eRapport

Seponering av antipsykotika og antidepressiva hos demente pasienter med APSD i sykehjem. En 24 ukers randomisert dobbelblind placebokontrollert multisenter studie

Prosjekt
Prosjektnummer
2007046
Ansvarlig person
Knut Engedal
Institusjon
Sykehuset Innlandet HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2011 - sluttrapport
1. Severe Impairment Battery (SIB) ble oversatt til norsk. Den norske versjonen ble funnet valid og reliabel. Publisert i et int tidsskrift i 2008. 2. En pilotstudie undersøkte effekten av seponering av antidepressiva og antipsykotika, med oppfølging av 23 pasienter fra sykehjem i Hedmark og Oppland i 24 uker. Resultatene var ikke statistikk signifikante, men viste noen trender. Ved seponering av antipsykotika var pasientenes symptomer omtrent uendret. Ved seponering av antidepressiva ble de depressive symptomene redusert til omtrent halve, mens det var mindre endringer i de andre symptomene. Publisert i et int tidsskrift i 2008. 3. Forløpet av nevropsykiatriske symptomer (NPS) ble kartlagt hos 169 sykehjemspasienter med demens, med standardiserte spørreskjema hver 4 måned til sammen 5 ganger. Publisert i et int tidsskrift, og viste at 91,7 % av pasientene hadde et klinisk signifikant NPS minst en gang i løpet av 16 måneders perioden. Irritabilitet, agitasjon og manglende hemninger var de hyppigst forekommende symptomene, men de fleste symptomene var flyktige. 4. DESEP studien ble gjennomført i 2008-2010, en randomisert, dobbelblindet seponeringsstudie. Inkluderte 128 pasienter som brukte antidepressiva og 18 pasienter som brukte antipsykotika. 5 kartlegginger ila 25 uker med 6 forskjellige standardiserte spørreskjema. Halvparten av pasientene i studien fikk virksomt stoff og halvparten fikk placebo (seponerte med). Studien blir publisert i et int tidsskrift ila 2012. Prosjektet har i sin hovedstudie undersøkt effekten av å seponere antidepressiva eller antipsykotika hos pasienter med demens som bor på sykehjem. DESEP studien er den første randomiserte seponeringsstudien av antidepressiva hos pasienter med demens og NPS gjennomført i verden. Det antas at resultatene i studien vil være interessante for det kliniske alderpsykiatriske miljøet, men også initiere fremtidige forskningsprosjekter innen fagfeltet. Forøvrig har ikke prosjektet utviklet nye behandlingsmetoder eller noe form for innovasjonsrealisering.
2009
Mange pasienter på norske sykehjem har nevrologiske og psykiatriske sykdommer, og forbruket av medikamenter som virker på hjernen og nervesystemet er høyt. Det er viktig å være kritisk til bruken av medikamenter hos eldre, da pasientene får bivirkninger. Effekten er også usikker, og man bør sikre at fordelene er større enn ulempene ved å bruke dem.Opp mot 80 % av pasienter på norske sykehjem har en demenssykdom, og mange av dem har flere symptomer utover dårlig hukommelse. Det kan for eksempel være motorisk uro, vandring, aggresjon, passivitet og søvnvansker. Vi kaller slike tilleggs symptomer ved demens for Atferds- og Psykologiske Symptomer ved Demens (APSD). Disse symptomene blir blant annet behandlet med medisiner mot depresjon (Antidepressiva) eller medisiner mot psykotiske symptomer (antipsykotika). Til tross for at verken antidepressiva eller antipsykotika har noen særlig effekt mot symptomer ved demens, bruker 40 % og 30 % av pasientene på norske sykehjem henholdsvis antidepressiva og antipsykotika. Det vi skal undersøke i DESEP-studien er effekten av å avslutte behandlingen med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med demens og APSD. 6 andre studier i hele verden har tidligere undersøkt effekten av å slutte med antipsykotika, og i disse studiene forble symptomene uendret hos pasientene etter at antipsykotika ble kuttet ut. Å undersøke effekten av å slutte med antidepressiva hos pasienter som bruker det mot APSD har ikke tidligere vært gjort, og DESEP-studien kan bli den første i sitt slag i verden. I en åpen pilotstudie gjennomført i Hedemark og Oppland i 2006-2007 undersøkte vi pasienter med demens før og etter at de sluttet med antipsykotika eller antidepressiva. Vi undersøkte pasientene med standardiserte spørreskjema som måler graden av depresjon, bivirkninger, APSD, hukommelse og mer. Vi fant at pasientene som sluttet med antipsykotika hadde uendrede symptomer og bivirkninger etter at de sluttet med medikamentet. Dette var i samsvar med andre liknende studier gjort i tidligere. I gruppen som sluttet med antidepressiva fant vi til vår overraskelse at pasientenes depressive symptomer ble halverte, de fikk mindre bivirkninger og deres APSD ble redusert. Vi har vært forsiktig med å tolke resultatene fra pilotstudien ytterligere, da studien var åpen. Det vil si at alle som deltok i studien visste at pasientene sluttet med medikamentene, og pasientenes, pleiepersonalets og forskerens bedømming av symptomer, bivirkninger, hukommelse osv. må ha blitt farget av dette. Nå er vi i gang med en større placebokontrollert randomisert multisenterstudie, som skal undersøke det samme. 15 studie-sentere deltar i studien, der til sammen 212 pasienter skal inkluderes. Per 1.12010 er 94 pasienter inkludert fra 34 sykehjem. Inklusjonen og oppfølging av pasientene vil fortsette til sommeren 2010.
2008
Mange pasienter på norske sykehjem har nevrologiske og psykiatriske sykdommer, og forbruket av medikamenter som virker på hjernen og nervesystemet er høyt. Det er viktig å være kritisk til bruken av medikamenter hos eldre, da pasientene får bivirkninger. Effekten er også usikker, og man bør sikre at fordelene er større enn ulempene ved å bruke dem.Opp mot 80 % av pasienter på norske sykehjem har en demenssykdom, og mange av dem har flere symptomer utover dårlig hukommelse. Det kan for eksempel være motorisk uro, vandring, aggresjon, passivitet og søvnvansker. Vi kaller slike tilleggs symptomer ved demens for Atferds- og Psykologiske Symptomer ved Demens (APSD). Disse symptomene blir blant annet behandlet med medisiner mot depresjon (Antidepressiva) eller medisiner mot psykotiske symptomer (antipsykotika). Til tross for at verken antidepressiva eller antipsykotika har noen særlig effekt mot symptomer ved demens, bruker 40 % og 30 % av pasientene på norske sykehjem henholdsvis antidepressiva og antipsykotika. Det vi skal undersøke i DESEP-studien er effekten av å avslutte behandlingen med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med demens og APSD. 6 andre studier i hele verden har tidligere undersøkt effekten av å slutte med antipsykotika, og i disse studiene forble symptomene uendret hos pasientene etter at antipsykotika ble kuttet ut. Å undersøke effekten av å slutte med antidepressiva hos pasienter som bruker det mot APSD har ikke tidligere vært gjort, og DESEP-studien kan bli den første i sitt slag i verden. I en åpen pilotstudie gjennomført i Hedemark og Oppland i 2006-2007 undersøkte vi pasienter med demens før og etter at de sluttet med antipsykotika eller antidepressiva. Vi undersøkte pasientene med standardiserte spørreskjema som måler graden av depresjon, bivirkninger, APSD, hukommelse og mer. Vi fant at pasientene som sluttet med antipsykotika hadde uendrede symptomer og bivirkninger etter at de sluttet med medikamentet. Dette var i samsvar med andre liknende studier gjort i tidligere. I gruppen som sluttet med antidepressiva fant vi til vår overraskelse at pasientenes depressive symptomer ble halverte, de fikk mindre bivirkninger og deres APSD ble redusert. Vi har vært forsiktig med å tolke resultatene fra pilotstudien ytterligere, da studien var åpen. Det vil si at alle som deltok i studien visste at pasientene sluttet med medikamentene, og pasientenes, pleiepersonalets og forskerens bedømming av symptomer, bivirkninger, hukommelse osv. må ha blitt farget av dette. Nå er vi i gang med en større placebokontrollert randomisert multisenterstudie, som skal undersøke det samme. 15 studie-sentere og så langt over 40 sykehjem deltar i studien, der til sammen 212 pasienter skal inkluderes. De 24 første pasientene er inkludert høsten 2008. Inklusjonen og oppfølging av pasientene vil fortsette til sommeren 2010. Kontaktperson: Forsker/ass.lege Sverre Bergh mob. 45 67 93 93. Sverre.bergh@sykehuset-innlandet.no
2007
Mange pasienter på norske sykehjem har nevrologiske og psykiatriske sykdommer, og forbruket av medikamenter som virker på hjernen og nervesystemet er høyt. Det er viktig å være kritisk til bruken av medikamenter hos eldre, da pasientene får bivirkninger. Effekten er også usikker, og man bør sikre at fordelene er større enn ulempene ved å bruke dem.Opp mot 80 % av pasienter på norske sykehjem har en demenssykdom, og mange av dem har flere symptomer utover dårlig hukommelse. Det kan for eksempel være motorisk uro, vandring, aggresjon, passivitet og søvnvansker. Vi kaller slike tilleggs symptomer ved demens for Atferds- og Psykologiske Symptomer ved Demens (APSD). Disse symptomene blir blant annet behandlet med medisiner mot depresjon (Antidepressiva) eller medisiner mot psykotiske symptomer (antipsykotika). Til tross for at verken antidepressiva eller antipsykotika har noen særlig effekt mot symptomer ved demens, bruker 40 % og 30 % av pasientene på norske sykehjem henholdsvis antidepressiva og antipsykotika. Det vi skal undersøke i DESEP-studien er effekten av å avslutte behandlingen med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med demens og APSD. 6 andre studier i hele verden har tidligere undersøkt effekten av å slutte med antipsykotika, og i disse studiene forble symptomene uendret hos pasientene etter at antipsykotika ble kuttet ut. Å undersøke effekten av å slutte med antidepressiva hos pasienter som bruker det mot APSD har ikke tidligere vært gjort, og DESEP-studien kan bli den første i sitt slag i verden. I en åpen pilotstudie gjennomført i Hedemark og Oppland i 2006-2007 undersøkte vi pasienter med demens før og etter at de sluttet med antipsykotika eller antidepressiva. Vi undersøkte pasientene med standardiserte spørreskjema som måler graden av depresjon, bivirkninger, APSD, hukommelse og mer. Vi fant at pasientene som sluttet med antipsykotika hadde uendrede symptomer og bivirkninger etter at de sluttet med medikamentet. Dette var i samsvar med andre liknende studier gjort i tidligere. I gruppen som sluttet med antidepressiva fant vi til vår overraskelse at pasientenes depressive symptomer ble halverte, de fikk mindre bivirkninger og deres APSD ble redusert. Vi har vært forsiktig med å tolke resultatene fra pilotstudien ytterligere, da studien var åpen. Det vil si at alle som deltok i studien visste at pasientene sluttet med medikamentene, og pasientenes, pleiepersonalets og forskerens bedømming av symptomer, bivirkninger, hukommelse osv. må ha blitt farget av dette. Resultatene fra pilotstudien oppmuntrer oss likevel til å gjennomføre en stor multisenter studie hvor vi skal se på effekten av å slutte med antidepressiva eller antipsykotika hos pasienter med demens. Denne gangen skal vi bruke placebotabletter hos halvparten av pasientene, slik at ingen vet hvem som slutter med medikasjonen og hvem som ikke gjør det. Studien blir gjennomført ved hjelp av alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem i hele Norge, 10 i tallet. Studien starter våren 2008, og alle pasientene forventes avsluttet ila 2009. Resultater vil foreligge i 2009/2010. Kontaktperson: Forsker/ass.lege Sverre Bergh mob. 45 67 93 93. Sverre.bergh@sykehuset-innlandet.no
Vitenskapelige artikler
Bergh Sverre, Engedal Knut, Røen Irene, Selbæk Geir

The course of neuropsychiatric symptoms in patients with dementia in Norwegian nursing homes.

Int Psychogeriatr 2011 Oct;23(8):1231-9. Epub 2011 jul 5

PMID: 21729409 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Bergh Sverre, Engedal Knut

The withdrawal of antipsychotics and antidepressants from patients with dementia and BPSD living in nursing homes: an open pilot study.

Int J Geriatr Psychiatry 2008 Aug;23(8):877-9.

PMID: 18655022

Bergh Sverre, Selbaek Geir, Engedal Knut

Reliability and validity of the Norwegian version of the Severe Impairment Battery (SIB).

Int J Geriatr Psychiatry 2008 Sep;23(9):896-902.

PMID: 18311850

Bergh S, Selbæk G, Engedal K

A double blind, randomized placebo controlled discontinuation trial of antidepressants in persons with dementia and neuropsychia

Inngår i PhD grad, publiseres i 2012

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler