Diagnosespektrum og to-årig sykdomsforløp hos pasienter med meget tidlig artritt

Diagnosespektrum og sykdomsforløp ved meget tidlig artrittfleste som får leddbetennelse blir friske, men for noen er et hovent ledd starten på en kronisk leddlidelse. Markører som kan skille ut dem som står i fare for å få alvorlig sykdom er viktige, fordi tidlig start av behandling med sykdomsmodifiserende legemidler kan forsinke eller stanse utvikling av kronisk leddbetennelsessykdom som leddgikt.Fra oktober 2004 har flere revmatologiske avdelinger i Helse Øst inkludert pasienter i et prosjekt kalt Tidlig Artritt Klinikk(TAK). Pasienter med nyoppståtte leddhevelser som har vart i mindre enn 16 uker inkluderes i prosjektet og følges i to år. Datainnsamlingen omfatter standard kjernesett for måling av sykdomsaktivitet og helserelatert livskvalitet. Blodprøver og urin nedfryses, og det samles inn data med tanke på senere helseøkonomiske analyser. Prosjektet har en egen protokoll for røntgenundersøkelser. Hensikten med PhD-prosjektet er å få mer kunnskap om diagnosespekteret og sykdomsforløpet ved leddbetennelse i en tidlig fase. Identifisering av sykdomstrekk assosiert med kronisk leddbetennelsessykdom står også sentralt. Per i dag er ca 1000 pasienter(18-75 år) inkludert i TAK-prosjektet. Foreløpig har man analysert tverrsnittsdata og sett på relativt kortvarige sykdomsutfall. Kohorten har vakt internasjonal oppsikt på grunn av den svært korte sykdomsvarigheten man har ved inklusjon; 25 % av pasientene har artritt av mindre enn 11 dagers varighet, og halvparten kommer til undersøkelse før leddhevelsen har vart i 30 dager. Ca. 1/3 av pasientene har monartritt (ett hovent ledd), 1/3 har oligoartritt (mellom to og fire hovne ledd), og 1/3 har polyartritt (mer enn fire hovne ledd) ved inklusjon. Det ser ut til at pasienter med tidlig artritt som gruppe har meget god prognose; etter ett år er ~70% av pasientene uten leddhevelser. Bare ca. 25% av pasientene har diagnosen leddgikt etter ett år. Den første artikkelen fra prosjektet, "Pattern of joint involvement and other disease characteristics in 634 patients with arthritis of less than 16 weeks duration" (J Rheumatol 2009) viser at pasienter med nyoppståtte leddhevelser rapporterer betydelig påvirkning på helsestatus, at mono- og oligoartritt er minst like hyppig som polyartritt, samt at pasienter med polyartritt oftere har kjennetegn som er assosiert med et alvorlig sykdomsforløp. Den andre artikkelen, "Positive anti-citrullinated protein antibody status and small joint arthritis are consistent predictors of chronic disease in patients with very early arthritis: results from the NOR-VEAC study" (Arthritis Res Ther 2009) viser at faktorer som gjennomgående ser ut til å øke risikoen for å utvikle kroniske leddlidelser er artritt i små ledd i hender og føtter, samt tilstedeværelse av antistoff mot citrullinert protein (ACPA). Den tredje artikkelen fra prosjektet, "The likelihood of persistent arthritis increases with the level of anti-CCP and IgM RF: A longitudinal study of 376 patients with very early undifferentiated arthritis" (submittert) viser at ikke bare tilstedeværelsen av ACPA og revmatoid faktor, men også høyere nivåer av disse stoffene øker risikoen for kroniske leddhevelser. Dette funnet er relevant fordi det understøtter de nye klassifikasjonskriteriene for revmatoid artritt (leddgikt), der høyere nivåer av ACPA og/eller revmatoid faktor gir økt sjanse for å oppfylle kriteriene. En fjerde artikkel fra prosjektet er under utarbeidelse og vil vise at det er lite hensiktsmessig å gjenta blodprøver med tanke på ACPA hvis blodprøver tatt når leddhevelsen diagnostiseres er negative, da svært få pasienter utvikler slike antistoffer i sykdomsforløpet. Videre analyser i prosjektet vil bl.a. fokusere på å teste ut og validere de nye klassifikasjonskriteriene for leddgikt i denne svært tidlige pasientpopulasjonen.