BARNS SUBJEKTIVE OPPLEVELSE AV ADHD OG MEDISINERING. Hvordan påvirker diagnose og medisinering barnets selvforståelse, og hvilken betydning får diagnose og medisinering for foreldrenes opplevelse og fortolkning av barnets atferd?

BARNS SUBJEKTIVE OPPLEVELSE AV ADHD OG MEDISINERING77 % av barn med ADHD behandles med et sentralstimulerende medikament. Forskning på gruppenivå viser at sentralstimulerende medikasjon reduserer ADHD symptomer. Det er imidlertid lite forskning på hvordan det enkelte barn opplever ADHD diagnose og medisinering. Barn er ikke egne talsmenn. Vi trenger forskning som inkluderer barnets stemme.Dette prosjektet har fokus på psykologiske og sosiale sider ved ADHD diagnose og medisinering. 20 barn som er medisinert for ADHD (18 gutter og 2 jenter i alderen 7 til og med 14 år) og foreldrene deres er intervjuet. Et av hovedspørsmålene er hvordan diagnose og medisinering påvirker barns selvforståelse og hvordan diagnose og medisinering påvirker foreldres forståelse av barnet og relasjonen mellom dem. Barna er intervjuet 2 ganger og foreldrene 1 gang. Foreldrene er intervjuet hver for seg slik at mulige forskjeller i mødres og fedres syn kommer frem. Intervjuene har en tematisk, men åpen form, med vekt på erfaringer fra hverdagen og tanker om og evt. refleksjoner rundt diagnose og medisinering. Alle familiene er rekruttert fra Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Det er stor spredning i utvalget med hensyn til hvor omfattende vansker barnet har, hvor lenge barnet har stått på medisiner og i familienes sosioøkonomiske bakgrunn. I løpet av 2008 er alle intervjuene gjennomført og analysearbeidet er godt i gang. Jeg startet opp med å analysere fedreintervjuene. Fedre er ofte fraværende i forskningen på barn i psykiatrien og ADHD feltet er intet unntak. Vi vet derfor lite om hvordan fedre oppfatter ADHD diagnose og medisinering. I to studier der fedre nevnes eksplisitt konkluderes det med at fedre er mer tilbakeholdende med å patologisere atferd, og de uttaler seg mer kritisk om medisinering enn mødrene. Foreløpige analyser av mitt datamateriale ser ut til å bekrefte denne forskjellen. De fleste fedrene synes å oppleve diagnose og medisinering som mors og skolens prosjekt og de uttrykker mer ambivalens i forhold til medisinering. Mange fedre identifiserer seg med sønnen og tolker atferden, i større grad enn mødrene, i et kultur- og kjønnsperspektiv. Det vil si, de forstår uroen som et uttrykk for at barn i dag er for lite fysisk aktive, at skolen er femininisert og eller de har en forståelse av at ”gutter er gutter”. Det er imidlertid interessant at det ikke bare er kjønn som har betydning for hvordan ADHD og medisinering oppfattes. Fedre i ulike sosiale klasser vektlegger forskjellige aspekter ved ADHD og medisinering. Fra klasseforskningen vet vi at klassebakgrunn er bestemmende for oppdragerpraksis og maskulinitetsidealer. Arbeiderklassefedre fremhever verdier som lydighet, det å være sterk og å ha evne til å forsvare seg. Middelklassefedre verdsetter selvstendighet og selvkontroll. De vil ha veltilpassede og lykkelige sønner som er flinke på skolen. I tråd med klasseforskningen finner jeg at, fedre som ser på det å disiplinere sønnen som en viktig farsfunksjon og som forventer at sønnen skal kunne ta igjen i en slosskamp, understreker at de ikke trenger pillen for at sønnen skal være lydig og de uttrykker mer bekymring for at sønnen skal overmedisineres og bli så dopa på medisin at han ikke skal klare å forsvare seg. Mens fedre som er opptatt av dannelse og prestasjoner er glad for pillens positive virkning på oppførsel og konsentrasjon, men uttrykker bekymring hvis de opplever at pillen påvirker humøret negativt. Neste steg i analyseprosessen blir å arbeide videre med intervjuene av barna og mødrene. Etter hvert som temaene analyseres frem vil det bli interessant å sammenholde analysene fra alle intervjuene. Det vil gi kunnskap om forskjeller i barns, mødres og fedres oppfatninger, synliggjøre et dynamisk spenningsfelt mellom dem og undersøke hvilke strategier de benytter for å løse disse meningsforskjellene.

BARNS SUBJEKTIVE OPPLEVELSE AV ADHD OG MEDISINERINGFormålet med prosjektet er å komplementere den eksisterende forskning med kunnskap som tar utgangspunkt i det enkelte barns opplevelse av diagnose og medisinering ved ADHDEt hovedsiktemål for prosjektet er å undersøke hvilken mening som tillegges diagnose og medisinering i barnets opplevelse av seg selv. Videre, hvilken betydning har faktorer som kjønn, sosial klasse og etnisitet for barns og foreldres forståelse og håndtering av ADHD. Prosjektet startet opp i mars 2007.Problemstillingene vil bli belyst ut i fra et kvalitativt forskningsperspektiv. Det legges opp til et strategisk utvalg av 20 barn (8-14) og deres foreldre. Dette første forskningsåret har bestått i å skrive søknad om opptak på doktorgradsprogrammet ved Psykologisk Institutt; søke om deltagelse på og starte opp som deltaker på klinisk forskningsseminar ved Psykologisk Institutt; og delta i ulike forskningsseminarer og grupper ved Senter for tverrfaglig kjønnsforsking. Videre ble et av de obligatoriske phd kursene, Kurs i Design og metode, gjennomført i august 2007. Mye tid har gått med til datainnsamling og bearbeiding av data. Analysearbeidet ble påbegynt og er i en tidlig fase. Et prioritert område har også vært å sette seg inn i relevante vitenskapsteoretiske og metodologiske problemstillinger. Forskningsspørsmål: * Hvordan opplever barn å ha diagnosen ADHD? * Hvordan omtaler barnet seg selv i relasjon med jevnaldrende og voksne? * Hvordan beskriver barnet virkingen av medikamenter? * Hvordan attribuerer barn mestrings- og nederlagserfaringer; til seg selv eller til medisinen? * Hvordan beskriver og forstår foreldrene barnet, hvordan forstår de diagnose og medisinering? * hvordan attribuerer foreldrene barns mestring og nederlag?