Småbarn av depressive mødre

Spedbarn med depressive mødreLovisenberg Diakonale sykehus og Psykologisk institutt, UiO, undersøker sammenhengen mellom dysfunksjonell stressregulering hos småbarn av depressive mødre og risiko for utvikling av senere vansker.To grupper av mor-barn dyader ble fulgt opp med undersøkelser da barna var 6, 12 og 18 måneder gamle. Resultatene fremkommet fra studien indikerer ulike utviklingsveier for sped- og småbarn med deprimerte mødre avhengig av barnets kjønn og om mor har angstlidelse i tillegg til å være deprimert. Mors depresjon var negativt relatert til barnas kognitive ferdigheter, men jentene (med deprimerte og ikke-deprimerte mødre) hadde en økning i ferdigheter over oppfølgingstidspunktene, og bidro til at jentene med deprimerte mødre nærmet seg nivå av ferdigheter som guttene med ikke-deprimerte mødre. Resultatene viste også at barna med mødre som hadde både depresjon og angst hadde høyere kortisol produksjon i løpet av dagen sammenlignet med barn med ikke-deprimerte mødre og barn med bare deprimerte mødre ved 6 og 12 månedersalder, men ikke ved 18 månedersalder. Mødre med både angst og depresjon ble vurdert gjennom mor-barn samspill til å vise lavere kvalitet i foreldreatferd over oppfølgningstidspunktene sammenlignet med ikke-deprimerte mødre. Tiltross for høye depresjonssymptomer over oppfølgingspunktene hadde mødre med både depresjon og angst en økning i kvalitet i foreldreatferd over tid. Mødre med bare depresjon ble vurdert til å vise lavere kvalitet i foreldreatferd sammenlignet med ikke-deprimerte mødre ved 6 månedersalder, men ikke ved 18 månedersalder. Resultatene ble tolket i lys av remittering av depresjonssymptomer observert hos mødre med bare depresjon, samt at nesten alle av de deprimerte mødrene var under behandling for depresjonen eller samaspillsbehandling med barna sine. Funnene indikerer at sped og småbarn med deprimerte mødre er sårbare og at særlig barn med mødre som har både angst og depresjon vil kunne trenge oppfølging senere i barnealdren.

Småbarn av depressive mødreLovisenberg Diakonale sykehus og Psykologisk institutt, UiO, undersøker sammenhengen mellom dysfunksjonell stressregulering hos småbarn av depressive mødre og risiko for utvikling av senere vansker.Studiens hovedhensikt er å undersøke relasjoner mellom depresjon hos mødre og stresshormonnivå hos to grupper av barn: barn med deprimerte mødre og barn med psykisk velfungerende mødre (kontrollgruppe). Delmål er å undersøke om (1) barn med deprimerte mødre har høyere kortisolresponser i spytt, (2) barn med deprimerte mødre har høyere kortisolresponser om kvelden, men ikke om morgenen, sammenlignet med kontrollgruppen, (3) barn som viser høy stress-sensitivitet og/ eller har en avvikende døgnsyklus, har høyere forekomst av internaliserings vansker og har lavere resultater på test av kognitv utvikling , Prosjektet vil gi kunnskap og kompetanse om hvilke barn av deprimerte som er sårbare og som vil ha behov for tidlig intervensjon i psykisk helsevern. Prosjektet vil gi kunnskap om faktorer som modererer utfallet hos barna og vil således bidra til å effektivisere behandlingstilbudet i psykisk helsevern som gis til småbarn av deprimerte mødre. Studien blir utført ved Lovisenberg Diakonale sykehus, med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap som er relevant for en viktig del av den kliniske praksis ved LDS, og som bidrar til medisinsk og helsefaglig forskning. Innsamling av data ved T2 og T3 dvs da barna var 12 og 18 måneder gamle, ble avsluttet henholdsvis våren og høsten 2010. PhD-kandidaten hadde opphold som gjesteforsker ved Dr. Gunnar’s Psychobiology lab ved University of Minnesota høsten 2010. Kandidaten ble tildelt Utenlandsstipend fra Helse Sør Øst til dette formålet. Under oppholdet i Dr. Gunnars lab fikk kandidaten analysert data av fra studien ved barnets alder 6 og 12 måneder og diskutert funnene med Dr. Gunnar og hennes medarbeidere. Kandidaten deltok på konferanse Marce 2010, Pittsburgh, PA, med poster. Skriving av artikler til avhandlingen er påbegynt og det er planlagt innlevering av avhandlingen i løpet av sommeren 2011. Prosjektet blir avsluttet i 2011.

Young children with depressed mothersBarn av deprimerte mødre er i risiko for psykopatologi. Det er få studier av småbarn hvor sammenhengen mellom dysfunksjonell stressregulering og utvikling av psykopatologi har blitt undersøkt. Lovisenberg Diakonale sykehus og Psykologisk institutt, UiO, har startet en studie for å undersøke sammenhengen mellom dysfunksjonell stressregulering hos småbarn av depressive mødre og risiko for utvikling av senere vansker.Studiens hovedhensikt er å undersøke relasjoner mellom depresjon hos mødre og stresshormonnivå hos to grupper av barn: barn med deprimerte mødre og barn med psykisk velfungerende mødre (kontrollgruppe). Delmål er å undersøke om (1) barn med deprimerte mødre har høyere kortisolresponser i spytt, (2) stressresponsene til barna i begge gruppene blir modifisert av barnets temperament og tilknytningsstatus, (3) barn med deprimerte mødre har høyere kortisolresponser om kvelden, men ikke om morgenen, sammenlignet med kontrollgruppen, (4) barn som tidlig viser høy stress-sensitivitet og/ eller har en avvikende døgnsyklus, har økt risiko for å få en psykiatrisk diagnose ved 36 måneder. Prosjektet vil gi kunnskap og kompetanse om hvilke barn av deprimerte som er sårbare og som vil ha behov for tidlig intervensjon i psykisk helsevern. Prosjektet vil gi kunnskap om faktorer som modererer utfallet hos barna og vil således bidra til å effektivisere behandlingstilbudet i psykisk helsevern som gis til småbarn av deprimerte mødre. Studien blir utført ved Lovisenberg Diakonale sykehus, med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap som er relevant for en viktig del av den kliniske praksis ved LDS, og som bidrar til medisinsk og helsefaglig forskning. Inntaket av deltakere er avsluttet og alle undersøkelser ved T1, dvs når barna er 6 måneder gamle er avsluttet. Det gjenstår per 31.12.2009 undersøkelser av 12 barn ved T2, dvs når barna er 12 måneder gamle og 23 barn som skal undersøkes ved T3, dvs når barna er 18 måneder gamle. Cortisolprøver ved T1 er sendt og ferdig analysert ved Institutt for Biologisk og Medisinsk psykologi, UiB. Første artikkel er påbegynt med data fra T1.Kandidaten har gjennomført Phd-kurset Forskningsmetodologi og SPSS-kurs innen regresjonsanalyse og ANOVA. Kandidaten har annen hver uke deltatt i skåringsmøter med to andre phd-kandidater, Monica Sarfi, SERAF og Ingrid Helen Ravn, Ullevål universitetssykehus, for å vedlikeholde interrater-reliabiliteten i skåringen av en felles observasjonsmetode av samspill Parent-infant interaction scale, NICHD. Denne gruppen har etablert samarbeid med Atferdssenteret som også benytter denne observasjonsmetoden i forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling. Kandidaten har lært opp to psykologistudenter i observasjonsmetoden og som har skåret deler av materialet. Deler av dette arbeidet ble brukt i deres hovedoppgave innlevert høsten 2009 ved profesjonsstudiet i psykologi, UiO. Kandidaten har blitt invitert over til dr. Megan Gunnar, ved University of Minnesota f.o.m. 1.8.2010 til 31.12.2010 for fullføring av PhD-graden. Kandidaten har mottatt reisestipend fra Helse Sør-Øst til dette formålet. Inntaket av deltakere er avsluttet og alle undersøkelser ved T1, dvs når barna er 6 måneder gamle er avsluttet. Det gjenstår per 31.12.2009 undersøkelser av 12 barn ved T2, dvs når barna er 12 måneder gamle og 23 barn som skal undersøkes ved T3, dvs når barna er 18 måneder gamle. Første artikkel er påbegynt med data fra T1. Kandidaten har gjennomført Phd-kurset Forskningsmetodologi og SPSS-kurs innen regresjonsanalyse og ANOVA. Kandidaten har annen hver uke deltatt i skåringsmøter med to andre phd-kandidater, Monica Sarfi, SERAF og Ingrid Helen Ravn, Ullevål universitetssykehus, for å vedlikeholde interrater-reliabiliteten i skåringen av en felles observasjonsmetode av samspill Parent-infant interaction scale, NICHD. Denne gruppen har etablert samarbeid med Atferdssenteret som også benytter denne observasjonsmetoden i forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling. Kandidaten har lært opp to psykologistudenter i observasjonsmetoden og som har skåret deler av materialet. Deler av dette arbeidet ble brukt i deres hovedoppgave innlevert høsten 2009 ved profesjonsstudiet i psykologi, UiO. Kandidaten har blitt invitert over til dr. Megan Gunnar, ved University of Minnesota f.o.m. 1.8.2010 til 31.12.2010 for fullføring av PhD-graden. Kandidaten har mottatt reisestipend fra Helse Sør-Øst til dette formålet.

Småbarn med depressive mødreBarn av deprimerte mødre er i risiko for psykopatologi. Det er få studier av småbarn hvor sammenhengen mellom dysfunksjonell stressregulering og utvikling av psykopatologi har blitt undersøkt. Lovisenberg Diakonale sykehus og Psykologisk institutt, UiO, har startet en studie for å undersøke sammenhengen mellom dysfunksjonell stressregulering hos småbarn av depressive mødre og risiko for utvikling av senere vansker.Studiens hovedhensikt er å undersøke relasjoner mellom depresjon hos mødre og stresshormonnivå hos to grupper av barn: barn med deprimerte mødre og barn med psykisk velfungerende mødre (kontrollgruppe). Delmål er å undersøke om (1) barn med deprimerte mødre har høyere kortisolresponser i spytt, (2) stressresponsene til barna i begge gruppene blir modifisert av barnets temperament og tilknytningsstatus, (3) barn med deprimerte mødre har høyere kortisolresponser om kvelden, men ikke om morgenen, sammenlignet med kontrollgruppen, (4) barn som tidlig viser høy stress-sensitivitet og/ eller har en avvikende døgnsyklus, har økt risiko for å få en psykiatrisk diagnose ved 36 måneder. Prosjektet vil gi kunnskap og kompetanse om hvilke barn av deprimerte som er sårbare og som vil ha behov for tidlig intervensjon i psykisk helsevern. Prosjektet vil gi kunnskap om faktorer som modererer utfallet hos barna og vil således bidra til å effektivisere behandlingstilbudet i psykisk helsevern som gis til småbarn av deprimerte mødre. Studien blir utført ved Lovisenberg Diakonale sykehus, med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap som er relevant for en viktig del av den kliniske praksis ved LDS, og som bidrar til medisinsk og helsefaglig forskning. Inntaket av deltakere i prosjektet har vært vanskeligere enn antatt. Per 31.12.2008 var det rekruttert 23 klinisk depressive mødre og 14 til kontrollgruppen (mentalt friske mødre). Inntaket foregår fortsatt ut over i året 2009. Dette er avvik i forhold til fremdriftsplanen og det vil få den konsekvens at stipendiaten bare vil kunne følge opp hele utvalget til 18-månedersalderen innenfor stipendperioden. Det er derfor ønskelig å overføre bevilgete midler frem til og med 2011 for å kunne sikre stort nok utvalg i deltagergruppene. Det er gjort en betydelig innsats av phd-kandidaten for å finne flere rekrutteringssteder i tillegg til spedbarnsseksjonen ved Nic Waals institutt. Kandidaten har annen hver uke deltatt i skåringsmøter med to andre phd-kandidater for å vedlikeholde interrater-reliabiliteten i skåringen av en felles observasjonsmetode av samspill Parent-infant interaction scale, NICHD. Den første forsendelsen av hormonprøver fra biobanken har blitt analysert av Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB. Phd-kandidaten bidro med en presentasjon og en poster ved møtet til World Association for Infant Mental Health i Yokohama i august 2008. Tema for bidragene var samspill og stressbiologi. Reise og opphold ble finansiert av Prosjektet Dobbeltkompetanse i psykologi, UiB. Phd-kandidaten har desember 2008 inngått avtale med Anne Mari Torgersen, Psykologisk institutt, UiO, som biveileder. Det er blitt ansatt en vitenskaplig assistent til å bistå i registrering av data.

Småbarn av depressive mødreBarn av deprimerte mødre er i risiko for psykopatologi. Det er få studier av småbarn hvor sammenhengen mellom dysfunksjonell stressregulering og utvikling av psykopatologi har blitt undersøkt. Lovisenberg Diakonale sykehus og Psykologisk institutt, UiO, har startet en studie for å undersøke sammenhengen mellom dysfunksjonell stressregulering hos småbarn av depressive mødre og risiko for utvikling av senere vansker.Studien rekrutterer barn i løpet av de første levemånender i 2 grupper på bakgrunn av mødrenes helse (klinisk deprimert og mentalt og fysisk friske). Mødrene blir screenet for depresjon når barna er 3 måneder gamle, og de som screener positivt, gjennomgår et klinisk diagnostisk intervju 3 måneder senere. Deltagerne i de to gruppene gjennomgår for øvrig samme prosedyrer. Barna og foreldrene blir undersøkt ved 6, 12, 18 og 36 måneder. Undersøkelser av barna omfatter gjentatte kortisolmålinger (spyttprøver tas hjemme og i laboratoriet ved fastsatte tidspunkt), psykomotorisk utvikling, tilknytning, frontal EEG, og tilstedeværelse av eventuelle atferds- og emosjonelle forstyrrelser. Undersøkelser av mødrene omfatter klinisk intervju (familiehistorie, diagnoser, arbeidsmodell av tilknytningsrelasjonen til barnet) Undersøkelser av begge foreldrene omfatter gjentatt vurdering av deres sensitivitet i samspill med barnet i laboratoriet, spørreskjema om deres oppfattelse av barnets temperament, om foreldrestress og om depressive symptomer. Det anvendes et multivariat design for å studere mekanismer for overføring av risiko, sårbarhetsfaktorer og moderatorvariabler. Studiens hovedhensikt er å undersøke relasjoner mellom depresjon hos mødre og stresshormonnivå hos to grupper av barn: barn med deprimerte mødre og barn med psykisk velfungerende mødre (kontrollgruppe). Delmål er å undersøke om (1) barn med deprimerte mødre har høyere kortisolresponser i spytt, (2) stressresponsene til barna i begge gruppene blir modifisert av barnets temperament og tilknytningsstatus, (3) barn med deprimerte mødre har høyere kortisolresponser om kvelden, men ikke om morgenen, sammenlignet med kontrollgruppen, (4) barn som tidlig viser høy stress-sensitivitet og/ eller har en avvikende døgnsyklus, har økt risiko for å få en psykiatrisk diagnose ved 36 måneder. Prosjektet vil gi kunnskap og kompetanse om hvilke barn av deprimerte som er sårbare og som vil ha behov for tidlig intervensjon i psykisk helsevern. Prosjektet vil gi kunnskap om faktorer som modererer utfallet hos barna og vil således bidra til å effektivisere behandlingstilbudet i psykisk helsevern som gis til småbarn av deprimerte mødre. Studien blir utført ved Lovisenberg Diakonale sykehus, med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap som er relevant for en viktig del av den kliniske praksis ved LDS, og som bidrar til medisinsk og helsefaglig forskning.