Behandling av pasienter med øvre labrumskade i skulder. En prospektiv, randomisert studie.

Behandling av pasienter med ovre labrumskader i skulder.Behandling av øvre leddleppeskader i skulder er omdiskutert. Enkelte hevder at disse bør behandles med å feste leddleppen operativt, andre mener at en bør kutte bicepssenen å gi denne et nytt feste, og en tredje gruppe mener at disse pasientene bør ha fysioterapi.Det finnes ingen studier som sammenlikner de ulike behandlingsalternativene.Vi har hittil behandlet disse pasientene med operativ reparasjon av leddleppeskaden. Vi har fulgt 107 pasienter og gjort opp resultatene etter 2 og 5 år. Pasientfornøydhet og objektiv skulderscore sammsvarer godt og ligger rundt 90%. Pasientene bruker imidlertid lang tid før de er fornøyd med skulderen, og ca 15% får en tilstivning og økende smerte som gjør opptreningen krevende både for pasient og behandler. Denne problemstillingen er noe av grunnlaget for at man internasjonalt diskuterer hva som som er den beste behandlingen. Resultatene fra vår langtidsoppfølging av pasienter med leddleppereparasjon er bearbeidet og vi holder på med en artikkel som sendes til tidsskrift i løpet av våren 2010. Med bakgrunn i erfaringene vi har gjort i vår oppfølgingsstudie, er vi kommet fram til at det er et stort behov for en randomisert og kontrollert studie. Prosjektet vårt går ut på å sammenlikne de tre ulike måtene å behandle disse skadene på. Pasienter med øvre leddleppeskader i skulderen henvises til vår poliklinikk med smerter i skulderen. Ved mistanke om at de kan he en leddleppeskade og ingen andre skadde strukturer i skulderen, henvises pasientene til MR med kontrast. Denne undersøkelsen har en sensitivitet og spesifisitet på over 90% for disse skadene. Dersom man påviser en slik skade på MR, blir pasientene forespurt om å være med i en prospektiv, randomisert, dobbelt blind studie. Alle pasientene blir så artroskopert og dersom vi påviser skaden, blir de innkludert i studien og de trekkes til en av de tre behandlingsmetodene. Alle blir behandlet med samme treningsprinsipper etter operasjonen. Hverken pasienten eller behandlende fysioterapeut vet hvilken behandling pasienten har fått. Vi trenger 40 pasienter i hver av de tre gruppene, tilsammen 120 pasienter. Det har vist seg at det tar betraktelig lenger tid å få innkludert disse pasientene enn vi trodde. Hovedårsaken til dette er at mange av pasientene har andre skader i tillegg. Etter ca 2 års innklusjon har vi 48 pasienter med i studien. Dette er selvsagt frustrerende, men vi mener at denne studien er så godt designet at vi må ha tålmodighet til å fullføre den. Forhåpentligvis vil vi kunne gi vitenskapelig baserte svar på hvordan vi best behandler denne gruppen pasienter. En undergruppe av disse pasientene har i tilleg til leddleppeskade en cyste utenfor kapselen i skulderen som er forårsaket av at leddleppen er løsnet. Vi har behandlet disse ved å reparere leddleppen uten å tømme cysten. I en studie på 42 pasienter viste det seg at cysten var helt borte hos 88% av pasientene ved kontroll. Denne metoden er mye enklere enn andre tidligere brukte metoder. Studien ble publisert i 2008 i Journal of Bone and Joint og er presentert med foredrag på flere internasjonale møter. For å finne ut hvor raskt disse cystene forsvinner etter at leddleppen er reparert, har vi fulgt 12 pasienter med MR preoperativt, dagen etter operasjonen og etter 6 og 12 uker. Resultatene bearbeides nå og planlegges sendt til tidsskrift i løpet av våren 2010. Den randomiserte studien krever at et betydelig antall pasienter må undersøkes og utredes for å sitte igjen med pasienter som tilfredstiller innklusjonskravene. Vi er imidlertid fast bestemt på å fullføre den.