Deep brain stimulation of the subthalamic nucleus in Parkinson's disease

Dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom - en randomisert blindet studie Ved langtidsbehandling av Parkinsons sykdom vil mange pasienter utvikle motoriske komplikasjoner og ufrivillige bevegelser. Effekten av dyp hjernestimulering for denne pasientgruppen er stabil over flere år. I studien undersøkes effekten av to ulike operasjonsmetoder og hvilke pasienter som har best effekt av behandlingen. Parkinsons sykdom er en kronisk og progredierende sykdom kjennetegnet av bevegelsessymptomer og en rekke ikke-motoriske symptomer som autonome forstyrrelser, psykiske symptomer og demensutvikling. Graden av ulike symptomer varierer imidlertid betydelig blant pasientene. Behandling av de motoriske symptomene med dopaminerge medikamenter er vanligvis effektivt i mange år etter sykdomsdebut. Ved langtidsbehandling av Parkinsons sykdom vil imidlertid mange pasienter erfare andre typer av motoriske problemer. Hvis medikamentell behandling ikke har tilstrekkelig effekt på de motoriske plagene, kan nevrokirurgisk behandling med dyp hjernestimulering vurderes. Ved dyp hjernestimulering implanteres elektroder i ulike deler av basalgangliene. Kontinuerlig høyfrekvent elektrisk strøm leveres ved hjelp av en implantert eksternt programmerbar nevrostimulator, tilsvarende en hjertepacemaker. Effekten av dyp hjernestimulering på motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom er meget godt dokumentert, men resultatene varierer mellom ulike sykehus. En retrospektiv studie av de første 144 pasientene som ble operert ved Oslo universitetssykehus viste god effekt av behandlingen også ved langtidsoppfølging. Studien viser også at det er lav mortalitet etter inngrepet og 90 % av pasientene lever 5 år etter operasjonen. I en ny studie hvor vi sammenliknet resultater med en norsk populasjonsbasert studie er det imidlertid ikke sikre tegn til at operativ behandling har sykdomsmodifiserende egenskaper. I en annen studie publisert i 2014 har vi studert forekomsten av implantatinfeksjoner og hvordan disse er blitt behandlet. En større prospektiv studie av effektene av dyp hjernestimulering i nucleus subthalamicus ved Parkinsons sykdom pågår ved Oslo universitetssykehus. Totalt er 60 pasienter randomisert til to ulike operasjonsmetoder. Samtidig gjøres omfattende nevrologisk, psykiatrisk og kognitiv kartlegging av pasientene både før og etter inngrepet. Alle pasientene har nå blitt fulgt til primært endepunkt, som er 1 år etter operasjonen. Foreløpige analyser viser at de motoriske effektene av inngrepet er utmerket, men at det hos enkelte oppstår psykiske symptomer som trenger oppfølging. Som en del av studien inngår også undersøkelser av behandlingens effekt på pasientenes livskvalitet, sosial fungering og på pårørendes situasjon. Dette er områder som er lite undersøkt i andre studier. Prosjektet involverer en rekke forskere og er et samarbeid mellom flere avdelinger ved sykehuset, der Nevrologisk avdeling, Nevrokirurgisk avdeling og Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin er de mest sentrale. Parallelt med analyser av 1-års data pågår langtidsoppfølging med undersøkelser 5 år etter inngrepet ble gjennomført. De omfattende datainnsamlingene forventes å resultere i en rekke publikasjoner i internasjonale tidsskrifter. Studien har flere konsekvenser for behandling av denne pasientgruppen. Vi bidrar til økt kunnskap om effekten av behandling med dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom. Vi får økt forståelse av den beste operasjonsmetoden ved slike inngrep. Vi får økt kunnskap om hvilke pasienter som egner seg best for behandlingen. Nøyaktig kartlegging av komplikasjoner, bivirkninger og effekter gjør at vi kan ivareta pasienten på en bedre måte gjennom hele behandlingsforløpet. Til slutt, gjennomføring av en slik studie hever kompetansen til alle behandlere og til helsetjenesten totalt sett.