til funksjonssvikt hos voksne. Hvert år rammes ca. 15000 mennesker av hjerneslag i Norge. Hjerneinfarkter utgjør ca. 80 – 85 % og hjerneblødninger ca. 10 – 15 % av alle hjerneslag. Forekomsten av hjerneslag forventes å øke i fremtiden.Slagenhetstudier har vist at behandling i slagenheter har god effekt på overlevelse og funksjonsnivå for pasienter med hjerneslag. En viktig faktor i slagenhetsbehandlingen er tidlig mobilisering. En annen faktor er at pasientens vitale parametere overvåkes systematisk for raskt å kunne oppdage forstyrrelser av den fysiologiske homøostasen og dermed bedre prognosen. Noen studier antyder at kontinuerlig observasjon av pasientene i en intensivslagenhet gir bedre resultater enn diskontinuerlig observasjon i en konvensjonell slagenhet. Nye behandlingsmodaliteter ved hjerneinfarkt som intraarteriell trombolyse og embolectomi vil sannsynlig også kreve mer intensiv overvåking det første døgnet etter sykdomsdebut. En kontinuerlig intensiv-overvåkning etter et hjerneslag kan imidlertid forsinke tidlig mobilisering. På en annen side kan tidlig mobilisering i penumbrafasen være uheldig i det økt cerebral energibehov og ortostatisme, og dermed fallende cerebral perfusjonstrykk, kan skade penumbraen. Derfor er det viktig å avklare om pasienter med akutt hjerneinfarkt eller hjerneblødning bør starte mobilisering umiddelbart eller med en viss forsinkelse.
Hensikten med studien er å undersøke om mobilisering av pasienter med hjerneinfarkt eller hjerneblødning i løpet av det første døgnet etter sykdomsstart har effekt på overlevelse, sykelighetstilstand og funksjonsnivå. Siden hjerneslag er hyppig forekommende, og man tidligere ikke har gjennomført studier i forhold til mobilisering av disse pasientene mener vi at studien vil ha stor betydning for den enkelte pasient, men også samfunnet generelt.
Det primære designet er eksprimentelt med randomisering i en behandlingsgruppe hvor pasienten mobiliseres raskest mulig innen 24 timer og en kontrollgruppe hvor pasienten mobiliseres etter 24 timer.
Mobiliseringen skjer tilpasset etter pasientens ork og evne. Pasienten behandles av fysioterapeuter tilknyttet slagenheten som arbeider etter samme prinsipp, noe som medfører at pasientene får sammenlignbar behandling forøvrig.
I januar 2007 startet inklusjonen av pasienter i prosjektet. Pasientene har blitt fulgt under innleggelsen i Slagenheten Ahus. I tillegg er alle overlevende innkalt til en 3 måneders kontroll. Svangerskapspermisjon hos prosjektstipendiaten i 2008 medførte en forskyvning av studiens forløp. Studien ble startet opp igjen i januar 2009 og avsluttes etter planen i mai 2010.
Hvert år rammes ca. 15000 mennesker av hjerneslag i Norge – ca. 80 – 85 % skyldes en blodpropp og ca. 10 – 15 % hjerneblødning.
Mobilisering og rehabilitering av pasienter med hjerneslag er viktig for å oppnå en best mulig funksjon og forebygge utvikling av komplikasjoner. Frem til i dag foreligger det imidlertid ingen retningslinjer om hvor raskt etter et hjerneslag denne mobiliseringen bør starte.
Ved hjelp av denne studien ønsker vi å få svar på når i forløpet etter et hjerneslag pasienter bør starte mobilisering – for på den måten å oppnå et best mulig resultat av behandlingen.
Alle pasienter med hjerneslag som innlegges seksjonen for akutt slagbehandling ved Akershus universitetssykehus HF blir spurt om å delta i studien.
Det foregår inkludering av pasienter. Det foreligger enda ingen resultater eller vitenskapelige publikasjoner.
Prosjektansvarlig Antje Sundseth, tidl Herrmann, gikk ut i svangerskapspermisjon 03.11.2007, avsluttet permisjon 12.01.2009. I permisjonstiden har det ikke blitt inkludert pasienter i studien.
Hvert år rammes ca 15000 mennesker av hjerneslag i Norge. En rekke studier har vist at behandling i såkalte slagenheter har god effekt både med hensyn på overlevelse og funksjonsnivå etter et hjerneslag. Et viktig prinsipp i slagenhetbehandlingen er å mobilisere pasienten så raskt som mulig.Initialt var vår hensikt å studere mobilisering av pasienter med hjerneblødning. Det skulle imidlertid vise seg svært vanskelig å kun inkludere pasienter med blødning. Siden det ikke tidligere har vært gjort studier som kan dokumentere når i forløpet man skal mobilisere pasienter som rammes av hjerneslag, dvs både blødning og infarkt valgte vi at studien skulle omfatte alle pasienter med hjerneslag.
Formålet med vår studie er å undersøke om mobilisering av pasienter med hjerneslag innen et døgn etter sykdomsdebut har effekt på mortalitet, morbiditet og senere funksjonsnivå. Samtidig vil vi avdekke eventuelle variabler som er assosiert med overlevelse og et best mulig funksjonsnivå.
Studien er en pilotstudie og retter seg mot alle pasienter henvist med hjerneslag til seksjon for akutt slagbehandling, Akershus Universitetssykehus. Inkludering vil skje i perioden januar 2006 – desember 2009. Det primære designet vil være et eksprimentelt design med randomisering i en behandlingsgruppe hvor pasienten mobiliseres raskest mulig innen 24 timer og en kontrollgruppe hvor pasienten mobiliseres etter 24 timer.
Mobiliseringen skjer tilpasset etter pasientens ork og evne. Pasienten behandles av fysioterapeuter tilknyttet slagenheten som arbeider etter samme prinsipp, noe som medfører at pasientene får sammenlignbar behandling forøvrig.
Siden hjerneslag er hyppig forekommende, og man tidligere ikke har gjennomført studier i forhold til mobilisering av disse pasientene mener vi at studien vil ha stor betydning for den enkelte pasient, men også samfunnet generelt.
Inklusjon i studien har startet, men pga av svangerskapspermisjon hos prosjektstipendiaten er den foreløpig utsatt. Ytterligere inklusjon vil initieres igjen primo 2008, noe som medfører en forskyvning av studiens forløp.
Man vurderer i øyeblikket muligheten for samarbeid med Prof. Peter Langhorne, Glasgow og en gruppe forskere i Australia omkring en multisenterstudie mht tidlig mobilisering etter hjerneslag.
Vitenskapelige artikler
Sundseth Antje, Thommessen Bente, Rønning Ole Morten
Outcome after mobilization within 24 hours of acute stroke: a randomized controlled trial.
Stroke 2012 Sep;43(9):2389-94. Epub 2012 jun 14
PMID: 22700533
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport