Gen-miljøinteraksjoner i utvikling av angst og depresjon
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2007081
- Ansvarlig person
- Ole A. Andreassen
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Formålet er å studere genetisk sårbarhet i sammenheng med miljømessige forhold for å få mer kunnskap om mekanismer for utvikling av vanlige psykiske sykdommer. Vi ønsker å bruke nye molekylærgenetiske metoder for storskala undersøkelser innen studier av psykiske lidelser fra befolkningsundersøkelser.Formålet med studien er å skaffe mer kunnskap om utvikling av vanlige psykiske sykdommer ved å studere sammenheng mellom miljømessige forhold og medfødt sårbarhet (genvarianter). Depresjon og angst er et stort problem for befolkningen i Norge, og er årsak til stor lidelse, uførhet og selvmord. Det er nå mulig å studere sammenhenger mellom miljøfaktorer og genvarianter i store populasjoner ved hjelp av moderne molekylærgenetiske metoder, og studere sammenheng til symptomutvikling.
Metode: Vi skal undersøke genvarianter i Ungdom2004 materialet (n=4374), og koble dette til data på livshendelser og psykiske symptomer i denne populasjonen. DNA og data er innsamlet, og prosjektet går ut på å velge ut kandidatgener og kjøre de genetiske analyser i det store materialet, samt gjøre statistisk databearbeiding.
Gjennomføring: Prosjektet gjennomføres av TOP prosjektets Molekylærgenetikkgruppe (S. Djurovic), i samarbeid med Epidemiologisk forskningsmiljø på Universitetet i Oslo (E. Bjertness, L. Lien) og Folkehelseinstituttet (K.S. Rønningen). Forskningsgruppen har tilgang på teknikerhjelp, avansert molekylærgenetisk utstyr og statistikk-kompetanse. Slike gen-analyser er nå blitt så billige at det er praktisk mulig å gjennomføre i større materialer.
Delmål og resultater oppnådd: 1) Velge ut kandidatgen som er involvert i utvikling av psykiske lidelser basert på spesifikke hjernestrukturer og hjernefunksjoner relevant for psykiske plager. - Dette er nå utført ved hjelp av litteratursøk, kontakt med samarbeidspartnere innen hjerneforskning, samt egenutviklede hypoteser. Nye genetiske markører er under utvelgelse. 2) Undersøke assosiasjon mellom genetiske varianter, psykiske og atferdmessige karakteristika relatert til depresjons- og angsttilstander. - De første genotypingene av tre single nukleotid polymorfismer (SNPs) er nå utført, men det har vært noen problemer med analysene av enkelte genvarianter, da DNA kvalitet ikke er optimal for å kunne undersøkes med de mest kostnadseffektive teknikkene. Vi har gjennomført en serie analyser for å forbedre metodene, og det er igangsatt ny DNA ekstraksjon, noe som forsinker prosjektet. 3) Undersøke interaksjon mellom genetiske varianter og miljøfaktorer (livshendelser etc) i sammenheng med psykiske forhold. - De statistiske analysene av interaksjoner på ett genprosjekt er nå gjennomført, og modellene kan enkelt brukes for senere analyser.
Flere genotypinger er gjennomført, og første del av statistiske analyser er fullført, og resultater presentert på forskningsmøte. Den første artikkelen fra prosjektet er fortsatt under forberedelse, da vi venter på replikasjonsdata.
Studien har blitt forsinket pga revisjon av biobanktillatelsen og re-ekstraksjon av DNA, og det utføres nå undersøkelser for å bedre DNA kvaliteten. Dette har forsinket fremdriften av prosjektet, men det forventes at planlagte analyser vil utføres når DNA kvaliteten er blitt forbedret. Prosjektet hadde delfinansiering fra Helse SørØst i to år, slik at det nå videreføres finansiert fra andre kilder.
Resultater fra prosjektet vil bidra til utvikling av nye tiltak for forebygging og behandling, samt skaffe ny kunnskap om mekanismer bak psykiske lidelser.
Formålet er å studere genetisk sårbarhet i sammenheng med miljømessige forhold for å få mer kunnskap om mekanismer for utvikling av vanlige psykiske sykdommer. Vi ønsker å bruke nye molekylærgenetiske metoder for storskala undersøkelser innen studier av psykiske lidelser fra befolkningsundersøkelser.Formålet med studien er å skaffe mer kunnskap om utvikling av vanlige psykiske sykdommer ved å studere sammenheng mellom miljømessige forhold og medfødt sårbarhet (genvarianter). Depresjon og angst er et stort problem for befolkningen i Norge, og er årsak til stor lidelse, uførhet og selvmord. Det er nå mulig å studere sammenhenger mellom miljøfaktorer og genvarianter i store populasjoner ved hjelp av moderne genetiske metoder, og studere sammenheng til symptomutvikling.
Metode: Vi skal undersøke genvarianter i Ungdom2004 materialet (n=4374), og koble dette til data på livshendelser og psykiske symptomer i denne populasjonen. DNA og data er innsamlet, og prosjektet går ut på å velge ut kandidatgener og kjøre de genetiske analyser i det store materialet, samt gjøre statistisk databearbeiding.
Gjennomføring: Prosjektet gjennomføres av TOP prosjektets Molekylærgenetikkgruppe (S. Djurovic), i samarbeid med Epidemiologisk forskningsmiljø på Universitetet i Oslo (E. Bjertness) og Folkehelseinstituttet (K.S. Rønningen). Forskningsgruppen har tilgang på teknikerhjelp, avansert molekylærgenetisk utstyr og statistikk-kompetanse. Slike dataanalyser er nå blitt så billige at det er praktisk mulig å gjennomføre i større materialer.
Delmål og resultater oppnådd: 1) Velge ut kandidatgen som er involvert i utvikling av psykiske lidelser basert på spesifikke hjernestrukturer og hjernefunksjoner relevant for psykiske plager. - Dette er nå utført ved hjelp av litteratursøk, kontakt med samarbeidspartnere innen hjerneforskning, samt egenutviklede hypoteser. 2) Undersøke assosiasjon mellom genetiske varianter, psykiske og atferdmessige karakteristika relatert til depresjons- og angsttilstander. - De første genotypingen av tre genprosjekt er nå utført, men det har vært noen problemer med analysene av enkelte genvarianter, da DNA kvalitet ikke er optimal for å kunne undersøkes med de mest kostnadseffektive teknikkene. 3) Undersøke interaksjon mellom genetiske varianter og miljøfaktorer (livshendelser etc) i sammenheng med psykiske forhold. - De statistiske analysene av interaksjoner på ett genprosjekt er nå gjennomført.
På ett genprosjekt er genotyping gjennomført, og første del av statistiske analyser er fullført, og resultater presentert på forskningsmøte. Den første artikkelen fra prosjektet er nå under forberedelse. Det utføres nå undersøkelser for å bedre DNA kvaliteten. Dette har forsinket fremdriften av prosjektet noen måneder, men det forventes at planlagte analyser vil utføres når DNA kvaliteten er blitt forbedret.
Resultater fra prosjektet vil kunne brukes til å utvikle nye tiltak for forebygging og behandling, samt skaffe ny kunnskap om mekanismer bak psykiske lidelser.
Formålet er å studere genetisk sårbarhet i sammenheng med miljømessige forhold for å få mer kunnskap om mekanismer for utvikling av vanlige psykiske sykdommer. Vi ønsker å bruke nye molekylærgenetiske metoder for storskala undersøkelser innen studier av psykiske lidelser fra befolkningsundersøkelser.Formålet med studien er å skaffe mer kunnskap om utvikling av vanlige psykiske sykdommer ved å studere sammenheng mellom miljømessige forhold og medfødt sårbarhet (genvarianter). Depresjon og angst er et stort problem for befolkningen i Norge, og er årsak til stor lidelse, uførhet og selvmord. Det er nå mulig å studere sammenhenger mellom miljøfaktorer og genvarianter i store populasjoner ved hjelp av moderne genetiske metoder, og studere sammenheng til symptomutvikling.
Metode: Vi skal undersøke genvarianter i Ungdom2004 materialet (n=4374), og koble dette til data på livshendelser og psykiske symptomer i denne populasjonen. DNA og data er innsamlet, og prosjektet går ut på å velge ut kandidatgener og kjøre de genetiske analyser i det store materialet, samt gjøre statistisk databearbeiding.
Gjennomføring: Prosjektet gjennomføres av TOP prosjektets Molekylærgenetikkgruppe (S. Djurovic), i samarbeid med Epidemiologisk forskningsmiljø på Universitetet i Oslo (E. Bjertness). Forskningsgruppen har tilgang på teknikerhjelp, tungt molekylærgenetisk utstyr og statistikk-kompetanse. Slike dataanalyser er nå blitt så billige at det er praktisk mulig å gjennomføre. Resultater fra prosjektet vil kunne brukes til å utvikle nye tiltak for forebygging og behandling, samt skaffe ny kunnskap om mekanismer bak psykiske lidelser.
Delmål og resultater oppnådd: 1) Velge ut kandidatgen som er involvert i utvikling av psykiske lidelser basert på spesifikke hjernestrukturer og hjernefunksjoner relevant for psykiske plager. - Dette er nå utført ved hjelp av litteratursøk, kontakt med samarbeidspartnere innen hjerneforskning, samt egenutviklede hypoteser. 2) Undersøke assosiasjon mellom genetiske varianter, psykiske og atferdmessige karakteristika relatert til depresjons- og angsttilstander. - De første gen-undersøkelsene er nå utført, og det har vært noen problemer med analysene av enkelte genvarianter, da DNA kvalitet er noe suboptimal for å kunne undersøkes med de mest kostnadseffektive teknikkene. På ett genprosjekt er de første genotypedata ferdig analysert, og første del av statistiske analyser er gjennomført. 3) Undersøke interaksjon mellom genetiske varianter og miljøfaktorer (livshendelser etc) i sammenheng med psykiske forhold. - De statistiske analysene av interaksjoner på ett genprosjekt er nå under oppstart.
Den første artikkelen fra prosjektet er nå under forberedelse, samt det utføres undersøkelser for å bedre DNA kvaliteten.
Vitenskapelige artikler
Lien L, Djurovic S, Thoresen M, Bjertness E, Andreassen OA
Interaction between health behaviour, mental distress and the polymorphism of the serotonin transporter gene among adolescents i
EUROPEAN PSYCHIATRY 23, S174-S174, Suppl. 2, APR 2008
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport