Kognitiv og emosjonell svikt etter hjerneslag. - Søknaden må sees i sammenheng med søknad SAB-005
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2007042
- Ansvarlig person
- Brynjar Fure
- Institusjon
- Vestre Viken HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Stroke
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement
Rapporter
Kan intensiv kardiovaskulær risikofaktorintervensjon forebygge kognitiv og emosjonell svikt etter hjerneslag? En studie av 227 pasienter med førstegangs hjerneslag og TIA.227 pasienter med førstegangs hjerneslag eller TIA ble under akuttoppholdet randomisert til ”care as usual” hos fastlege eller intensiv kardiovaskulær risikofaktorintervensjon etter tre og seks måneder. Etter et år ble alle pasientene innkalt til en omfattende vurdering med tanke på utvikling av kognitiv og emosjonell svikt. Denne screeningen omfattet nevrologisk undersøkelse, kognitiv og emosjonell vurdering, MR-undersøkelse av hjernen, spinalpinksjon (betaamyloid, tauprotein, fosfotauprotein) og Triplex-undersøkelse av precerebrale kar inklusiv måling av intima-media tykkelse (IMT).
Et-års kontrollen ble avsluttet omkring sommeren 2009. I løpet av høsten er data lagt inn i databasen, og skriving av de første to artiklene er i prinsippet ferdig (basert på basisdata). Videre pågår for tiden vurdering av MR-bilder via nevroradiolog for diagnostikk av ev. hippokampusatrofi. I løpet av februar 2010 vil diagnostikk av kognitiv svikt utføres i konsensus med geriater, nevrolog og nevroradiolog, basert på alle tilgjengelige funn ved ett-årskontrollen.
De første to artiklene vil publiseres i løpet av mars-april 2009. Publisering av ytterligere artikler vil skje i løpet av 2010. Hovedproblemstillingen i studien er: Kan intensivert behandling av vaskulære risikofaktorer forebygge kognitiv og emosjonell svikt et år etter akutt hjerneslag. Denne problemstillingen vil besvares i løpet av våren 2010, etter at flerprofesjonell konsensus har avgjort kognitiv og emosjonell diagnose. I konsensus vil først og fremst diagnostikk av kognitiv og emosjonell svikt utføres. I tillegg vil vi, så langt det er mulig, også foreta subdiagnostikk av kognitiv svikt. Dette innebærer at kognitiv svikt vil klassifiseres som degenerativt (Alzheimers sykdom) eller vaskulært betinget.
Slik studien ligger an i dag, vil doktorgradsstipendiaten kunne levere doktorgraden i løpet av den avsatte tiden (på grunn av 80% forskerstilling og en sykemeldingsperiode pågår forskningsperioden inntil ca januar 2011).
I denne studien ønsker vi å studere kognitive og emosjonelle symptomer etter første gangs hjerneslag. Vi er spesielt interessert i å vurdere om intensivert vaskulær risikofaktorintervensjon kan redusere forekomsten av kognitiv svikt og depresjon et år etter hjerneslag.I løpet av perioden februar 2007 til juli 2008 er totalt 250 pasienter inkludert i studien via slagenheten ved Sykehuset Asker og Bærum HF. De inkluderte er randomisert til å delta i en intervensjonsgruppe eller en kontrollgruppe. Pasientene i intervensjonsgruppen kalles til en kontroll ved slagpoliklinikken 3 og 6 måneder etter slaget for en grundig gjennomgang av definerte vaskulære risikofaktorer, se nedenfor. Pasientene i kontrollgruppen får vanlig oppfølging hos sin fastlege ("care as usual"). Etter 12 måneder kalles alle pasientene til en bred utredning vedrørende kognitive og emosjonelle funksjoner. Denne utredningen omfatter klinisk somatisk og nevrologisk undersøkelse, kognitiv screening (MMS, klokketest, Trail Making Test A og B, 10-ordstest fra Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status), MR av hjernen med vurdering av kronisk iskemi og hippocampusatrofi, spinalvæskeundersøkelse (tauprotein, fosfotauprotein og beta-amyloid) og fargedopplerundersøkelse av precerebrale kar inklusiv måling av intima-media tykkelse (IMT).
Studiens primære endepunkter er resultater av 10-ordstest og Trail Making Test A.
Alle pasientene er per februar 2009 gjennom 3 og 6 månederskontrollene. Ca 150 pasienter er også ferdige med 12 månederskontrollen. Det innebærer at 100 pasienter skal gjennom 12 månederskontrollen i løpet av våren 2009 (frem til juli 2009 som er 12 måneder etter at siste pasient ble inkludert). Deretter vil bearbeiding av data og skriving starte umiddelbart.
Multifaktoriell risikofaktointervensjon omfatter (behandlingsmål i parantes): Hypertensjon (< 140/90), lipidstatus (kolesterol < 5 mmol/l og LDL < 3 mmol/l), homocystein (< 15 umol/l), røyking (røykestoppkurs), diabetes (HbA1C < 7.0), fysisk aktivitet (30 minutter minst 3 ganger per uke), overvekt (BMI < 25), alkohol (høyt forbruk avrådes), kosthold (frukt, grønnsaker, fettfattige meieriprodukter, fisk).
I dette prosjektet ønsker vi å studere forekomsten av kognitiv og emosjonell svikt etter gjennomgått iskemisk hjerneslag og TIA. I tillegg vil vi å undersøke om intensiv risikofaktorintervensjon kan redusere forekomsten av slik svikt.Forekomsten av kognitiv og emosjonell svikt etter hjerneslag er ikke fullstendig kartlagt. Årsaken til demens og depresjon etter hjerneslag er sannsynligvis multifaktoriell via kumulative effekter av vaskulære og degenerative forandringer i hjernen. Vår hypotese er at multifaktoriell vaskulær risikofaktorintervensjon kan redusere forekomsten av kognitive og emosjonelle symptomer et år etter gjennomgått hjerneslag, sier doktorgradsstipendiat Hege Ihle-Hansen og postdoktorstipendiat Brynjar Fure .
300 pasienter med førstegangs hjerneslag inkluderes via slagenheten ved Sykehuset Asker og Bærum. Fra Februar 2007 er så langt 215 pasienter inkludert i studien. Alle pasienter undersøkes med tanke på nevrologisk utfall samt kognitiv og emosjonell svikt. Risikofaktorer blir registrert inklusiv intima-media tykkelsen (IMT) som måles ved ultralydundersøkelse av halskarene. Pasientene randomiseres til oppfølging hos fastlegen (”care as usual”) eller til multifaktoriell risikofaktorintervensjon ved sykehuset 3 og 6 måneder etter slaget.
Denne risikofaktorintervensjonen fokuserer på blodtrykk (< 140/90), kolesterol (< 5 mmol/l), LDL-kolesterol (< 3 mmol/l), homocystein (< 15 umol/l), røykestopp, HbA1C (< 7.0), fysisk aktivitet (> 30 minutter minst tre ganger per uke), måtehold med alkohol og diettråd.
Etter 12 måneder vil alle inkluderte pasienter gjennomgå ny utredning med tanke på nevrologisk, kognitiv og emosjonell svikt. Denne utredningen omfatter nevrologisk undersøkelse, MR-undersøkelse av hjernen, spinalvæskeanalyse og kognitiv undersøkelse.
Primære endepunkter i studien er resultater av Trail Making Test A og 10-ords testen.
Inklusjonen har gått svært greit, og vi planlegger å avslutte inklusjon i løpet av september 2008 sier Ihle-Hansen og Fure. Først høsten 2009 vil alle inkluderte pasienter ha vært gjennom 12 månedesskontrollen. Vi vil imidlertid starte bearbeiding av data og skriving av artikler allerede i høst. Hele prosjektet vil etter planen være avsluttet i 2010.
Vitenskapelige artikler
Fure B
[Depression, anxiety and other emotional symptoms after cerebral stroke]
Tidsskr Nor Laegeforen 2007 May;127(10):1387-9.
PMID: 17519996
Ihle Hansen Hege, Bruun-Wyller Torgeir, Engedal Knut, Thommessen Bente, Fure Brynjar..
The TOAST classification. A shift in etiology in acute ischemic stroke.
XVIII European Stroke Conference Stockholm May 2009.
Ihle-Hansen H, Wyller T B, Engedal K, Thommessen B, Fure B
Preventing cognitive and emotional symptoms after stroke by intensive vascular risk factor intervention.
XVII. European Stroke Conference Nice, France, May 2008.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport