eRapport

Å HA ISJIAS En prospektiv studie av pasienter med lumbalt skiveprolaps og nerverotaffeksjon

Prosjekt
Prosjektnummer
2007049
Ansvarlig person
Margreth Grotle
Institusjon
Sykehuset Østfold HF
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Musculoskeletal
Forskningsaktivitet
7. Disease Management
Rapporter
2012
I studien "Å ha isjias" ble det publisert 2 artikler i 2012. Anne Julsrud Haugen forsvarte sin avhandling for Ph.D graden og Lars Grøvle for graden Dr. Philos.Sykmelding er et viktig mål på hva sykdom koster, både for den enkelte pasient, for bedrifter og for samfunnet som helhet. Ved rygglidelser utgjør sykefravær den største kostnaden, både fordi de er vanlige og fordi de rammer personer i arbeidsfør alder. Pasienter med isjias, dvs smerter som stråler fra ryggen nedenfor kneet, har lengre sykefravær enn pasienter hvor smertene bare er lokalisert til korsryggen. Å sammenligne sykefravær er vanskelig fordi definisjoner for sykmelding, hva som skal til for å bli sykmeldt, regler for sykepenger, osv varierer sterkt mellom land, regioner og ikke minst bedrifter. For å løse dette problemet har det i forskning vært vanlig å bruke selvrapporterte data om sykmelding og sykefravær. Det har imidlertid vært lite kunnskap om nøyaktigheten av slik data sammenlignet med registerbaserte data. I artikkelen "Poor agreement between self-report and a public registry on duration of sickness absence in patients with sciatica" sammenlignet vi opplysninger pasienter med isjias ga om varighet av sykemelding i løpet av en 2 års periode og sammenlignet dem med data hentet fra NAV. Resultatene viste at opplysninger om hvorvidt man hadde vært sykmeldt eller ikke samsvarte ganske bra med registerdataene i NAV, uansett om perioden gjaldt, 3 6, 12 eller 24 måneder tilbake i tid. Når det gjaldt varighet av ev sykmelding var det derimot generelt dårlig samsvar mellom selvrapport og registerdata, og kvaliteten ble dårligere jo lengre tidsperioden var. Konklusjonen ble at sammenlignet med registerdata er kvaliteten på selvrapporterte betydelig svakere. Dette medfører at man ved kliniske forsøk vil trenge mange flere forsøkspersoner hvis varighet av sykemelding skal brukes som effektmål, enn om man bruker registerdata. Nøyaktigheten av kostnadsanslag vil også påvirkes negativt. Artikkelen ”Prognostic factors for non-success in patients with sciatica and disc herniation” ble i 2012 publisert i BMC Musculosceletal Disorders. Resultatene viste at ca 40% av pasienter med isjias og skiveprolaps henvist til ryggklinikk ikke oppnådde akseptabel bedring etter 1 og 2 år. Pasientene som ved inklusjon i studien beskrev mange andre helseplager, hadde større sjanse for fortsatt å ha isjiassymptomer både ved 1 og 2 års oppfølging. Dårlig prognose var også forbundet med mannlig kjønn, røyking, bevegelsesfrykt og langvarige plager fra ryggen. Resultat av kliniske undersøkelser av pasientene ved inklusjon betydde lite for resultatet. Ca 1/3 ble operert for skiveprolapsen. Ikke-operativ behandling var forbundet med dårligere resultat etter 1 år, men det var ingen forskjell mellom opererte og ikke-opererte pasienter etter 2 års oppfølging. Dette viser at det gjenstår ukjente faktorer som har større betydning for prognosen ved skivebetinget isjias enn de vi har undersøkt i denne studien.
2011
Isjias er en smertefull tilstand som har store konsekvenser for den individuelle i form av smerter og funskjonsbegrensninger, men også for samfunnet i form av kostnader for behandling og sykemelding. Vi undersøkte klinisk forløp og prognostiske faktorer hos pasienter med isjias som ble henvist til fire sykehus i Helse Øst og Helse Sør.I denne kohorten med 466 pasienter med isjias fant vi at suksessrater etter både operativ og konservativ behandling av pasienter med ischias avhenger av hvilket resultatmål man benytter. Suksessraten varierte fra 49 til 58% etter 1 år. The Maine-Seattle Back Questionnaire var det beste målet til å diskriminere mellom suksess eller ikke-suksess. Den viktigste prognostiske faktoren for ikke-suksess både ved ett og to års oppfølging var økt rapportering av subjektive helseplager. Etter ett år hadde også menn, røykere, de med mer ryggsmerter ved inklusjon og reduserte reflekser høyere odds for ikke-suksess. Etter to har hadde de med lang rygghistorie, lang varighet av ischiasepisoden, og de med høye kinesiofobia score høyere odds for ikke-suksess. Omtrent 25% av pasientene som var sykemeldt ved baseline var fortsatt sykemeldt ved to års oppfølgingen. De viktigste prognostiske faktorene (målt ved inklusjon i studien) for å komme tilbake til arbeid etter to år var å være yngre, rapportere bedre generell helse, mindre plagsomme isjiassymptomer, mindre frykt for arbeid, mindre ryggsmerter, færre tidligere isjiasepisoder, kortere varighet av nåværende episode, og negative nervestrekktest. Å bli operert for isjias viste seg å ha sammenheng med senere tilbakevending til arbeid. Vi undersøkte også hvorvidt subjektive helseplager av både mental og fysisk art forekom like hyppig som i en frisk befolkning (928 personer) og om dette eventuelt endret dette seg når isjiassymptomene endret seg. Studien viste at pasienter med isjias rapporterte signifikant flere subjektive helseplager enn den friske befolkningen. Hos pasienter som ikke ble bra innen ett år fant vi en signifikant økning av subjektive helseplager. De norske versjonene av the Maine–Seattle Back Questionnaire, the Sciatica Frequency Index, the Sciatic Bothersomeness Index og the Tampa Scale for Kinesiophobia, viste seg å ha tilfredstillende god reliabilitet og validitet. I en annen metodestudie undersøkte vi samsvar mellom selvrapportert sykemelding og registrert sykemelding i det offentlige NAV registeret. Vi fant en tilfredsstillende enighet når det gjaldt registrering av sykemelding eller ikke, mens ved varighet av sykemeldingsperioden var det dårlig samsvar.
2010
Suksessrater etter både operativ og konservativ behandling av pasienter med ischias avhenger av hvilket resultatmål man benytter. Pasienter som ikke blir bra innen ett år har en økning i subjektive helseplager.Det finnes ingen konsensus for å definere suksess etter behandling av pasienter med ischias. Vi undersøkte grenseverdier for suksess i ulike kliniske resultatmål som måler smerte og funksjonsbegrensninger hos 409 pasienter med ischias. Etter ett år hadde 120 (29.3%) blitt operert mens resten ble behandlet konservativt. Suksessraten varierte mellom 49 til 59% avhengig av hvilket resultatmål man benyttet. The Sciatica Bothersomeness Index og the Maine-Seattle Back Questionnaire var de to beste resultatmålene til å diskriminere mellom suksess eller ikke-suksess. I det samme pasientmatrialet undersøkte vi hvorvidt subjektive helseplager av både mental og fysisk art forekom like hyppig som i en frisk befolkning (928 personer) og om dette eventuelt endret dette seg når ischiassymptomene endret seg. Studiens resultater viste at pasienter med ischias rapporterte signifikant flere subjektive helseplager enn den friske befolkningen. Hos pasienter som ikke ble bra av ischiasen innen ett år fant vi en signifikant økning av subjektive helseplager.
2009
Føleforstyrrelser, muskelsvakhet og smerte blant pasienter med isjias og skiveprolaps. En studie fra fire sykehus i Helse Sør-ØstProlaps, dvs utposning eller utglidning av en av mellom-virvlene i korsryggen er et vanlig fenomen og medfører i mange tilfelle ingen eller bare forbigående plager. Et skiveprolaps kan imidlertid også forårsake trykk og betennelse på nerver i ryggen. Normalt er det slik at noen nerver leder signaler til hjernen for å formidle smerte, temperatur, trykk, vibrasjon osv fra benet. Andre nerver leder impulser fra hjernen til musklene slik at de beveger seg når vi ønsker det. Trykk og betennelse vil kunne redusere nervenes evne til å formidle signaler på normal måte. F.eks kan et prolaps som irriterer smertefibre gi intens smerte i benet, til tross for at problemet sitter i korsryggen. På samme måte kan vi få redusert eller endret følelse i benet i form av nummenhet, dovenhet, prikking, kuldefølelse, etc. Videre kan det oppstå alle grader av svakhet, ev lammelse, i legg og fotmusklatur. I forskning omkring isjias og skiveprolaps har det vært vanlig å bruke pasientenes angivelse av smerte i benet som mål på hvordan de har det. Det har ikke vært publisert noe om hvordan pasientene bedømmer føleforstyrrelser og muskelsvakhet. I et samarbeid mellom ryggklinikkene ved Sykehusene Østfold, Sørlandet og Innlandet samt Oslo Universitetsykehus, Ullevål har vi med prosjektet ”Å ha isjias” fulgt 466 isjiaspasienter i to år. Alle pasientene var henvist til klinikkene på vanlig måte og alle måtte ha påvist skiveprolaps forenlig med symptomene. Da pasientene i løpet av 2005 og 2006 ble inkludert i prosjektet viste undersøkelse av lege eller fysioterapeut at 411 pasienter enten hadde svekket følesans, kraft, muskelreflekser eller positiv såkalt Lasegues prøve. Disse pasientene ble valgt som grunnlag for studien beskrevet her fordi vi med høy grad av sikkerhet nå kunne gå ut fra at plagene skyldtes skiveprolapset. Ved å benytte et standardisert spørreskjema, ”Isjias plagsomhet index”, anga pasientene grad av føleforstyrrelse, muskelsvakhet og bensmerte. De 411 pasientenes gjennomsnittsalder var 43 år, 42% var kvinner. For litt over 1/3 av pasientene hadde den aktuelle isjiasepisoden vart mindre enn 3 mnd. Kvinnene anga noe lengre varighet av isjias, noe dårligere generell helsetilstand og mer psykologisk stress enn mennene. På en skala fra 0 til 6 oppga pasientene at smerte i leggen plaget dem svarende til 4,5, for føleforstyrrelser 3,4 og for muskelsvakhet 2,6. Menn scoret omkring 10 % lavere enn kvinner for alle tre kategoriene. Generelt var det svak sammenheng mellom de funnene som ble gjort av lege og fysioterapeut og graden av plager pasientene beskrev. Oppsummert kan vi si at pasientene graderte føleforstyrrelsene i benet til å være 25% mindre plagsomme enn smertene i benet, og muskelsvakheten ca 40% mindre plagsom. Konklusjonen ble at føleforstyrrelser og muskelsvakhet er en viktig del av det å ha isjias. Når man skal måle hvordan pasientene påvirkes av denne sykdommen er det ikke tilstrekkelig kun å måle smerte. Studien er publisert i European Spine Journal i juni 2009.
2008
I denne undersøkelsen ønsker vi å finne ut mer om hvordan pasienter med skiveprolaps opplever plagene sine, hvilke faktorer som har betydning for bedring og hvor stort forbruk av helsetjenester de har.Undersøkelsen omfatter 466 pasienter henvist til ryggpoliklinikkene i Sykehuset Østfold, Sykehuset Sørlandet, Sykehuset Innlandet og Ullevål Universitetsykehus. Alle pasientene har isjias-smerter til et av bena og/eller lammelse samt et skiveprolaps i korsryggen som kan forklare symptomene. Etter undersøkelse ved sykehusene blir de fulgt opp med spørreskjema etter 3, 6, 12 og 24 måneder.Hensikten med studien er bl.a å undersøke: -Hvordan enkelte spørreskjema fungerer for denne pasientgruppen. Skjemaene Maine Seattle Back Questionnaire, Sciatica Bothersomeness Index, Sciatica frequency Index og Tampa Scale of Kinesiophobia er oversatt til norsk og validert. -Hvilke faktorer som er viktige for å bli bra, både blant de som blir operert og de som ikke blir operert. Dette bjelder både sosiodemografiske, psykologiske og kliniske fakorer. -Om det er noen sammenheng mellom langvarige rygg- og bensmerter pga isjias og utvikling av andre helseplager. Vi vil særlig fokusere på om forekomsten av subjektive helseplager bedømt med verktøyet Subjective Health Complaints endrer seg som følge av endringer i isjiasplagene over tid. -Pasientenes forbruk av helsetjenester. dette gjelder forbruk av bildeundersøkelser, besøk hos fastlege, behandling hos fysio- og kiropraktorer samt innleggelser i sykehus og på rehabiliteringsinstitusjoner. For ca halvparten av pasientene vil det også bli mulig å analysere sykmeldingsdata. Undersøkelsen startet 1.januar 2005 og inklusjonen av nye pasienter ble avsluttet 31.desember 2006 Hver pasient har blitt fulgt opp med spørreskjema i 2 år og datainnsamlingen ble avsluttet 31.des 2008. Vi har begynt å analysere data fra den første delen av oppfølgingen og de første resultatene har blitt publisert i to metodeartikler i 2008. Prosjektet fikk støtte fra Helse Øst i 2004 som ble brukt til forberedelse av protokollen og oppstart av studien i form av 4 mnd stipendiatlønn. Fra 2007 har prosjektet igjen fått midler fra Helse Øst, med Margreth Grotle som prosjektleder. Kontaktperson: Overlege Lars Grøvle, Sykehuset Østfold, 1702 Sarpsborg
2007
Undersøkelsen startet 1.januar 2005 og inklusjonen av nye pasienter ble avsluttet 31.desember 2006. I.o.m at hver pasient skal følges opp i 2 år vil datainnsamlingen pågå til utgangen av 2008. Vi har begynt å analysere data fra den første delen av oppfølgingen og de første publikasjonene vil komme i inneværende år (2008). Prosjektet fikk støtte fra Helse Øst i 2004 som ble brukt til forberedelse av protokollen og oppstart av studien i form av 4 mnd stipendiatlønn. Fra 2007 har prosjektet igjen fått midler fra Helse Øst, med Margreth Grotle som prosjektleder. Kontaktperson: Overlege Lars Grøvle, Sykehuset Østfold, 1702 Sarpsborg Andre forskningspublikasjoner ] Haugen AJ, Grøvle L, Keller A, Grotle M Cross-Cultural Adaptation of the Norwegian Version of the Tampa Scale for Kinesophobia Poster, Eurospine 2007, Brussel
Vitenskapelige artikler
Grøvle Lars, Haugen Anne J, Keller Anne, Natvig Bård, Brox Jens I, Grotle Margreth

Poor agreement found between self-report and a public registry on duration of sickness absence.

J Clin Epidemiol 2012 Feb;65(2):212-8. Epub 2011 aug 17

PMID: 21852072

Haugen Anne Julsrud, Brox Jens Ivar, Grøvle Lars, Keller Anne, Natvig Bård, Soldal Dag, Grotle Margreth

Prognostic factors for non-success in patients with sciatica and disc herniation.

BMC Musculoskelet Disord 2012;13():183. Epub 2012 sep 22

PMID: 22999108

Haugen Anne Julsrud, Grøvle Lars, Brox Jens Ivar, Natvig Bård, Keller Anne, Soldal Dag, Grotle Margreth

Estimates of success in patients with sciatica due to lumbar disc herniation depend upon outcome measure.

Eur Spine J 2011 Oct;20(10):1669-75. Epub 2011 apr 24

PMID: 21516463

Grøvle Lars, Haugen Anne J, Ihlebaek Camilla M, Keller Anne, Natvig Bård, Brox Jens I, Grotle Margreth

Comorbid subjective health complaints in patients with sciatica: a prospective study including comparison with the general population.

J Psychosom Res 2011 Jun;70(6):548-56. Epub 2011 jan 17

PMID: 21624578

Grøvle Lars, Haugen Anne Julsrud, Keller Anne, Natvig Bård, Brox Jens Ivar, Grotle Margreth

The bothersomeness of sciatica: patients' self-report of paresthesia, weakness and leg pain.

Eur Spine J 2010 Feb;19(2):263-9. Epub 2009 jun 2

PMID: 19488793

Grøvle Lars, Haugen Anne Julsrud, Keller Anne, Natvig Bård, Brox Jens Ivar, Grotle Margreth

Reliability, validity, and responsiveness of the Norwegian versions of the Maine-Seattle Back Questionnaire and the Sciatica Bothersomeness and Frequency Indices.

Spine (Phila Pa 1976) 2008 Oct;33(21):2347-53.

PMID: 18827701

Haugen Anne Julsrud, Grøvle Lars, Keller Anne, Grotle Margreth

Cross-cultural adaptation and validation of the Norwegian version of the Tampa scale for kinesiophobia.

Spine (Phila Pa 1976) 2008 Aug;33(17):E595-601.

PMID: 18670327

9. Haugen A, Grøvle L, Brox JI, Natvig B, Keller A, Soldal DM, Grotle M

REPORT OF SUCCESS IN PATIENTS WITH SCIATICA AND LUMBAR DISC HERNIATION DEPENDS UPON OUTCOME MEASURE.

Eular congress, Rome, Italy 16-19th June 2010 and Scandinavian Congress of Rheumatology, Bergen 9-12th May 2010

12. Grøvle L, Haugen A, Ihlebaek C, Keller A, Natvig B, Brox JI, Grotle M.

Comorbid Subjective Health Complaints in Patients with Sciatica, a Prospective Study Including Comparison with the General Popul

Norwegian Association for Back pain Research, Annual seminar 2010, Oslo 9-10th April 2010.

Doktorgrader
Lars Grøvle

Sciatica and disc herniation: The complexity of self-reported symptoms, health complaints, and return to work

Disputert:
mai 2012
Hovedveileder:
Margreth Grotle
Anne Julsrud Haugen

Sciatica and Disc Herniation: Outcome Measures and Prognostic Factors

Disputert:
mai 2012
Hovedveileder:
Margreth Grotle

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler