Instabilitet i øvre nakkeledd ved nakkeslengskader og revmatoid artritt.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2007053
- Ansvarlig person
- Cecilie Røe
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Musculoskeletal
- Forskningsaktivitet
- 7. Disease Management
Rapporter
Nakkeskade i forbindelse med traumer rammer årlig ca 50 per 100 000 innbyggere og 10-15% utvikler vedvarende plager. Det er uenighet om årsaken til plagene, hvilke plager pas. får og hvordan de skal behandles. Studien søker å gi økt forståelse for sammenhengen mellom strukturelle forandringer, bevegelsesmønstre og utvikling av kronisk smerte.Pasienter med nakkesmerter er en stor og sammensatt gruppe. Personer med vedvarende smerter etter nakkeslengskader og revmatoid artritt representerer viktige grupper, og antatt eller verifisert utvikling av instabilitet har klinisk betydning i begge grupper. I ulykkessammenheng er det stor uenighet om årsaken til plagene, hvilke plager pasientene får og hvordan de skal undersøkes og behandles. Det er foreslått at plagene skyldes instabilitet i nakkeleddene grunnet strukturelle forandringer eller at de kan skyldes forandringer i bevegelses- eller muskelaktiveringsmønstre. Pasienter med revmatoid artritt (RA) kan ha radiologisk påvisbar instabilitet i øvre nakkeledd grunnet strukturelle forandringer, men dette er ikke alltid forbundet med smerte. Spørsmålet er om det finnes en sammmenheng mellom smerteplager, instabilitet og andre symptomer. Denne studien tar derfor sikte på å kartlegge symptomprofil, kliniske karakteristika og funksjon hos pasienter med ulike nakkeplager, og med det gi økt forståelse for sammenhengen mellom strukturelle forandringer, endrede bevegelses- og muskelaktiveringsmønstre, og utvikling av kronisk smerte.
Studien er inndelt i 3 delstudier:
I) Nakkesmerter og funksjon
II) Symptomprofil og utvikling av plager etter ulykke med nakkeslengskade
III) Bevegelses- og muskelaktiveringsmønstre
Delstudie I og deler av delstudie II er gjennomført og resultatene er under bearbeidelse. Metodeutvikling er gjennomført i delstudie III) og erfaringene fra foretatt utprøving på friske personer og nakkesmertepasienter vil benyttes mhp å utarbeide endelig protokoll for denne studien våren 2010. I delstudie I og II ble det gjennomført en bred symptomkartlegging og validering av Neck Disability Index (NDI). Vi benytter Rasch analyser for å evaluere underliggende dimensjonalitet og for å avdekke om NDI oppfører seg likt hos pasienter med ulike nakkelidelser, være seg de er skaderelaterte, degenerative eller muskulære. Det er inkludert 205 deltakere hvorav 93 menn og 112 med gjennomsnittlig alder rett under 45 år for kvinner og 48 år for menn.
Disse har et gjennomsnittlig NDI score på 42,5 %, hvilket innebærer en betydelig funksjonsnedsettelse.
På en visuell analog smerteskala fra 0 til 9, så er den gjennomsnittlige smerteangivelsen ved hvile 5,58 (n=183) og under aktivitet 6,83 (n=181). Dette innebærer en høy smerteangivelse ved egenrapportering, og at man opplever et høyere smertenivå under aktivitet. De videre analysene av bakgrunnsdataene håper en vil avdekke områder som bør studeres nærmere i delstudie II og III.
Bakgrunn:
For bakgrunnsopplysninger vises til tidligere rapportering.
Hensikten med studien er å kartlegge symptomprofil, kliniske karakteristika og funksjon hos pasienter med ulike nakkeplager.Vi ønsker å gi en økt forståelse for sammenhengen mellom strukturelle forandringer, bevegelses- og muskelaktiveringsmønstre og utviklingen av smerte og smertesensitivisering. Dette vil kunne danne et grunnlag for å etablere gode diagnostiske og behandlingsmessige strategier for pasienter med nakkelidelser med og uten instabilitet.
Studien gjennomføres som 3 delstudier:
I) Nakkesmerter og funksjon.
II) Symptomprofil hos pasienter revmatoid artritt (RA) og nakkeslengskadde.
III) Bevegelses- og muskelaktiveringsmønster hos pasienter med RA og nakkeslengskadde.
Metode:
Pasienter rekrutteres via Ullevål Universitetssykehus og Diakonhjemmets sykehus i Oslo. I alle delstudiene inngår kartlegging av demografiske forhold og klinisk undersøkelse.
Delstudie I innebærer en bred symptomkartlegging og har som hovedsiktemål å validere Neck Disability Index (NDI). Dette spørreskjemaet er oversatt til norsk, men ikke tidligere validert i norsk versjon. Vi vil benytte Rasch analyser for å evaluere underliggende dimensjonalitet og om NDI oppfører seg likt hos pasienter med ulike nakkelidelser, dvs. degenerative, muskulære og skaderelaterte. Totalt vil det rekrutteres 200 pasienter i alderen 18 til 67 år. Reliabilitet av NDI vurderes ved at rundt 50 pasienter fyller ut NDI med få dagers mellomrom. En del av nakke- og ryggpoliklinikkens pasienter henvises videre inn i behandlingsavsnittets gruppetilbud. NDI fylles ut før og etter behandlingen med tanke på evaluering av responsivitet.
I delstudie II og III rekrutteres pasienter med nakkesmerter etter skade fra UUS og pasienter med RA fra Diakonhjemmets sykehus. Symptomprofil kartlegges og det gjøres undersøkelser og spesifikke tester i en standardisert protokoll for de inkluderte grupper. Ved hjelp av Myrinometer og Fasttrack kartlegges bevegelsesutlag, -hastighet og -rytme med digitale posisjonsmålinger. Der en påviser endringer i bevegelsesmønster registreres muskelaktivering ved hjelp av overflateelektroder. Sensorisk testing (temperatur, sensorisk terskel og trykksmerteterskel) gjennomføres med SenseLab-Aesthesiometer, SenseLab-Rolltemp, og Somedic algometer. Ligamentene i øvre nakkeledd kartlegges ved hjelp av MR med fettsuppresjon. Blodprøver tas til kartlegging av polymorfier i gener som antas å være av betydning for smertesensitivisering.
Status og progresjon
Doktorgradsstipendiat har arbeidet i 50 % stilling i prosjektet fra 01.06.07. Dette har vært hensiktsmessig siden øvrige stillingsandel som assistentlege kan benyttes til inklusjon av pasienter.
I delstudie I er det så langt inkludert og registrert 63 pasienter, 42 kvinner og 21 menn. 39 av disse har vært fulgt opp videre for reliabilitetsanalyse av NDI. Inklusjonen fortsetter i 2009 og dataanalyse med artikkelutarbeidelse planlegges gjennomført høsten 2009.
Parallelt arbeides det fortsatt med å utvikle en endelig protokoll for datainnsamling og undersøkelser av pasienter med whiplash og revmatoid artritt for kartlegging av symptomatologi og eventuelle kliniske funn knyttet til instabilitetsfølelse. De aktuelle metodene vil i første omgang bli testet på en pilot av pasienter før de endelig inkluderes i protokollen.
De første pasienter tilhørende delstudie II og III vil trolig bli inkludert høsten 2009 eller vår 2010. En pilotstudie for undersøkelse av bevegelsesmønstre med 10 friske kontroller har nå vært gjennomført ved Institutt for Helsefag og en gjør nå en evaluering av undersøkelsesprotokollen mht. elektrodeplassering og hvilke elektrodetyper det er mulig å benytte seg av. Resulatet fra denne piloten vil være avgjørende for endelig metodevalg og protokoll ved inkluderingen i delstudie II og III.
Stipendiaten går ned i stillingsprosent fra 02.03.09 for samtidig å kunne sluttføre spesialistutdannelsen. Prosjektet vil fortsatt kunne driftes i denne perioden da inklusjon, analysearbeid og nødvendig videre planlegging av delstudiene kan ivaretas i avsatt studietid i samarbeid med Stami/Institutt for Helsefag. Datainnsamlingen kontinueres med bistand fra prosjektets forskningsassistent. Det planlegges prosjektarbeid i full stilling ved gjennomføring av delstudie II og III fra 2010 for å sikre at det gjennomføres innen tidsfristen.
Hensikten med studien er således å kartlegge symptomprofil, kliniske karakteristika og funksjon hos pasienter med ulike nakkeplager.Vi ønsker å gi en økt forståelse for sammenhengen mellom strukturelle forandringer, bevegelses- og muskelaktiveringsmønstre og utviklingen av smerte og smertesensitivisering.Pasienter med nakkesmerter er en stor og sammensatt gruppe. Personer med vedvarende smerter etter nakkeslengskader og revmatoid artritt representerer viktige grupper, og der antatt eller verifisert utvikling av instabilitet har klinisk betydning i begge grupper. Det er stor uenighet om årsaken til plagene, hvilke plager pasientene får og hvordan de skal undersøkes og behandles. Det er foreslått at plagene skyldes instabilitet i nakkeleddene grunnet strukturelle forandringer eller at de kan skyldes muskulære forandringer og endring i bevegelses- og muskelaktiveringsmønstre. Spørsmålet blir om det er sammenhenger mellom smerteplager, nakkeinstabilitet og bevegelses- og muskelaktiveringsmønstre.
Hensikten med studien er således å kartlegge symptomprofil, kliniske karakteristika og funksjon hos pasienter med ulike nakkeplager. Vi ønsker å gi en økt forståelse for sammenhengen mellom strukturelle forandringer, bevegelses- og muskelaktiveringsmønstre og utviklingen av smerte og smertesensitivisering. Dette vil kunne danne et grunnlag for å etablere gode diagnostiske og behandlingsmessige strategier for pasienter med nakkelidelser med og uten instabilitet.
Studien gjennomføres som 3 delstudier:
I) Nakkesmerter og funksjon.
II) Symptomprofil og utvikling av plager etter ulykke med nakkeslengskade.
III) Bevegelses- og muskelaktiveringsmønster.
Metode:
Pasienter rekrutteres via Ullevål Universitetssykehus og Diakonhjemmets sykehus i Oslo. Delstudie I har som hovedsiktemål å validere Neck Disability Index (NDI). Vi vil benytte Rasch analyser for å evaluere underliggende dimensjonalitet og om NDI oppfører seg likt hos pasienter med ulike nakkelidelser, dvs. degenerative, muskulære og skaderelaterte. Totalt vil rekrutteres 200 pasienter i alderen 18 til 67 år. Reliabilitet av NDI vurderes ved at rundt 50 pasienter fyller ut NDI med få dagers mellomrom. En del av nakke-ryggpoliklinikkens pasienter henvises videre inn i behandlingsavsnittets gruppetilbud. NDI fylles ut før og etter behandlingen med tanke på evaluering av responsivitet.
I delstudie II og III rekrutteres pasienter med nakkesmerter etter skade fra UUS og pasienter med RA fra Diakonhjemmets sykehus. Det gjøres her undersøkelser og spesifikke tester i en standardisert protokoll for de inkluderte grupper. Ved hjelp av Myrinometer og Fasttrack kartlegges bevegelsesutlag, -hastighet og – rytme med digitale posisjonsmålinger. Der en påviser endringer i bevegelsesmønster registreres muskelaktivering ved hjelp av overflateelektroder. Sensorisk testing (temperatur, sensorisk terskel og trykksmerteterskel) gjennomføres med SenseLab-Aesthesiometer, SenseLab-Rolltemp, og Somedic algometer. Ligamentene i øvre nakkeledd kartlegges ved hjelp av MR med fettsuppresjon. Blodprøver tas til kartlegging av polymorfier i gener som antas å være av betydning for smertesensitivisering.
Status og progresjon
Doktorgradsstipendiat har arbeidet i 50 % stilling i prosjektet fra 01.06.07. Dette har vært hensiktsmessig siden øvrige stillingsandel som assistentlege kan benyttes til inklusjon av pasienter. Det er foreløpig inkludert 37 pasienter hvorav 10 menn og 27 kvinner i alderen 23 til 61 år med gjennomsnittlig alder 44 år. En del av pasientene er også undersøkt flere ganger mhp vurdering av NDIs reliablitet og responsivitet. Protokoll for delstudie II og III er under utarbeidelse og de første pasienter tilhørende delstudie II og III vil bli inkludert 2008 /2009.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport