Long-term survivorship after malignant lymphoma, germ cell cancer (Project 1), and acute lymphatic leukemia (Project 2) treated during childhood and adolescence
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2008003
- Ansvarlig person
- Sophie D. Fosså
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Lymfekreft (lymfom) hos barn og ungdom er en alvorlig sykdom som behandles med cellegift og strålebehandling. Heldigvis er det mange som blir kurert av behandlingen. De siste årene har det imidlertid kommet frem at mange sliter med senvirkninger av behandlingen.Kjente senvirkninger av cellegift kan være for eksempel hjerteskade eller nedsatt fruktbarhet. Av stråling kan det være veksthemming i muskler og skjelett samt skade av organer som var beliggende i strålefeltet, f eks hjertet. Videre er det kjent at mange pasienter som har gjennomgått stråling og/eller cellegift plages med vedvarende økt uttrøttbarhet, såkalt fatigue, etter kreftbehandling.
I dette prosjektet har vi innkalt pasienter som har blitt behandlet for lymfom i barne- og ungdomsalderen til en etterundersøkelse. Personene har fylt ut spørreskjema, gått i gjennom diverse kroppslige undersøkelser, blitt intervjuet av sykepleier og blitt undersøkt av lege. Pasienter som har fått behandling for akutt lymfatisk leukemi, (ALL) ble også innkalt, på et senere tidspunkt.
Deltakerne var alle under 18 år da de ble syke (ALL 16 år), og fikk diagnosen mellom 1970 og 2000 (ALL 2002). Undersøkelsen har vært landsdekkende for Hodgkins lymfom. For non-Hodgkins lymfom- og ALL-overlevere er kun de behandlet ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet som har ble tilbudt å være med i undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen for de undersøkte var 30 år. Det har gått i gjennomsnitt 20 år etter personene fikk behandling, altså virkelig lenge etter de er blitt friskmeldte.
Til sammen 295 overleverer deltok i undersøkelsen (140 lymfom , 155 ALL).
Første artikkel i studien handlet om lymfomoverleverne; deres kjønnshormonbalanse og deres fertilitet. Artikkelen viste at behandlingsbyrden var relatert til økt sjanse for nedsatt kjønnshormonproduksjon hos mannlige og kvinnelige overlevere. Fertiliteten var først og fremst nedsatt hos menn.
Andre artikkel handlet om forekomst av kronisk uttrøttbarhet (fatigue) etter kreftbehandlingen hos både overlevere av lymfom og ALL. Resultatene var at forekomsten av kronisk fatigue var betydelig høyere hos kreftoverleverne sammenlignet med den norske befolkningen (27 % vs 11 %).
Tredje artikkel handler om nivåer av 17 cytokiner i blodet (markører for inflammasjon) sett i relasjon til forekomst av kronisk fatigue hos overleverne fra artikkel 2. Nivåene ikke var økt hos de overleverne som hadde kronisk fatigue.
Hanne Hamre planlegger å disputere på grunnlag av resultatet av de tre artiklene ila 2013.
Det viktig å få frem forekomst av bivirkninger hos denne gruppen av overlevere. Disse pasientene skal jo forhåpentligvis leve i mange år til. Det gjelder å forhindre utvikling av alvorlige senbivirkninger ved å erkjenne deres risiko tidlig og tilby behandling hvis mulig. Pr i dag har denne gruppen overlevere ingen tilbud om oppfølging i helsevesenet i Norge.
Lymfekreft hos barn og ungdom er en alvorlig sykdom som behandles med cellegift og strålebehandling. Heldigvis er det mange som blir kurert av behandlingen. De siste årene har det imidlertid kommet frem at mange sliter med seneffekter etter behandlingen. Fruktbarhet og
økt uttrøttbarhet (kronisk fatigue)representerer to kjente, men ikke fullt ut kartlagte seneffekter.Vi har undersøkt pasienter som har blitt behandlet for kreft i barne- og ungdomsalderen til en etterundersøkelse. Personene har fylt ut spørreskjema, gått i gjennom diverse kroppslige undersøkelser, blitt intervjuet av sykepleier og blitt undersøkt av lege.
Ca 60 % av de innkalte møtte til undersøkelsen. Vi har undersøkt 140 personer. De var alle under 18 år da de ble syke, og fikk diagnosen mellom 1970 og 2000. Undersøkelsen har vært landsdekkende for Hodgkins lymfom. For non-hodgkins lymfom-overlevere er kun de behandlet ved Oslo universitetssykehus inkludert. Gjennomsnittsalderen for de undersøkte var 32 år. Det har gått i gjennomsnitt 22 år etter personene fikk behandling, altså virkelig lenge etter de er blitt friskmeldte.
Første forskningsartikkel handlet om kjønnshormonbalansen og frukbarheten til overleverne. Det viste seg at ca en tredel av mennene hadde nedsatt/ingen frukbarhet, dette pga nedsatt/ingen spermieproduksjon. Testosteronproduksjonen var intakt hos alle menn bortsett fra to. Vi forventer at en del av kvinnene kommer til å komme i overgangsalderen tidligere enn vanlig, selvom kun noen få av kvinnene var uten menstruasjon på undersøkelsestidspunktet. Av kvinnene var det mange som hadde fått barn i ung alder, slik at det var få kvinner med barneønske som ikke hadde klart å få barn. AMH, en ny blodprøve for å måle gjenværende egg var lav hos en tredel av kvinnene, ,men mange hadde klart å få barn til tross for lave verdier.
Andre artikkel handler om økt uttrøttbarhet (kronisk fatigue) hos kreftoverleverne. Vi har også tatt med 151 overlevere av akutt lymfoblastisk leukemi i denne undersøkelsen. Forekomst av kronisk fatigue er 30% blant kreftoverleverne mot 8% i normalpopulasjonen i samme alder, noe som var høyere enn vi forentet på forhånd. Vi har ikke klart å finne noen forklaring på årsaksmekanismene bak forekomsten, men tredje forskningsartikkel skal utforske om immunforsvaret kan være involvert i mekanismen bak fatigue. Det skal vi prøve å finne ut mer om ved å analysere blodprøver av overleverne.
Lymfekreft hos barn og ungdom er en alvorlig sykdom som behandles med cellegift og strålebehandling. Heldigvis er det mange som blir kurert av behandlingen. De siste årene har det imidlertid kommet frem at mange sliter med senvirkninger av behandlingen.Kjente senvirkninger av cellegift kan være for eksempel hjerteskade eller nedsatt fruktbarhet. Av stråling kan det være veksthemming i muskler og skjelett samt skade av organer som var beliggende i strålefeltet, f eks hjertet. Videre er det kjent at mange pasienter som har gjennomgått stråling og/eller cellegift plages med vedvarende økt uttrøttbarhet, såkalt fatigue, etter kreftbehandling.
Vi har innkalt pasienter som har blitt behandlet for kreft i barne- og ungdomsalderen til en etterundersøkelse. Personene har fylt ut spørreskjema, gått i gjennom diverse kroppslige undersøkelser, blitt intervjuet av sykepleier og blitt undersøkt av lege.
Ca 60 % av de innkalte møtte til undersøkelsen. Vi har undersøkt 127 personer. De var alle under 18 år da de ble syke, og fikk diagnosen mellom 1970 og 2000. Undersøkelsen har vært landsdekkende for Hodgkins lymfom. For non-hodgkins lymfom-overlevere er kun de behandlet ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet som har ble tilbudt å være med i undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen for de undersøkte var 32 år. Det har gått i gjennomsnitt 22 år etter personene fikk behandling, altså virkelig lenge etter de er blitt friskmeldte.
Vi visste en del om bivirkningene fra før, og dette er blitt bekreftet i funnene vi har gjort hos pasientene. Mye av forskningen som er gjort til nå, har hatt kortere oppfølgningstid enn studien vår. Derfor er det viktig å få frem eventuelle forverringer og endringer av bivirkningene. Disse pasientene skal jo forhåpentligvis leve i mange år til.
Første artikkel i studien skal handle om barnelymfomoverlevere og deres evne til å få barn.
I mellomtiden er det bare å konstatere at de pasientene som har møtt til undersøkelse, opplever det som givende. I mange tilfeller har vi oppdaget skader som krever videre oppfølging for å forebygge forverring. Mange har spørsmål de aldri har fått svar på, da de har oppstått etter de var ferdige med kontrollene på kreftavdelingen. Videre opplever mange pasienter det som verdifullt å få denne helsesjekken i tillegg råd om fremtidig oppfølging.
Fastleger og mange spesialister har lite kunnskap om senskader etter kreftbehandling. Vårt håp er at studien skal lede til at personer som overlever behandlingen, samt deres leger, skal få bedre informasjon om langtidsoppfølging etter barnelymfom.
Bare en tredjedel av overlevende etterMalgnt lymfom er orientert om konsekvensene og seneffekter etter behandlingen.
Posjektet er forsinket med minst ett år.Prosjektet tar sikte på å kartlegge medisinske og psykososiale problemer hos personer som har blitt behandlet for malignt lymfom i barnealder (Hodgkins lymfom: [KL]; non-Hodgkins lymfom [NHL]). Overlevende etter HL i Norge fra alle helseregioner ble i 2007 invitert til å delta i prosjektet, mens invitasjonen til non-Hodgkins pasienter gikk bare til overlevende som var behandlet på Oslo Universitetssykehus. ( Vi fikk ikke tillatelse fra de andre pediatriske avdelinger til å innkalle slike overlevende fra de andre helseregioner.)
Finansieringen av prosjektet via Helse Sør Øst ble startet 010908. På det tidspunkt var alle 215 kreftoverlevere identifisert, og ca 50 personer hadde allerede møtt til en poliklinisk klinisk undersøkelse ved stipendiaten supplert med ekkokardiografi, bentetthetsmåling, øye undersøkelse, psykologisk testing og blodprøvetagning. Stipendiatens umiddelbare oppgave bestod i tilbakemelding om resultatene til pasientene og fastlege og organisering av en database. I april 2009 ble stipendiaten sykmeldt på grunn av tvillingsvangerskap med fødsel i juni 2009. Undersøkelsen av de innkalte kreftoverlevere ble imidlertid kontinuert ved hjelp av prosjektleder/kollegaer. Pasientundersøkelsen ble avsluttet i Juni 2009.
Av 215 inviterte kreftoverlevere møtte 129 (60%) til undersøkelse. Disse vil danne grunnlag for stipendiatens analyser og artikkelskriving etter at hun kommer tilbake fra svangerskapspermisjon i juni 2010.
Studiesykepleier involvert i prosjektet holder på å utarbeide en artikkel basert på en sidestudie som kartlegger resultatene av et intervju som har kartlagt informasjon og viten om behandlingsrelaterte seneffekter hos de 129 barnekreftoverlevende som møtte til poliklinisk undersøkelse. Foreløpige resultater viser at 60% av personene ikke visste om risiko for seneffekter. Legenes informasjon om seneffekter ved avslutning av kontrollene er imidlertid blitt noe bedre etter 1985.
Disse data er muntlig blitt fremlagt på et norsk barneonkologmøte senhøstes 2008 og på Rikshospitalets sykepleiersymposium høsten 2009. Et abstrakt er blitt sendt inn til et internasjonalt ”Survivorship” kongress i Washington i juni 2010.
Konklusjon:
Tvillingssvangerskapet hos stipendiaten har forsinket analysene i doktorgradsprosjektet med ca 1.3 år, men datainnsamling er avsluttet.
Lymfekreft hos barn og ungdom er en alvorlig sykdom som behandles med cellegift og strålebehandling. Heldigvis er det mange som blir kurert av behandlingen. De siste årene har det imidlertid kommet frem at mange sliter med senbivirkninger.Kjente senbivirkninger av cellegift kan være for eksempel hjerteskade eller nedsatt fruktbarhet. Av stråling kan det være veksthemming i muskler og skjelett samt skade av organer som var beliggende i strålefeltet, f eks hjertet. Videre er det kjent at mange pasienter som har gjennomgått stråling og/eller cellegift plages med vedvarende økt uttrøttbarhet, såkalt fatigue, etter kreftbehandling.
Vi har innkalt pasienter som har blitt behandlet for kreft i barne- og ungdomsalderen til en etterundersøkelse. Personene har fylt ut spørreskjema, gått i gjennom diverse kroppslige undersøkelser, blitt intervjuet av sykepleier og blitt undersøkt av lege.
Hittil har 67% av de innkalte møtt til undersøkelsen. Vi har undersøkt litt over 100 pasienter til nå. Undersøkelsen er landsdekkende. Til sammen vil over 300 pasienter få tilbudet. Da undersøkelsen har inkludert pasienter helt fra 70-tallet, er personene i dag voksne. Det har gått i gjennomsnitt 22 år etter de fikk behandling.
Vi visste en del om bivirkningene fra før, og dette er blitt bekreftet i funnene vi har gjort hos pasientene. Mye av forskningen som er gjort til nå, har hatt kortere oppfølgningstid enn studien vår. Derfor er det viktig å få frem eventuelle forverringer og endringer av bivirkningene. Disse pasientene skal jo forhåpentligvis leve i mange år til. Resultatene vil publiseres i en egen artikkel. Mens vi venter på å bli ferdig med å undersøke alle pasientene, planlegger vi å gjøre en registerbasert studie om barnelymfomoverlevere og deres evne til å få barn.
I mellomtiden er det bare å konstatere at de pasientene som har møtt til undersøkelse, opplever det som givende. I mange tilfeller har vi oppdaget skader som krever videre oppfølging for å forebygge forverring. Mange har spørsmål de aldri har fått svar på, da de har oppstått etter de var ferdige med kontrollene på avdelingen. Fastleger og mange spesialister har lite kunnskap om senskader etter kreftbehandling. Videre opplever mange pasienter det som verdifullt å få denne helsesjekken i tillegg råd om fremtidig oppfølging.
Vårt håp er at studien skal lede til at personer som overlever barnelymfom skal få tilbud om langtidoppfølging i fremtiden.
Vitenskapelige artikler
Hamre Hanne, Kiserud Cecilie E, Ruud Ellen, Thorsby Per M, Fosså Sophie D
Gonadal function and parenthood 20 years after treatment for childhood lymphoma: a cross-sectional study.
Pediatr Blood Cancer 2012 Aug;59(2):271-7. Epub 2011 okt 20
PMID: 22021108 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Hanne Hamre, MD, Bernward Zeller, MD, Adriani Kanellopoulos, MD, Cecilie E. Kiserud, MD, PhD, Svend Aakhus, MD, PhD, May B. Lund, MD, PhD, Jon H. Loge, MD, PhD, Sophie D. Fosså, MD, PhD, and Ellen Ruud, MD, PhD
High Prevalence of Chronic Fatigue in Adult Long-Term Survivors of Acute Lymphoblastic Leukemia and Lymphoma During Childhood an
Accepted for publication November 2011
Hamre H, Kiserud CE, Ruud E, Thorsby P, Fosså, SD
Gonadal Function 20 Years after Childhood Lymphoma -a Cross-Sectional Study of 136 Survivors of Childhood Lymphoma
Poster presentert på European Symposium on Late Complications after Childhood Cancer, Amsterdam, sept 2011
Zeller B, Hamre H, Kanellopoulos A, Fosså SD, Loge JH and Ruud E
High prevalence of chronic fatigue in long term survivors of childhood acute lymphoblastic leukemia and lymphoma
Abstract presentert (foredrag) på European Symposium on Late Complications after Childhood Cancer, Amsterdam, sept 2011
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport