eRapport

Behandling av pasienter med øvre labrumskade i skulder. En prospektiv, randomisert studie.

Prosjekt
Prosjektnummer
2007033
Ansvarlig person
Bjørn Holm
Institusjon
Lovisenberg Diakonale Sykehus
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Musculoskeletal
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2009
Behandling av øvre leddleppeskader i skulder er omdiskutert. Enkelte hevder at disse bør behandles med å feste leddleppen operativt, andre mener at en bør kutte bicepssenen å gi denne et nytt feste, og en tredje gruppe mener at disse pasientene bør ha fysioterapi.Det finnes ingen studier som sammenlikner de ulike behandlingsalternativene.Vi har hittil behandlet disse pasientene med operativ reparasjon av leddleppeskaden. Vi har fulgt 107 pasienter og gjort opp resultatene etter 2 og 5 år. Pasientfornøydhet og objektiv skulderscore sammsvarer godt og ligger rundt 90%. Pasientene bruker imidlertid lang tid før de er fornøyd med skulderen, og ca 15% får en tilstivning og økende smerte som gjør opptreningen krevende både for pasient og behandler. Denne problemstillingen er noe av grunnlaget for at man internasjonalt diskuterer hva som som er den beste behandlingen. Resultatene fra vår langtidsoppfølging av pasienter med leddleppereparasjon er bearbeidet og vi holder på med en artikkel som sendes til tidsskrift i løpet av våren 2010. Med bakgrunn i erfaringene vi har gjort i vår oppfølgingsstudie, er vi kommet fram til at det er et stort behov for en randomisert og kontrollert studie. Prosjektet vårt går ut på å sammenlikne de tre ulike måtene å behandle disse skadene på. Pasienter med øvre leddleppeskader i skulderen henvises til vår poliklinikk med smerter i skulderen. Ved mistanke om at de kan he en leddleppeskade og ingen andre skadde strukturer i skulderen, henvises pasientene til MR med kontrast. Denne undersøkelsen har en sensitivitet og spesifisitet på over 90% for disse skadene. Dersom man påviser en slik skade på MR, blir pasientene forespurt om å være med i en prospektiv, randomisert, dobbelt blind studie. Alle pasientene blir så artroskopert og dersom vi påviser skaden, blir de innkludert i studien og de trekkes til en av de tre behandlingsmetodene. Alle blir behandlet med samme treningsprinsipper etter operasjonen. Hverken pasienten eller behandlende fysioterapeut vet hvilken behandling pasienten har fått. Vi trenger 40 pasienter i hver av de tre gruppene, tilsammen 120 pasienter. Det har vist seg at det tar betraktelig lenger tid å få innkludert disse pasientene enn vi trodde. Hovedårsaken til dette er at mange av pasientene har andre skader i tillegg. Etter ca 2 års innklusjon har vi 48 pasienter med i studien. Dette er selvsagt frustrerende, men vi mener at denne studien er så godt designet at vi må ha tålmodighet til å fullføre den. Forhåpentligvis vil vi kunne gi vitenskapelig baserte svar på hvordan vi best behandler denne gruppen pasienter. En undergruppe av disse pasientene har i tilleg til leddleppeskade en cyste utenfor kapselen i skulderen som er forårsaket av at leddleppen er løsnet. Vi har behandlet disse ved å reparere leddleppen uten å tømme cysten. I en studie på 42 pasienter viste det seg at cysten var helt borte hos 88% av pasientene ved kontroll. Denne metoden er mye enklere enn andre tidligere brukte metoder. Studien ble publisert i 2008 i Journal of Bone and Joint og er presentert med foredrag på flere internasjonale møter. For å finne ut hvor raskt disse cystene forsvinner etter at leddleppen er reparert, har vi fulgt 12 pasienter med MR preoperativt, dagen etter operasjonen og etter 6 og 12 uker. Resultatene bearbeides nå og planlegges sendt til tidsskrift i løpet av våren 2010. Den randomiserte studien krever at et betydelig antall pasienter må undersøkes og utredes for å sitte igjen med pasienter som tilfredstiller innklusjonskravene. Vi er imidlertid fast bestemt på å fullføre den.
2008
Behandling av øvre labrumskader i skulder er omdiskutert. Konservativ behandling med fysioterapi, operativ behandling med bicepstenodese eller fiksasjon av labrum, er de aktuelle alternativer. Randomiserte studier som omhandler konservativ tilnærming, og randomiserte studier med hensyn på de ulike kirurgiske metoder, eksisterer ikke.Vi har gjennom flere år benyttet operativ fiksasjon som metode i behandlingen av pasienter med øvre labrumskader. I en prospektiv studie har vi fulgt 109 pasienter og gjort opp materialet etter henholdsvis 2 og 5 år. Pasientfornøydhet og Rowe-score ligger på mellom 80 og 90% ved 2 år og resultatene var tilsvarende ved 5 år. Noe av problemet med fiksasjon av disse skadene har vært postoperativ smerte og tilstivning. Dette forklares med at biceps-sene labrumkomplekset er rikt på nervevev som lett blir irritert. Rehabiliteringen av disse pasientene blir derfor ofte langvarig, til tross for at de fleste ender opp med et tilfredsstillende resultat. Hele 14 % av pasientene i vårt materiale ble registrert med denne tilstivningen. I andre publiserte arbeider er andelen den samme. Som en følge av det ovenstående har flere foreslått bicepstenodese som et bedre alternativ for å unngå smerte og tilstivning og med det en raskere rehabilitering. Resultater av denne behandling har vært framlagt på ulike møter, men er forløpig ikke publisert. Andre igjen hevder at disse pasientene ikke skal behandles operativt og at målrettet fysikalsk behandling vil kunne gi gode resultater. Pasienter der vi har mistanke om skade av øvre labrum utgjør ca 10% av våre polikliniske skulderkonsultasjoner. Vi har derfor følt et stort behov for en vitenskapelig tilnærming til behandling av denne gruppen. Vår randomiserte studie er tre-armet; en konservativ, en med labrumfiksasjon og en med bicepstenodese. Pasientene er blokkrandomisert og inklusjonen foregår først under artroskopien. Pasienten og fysioterapeuten som står for rehabiliteringen er begge blindet for behandlingsmodaliteten. Alle tre gruppene får prinsipielt samme rehabilitering. Vi har hittil inkludert 30 pasienter. Vår styrkeberegning anslår at vi trenger 120 pasienter. Vi har erfart at det tar lenger tid å få inkludert disse pasientene enn vi tidligere trodde. Dette oftest fordi de enten har andre skulderlidelser i tillegg til labrumskaden eller at de ikke ønsker å være med i prosjektet. I løpet av siste år har vi fått publisert en artikkel i Journal of Bone and Joint, Am. som omhandler en undergruppe av pasienter med skade i øvre labrum. Disse har utviklet en cyste i skulderen pga labrumskaden og må behandles operativt fordi cysten komprimerer n. suprascapularis. Dette gir smerte og atrofi av skuldermuskulatur. Vårt materiale er det største som hittil er publisert og beskriver en enklere metode enn det som hittil har vært benyttet. Arvbeidet videre omfatter inklusjon, registrering og oppfølging av pasienter i den randomiserte studien. I tillegg arbeides det med en artikkel som omhandler 2 og 5 års resultatene av våre labrumfikserte pasienter.
2007
Diagnostikk og behandling av øvre labrumskader i skulder er omdiskutert i det ortopediske miljø. Det foreligger ingen randomiserte studier som sammenlikner behandling av disse skadene. Vi har interessert oss for denne kategori og har i siden 1998 forsøkt å se nærmere på disse pasientene, både i diagnostisk øyemed og mhp resultat av behandling.Fra 1998-2001 behandlet vi 120 pasienter med reparasjon av øvre labrumskade i skulder. I 2002 utførte uavhengig observatør 2 års etterkontroll med klinisk undersøkelse og scoring. I 2006 var den samme gruppe på tilsvarende 5-års kontroll. Dette materialet er nå under bearbeidelse og det planlegges sendt til Journal of Shoulder & Elbow i løpet av tidlig høst 2008. Parallellt med dette hadde vi en prospektiv studie på behandling av pasienter med øvre labrumskade og sekundær paralabral cyste. I tillegg til smerter fra selve labrumskaden har disse pasientene også en nevrogen smerte fordi cysten komprimerer n. suprascaularis. Nervekompresjon gir muskelatrofi i 25% av tilfellene. Den tradisjonelle behandlingen har vært enten stor åpen kirurgi,ulike artroskopiske teknikker eller en kombinasjon av disse. Vi valgte å behandle disse med kun artroskopisk reparasjon av labrum, som er en enklere og mindre risikabel prosedyre. I løpet av 1998-2002 behandlet vi 42 pasienter, og har dermed det største materialet som er beskrevet. Disse er fulgt med 6 uker, 3, 6 og 12 måneders kontroll, samt 2 og 5 års kontroll. I tillegg til klinisk undersøkelse, spesifikk skulderscore og pasientfornøydhet, er alle undersøkt to ganger postoperativt med MR. Dette for å dokumentere cysteresorbsjon og evt residiv. Disse resultater ble presenter på ESSKA i Athen 2005, på SECEC i Roma i 2006 og på AAOS i San Diego i 2007. Artikkelen ble publisert i mars 2008 i Journal of Bone and Joint(Am): "Treatment of labral tears with associated spinoglenoid cysts without cyst decompression". Høsten 2007 staret rekrutteringen av pasienter til den prospektive randomiserte studie der vi sammenlikner behandling av øvre labrumskader. Alle pasieneter som tilfredstiller kravene til inklusjon blir artroskopert for å verifisere skaden og utelukke annen patologi. Peroperativt trekkes så pasientene til en av tre behandlinger (blokkrandomisert); 1)ingen kirurgisk behandling av labrumskaden, 2)labrumreparasjon eller 3)bicepstenodese. Pasientene er blindet for type behandling. Postoperativt får alle samme spesifikke rehabiliteringsprogram. Studien er registrert i clinical trials. Vi har til nå inkludert 18 pasienter. Inkluderingen tar noe lengre tid enn antatt. Vi har sett 83 pasienter for å få rekruttert disse 18. Hovedgrunnen til manglende inklusjon er at de har annen skulderpatologi i tillegg. I tillegg er det endel som reserverer seg mot å være med og andre som enten ikke har hatt aktuell skade eller ytterligere patologi verifisert peroperativt. Ut fra vår styrkeberegning trenger vi til sammen 120 pasienter. Dete innebærer at inklusjonstiden blir ca 3 år.
Vitenskapelige artikler
Schroder Cecilie P, Skare Oystein, Stiris Morten, Gjengedal Erling, Uppheim Gisle, Brox Jens Ivar

Treatment of labral tears with associated spinoglenoid cysts without cyst decompression.

J Bone Joint Surg Am 2008 Mar;90(3):523-30.

PMID: 18310702

schroder c

treatment of spinoglenoid cysts; decompression is unnecessesary

Nice Course 2009; Shoulder Arthroscopy and Arthroplasty

Schroder c

behandling av spinoglenoidale cyster i skulder

Ortopedisk Høstmøte, Vitenskalpelige forhandlinger, 2009

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler