Effektiv og sikker legemiddelhåndtering
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2007047
- Ansvarlig person
- Per Farup
- Institusjon
- Sykehuset Innlandet HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Legemiddelkompetansen blant sykepleiere bør styrkes. Særlig gjelder dette legemiddelhåndtering, men også doseutregninger, som må gjøres feilfritt for å sikre at pasientene får riktig dose.
En sammenligning av e-læringskurs og klasseromsundervisning i legemiddelregning gav lite utbytte for begge undervisningsformene.Tall fra Statens Helsetilsyn i 2007 viste at 27 % av uønskede hendelse som ble rapportert involverer legemidler. Målet med riktig legemiddelhåndtering er de 5 R’ene: at riktig pasient får riktig legemiddel i riktig dose til riktig tid og på riktig måte. Feil kan skje gjennom hele prosessen fra forskrivning til dosen er tatt.
Sykehuset Innlandet og Høgskolen i Gjøvik har samarbeidet om et forskningsprosjekt for å undersøke legemiddelkompetansen hos sykepleiere, siden de har det praktiske ansvaret for legemiddelhåndteringen i sykehus og kommunehelsetjenesten.
I alt 203 sykepleiere er testet i kunnskap og sikkerhet innen områdene legemiddellære (farmakologi), håndtering av legemidler og doseutregninger ved hjelp av en flervalgstest med 14 spørsmål på hvert av områdene, 42 i alt. Resultatene var svakest for legemiddelhåndtering med totalt 53 % riktige svar, mens andelen innen farmakologi var 74 %. Sykepleierne svarte best på doseutregninger, med totalt 80 % riktige svar. Men siden kravet er at alle utregninger skal være riktige, må det bety at doseutregninger uansett bør kontrolleres før medisinene gis til pasienten.
I en praktisk hverdag vil sykepleiere normalt konferere med andre hvis de føler seg usikre, og det kom også fram i studien. Risikoen for feil ble beregnet ved å kombinere kunnskap og sikkerhet, og risikoen ble klassifisert som høy hvis respondenten var sikker på et galt svar. For doseutregninger var dette tilfelle i 7 % av svarene, mens resultatet for testen totalt var 15 %.
Faktorer som hadde sammenheng med høy kunnskap og redusert risiko for feil var jobb i sykehus, utdanning som spesialsykepleier og kurs i legemiddelhåndtering de tre siste årene. Disse faktorene er viktige for den avanserte legemiddelbehandlingen som foregår i spesialisthelsetjenesten.
For å studere om ulike kurs i legemiddelregning har effekt på kunnskap og sikkerhet, har 167 av sykepleierne fullført ett av to kurs: e-læring eller klasseromsundervisning. Læringsutbyttet var begrenset for begge kurstypene, men de som hadde svakest utgangspunkt viste en betydelig bedring etter klasseromsundervisning.
Konklusjon:
Selv om resultatene fra en teoretisk testsituasjon ikke direkte kan overføres til praktisk hverdag, er det behov for å styrke legemiddelkompetansen hos sykepleiere. Våre studier tyder på at kurs i legemiddelhåndtering har positiv betydning, men at læringsutbyttet av kurs i legemiddelregning er begrenset i forhold til kravet om feilfrie utregninger.
Det er behov for å styrke legemiddelkompetansen blant sykepleiere, viser en tverrsnittsundersøkelse blant sykepleiere innen primær- og spesialisthelsetjenesten. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Østfold HF og Høgskolen i Gjøvik.I alt 203 sykepleiere, likt fordelt på sykehus og i kommunehelsetjenesten, har gjennomgått en flervalgstest i legemiddelregning, legemiddelkunnskap og legemiddelhåndtering, for å kartlegge kunnskapene deres innen legemiddelområdet. I tillegg har de foretatt en egen vurdering av sikkerheten på svarene, som et uttrykk for i hvor stor grad de føler seg trygge på dette fagområdet.
Som utgangspunkt for hva som er et akseptabelt kunnskapsnivå, er det valgt et nivå som brukes av mange utdanningsinstitusjoner: 2/3 av svarene skal være riktige. Når det gjelder legemiddelregning, er det er et krav for å få autorisasjon som sykepleier at bachelorstudentene i sykepleie består en feilfri test i utregning av ulike legemiddeldoser i løpet av studiet.
I denne undersøkelsen var det bare et lite mindretall som hadde alt riktig i legemiddelregningstesten, men en overveiende del av sykepleiere besvarte minst 2/3 av oppgavene riktig.
Behovet for kunnskaper om legemidler og legemiddelhåndtering vil være avhengig av omfanget og kompleksiteten av legemiddelbehandlingen og sykepleiernes oppgaver på ulike arbeidssteder. I studien hadde majoriteten av sykepleierne et akseptabelt kunnskapsnivå om legemidler ut fra definisjonen over, mens kunnskapsnivået for legemiddelhåndtering var lavere.
For vurdering av sikkerhet på svarene angav rundt halvparten at de var relativt eller meget sikre i legemiddelregning, en tredjedel i legemiddelkunnskap og snaut halvparten i legemiddelhåndtering, mens en god del av sykepleierne angav svar om sikkerhet innen de ulike delområdene som tilsier at de ville hatt behov for å konferere med andre om mer enn halvparten av spørsmålene.
Studien er ikke publisert ennå. Resultatene blir analysert for å undersøke mulige assosiasjoner mellom kunnskap/sikkerhet og ulike bakgrunnsvariabler som kan ha betydning for kompetansen.
Som oppfølging av tverrsnittsundersøkelsen er det gjennomført en randomisert studie av to læringsmetoder i legemiddelregning: E-læring og klasseromsundervisning. Ferdighetene i legemiddelregning blir sammenlignet etter gjennomføring av en av disse metodene. Deltakernes egne kursevalueringer og motivasjon for læring innen ulike emner på legemiddelområdet vil også bli analysert, med tanke på hva som bør prioriteres innen videre- og etterutdanning på dette feltet.
Videre pågår en ny tverrsnittsundersøkelse av bachelorstudenter i sykepleie i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark. Den gjøres blant studentene i 1. og 3. år, for å studere kunnskapsnivået på legemiddelområdet ved starten av studiet, og kompetanseutviklingen under utdannelsen. Studentene fra siste studieår vil også bli sammenlignet med de erfarne sykepleierne.
Del 1: Tverrsnittsundersøkelse om kunnskap innen legemiddelområdet hos sykepleiere og bachelorstudenter i sykepleie.
Del 2: Randomisert studie med sammenligning av to læringsmetoder i legemiddelregning.Studiene er et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF og Høgskolen i Gjøvik, og inngår i et doktorgradsprosjekt ved Sykehuset Innlandet/NTNU. Innsamling av data startet høsten 2007, og gjennomføringen av de to delstudiene blir avsluttet våren 2008. Resultatene vil bli analysert i løpet av høsten.
Så langt er det ikke publisert noe fra prosjektet.
Tverrsnittsundersøkelsen er en kartlegging av kunnskaper om legemidler, legemiddelhåndtering og legemiddelregning hos sykepleiere i spesialisthelsetjenesten, i kommunehelsetjenesten og 3. års bacherorstudenter i sykepleie. Hensikten er å sammenligne kunnskapsnivåene mellom gruppene, og undersøke eventuelle sammenhenger mellom kunnskap og ulike bakgrunnsdata, som utdannelse og arbeidserfaring innen helsevesenet, og trygghet i hverdagen knyttet til oppgaver i legemiddelhåndtering.
Sykepleierne fortsetter i en delstudie med fokus på legemiddelregning, et område som oppfattes som vanskelig, særlig for sykepleiestudenter. Deltakerne blir trukket ut til opplæring med en av to ulike metoder: nettbasert selvstudium utviklet ved Høgskolen i Gjøvik, eller et 6-timers kurs med forelesninger, gruppearbeid og lærebok. Hensikten er å sammenligne ferdighetene i legemiddelregning etter disse to opplæringsmetodene, og undersøke om det er noen sammenheng mellom hvor sikre sykepleierne er på svarene og risiko for feil i daglig arbeid med legemiddelhåndtering. Deltakernes egne kursevalueringer og motivasjon for læring innen ulike emner på legemiddelområdet vil også bli analysert, med tanke på hva som bør prioriteres innen videre- og etterutdanning på dette feltet.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport