Rituximab as second line treatment for ITP: A Multicentre, Randomized, Double blind, Placebo-controlled, Phase III study.“The RITP study”
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2007051
- Ansvarlig person
- Morten Jacobsen
- Institusjon
- Sykehuset Østfold HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Blood
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
ITP er en sykdom karakterisert ved lave blodplater og økt blødningsrisiko. Førstelinjebehandling er kortikosteroider, men dette gir sjelden varig respons. Rituximab har vært rapportert å gi lovende resultater hos ITP pasienter. Studien vil vise om rituximab kan erstatte den konvensjonelle annenlinjebehandlingen av ITP som i dag er fjernelse av miltIntroduksjon: ITP (immunologisk trombocytopeni) er en hyppig autoimmun sykdom karakterisert ved trombocytopeni og økt blødningsrisiko. Førstelinjebehandling er kortikosteroider, oftest med god men gir sjelden varig respons (10-15%). De fleste pasienter vil trenge annenlinjebehandling som i dag er splenektomi (fjernelse av milt)- et inngrep som er forbundet med morbiditet og mortalitet. Rituximab- anti CD-20 er et antistoff som i mindre fase 2- studier har vist lovende resultater ved refraktær (etter splenectomi) ITP.
Design: Prospektiv, multisenter, randomisert, placebo-kontrollert, dobbeltblind, fase III-studie.
Hovedmål: Studien vil vise om rituximab kan erstatte den konvensjonelle annenlinjebehandlingen av ITP som i dag er splenektomi.
Delmål: Studien vil videre vise responsrate, responsvarighet, residivrate og morbiditet ved bruk av rituximab. Langtidseffekter ved bruk av rituximab i form av immunologiske effekter vil også bli belyst i tillegg til kostnads/nytteanalyser.
Pasientmateriale: Studien omfatter behandlingstrengende ITP pasienter som etter svikt av førstelinjebehandling med prednisolon i form av at platetallet er < 30 x 109 /L etter en minimum behandlingstid med prednisolon på 2 uker. Utvalgsstørrelse er beregnet til 110 pasienter for å kunne vise en reduksjon i splenektomiraten etter en oppfølgingstid på 1,5 år.
Alle norske sykehus med hematologer deltar i studien og behandlingen gis ved de respektive sykehus.
I tillegg rekrutteres pasienter også fra sentra i Frankrike, Tunis og Sverige
Vitenskapelig betydning: Studien vil vise om rituximab kan erstatte den konvensjonelle annenlinjebehandlingen av ITP som i dag er splenektomi.
Status pr des 2009: 68 pasienter er inkludert i studien og alle resterende pasienter er planlagt inkludert i løpet av 2010.
En randomisert, dobbelt-blind-multisenter studie der tilleggsbehandling med rituximab
for Immunologisk trombocytopenisk purpura (ITP) sammenlignes med standard prednisolon-behandling med tanke på effekt på blodplatetallet og bevaring av milten.ITP er en sykdom som gir lave blodplatetall og økt blødningstendens. Det lave blodplatetallet skyldes at immunsystemet danner antistoffer mot blodplatene som blir deretter fjernet fra blodet av milten.
Dersom blodplatetallet faller under 30 x 109/l har tidligere studier vist at man har økt risiko for alvorlige blødninger. Prednisolonbehandling er første linje behandling for ITP. Den demper kroppens immunsystem i håp om at blodplatetallet stiger. Imidlertid er det mange som ikke får tilfredsstillende økning i blodplatetallet ved denne behandlingen eller de trenger uheldige høye doser prednisolon for å holde blodplatetallet oppe. Langtidsbehandling med høye doser prednisolon kan være forbundet med bivirkninger som benskjørhet, karskjørhet og hormonelle forandringer.
For de pasientene som ikke har hatt effekt av prednisolon eller trenger uakseptable høye doser prednisolon, er videre standardbehandling i Norge å fjerne milten kirurgisk. Flertallet av pasientene som får fjernet milten har god effekt av denne behandlingen. Imidlertid er ethvert kirurgisk inngrep forbundet med risiko for alvorlige komplikasjoner. Videre har milten en sentral rolle i vårt immunsystem og studier har vist at personer uten milt har økt risiko for alvorlige infeksjoner.
Rituximab er et relativt nytt medikament som i dag benyttes i behandlingen av noen typer lymfekreft som tillegg til cellegift. Medikamentet virker ved at det binder seg til en undergruppe av de hvite blodlegemene (B-lymfocytene) og fjerner disse. Rituximab har i studier vist seg å være effektivt hos en del pasienter med ITP som har dårlig effekt av predisolonbehandling. Bakgrunnen for dette er at medikamentet hindrer dannelse av antistoffene (som produseres av de hvite blodlegemene dvs. B-lymfocytene) som fører til lave blodplatetall. Imidlertid er ikke nytteeffekten av rituximab dokumentert i kliniske studier hva angår effekt på blodplatetallet over tid og mulighetene for et redusert behov for å fjerne milten. Rituximab er av den grunn ennå ikke godkjent som behandling for ITP i Norge.
Studienshypotese er at tilleggsbehandling med rituximab vil medføre 30% færre pasienter vil trenge kirurgisk fjernelse av milten i.l.a. 1,5 år. For å påvise dette, trenges det 110 pasienter. Det er inkludert ca 30 pasienter i Norge. Med tilslutning av flere nye utenlandske sentra regner vi å kunne rekrutere resten av pasientene innen 1 år.
Rituximab som 2. linje behandling av Immunologisk Trombocytopenisk Purpura: En multisenter, randomisert dobbelt-blind, placebokontrollert fase III studie.Immunologisk Trombocytopenisk Purpura(ITP)er en tilsatnd som karakteriseres ved atdet dannes det dannes antistoff mot kroppens egne blodplater og som fører til ødeleggelse av blodplatene som fjernes av milten. Tidligere studier har
vist at dersom antall blodplater faller under 30 x 10*9/L øker risikoen for alvorlige blødninger.
Insidensen av ITP er 1,5-6,5/10*5/år. Målet for behandling av ITP er å øke antall blodplater til et nivå hvor blødningsfaren er liten. Første
linje behandling av ITP er prednisolon,og dette øker antall blodplater hos 75% av pasienten, men responsen er vedvarende hos bare 10-20% av pasientene. De fleste vil få
tilbakefall og ha behov for videre behandling. For pasienter som ikke responderer på prednisolon, eller som trenger uakseptable høye doser
prednisolon, vil videre standardbehandling i henhold til
de nasjonale og internasjonale retninglinjer være kirurgisk fjerning av milten (Splenektomi.
Hensikten med studien er å undersøke om tilleggsbehandling med rituximab hos pasienter med ITP som ikke har hatt tilfredsstillende effekt av prednisolon der platetalletb ligger fortsatt <30 x10) etter minimum 2 ukers behandling med steroider er mer effektivt til å bibeholde et akseptabelt blodplatetall over tid og fører til en reduksjon av behovet for å fjerne milten.
Inkluderte pasienter vil randomisert til rituximab eller placebo. pasientene vil deretter bli fulgt opp i 1,5 år. Endepunktet for studie er splenektomi. det skal tilsammen inkluderes 100 pasienter i stuidien.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport