Probiotika som anfallsprofylakse i behandlingen av residiverende bakterielle cystitter En randomisert, dobbelt-blindet placeo-kontrollert multisenter studie.

Probiotika som profylakse ved gjentatte urinveisinfeksjonerDette er en flersentrisk RCT studie hvor kvinner med gjentatte urinveisinfeksjoner (UVI) inviteres til å være med, og hvor de skal innta melkesyrebakterier eller placebo et halvt år, og hvor antall UVIer underveis i studien summeres opp for å evaluere om pasientene som har fått probiotiske bakterier, har i snitt færre UVIer enn kontrollpasientene.Studien er ikke avsluttet enda. Sykehus som inkluderer pasienter er Vestfold sykehus, tønsberg, Akershus Universitetssykehus og St. Olavs hospital. Vi har i år fått et nytt senter til å inkludere pasienter: Urologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus. Antall pasienter som er inkludert i studien, er 65 av 120. Imidlertid regner vi med å måtte utvide antallet pasienter, da det er en del pasienter som faller ut pga manglende etterlevelse. Da studien er dobbeltblindet, vet vi ikke hvem som har fått aktiv medisin og hvem som har fått placebo. Erfaringen er at pasientene ofte reagerer positivt, og mange har i intervensjonstiden blitt nærmest helt bra uten infeksjoner. Vi vet imidlertid ikke om dette er en placeboeffekt, eller om det er et resultat av melkesyrebakteriene pasienten har inntatt. Vi har tatt blærebiopsier fra noen av disse pasientene. Noen av disse er analysert med elektronmikroskopi. Resultatene har vært publisert ved flere kongresser. Vi fant at alle deler av blæreveggen i biopsiene var markert forandret hos pasienter med gjentatte urinveisinfeksjoner, sammenlignet med de normale kontrollene. Det mest slående funnet var intra-og extracellulært ødem. Celle-sømmene ble separert ved brede kanaler av væske eller rusk. Flere steder i blæreoverflaten var cellene eksfolierende fra resten av urotelet. Tidligere har lignende blæreveggsendringer blitt observert i studier av pasienter med den kroniske sykdommen interstitiell cystitt. Disse pasienten har symptomer med smerter og hyppig vannlatning, noe som ligner akutt blærekatarr-pasientene, men de har ingen bakterieoppvekst i urinen. En artikkel om dette er under utarbeidelse, og forventes å foreligge i første halvdel av 2013. Videre er vi i samarbeid med forskere i Ontario, Canada, om cytokiner og betennelsesforandringer i urin og plasma/serum hos disse pasientene. For tiden lønnes en forsker en dag i uken for HSØ forskningsmidlene til denne studien.

Probiotika som profylakse v/ gjentatte cystitter hos kvinnerProsjektet henvender seg til kvinner med gjentatte, bakterielle nedre urinveisinfeksjoner. Få forebyggende tiltak er kjent, antibiotikakurer forebygger ikke nye anfall, og mange kjenner seg maktesløse og slitne. I denne RCT-studien gis melkesyrebakterietilskudd oralt og vaginalt, daglig i 6 mnd, og antall infeksjoner vil bli sml. mellom gruppeneStudien skal rekruttere inn 120 (-170) kvinner. Antallet bestemmes etter compliance og evt frafall underveis i studien. Vi har til nå rekruttert circa 50 fra Ahus, Tønsberg Sykehus og St. Olavs Hospital. Kvinnene fyller ved inklusjon ut spørreskjema angående helstilstand og livsstilsvaner, og får med seg 6 måneders forbruk med melkesyrebakterietilskudd/placebo, til oral/vaginal bruk daglig. De skal deretter sende inn månedlig urinprøve gjennom studieperioden, sammen med egenrapporteringsskjema vedrørende symptomer og evt infeksjoner siste måned. Vi undersøker pasientene igjen etter 6 og 12 måneder, og påny tas urin, blod og spyttprøver til Biobanken. Vitenskapelige analyser av vevsmaterialet må i hovedsak vente til vi studeits slutt og koden åpnes, men pilotstudier gjøres underveis. For eksempel på blærebiopsier fra de tidligst inkluderte pasientene. Elektronmikroskopifunn i urinblærebiopsier (uten pågående infeksjon) viser blærevegg med stedvis avskalling av urotel, samt utbredt ødemdannelse i vevet. Tilsvarende funn er tidligere gjort ved den mer kroniske og plagsomme tilstanden i blæren interstitiell cystitt. Disse funnene har vi rapportert i to urologiske fora med abstrakt og muntlig presentasjon (se "andre publikasjoner"). En artikkel er under utarbeidelse. Videre planer er utvidelse av antall studiesteder, og undersøkelse av cortisol i spytt ved inklusjon, som en stress-markør. Dette planlegges i samarbeid med Universitetet i Bergen. Videre planer for analyser av materialet er å se etter eventuell endring i systemisk inflammasjon: cytokinprofiler i plasma tatt før og etter intervensjon med melkesyrebakteriene. Inflammasjonen i urinblæren/urinen vil også bli analysert tilsvarende, for å kartlegge om den generelle inflammasjonsgraden er redusert etter et halvt års bruk av melkesyrebakterier.

Probiotika som anfallsprofylakse i behandlingen av residiverende bakterielle...Kvinnesykdommen gjentatte UVI'er er en plagsom, utbredt og lite påaktet tilstand. Pasientene henvises gjerne til urolog for utredning av evt bakenforliggende årsak til dette. Urol. pol. ved 3 sykehus tilbyr i en RTC studie pas. uten påvisbar UVI årsak melkesyrebakterier som kosttilskudd. UVI frekvens registreres og sammenlignes mellom gruppene.Urol.pol. Ahus, Tønsberg sykehus og ved St.Olavs hospital inkluderer pasienter til denne studien. Målet er 120 pasienter, fordelt i 3 grupper. 1) peroral aktiv med. og vaginal placebo, 2) peroral placebo og vaginal aktiv og 3) peroral og vaginal placebo. Status per årskiftet 2010 er at nærmere vel 40 pasienter er inkludert, de fleste fra Ahus. Pasientene sender inn månedlig urinprøve for dyrking og spørreskjema med opplysninger om episoder med UVI siden siste mnd. Compiance er generelt god. Prosjektleder følger opp prosjektet i en postdocstiling på 2 dager pr uke. De andre medarbeiderne har dette som engasjement ved siden av full stilling som overleger i urologi. Biopsier av blærevegg er tatt hos de første pasientene inkludert i denne studien, og elektronmikroskopiske analyser er under bearbeiding for abstrakt til urologisk nordisk kongress samt artikkel under utarbeidelse for internasjonalt tidsskrift. Analysene viser strukturelle forandringer i blæreveggene hos diss kvinnene, det vil si at de avviker fra normale urinblærer, selv i faser man ikke har blærekatarr. Videre gjøres det forarbeid til analyser av tyrosin-kinase aktivitet som tegn på inflammasjon i blæreveggen. Spørsmålet er om melkesyrebakterier kan påvirke inflammasjonen i blæreveggen som sådann, i tilleg til infeksjonsfrekvensen i alminnelighet. Det utvikles metoder for å kunne utnytte urin cytologi undersøkelse hos diss kvinnene. Dette som erstaning for biopsier fra blæreveggen som kan være ubehagelig for pasienten.

RCT:Probiotika som profylakse ved kroniske UVIer hos kvinnerProsjektet har inkludert 20 av 120 kvinner hvorav 6 gjennomført. Vi planlegger endring med lettere prosedyre. 3 sykehus er med. Stipendiaten har sluttet, men prosjektleder går videre v/prosjektleder.Prosjektet har inkludert 20 av 120 kvinner hvorav 6 gjennomført. Vi planlegger endring med lettere prosedyre. 3 sykehus er med. Stipendiaten har sluttet, men prosjektleder går videre. Stipendiat sluttet pga jeg som veileder skiftet arbeidsplass etter manglende tilbud om stilling ved Ahus. Prosjektet har derfor gått ned i 1/5 dels fart. Samarbeidet med Tønsberg sykehus og St.Olav sykehus er godt, og innrullering skjer fortløpende. Bistudie med bakterieundersøkelse av urin ved akutt urinveisinfeksjon strandet pga for lite bakterier i prøvene. Forskningsleder har ansvaret for studien, og bruker en dag pr uke på forskningen. Forenkling av studien ved Ahus og St.Olav: Biopsier av urinblære før og etter intervensjon ikke nødvendig. Det skremmer kvinner fra å delta, og er stor arbeidsbyrde i en travel klinisk hverdag hos deltakende sykehus. Studeimedisin som brukes er melkesyrebakterier utviklet/karakterisert i ved Gregor Reid i Canada, men produseres for utprøving og salg ved Chr. Hansen i København. Det er en utfordring at studiemedisinen går ut på dato pga lavere inklusjonshastighet, og ny må produseres. Gregor Reid ønsker å komme til Norge for informasjon til urologer om sine melkesyrebakterier og deres dokumenterete effekter. Dette planlegges til urolgenes vårmøte i Kristiansand juni 2010. Som del av studien gjøres elektronmikroskopisk undersøkelse av blærebiopsier for å se på morfologien i blæreveggen med og uten (placebo-pasientene)(ekstern)melkesyrebakteriepåvirknig. Resultater av dette har vi ikke fått enda.

Melkesyrebakterier mot urinveisinfeksjoner hos kvinnerHøsten 2008 startet en ny klinisk studie ved urologisk poliklinikk på Akershus Universitetssykehus. I denne studien ønsker vi å se om tilførsel av melkesyrebakterier kan redusere frekvensen av gjentatte urinveisinfeksjoner hos kvinner. – Vi vil også undersøke om det er forskjell i om melkesyrebakteriene gis oralt eller vaginalt. I tillegg ser vi etter ending i ulike betennelsesmarkører i blæreslimhinnen, sier prosjektansvarlig Gunn Iren Meling.Urinveisinfeksjoner er en svært vanlig tilstand hos kvinner, og så mye som hver tredje kvinne vil oppleve en urinveisinfeksjon (UVI) innen hun er 24 år gammel. Hos 25-30% vil gjentatte urinveisinfeksjoner bli et problem. – Mange av kvinnene med gjentatte UVI’er går på flere antibiotikakurer hvert år, uten at dette reduserer risikoen for tilbakefall. Noen melkesyrebakterier er kjent for å virke generelt helsefremmende, har ingen eller få bivirkninger, og er med på å normalisere bakteriefloraen både i tarm og skjede. Dersom studien viser at melkesyrebakteriene reduserer antallet urinveisinfeksjoner hos kvinner, har vi et nytt og trygt middel i kampen mot UVI’er! Melkesyrebakterier brukes i økende grad både i medisinen og i næringsmiddelindustrien. Det finnes flere produkter på markedet som inneholder kjente helsefremmende melkesyrebakterier, f. eks yoghurten Biola og lignende. Det fins mange ulike typer av melkesyrebakterier som alle har ulike potensielle bruksområder. I den aktuelle studien brukes det to ulike bakteriestammer, som i tidligere pilotstudier har vist seg å være spesielt gunstige i urogenital-området. - I denne studien vil vi inkludere kvinner mellom 18 og 70 år, som har hatt minst 3 antibiotikabehandlede urinveisinfeksjoner det siste året, og som er henvist til urolog for videre utredning av problemet. Alle kvinnene vil bli cystoskopert (kikkehullsundersøkelse i blæren) på poliklinikken, og dersom man ikke finner holdepunkter for bakenforliggende årsak til denne tilstanden, vil de tilbys deltagelse i studien vår, sier Gunn Iren Meling. – Årsaker til gjentatte UVI’er kan f. eks være steiner, anatomiske variasjoner, diabetes eller kreft. Dette må vi naturligvis utelukke, legger hun til. Kvinner som takker ja til inklusjon vil bli fulgt tett av lege og uroterapeut (spesialsykepleier innen urologi) i til sammen 1 år. Etter å ha fylt ut ulike spørreskjema som bl.a. omhandler tidligere sykehistorie, livskvalitet og kosthold, vil kvinnene henvises til dagkirurgisk cystoskopi hvor man har til hensikt å hente ut vevsprøver fra urinblæreslimhinnen. – Dette gjøres både før og etter studieperioden med inntak av melkesyrebakteriene, slik at vi kan undersøke slimhinnen for mulige endringer i betennelsesgraden. Dette er viktig i og med at kronisk betennelse over tid, kan øke faren for kreftutvikling, sier prosjektansvarlig Gunn Iren Meling. Etter at man har sikret seg vevsprøver fra urinblæreslimhinnen, vil kvinnene begynne med daglig tilførsel av studiemedisin i 6 måneder. Alle vil få en kapsel som skal svelges, og en kapsel som skal innføres i skjeden. Kapslene inneholder enten melkesyrebakterier, eller placebo (narremedisin). Studien er en såkalt dobbeltblindet, randomisert studie, noe som betyr at verken deltagere eller lege vet om den enkelte kvinne får melkesyrebakterier eller placebo. Deltagerne vil kontrolleres hos studie-lege 6 og 12 måneder etter oppstart med studiemedisin, i tillegg til månedlig egenrapportering i form av spørreskjema og innsending av urinprøve. I intervensjonsperioden vil man undersøke antall nye urinveisinfeksjoner, i tillegg til å kartlegge endringer i kosthold og selvopplevd helse. – Det er ingen tidligere studier av dette omfanget, som undersøker effekten av melkesyrebakterier som forebyggende tiltak mot gjentatte urinveisinfeksjoner hos ellers friske kvinner, sier Gunn Iren Meling. I løpet av våren 2009 vil vi både St. Olavs Hospital i Trondheim og Sykehuset i Vestfold, Tønsberg være med å inkludere pasienter. Vi er svært spente på resultatet av studien, som ventes å være avsluttet i løpet av våren/høsten 2010.