ADHD i førskolealder.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2007059
- Ansvarlig person
- Pål Zeiner
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Studien fikk bidrag til drift fra Helse Sør-Øst i 2007.
Studien er gjennomført i tråd med plan.
Pr. 12/2-10 er det undersøkt 695 barn.
Videre analyser og publisering fra 2010.Problemstillinger (forkortet):
Det overordnede formålet med prosjektet er å gi kunnskap som er nødvendig for å utvikle tidlige forebyggende og sykdomsbegrensende tiltak for barn med ADHD. Prosjektet er i første omgang planlagt som en førskolestudie med en oppfølgingsstudie når barnet har begynt på skolen (7-8 år).
Førskolestudien skal gi kunnskap om forløp og variasjon i symptomer og atferdstrekk hos barn som kan representere forløpere for behandlingstrengende tilstander som ADHD, og som skiller mellom barn med vedvarende vansker og normale barn med høyt aktivitetsnivå. Studien vil også innebære analyser av faktorer som har betydning for utvikling av oppmerksomhetsproblemer og uro. Oppfølgingsstudier vil gi mulighetene for å følge barn med uro og konsentrasjonsproblemer over tid for å kunne validere avvik i førskolealder, samt identifisere som kan påvirke utviklingen av ADHD.
Problemstillingene for undersøkelsene ved ca. 3 ½ år er:
Hos barn som i MoBa 36-måneders spørreskjema ved 36 måneder skårer > 90. persentil på spørsmål om hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetssvikt, og som gjennomgår en bred klinisk og nevropsykologisk kartlegging ved, i gjennomsnitt, alder 42 måneder:
1. Hvor mange har persisterende mønster av hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer (= ADHD symptomer) fra 36 til 42 måneder?
2. Hvor mange har redusert funksjonsnivå på grunn av ADHD symptomene?
3. Dersom vi anvender diagnostiske kriterier fra DSM-IV for AD/HD(som ikke er tilstrekkelig validert for førskolebarn), hvilke kliniske subgrupper kan identifiseres ved 42 måneder? Og vil noen barn oppfylle diagnosekriterier for AD/HD?
4. Er det noen sammenheng mellom ADHD symptomer og:
a. Psykomotorisk utvikling?
b. Læringsstil og atferdsmessig dynamikk?
c. Nevropsykologiske funksjonsprofiler?
d. Nevromotoriske funksjonsprofiler?
e. Somatisk sykdom?
f. Psykososiale belastninger?
5. Hvilke andre psykiske symptomer finnes ved 42 måneder hos barn med ADHD symptomer?
6. Dersom vi anvender diagnostiske kriterier fra DSM-IV (som ikke er tilstrekkelig validert for førskolebarn), hvor mange barn med ADHD symptomer oppfyller også diagnosekriterier for angstlidelse, atferdsforstyrrelse eller annen psykiatrisk sykdom?
7. Kan funn fra vurdering av psykomotorisk utvikling, læringsstil, nevropsykologisk funksjonsprofil, nevromotorisk funksjonsprofil, somatisk sykdom eller psykososiale belastninger forklare utvikling av andre samtidige psykiske symptomer hos barn med ADHD symptomer?
8. Ut fra spørreskjemadata fra fødsel og fram til 36 måneder (ved 6, 18, og 36 måneders skjema fra MoBa) hvor mange har persisterende mønster av hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer fra 6 til 42 måneder?
9. Hvilke risikofaktorer og hvilke beskyttelsesfaktorer kan identifiseres for forekomst av ADHD symptomer med eller uten andre psykiske symptomer mellom alder 6 måneder og alder 42 måneder?
Høyt aktivitetsnivå er vanlig hos førskolebarn. Noen av disse vil utvikle tilstanden AD/HD, men fagfolk vet fortsatt lite om hva som kjennetegner de som utvikler en slik alvorlig tilstand fra de som vil følge en vanlig utvikling. Formålet med studien er å få kunnskap om tidlige kjennetegn og utviklingsforløp, samt å forstå mer om årsaksforhold ved AD/HD.Hyperkinetisk forstyrrelse eller ADHD (Attention deficit/ hyperactivity disorder) er blant de vanligste kroniske lidelsene hos barn og unge. En kartlegging i Norge i 2002 viste at ca 2.5% av barn og unge under 18 år hadde diagnosen, mens forekomst på verdensbasis er 5-10%. Lidelsen kan få alvorlige konsekvenser for sosial og akademisk utvikling og medfører store belastninger for pasienter, pårørende og samfunnet for øvrig. Selv om foreldre henvender seg til hjelpeapparatet med bekymring for uro hos sitt barn når det er i førskolealderen, går det ofte flere år før deres bekymring for barnets vansker blir fulgt opp med en avklarende utredning. Mangelfull kunnskap om tidlige tegn på ADHD kan være noe av grunnen til at ADHD diagnose vanligvis ikke settes før i skolealder.
Per i dag finnes det ikke diagnostiske metoder for å identifisere ADHD sikkert i førskolealder. Formålet med prosjektet er å få klinisk kunnskap om tidlige kjennetegn og utviklingsforløp, samt å forstå mer om årsaksforhold ved ADHD. Kunnskapen er avgjørende for å utvikle effektive tiltak for forebygging og behandling av ADHD før kompliserende tilleggsproblemer får utvikle seg.
Prosjektet er unikt i verdenssammenheng, fordi Norge som eneste land i verden gjennomfører en prospektiv oppfølgingsundersøkelse av 100 000 barn fra før fødsel og deres foreldre (Den norske Mor og barn undersøkelsen – MoBa). ADHD-prosjektet bygger på MoBa undersøkelsen, og vil dermed kunne besvare sentrale ubesvarte spørsmål om ADHD som kun kan besvares ved hjelp av denne type undersøkelser.
ADHD-prosjektet vil undersøke 1500 barn i 3-års alder med begynnende symptomutvikling som rekrutteres fra MoBa i perioden 2007-2010. Høsten 2007 var pilotperiode, hovedprosjektet gjennomføres fra januar 2008 – desember 2010. En oppfølgingsundersøkelse planlegges for barna når de har fylt 7 år, i perioden 2011 – 2014.
Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og Ullevål universitetssykehus (UUS) og finansieres av flere kilder.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport