Deep brain stimulation of the subthalamic nucleus in Parkinson's disease

Studien har flere konsekvenser for behandling av denne pasientgruppen. Vi bidrar til økt kunnskap om effekten av behandling med dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom. Vi får økt forståelse av den beste operasjonsmetoden ved slike inngrep. Vi får økt kunnskap om hvilke pasienter som egner seg best for behandlingen. Nøyaktig kartlegging av komplikasjoner, bivirkninger og effekter gjør at vi kan ivareta pasienten på en bedre måte gjennom hele behandlingsforløpet. Til slutt, gjennomføring av en slik studie hever kompetansen til alle behandlere og til helsetjenesten totalt sett.

Parkinsons sykdom er en kronisk og progredierende sykdom kjennetegnet av bevegelsessymptomer og en rekke ikke-motoriske symptomer som autonome forstyrrelser, psykiske symptomer og demensutvikling. Graden av ulike symptomer varierer imidlertid betydelig blant pasientene. Behandling av de motoriske symptomene med dopaminerge medikamenter er vanligvis effektivt i mange år etter sykdomsdebut. Ved langtidsbehandling av Parkinsons sykdom vil imidlertid mange pasienter erfare andre typer av motoriske problemer. Hvis medikamentell behandling ikke har tilstrekkelig effekt på de motoriske plagene, kan nevrokirurgisk behandling med dyp hjernestimulering vurderes. Ved dyp hjernestimulering implanteres elektroder i ulike deler av basalgangliene. Kontinuerlig høyfrekvent elektrisk strøm leveres ved hjelp av en implantert eksternt programmerbar nevrostimulator, tilsvarende en hjertepacemaker. Effekten av dyp hjernestimulering på motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom er meget godt dokumentert, men resultatene varierer mellom ulike sykehus. En retrospektiv studie av de første 144 pasientene som ble operert ved Oslo universitetssykehus viste god effekt av behandlingen også ved langtidsoppfølging. Studien viser også at det er lav mortalitet etter inngrepet og 90 % av pasientene lever 5 år etter operasjonen. I en ny studie hvor vi sammenliknet resultater med en norsk populasjonsbasert studie er det imidlertid ikke sikre tegn til at operativ behandling har sykdomsmodifiserende egenskaper. I en annen studie publisert i 2014 har vi studert forekomsten av implantatinfeksjoner og hvordan disse er blitt behandlet. En større prospektiv studie av effektene av dyp hjernestimulering i nucleus subthalamicus ved Parkinsons sykdom pågår ved Oslo universitetssykehus. Totalt er 60 pasienter randomisert til to ulike operasjonsmetoder. Samtidig gjøres omfattende nevrologisk, psykiatrisk og kognitiv kartlegging av pasientene både før og etter inngrepet. Alle pasientene har nå blitt fulgt til primært endepunkt, som er 1 år etter operasjonen. Foreløpige analyser viser at de motoriske effektene av inngrepet er utmerket, men at det hos enkelte oppstår psykiske symptomer som trenger oppfølging. Som en del av studien inngår også undersøkelser av behandlingens effekt på pasientenes livskvalitet, sosial fungering og på pårørendes situasjon. Dette er områder som er lite undersøkt i andre studier. Prosjektet involverer en rekke forskere og er et samarbeid mellom flere avdelinger ved sykehuset, der Nevrologisk avdeling, Nevrokirurgisk avdeling og Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin er de mest sentrale. Parallelt med analyser av 1-års data pågår langtidsoppfølging med undersøkelser 5 år etter inngrepet ble gjennomført. De omfattende datainnsamlingene forventes å resultere i en rekke publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.

Parkinsons sykdom er en kronisk og progredierende sykdom kjennetegnet av bevegelsessymptomer og en rekke ikke-motoriske symptomer som autonome forstyrrelser, psykiske symptomer og demensutvikling. Graden av ulike symptomer varierer imidlertid betydelig blant pasientene.

Behandling av de motoriske symptomene med dopaminerge medikamenter er vanligvis effektivt i mange år etter sykdomsdebut. Ved langtidsbehandling av Parkinsons sykdom vil imidlertid mange pasienter erfare andre typer av motoriske problemer. Hvis medikamentell behandling ikke har tilstrekkelig effekt på de motoriske plagene, kan nevrokirurgisk behandling med dyp hjernestimulering vurderes.

Ved dyp hjernestimulering implanteres elektroder i ulike deler av basalgangliene. Kontinuerlig høyfrekvent elektrisk strøm leveres ved hjelp av en implantert eksternt programmerbar nevrostimulator, tilsvarende en hjertepacemaker. Effekten av dyp hjernestimulering på motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom er meget godt dokumentert, men resultatene varierer mellom ulike sykehus.

Vi har vist at pasienter som ble operert ved Oslo universitetssykehus hadde god effekt av behandlingen også ved langtidsoppfølging. Studien viser også at det er lav mortalitet etter inngrepet og 90% av pasientene lever 5 år etter operasjonen. Vi viser i en ny artikkel at medikamentkostnadene etter inngrepet er betydelig redusert.

For å bedre undersøke effektene av dyp hjernestimulering i nucleus subthalamicus ved Parkinsons sykdom gjennomføres en prospektiv studie ved Oslo universitetssykehus. Totalt deltar 60 pasienter, de er blitt randomisert til to ulike operasjonsmetoder. Samtidig gjøres omfattende nevrologisk, psykiatrisk og kognitiv kartlegging av pasientene både før og etter inngrepet. Effekten av inngrepet vil undersøkes 1 år etter operasjonen, og i løpet av 2014 vil resultater fra alle pasientene foreligge. Foreløpige analyser viser at de motoriske effektene av inngrepet er utmerkede, men at det hos enkelte oppstår psykiske symptomer som trenger oppfølging.

Som en del av studien inngår også undersøkelser av behandlingens effekt på pasientenes livskvalitet, sosiale fungering og på pårørendes situasjon. Dette er områder som er lite undersøkt i andre studier.

Prosjektet er et samarbeid mellom flere avdelinger ved sykehuset. Inklusjon av pasienter ble avsluttet i 2013, og endelige resultater vil foreligge ved slutten av 2014. De omfattende datainnsamlingene forventes å resultere i en rekke publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.

Parkinsons sykdom er en kronisk og progredierende sykdom kjennetegnet av bevegelsessymptomer og en rekke ikke-motoriske symptomer som autonome forstyrrelser, psykiske symptomer og demensutvikling. Graden av ulike symptomer varierer imidlertid betydelig blant pasientene.

Behandling av de motoriske symptomene med dopaminerge medikamenter er vanligvis effektivt i mange år etter sykdomsdebut. Ved langtidsbehandling av Parkinsons sykdom vil imidlertid mange pasienter erfare andre typer av motoriske problemer. Hvis medikamentell behandling ikke har tilstrekkelig effekt på de motoriske plagene, kan nevrokirurgisk behandling med dyp hjernestimulering vurderes.

Ved dyp hjernestimulering implanteres elektroder i ulike deler av basalgangliene. Kontinuerlig høyfrekvent elektrisk strøm leveres ved hjelp av en implantert eksternt programmerbar nevrostimulator, tilsvarende en hjertepacemaker.

Effekten av dyp hjernestimulering på motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom er meget godt dokumentert, men resultatene varierer mellom ulike sykehus.

Vi har tidligere vist at pasienter som ble operert ved Oslo universitetssykehus hadde god effekt av behandlingen også ved langtidsoppfølging. Studien viser også at det er lav mortalitet etter inngrepet og 90% av pasientene lever 5 år etter operasjonen. Vi viser i en ny studie som er under publisering at medikamentkostnadene etter inngrepet er betydelig redusert.

En større prospektiv studie av effektene av dyp hjernestimulering i nucleus subthalamicus ved Parkinsons sykdom pågår ved Oslo universitetssykehus. Totalt planlegges det å inkludere 60 pasienter som randomiseres til to ulike operasjonsmetoder. Samtidig gjøres omfattende nevrologisk, psykiatrisk og kognitiv kartlegging av pasientene både før og etter inngrepet. 52 pasienter er så langt inkludert i studien. Foreløpige analyser viser at de motoriske effektene av inngrepet er utmerkede, men at det hos enkelte oppstår psykiske symptomer som trenger oppfølging.

Som en del av studien inngår også undersøkelser av behandlingens effekt på pasientenes livskvalitet, sosiale fungering og på pårørendes situasjon. Dette er områder som er lite undersøkt i andre studier.

Prosjektet er et samarbeid mellom flere avdelinger ved sykehuset. Det forventes at inklusjon av pasienter avsluttes i midten av 2013 endelige resultater vil foreligge i 2014. De omfattende datainnsamlingene forventes å resultere i en rekke publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.

Parkinsons sykdom er en kronisk og progredierende sykdom kjennetegnet av bevegelsessymptomer og en rekke ikke-motoriske symptomer som autonome forstyrrelser, psykiske symptomer og demensutvikling. Graden av ulike symptomer varierer imidlertid betydelig blant pasientene.

Behandling av de motoriske symptomene med dopaminerge medikamenter er vanligvis effektivt i mange år etter sykdomsdebut. Ved langtidsbehandling av Parkinsons sykdom vil imidlertid mange pasienter erfare andre typer av motoriske problemer. Hvis medikamentell behandling ikke har tilstrekkelig effekt på de motoriske plagene, kan nevrokirurgisk behandling med dyp hjernestimulering vurderes.

Ved dyp hjernestimulering implanteres elektroder i ulike deler av basalgangliene. Kontinuerlig høyfrekvent elektrisk strøm leveres ved hjelp av en implantert eksternt programmerbar nevrostimulator, tilsvarende en hjertepacemaker.

Effekten av dyp hjernestimulering på motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom er meget godt dokumentert, men resultatene varierer mellom ulike sykehus. En retrospektiv studie av de første 144 pasientene som ble operert ved Oslo universitetssykehus viser god effekt av behandlingen også ved langtidsoppfølging. Studien, som ble publisert tidsskriftet Movement Disorders i 2011, viser også at det er lav mortalitet etter inngrepet og 90% av pasientene lever 5 år etter operasjonen. En studie som sammenlikner overlevelse hos opererte pasienter med tall fra en tidligere norsk populasjonsbasert studie er nå under publisering.

En større prospektiv studie av effektene av dyp hjernestimulering i nucleus subthalamicus ved Parkinsons sykdom pågår ved Oslo universitetssykehus. Totalt planlegges det å inkludere 56 pasienter som randomiseres til to ulike operasjonsmetoder. Samtidig gjøres omfattende nevrologisk, psykiatrisk og kognitiv kartlegging av pasientene både før og etter inngrepet. 38 pasienter er så langt inkludert i studien. Foreløpige analyser av de første 25 pasientene viser at de motoriske effektene av inngrepet er utmerket, men at det hos enkelte oppstår psykiske symptomer som trenger oppfølging.

Som en del av studien inngår også undersøkelser av behandlingens effekt på pasientenes livskvalitet, sosiale fungering og på pårørendes situasjon. Dette er områder som er lite undersøkt i andre studier.

Prosjektet er et samarbeid mellom flere avdelinger ved sykehuset. Det forventes at studien vil fortsette å pågå i ytterligere 2 år og endelige resultater vil foreligge først i 2014. De omfattende datainnsamlingene forventes å resultere i en rekke publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.

Parkinsons sykdom er en kronisk og progredierende sykdom kjennetegnet av bevegelsessymptomer og en rekke ikke-motoriske symptomer som autonome forstyrrelser, psykiske symptomer og demensutvikling. Graden av ulike symptomer varierer imidlertid betydelig blant pasientene.

Behandling av de motoriske symptomene med dopaminerge medikamenter er vanligvis effektivt i mange år etter sykdomsdebut. Ved langtidsbehandling av Parkinsons sykdom vil imidlertid mange pasienter erfare andre typer av motoriske problemer. Hvis medikamentell behandling ikke har tilstrekkelig effekt på de motoriske plagene, kan nevrokirurgisk behandling med dyp hjernestimulering vurderes.

Ved dyp hjernestimulering implanteres elektroder i ulike deler av basalgangliene. Kontinuerlig høyfrekvent elektrisk strøm leveres ved hjelp av en implantert eksternt programmerbar nevrostimulator, tilsvarende en hjertepacemaker.

Effekten av dyp hjernestimulering på motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom er meget godt dokumentert, men resultatene varierer mellom ulike sykehus. En retrospektiv studie av de første 144 pasientene som ble operert ved Oslo universitetssykehus viser god effekt av behandlingen også ved langtidsoppfølging. Studien, som nå er under publisering, viser også at det er lav mortalitet etter inngrepet med 90% av pasientene lever 5 år etter operasjonen.

En oversiktsartikkel om dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Ytterligere en artikkel basert på data fra den retrospektive studien er under publisering.

En større prospektiv studie av effektene av dyp hjernestimulering i nucleus subthalamicus ved Parkinsons sykdom pågår. Totalt planlegges det å inkludere 56 pasienter som randomiseres til to ulike operasjonsmetoder. Samtidig gjøres omfattende nevrologisk, psykiatrisk og kognitiv kartlegging av pasientene både før og etter inngrepet. Foreløpige analyser av de første 20 pasientene viser at de motoriske effektene av inngrepet er utmerket, men at det hos enkelte oppstår psykiske symptomer som trenger oppfølging.

Som en del av studien inngår også undersøkelser av behandlingens effekt på pasientenes livskvalitet, sosiale fungering og på pårørendes situasjon. Dette er områder som er lite undersøkt i andre studier.

Prosjektet er et samarbeid mellom flere avdelinger ved Oslo universitetssykehus. Det forventes at studien vil fortsette å pågå i ytterligere 3 år og endelige resultater vil trolig foreligge først i 2014. De omfattende datainnsamlingene forventes å resultere i en rekke publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.

Oslo universitetssykehus er det største senter i Norden for dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom og andre bevegelsesforstyrrelser. Dette er nå en etablert behandling i hele den vestlige verden. Pasientene som blir operert har ofte få andre behandlingsalternativ.

- Vi har nettopp gjennomgått resultatene fra operasjonene som er gjort her ved sykehuset fram til i dag, sier forsker Mathias Toft. Han arbeider med studien til daglig. Denne undersøkelsen viser at resultatene er like gode ved Oslo universitetssykehus som ved store sykehus andre steder i Europa. Dessuten er det en lav forekomst av alvorlige komplikasjoner ved sykehuset.

Selv om dyp hjernestimulering er en etablert behandlingsform varierer operasjonsmetodene noe mellom ulike sykehus. I tillegg er effekten av behandlingen ikke lik hos alle pasienter, og årsakene til det er ikke fullstendig kartlagt. I en pågående studie undersøker en gruppe av leger fra flere avdelinger ved Oslo universitetssykehus effektene av dyp hjernestimulering hos pasienter med dyp hjernestimulering.

- Vi ønsker å finne ut hvilken operasjonsmetode som er den aller beste, sier professor Espen Dietrichs ved Nevrologisk avdeling. Han er prosjektleder for studien, som er den første studien i verden som sammenlikner effekten av de to mest brukte operasjonsmetodene.

Pasientene undersøkes grundig både før og etter operasjonen. - Ved å følge pasientene nøye etter inngrepet ønsker vi å få mer kunnskap om hvilke pasienter som er best egnet for behandlingen, sier Mathias Toft.

- Dette er en interessant studie og vi forventer å få ny kunnskap, kanskje særlig om effekten av operasjon på psykiske og mentale forhold, sier han. 15 pasienter er så langt operert etter protokollen og studien vil pågå i enda noen år før man har alle resultatene.

- Hovedformålet med dette prosjektet er å finne ut hvilke pasienter som har best nytte av dyp hjernestimulering, sier professor ved Nevrologisk avdeling Espen Dietrichs.

Ved Rikshospitalet har bevegelsesforstyrrelser som Parkinsons sykdom, tremortilstander og dystoni blitt behandlet med dyp hjernestimulering siden 1999. Totalt 243 slike inngrep er utført i denne perioden, noe som gjør Rikshospitalet til Nordens største senter for slik behandling.

For mange av pasientene som behandles med dyp hjernestimulering er det få tilfredsstillende behandlingsalternativer. Imidlertid varierer effekten av behandlingen noe og det er derfor viktig med en grundig vurdering av pasientens plager for å avgjøre hvilke pasienter som vil ha nytte av denne behandlingen.

- Vi har i år presentert tallene for de behandlingene som er utført fram til nå og arbeider med grundigere analyser av behandlingseffekten hos våre pasienter, sier lege og postdoktor Mathias Toft.

I samarbeid med andre avdelinger ved Nevroklinikken ved Rikhsopitalet er det nå laget en stor studie av effektene av dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom. Denne studien starter i første kvartal 2009 og er forventet å pågå i mange år.

- Dette blir en veldig interessant og omfattende undersøkelse av dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom, sier Toft. Studien består av flere delprosjekter. For første gang skal vi sammenlikne effekten av to ulike operasjonsmetoder. Vi ønsker dessuten å identifisere hvilke faktorer som avgjør effektene av dyp hjernestimulering, både når det gjelder bedring av bevegelsesfunksjoner og pasientenes selvopplevde livskvalitet.

- I tillegg vil studien inkludere grundige undersøkelser av behandlingens påvirkning på psykiske faktorer og kognitiv funksjon. For første gang skal vi også se på hvilken betydning en slik behandling har på pårørende og deres livskvalitet, avslutter han.