Mechanisms of delusions in schizophrenia: An fMRI study

Vrangforestillinger ved Schizofreni: Et fMRI studieProsjektet undersøker det nevrobiologiske korrelatet for utviklingen og opprettholdelsen av vrangforestillinger ved Schizofreni. Dette gjøres ved å bruke funksjonell hjerneavbildning. Prosjektet er et samarbeid mellom TOP (tematisk område psykoser, UiO), Oslo Universitetssykehus og Psykologisk Institutt, UiO.Vrangforestillinger er til stede hos flertallet av pasienter med Schizofreni, og representerer en stor klinisk utfordring ettersom disse symptomene kan forårsake alvorlige konsekvenser for pasientene. Det er derfor nødvendig å undersøke nærmere de mekanismer som kan ligge til grunn for utviklingen og opprettholdelsen av vrangforestillinger, noe som senere vil kunne brukes for å utarbeide bedre behandlingsstrategier spesielt og generere økt kunnskap om denne alvorlige sinnslidelsen generelt. Vrangforestillinger kan være et resultat av en oppsamling av feilreguleringer av det kognitive system, som således påvirker overvåkningen og resoneringen om den faktiske virkeligheten og gir opphav til realitetsbristen ved psykose. Kjernen i realitetsbristen indikerer at pasienten kan ha problemer med å skille mellom indre genererte mentale prosesser i forhold til eksternt genererte prosesser, samt at kontinuerlige assosiative læringsprosesser er ulikt mediert av affektive komponenter. Denne prosessen beskrives ofte som kildehukommelse, og er meget viktig i utviklingen av feilaktige minner. Det er rapportert flere studier som indikerer en redusert kildehukommelsesprestasjon hos pasienter med Schizofreni, med en forverring ved psykosegjennombrudd og en tilsvarende prestasjonsheving etter behandling. Hjerneområdene som ser ut til å være kritisk for korrekt kildehukommelse er sammenfallende med kortikale nettverk som er involvert ved Schizofreni. De dopaminerge projeksjonene fra subkortikale områder er antatt å være sentral for reguleringen av positive symptomer, assosiativ læring, kontinuerlig overvåkning av virkeligheten og kildehukommelse. Ved å bruke en serie med eksperimenter søker prosjektet å systematisk undersøke komponentene i kildehukommelse i relasjon til den kontinuerlige overvåkningen av virkeligheten, til hukommelse over lengre tid, og effekten av emosjonell påvirkning hos pasienter med Schizofreni. Så langt i prosjektet er det gjennomført to studier med friske kontroller hvor en ser på den kontinuerlig overvåkningen av kilder i arbeidshukommelsen med vekt på hvordan mengde informasjon og emosjonalitet reguleres. Samtidig er det utviklet et eksperimentelt paradigme for lang tids kildehukommelse. I det første gjennomførte studiet indikerer resultatene at et nevralt nettverk som involverer precuneus og dorsolateral prefrontal korteks ved lang tids kildehukommelse, også aktiveres ved den kontinuerlige overvåkningen av kilder i arbeidshukommelsen. Denne studien er antatt som posterpresentasjon ved ”International Congress on Schizophrenia Research, 2009”. I det andre studiet indikerer resultatene at negativ emosjonalitet aktiverer hjerneområder som vil kunne fasilitere visse hukommelsesprosesser, samtidig som det kan være trade-off i tilfeller med for stort negativt emosjonelt stress. Dette studiet er delvis presentert ved en nasjonal konferanse ”Imaging in Psychiatry”, Bergen 2008 og den komplette analysen er sendt inn til fagfellevurdering ved den internasjonale konferansen Human Brain Mapping, 2009. I det planlagte pasientstudiet er hypotesen at pasienter vil vise en relativt lavere aktivering av dorsolaterale inferior frontale områder, mens en vil se en relativt større aktivering av occipitale områder. Dette er forventet å vise en sammenheng med grad av vrangforestillinger.

Vrangforestillinger ved Schizofreni: Et fMRI studieDet aktuelle prosjektet forsøker å undersøke utviklingen og opprettholdelsen av vrangforestillinger ved Schizofreni. Dette gjøres ved å bruke en metodeplattform hentet fra kognitv nevropsykiatri. Prosjektet er et felles samarbeid mellom TOP (tematisk område psykose), Ullevål Universitetssykehus og Psykologisk Institutt, UiO.Vrangforestillinger er til stede hos flertallet av pasienter med Schizofreni, og representerer en stor klinisk utfordring ettersom disse symptomene kan forårsake alvorlige konsekvenser for pasientene. Det er derfor nødvendig å undersøke nærmere de mekanismer som kan ligge til grunn for utviklingen og opprettholdelsen av vrangforestillinger, noe som senere vil kunne brukes for å utarbeide bedre behandlingsstrategier spesielt og generere økt kunnskap om denne alvorlige sinnslidelsen generelt. Vrangforestillinger kan være et resultat av en oppsamling av feilreguleringer av det kognitive system, som således påvirker overvåkningen og resoneringen om den faktiske virkeligheten og gir opphav til realitetsbristen ved psykose. Kjernen i realitetsbristen indikerer at pasienten kan ha problemer med å skille mellom indre genererte mentale prosesser i forhold til eksternt genererte prosesser, samt at kontinuerlige assosiative læringsprosesser er ulikt mediert av affektive komponenter. Denne prosessen beskrives ofte som kildehukommelse, og er meget viktig i utviklingen av feilaktige minner. Det er rapportert flere studier som indikerer en redusert kildehukommelsesprestasjon hos pasienter med Schizofreni, med en forverring ved psykosegjennombrudd og en tilsvarende prestasjonsheving etter behandling. Hjerneområdene som ser ut til å være kritisk for korrekt kildehukommelse er sammenfallende med kortikale nettverk som er involvert ved Schizofreni. De dopaminerge projeksjonene fra subkortikale områder er antatt å være sentral for reguleringen av positive symptomer, assosiativ læring, kontinuerlig overvåkning av virkeligheten og kildehukommelse. Ved å bruke en serie med eksperimenter søker prosjektet å systematisk undersøke komponentene i kildehukommelse i relasjon til den kontinuerlige overvåkningen av virkeligheten, til hukommelse over lengre tid, og effekten av emosjonell påvirkning hos pasienter med Schizofreni. Deler av studien vil se på effekten av behandling ved akutte psykotiske gjennombrudd. Så langt er det utviklet to eksperimentelle paradigmer for fMRI, hvor vi har studert effekten av kildehukommelse for emosjonelle stimuli hos friske kontroller ved den kontinuerlige overvåkningen av virkeligheten. Denne studien indikerer at emosjonelt innhold påvirker mengden falske minner som produseres og hvor effektivt vi klarer å attribuere korrekt kontekst til korrekt minne. Dette er viktig for å forstå hvordan oppmerksomhet og hukommelse fungerer i for eksempel situasjoner som innebærer varierende grad av stress.