A comparative study of health outcome, brain changes, biochemical and genetic markers between victims of single and multiple traumas

Psykisk helse hos ofre for enkeltstående og multiple traumerPasienter ved en psykiatrisk poliklinikk som har vært utsatt for et enkelt større traumer sammenliknes med pasienter som har vært utsatt for andre og gjentatte traumer (krig, tortur o.a.), og 110 pasienter er inkludert.Norge har en lang forskningstradisjon innen psykososiale aspekter ved traumatisk stress. Utforskningen av de biologiske faktorene som medfører at enkelte personer som har vært utsatt for større traumer utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre posttraumatiske tilstander har vært studert i betydelig mindre grad. De mekanismene og prosessene som fører til utvikling av PTSD eller andre psykiske lidelser etter at man er utsatt for store traumer er bare kjent i begrenset grad, og dette prosjektet har som målsetting å kartlegge flere av disse prosessene. Det er viktig å undersøke disse forholdene, både for å finne bedre diagnostiske kriterier, identifisere prognostiske faktorer og risikofaktorer for posttraumatiske lidelser, samt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for å kunne utvikle nye behandlingsmetoder. Ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har vi en forskningsgruppe om traumatisk stress hvor denne studien inngår. Kliniske data om polikliniske pasienter er tidligere kartlagt gjennom et annet tilknyttet prosjekt: ”A comparative clinical epidemiological study of health outcomes between victims of a single acute trauma and patients with multiple traumas” (prosjekt 2008034). Dette prosjektet er nå avsluttet og arbeidet førte frem til en phd grad ved Det medisinske fakultet, UiO i 2015. Datainnsamlingen i det neste delprosjektet "A Comparative Study of Health Outcome, Biochemical and Genetic Markers between Victims of Single and Multiple Traumas" ble påbegynt våren 2016 ved Søndre Oslo DPS. Datainnsamlingen inkludert biologiske prøver ble avsluttet i 2018 og omfatter 110 pasienter. Polikliniske pasienter eksponert for henholdsvis multiple og enkeltstående traumer er inkludert i denne delstudien. Den består i en omfattende klinisk kartlegging av pasientene, samt analyser av de biologiske markørene og DNA (v/ blodprøver) som vi tidligere ikke har fått gjennomført i de andre delprosjektene. Overlege Erik Ganesh Søegaard har vært sentral i datainnsamlingen og de foreløpige analysene. Han er førsteforfatter på en påbegynt vitenskapelig artikkel og er opptatt på phd programmet ved Det medisinske fakultet, UiO. Det planlegges en rekke vitenskapelige artikler. I første del av prosjektet deltok personer som hadde overlevd tsunamikatastrofen i 2004. Denne delen er nå i hovedsak avsluttet og de fleste resultatene er publisert tidligere..

Psykisk helse hos ofre for enkeltstående og multiple traumerPasienter ved en psykiatrisk poliklinikk som har vært utsatt for et enkelt større traume sammenliknes med pasienter som har vært utsatt for andre og gjentatte traumer (krig, tortur o.a.). Over 90 pasienter er nå inkludert. I første del av prosjektet deltok personer som hadde overlevd tsunamikatastrofen i 2004. Denne delen er nå avsluttet.Norge har en lang forskningstradisjon innen psykososiale aspekter ved traumatisk stress. Utforskningen av de biologiske faktorene som medfører at enkelte personer som har vært utsatt for større traumer utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre posttraumatiske tilstander har vært studert i betydelig mindre grad. De mekanismene og prosessene som fører til utvikling av PTSD eller andre psykiske lidelser etter at man er utsatt for store traumer er bare kjent i begrenset grad, og dette prosjektet har som målsetting å kartlegge flere av disse prosessene. Det er viktig å undersøke disse forholdene, både for å finne bedre diagnostiske kriterier, identifisere prognostiske faktorer og risikofaktorer for posttraumatiske lidelser, samt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for å kunne utvikle nye behandlingsmetoder. Ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har vi en forskningsgruppe om traumatisk stress hvor denne studien inngår. Kliniske data om polikliniske pasienter er tidligere kartlagt gjennom et annet tilknyttet prosjekt: ”A comparative clinical epidemiological study of health outcomes between victims of a single acute trauma and patients with multiple traumas” (prosjekt 2008034). Dette prosjektet er nå avsluttet og arbeidet førte frem til en phd grad ved Det medisinske fakultet, UiO i 2015. Datainnsamlingen i det neste delprosjektet "A Comparative Study of Health Outcome, Biochemical and Genetic Markers between Victims of Single and Multiple Traumas" ble påbegynt våren 2016 ved Søndre Oslo DPS. Datainnsamlingen avsluttes i 2018. Polikliniske pasienter eksponert for henholdsvis multiple og enkeltstående traumer blir inkludert i denne delstudien. Den består i en omfattende klinisk kartlegging av pasientene, samt analyser av de biologiske markørene og DNA (v/ blodprøver) som vi tidligere ikke har fått gjennomført i de andre delprosjektene. En lege i spesialistutdanning i psykiatri ved Oslo universitetssykehus ble rekruttert til å arbeide med dette prosjektet og han er opptatt på phd programmet ved Det medisinske fakultet, UiO. Han er nå overlege samme sted og vil gjennomføre de siste intervjuene primo 2018. Det er nå samlet inn data inkludert biologiske prøver, på ca 90 pasienter, og målsettingen er å inkludere i alt 100 pasienter. Det planlegges en rekke vitenskapelige artikler når datainnsamlingen er gjennomført og dataene er analysert.

Psykisk helse hos ofre for enkeltstående og multiple traumerNorge har en lang forskningstradisjon innen psykososiale aspekter ved traumatisk stress. Utforskningen av de biologiske faktorene som medfører at enkelte personer som har vært utsatt for større traumer utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre posttraumatiske tilstander har vært studert i betydelig mindre grad.Overlevere fra tsunamien ble rekruttert fra et relatert forskningsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Datainnsamlingen i dette delprosjektet ble avsluttet i 2013. To stipendiater (finansiert fra andre kilder) har arbeidet med de problemstillingene og analysene som beskrives i denne rapporten. Den en av stipendiatene sa opp sin stilling i 2014. De mekanismene og prosessene som fører til utvikling av PTSD eller andre psykiske lidelser etter at man er utsatt for store traumer er bare kjent i begrenset grad, og dette prosjektet har som målsetting å kartlegge flere av disse prosessene. Det er viktig å undersøke disse forholdene, både for å finne bedre diagnostiske kriterier, identifisere prognostiske faktorer og risikofaktorer for posttraumatiske lidelser, samt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for å kunne utvikle nye behandlingsmetoder. Ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har vi en forskningsgruppe om traumatisk stress hvor denne studien inngår. Kliniske data om polikliniske pasienter er kartlagt gjennom et annet tilknyttet prosjekt: ”A comparative clinical epidemiological study of health outcomes between victims of a single acute trauma and patients with multiple traumas” (prosjekt 2008034). Dette prosjektet er nå avsluttet og arbeidet har ført frem til en phd grad ved Det medisinske fakultet, UiO. Det viste seg å være vanskelig å rekruttere traumatiserte polikliniske pasienter til den nevroradiologiske delen av sammenlikningsstudien, slik det ofte er i forskningsprosjekter som inkluderer personer som har vært ekstremt traumatisert og tilhører minoritetsgrupper. Imidlertid er 60 overlevere fra Tsunamigruppen undersøkt når det gjelder hjerneforandringer (strukturell og funksjonell MR), og nevrokognitiv psykologisk testing. Hovedfokus ved den nevrokognitive testingen er lagt på eksekutive funksjoner, samt oppmerksomhets- og hukommelsesfunksjoner. Den tidligere universitetsstipendiaten har en forsinket progresjon, men to artikler er publisert. I sMRI/fMRI undersøkelsen er det utviklet paradigmer som er spesifikt tilpasset tsunami-gruppen med traumerelaterte versus nøytrale stimuli. Analysene og publiseringen av funnene har skjedd i samarbeid med Psykologisk institutt, UiO, etter at den ene stipendiaten sa opp sin stilling. En artikkel er publisert. Datainnsamlingen i det neste delprosjektet "A Comparative Study of Health Outcome, Biochemical and Genetic Markers between Victims of Single and Multiple Traumas" ble påbegynt våren 2016 ved Søndre Oslo DPS. Datainnsamlingen er planlagt avsluttet i løpet av 2017. Polikliniske pasienter eksponert for henholdsvis multiple og enkeltstående traumer blir inkludert i denne delstudien. Den består i en omfattende klinisk kartlegging av pasientene, samt analyser av de biologiske markørene og DNA (v/ blodprøver) som vi tidligere ikke har fått gjennomført i de andre delprosjektene. Oslo universitetssykehus har allokert en lege i spesialistutdanning i psykiatri til å arbeide med dette prosjektet, og han er opptatt på phd programmet ved Det medisinske fakultet, UiO. Det er nå samlet inn data inkludert biologiske prøver, på ca 50 pasienter, og målsettingen er å inkludere i alt 100 pasienter. Det planlegges en rekke vitenskapelige artikler når datainnsamlingen er gjennomført.

Psykisk helse hos ofre for enkeltstående og multiple traumer Norge har en lang forskningstradisjon innen psykososiale aspekter ved traumatisk stress. Utforskningen av de biologiske faktorene som medfører at enkelte personer som har vært utsatt for større traumer utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre posttraumatiske tilstander har vært studert i betydelig mindre grad. I denne studien sammenliknes personer som har vært utsatt for et enkelt større traume med personer som har vært utsatt for andre og gjentatte traumer (krig, tortur o.a.) og som er pasienter ved psykiatriske poliklinikker. I første del av prosjektet deltok personer som hadde overlevd tsunamikatastrofen i 2004. Overleverne fra tsunamien ble rekruttert fra et relatert forskningsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Datainnsamlingen i dette delprosjektet ble avsluttet i 2013. To stipendiater (finansiert fra andre kilder) har arbeidet med de problemstillingene og analysene som beskrives i denne rapporten. Den en av stipendiatene sa opp sin stilling i 2014. De mekanismene og prosessene som fører til utvikling av PTSD eller andre psykiske lidelser etter at man er utsatt for store traumer er bare kjent i begrenset grad, og dette prosjektet har som målsetting å kartlegge flere av disse prosessene. Det er viktig å undersøke disse forholdene, både for å finne bedre diagnostiske kriterier, identifisere prognostiske faktorer og risikofaktorer for posttraumatiske lidelser, samt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for å kunne utvikle nye behandlingsmetoder. Ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har vi en forskningsgruppe om traumatisk stress hvor denne studien inngår. Kliniske data om polikliniske pasienter er kartlagt gjennom et annet tilknyttet prosjekt: ”A comparative clinical epidemiological study of health outcomes between victims of a single acute trauma and patients with multiple traumas” (prosjekt 2008034). Dette prosjektet er nå avsluttet og arbeidet har ført frem til en phd grad ved Det medisinske fakultet, UiO. Det viste seg å være vanskelig å rekruttere traumatiserte polikliniske pasienter til den nevroradiologiske delen av sammenlikningsstudien, slik det ofte er i forskningsprosjekter som inkluderer personer som har vært ekstremt traumatisert og tilhører minoritetsgrupper. Imidlertid er 60 overlevere fra Tsunamigruppen undersøkt når det gjelder hjerneforandringer (strukturell og funksjonell MR), og nevrokognitiv psykologisk testing. Hovedfokus ved den nevrokognitive testingen er lagt på eksekutive funksjoner, samt oppmerksomhets- og hukommelsesfunksjoner. Den tidligere stipendiaten har en forsinket progresjon, men to artikler er innsendt til publisering. I sMRI/fMRI undersøkelsen er det utviklet paradigmer som er spesifikt tilpasset tsunami-gruppen med traumerelaterte versus nøytrale stimuli. De videre analysene og publiseringen av funnene skjer i samarbeid med Psykologisk institutt, UiO, etter at stipendiaten sa opp sin stilling. En artikkel er innsendt til publisering. Datainnsamlingen i det neste delprosjektet "A Comparative Study of Health Outcome, Biochemical and Genetic Markers between Victims of Single and Multiple Traumas" påbegynnes i mars 2016 ved Søndre Oslo DPS. Datainnsamlingen er planlagt avsluttet i løpet av 2017. Polikliniske pasienter eksponert for henholdsvis multiple og enkeltstående traumer vil bli inkludert i denne delstudien. Den består i en omfattende klinisk kartlegging av pasientene, samt analyser av de biologiske markørene og DNA (v/ blodprøver) som vi tidligere ikke har fått gjennomført i de andre delprosjektene. Oslo universitetssykehus har allokert en lege i spesialistutdanning i psykiatri til å arbeide med dette prosjektet, og han søker nå opptak på phd programmet ved Det medisinske fakultet, UiO. Resultater fra prosjektet forventes å medvirke til bedre kunnskap både om psykologiske og biologiske forhold hos pasienter eksponert for ulike former for traumer. Denne kunnskapen forventes å bedre behandlingstilbudet, bl a ved en mer differensiert og kunnskapsbasert diagnostikk og individuelt tilrettelagt behandling. Resultatene vil også kunne danne grunnlaget for senere intervensjonsprosjekter.

Psykisk helse hos ofre for enkeltstående og multiple traumerNorge har en lang forskningstradisjon innen psykososiale aspekter ved traumatisk stress. Utforskningen av de biologiske faktorene som medfører at enkelte personer som har vært utsatt for større traumer utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre posttraumatiske tilstander har vært studert i betydelig mindre grad.I denne studien sammenliknes personer som har vært utsatt for et enkelt større traume med personer som har vært utsatt for andre og gjentatte traumer (krig, tortur o.a.) og som er pasienter ved psykiatriske poliklinikker. I første del av prosjektet deltok personer som hadde overlevd tsunamikatastrofen i 2004. Overleverne fra tsunamien ble rekruttert fra et relatert forskningsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Datainnsamlingen i dette delprosjektet ble avsluttet i 2013. To stipendiater (finansiert fra andre kilder) har arbeidet med de problemstillingene og analysene som beskrives i denne rapporten. Den en av stipendiatene sa opp sin stilling i 2014. De mekanismene og prosessene som fører til utvikling av PTSD eller andre psykiske lidelser etter at man er utsatt for store traumer er bare kjent i begrenset grad, og dette prosjektet har som målsetting å kartlegge flere av disse prosessene. Det er viktig å undersøke disse forholdene, både for å finne bedre diagnostiske kriterier, identifisere prognostiske faktorer og risikofaktorer for posttraumatiske lidelser, samt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for å kunne utvikle nye behandlingsmetoder. Ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har vi en forskningsgruppe om traumatisk stress hvor denne studien inngår. Kliniske data om polikliniske pasienter er kartlagt gjennom et annet tilknyttet prosjekt: ”A comparative clinical epidemiological study of health outcomes between victims of a single acute trauma and patients with multiple traumas” (prosjekt 2008034). Dette prosjektet er nå avsluttet og en phd avhandling er levert til bedømmelse ved Det medisinske fakultet, UiO. Det viste seg å være vanskelig å rekruttere traumatiserte polikliniske pasienter til den nevroradiologiske delen av sammenlikningsstudien, slik det ofte er i forskningsprosjekter som inkluderer personer som har vært ekstremt traumatisert og tilhører minoritetsgrupper. Imidlertid er 60 overlevere fra Tsunamigruppen undersøkt når det gjelder hjerneforandringer (strukturell og funksjonell MR), og nevrokognitiv psykologisk testing. Hovedfokus ved den nevrokognitive testingen er lagt på eksekutive funksjoner, samt oppmerksomhets- og hukommelsesfunksjoner. Den tidligere stipendiaten er nå i publiseringsfasen, og en artikkel er innsendt til fornyet vurdering, mens neste artikkel er under arbeid. I sMRI/fMRI undersøkelsen er det utviklet paradigmer som er spesifikt tilpasset tsunami-gruppen med traumerelaterte versus nøytrale stimuli. De videre analysene og publiseringen av funnene skjer i samarbeid med Psykologisk institutt, UiO, etter at stipendiaten sa opp sin stilling. Det neste delprosjektet "A Comparative Study of Health Outcome, Biochemical and Genetic Markers between Victims of Single and Multiple Traumas" er planlagt med oppstart i mai/juni 2015 ved Søndre Oslo DPS. Polikliniske pasienter eksponert for henholdsvis multiple og enkeltstående traumer vil bli inkludert i denne delstudien. Den består i en omfattende klinisk kartlegging av pasientene, samt analyser av de biologiske markørene (v/ blodprøver) som vi tidligere ikke har fått gjennomført i de andre delprosjektene. Oslo universitetssykehus har allokert en lege i spesialistutdanning i psykiatri til å arbeide med dette prosjektet, og han vil søke opptak på phd programmet ved Det medisinske fakultet, UiO.

PTSD and the brainDette prosjektet er andre del av en større PTSD studie. Andre del i denne PTSD studien består foreløpig av en nevrokognitiv test del og en fMRI del.Studien har i 2013 avsluttet datainnsamlingen med undersøkelser av nordmenn som var i Thailand under tsunamien i 2004. To stipendiater (finansiert fra andre kilder) har arbeidet med de problemstillingene og analysene som beskrives i denne rapporten. Gruppen med overlevere fra tsunamikatastrofen har vært utsatt for en veldefinert og relativt avgrenset opplevelse av antatt traumatisk art, noe som gjør det enkelt å definere og kontrollere traumestimuli i en eksperimentell fMRI situasjon. Vi ønsker å undersøke hvordan enkelte hukommelsesfunksjoner påvirkes av traumatiske opplevelser. I fMRI delen undersøker vi hovedsakelig kildehukommelse og andre hukommelsesfunksjoner, samt benytter oss av nye metoder for funksjonelle opptak, bl.a. ASL og hvileopptak. PTSD er blant annet kjent for sine påtrengende, uønskede gjenopplevelser av den traumatiske opplevelsen (”flashback”), for dårligere episodisk hukommelse, samt en dårligere kildeidentifikasjon for både emosjonell og nøytral informasjon. I tillegg kan man se at den autobiografiske hukommelsen er fragmentert. Dette ser man særlig, men ikke utelukkende, for de traumatiske opplevelsene. Vi antar ut fra dette at det er problemer med innkoding av minner ved PTSD. Vi har derfor utviklet et paradigme (oppgavesett) som spesielt dreier seg om kildehukommelse. Da utføres innkodingen av oppgaven i fMRI scanneren mens gjenhentingen foregår etterpå utenfor scanneren. I tillegg har vi gjort opptak i hvilende tilstand både ved tradisjonell BOLD fMRI og ved ASL fMRI. Hvile fMRI har vært stadig mer undersøkt de siste årene, og man mener å kunne se et "default mode network" som influeres av pasientens tilstand. I fMRI delen har det blitt foretatt analyser av de innsamlede data. Det er samlet inn data fra 24 overlevende og 18 kontroller. Grunnet tekniske problemer har vi vært nødt til å fjerne 9 fra overlevendegruppen og 3 fra kontrollgruppen. Vi har deretter analysert fMRI data fra 15 overlevende og 15 kontroller. De siste analysene gjøres nå. I tillegg er det analysert strukturelle MR bilder fra hele populasjonen, dvs 9 flyktninger, 18 kontroller og 24 overlevende. De statistiske analysene pågår nå. Stipendiaten har hatt en del praktiske utfordringer knyttet til bytte av veileder og arbeidsplass. VI har også gjort tester i forhold til depresjon, angst, dissosiasjon og rus i forkant av hver undersøkelse. I den nevrokognitive delen har 25 overlevere fra Tsunamikatastrofen og 26 personer i kontrollgruppen vært undersøkt av den stipendiaten som har denne oppgaven, med et omfattende nevrokognitivt testbatteri med vekt på eksekutive funksjoner, samt oppmerksomhets- og hukommelsesfunksjoner. Dataanalysene er delvis gjennomført, delvis pågående. En vitenskapelig artikkel fra prosjektet er innsendt til publisering, tre er under arbeid og ytterligere tre artikler er planlagt. Det har foreløpig ikke vært mulig å gjennomføre de planlagte undersøkelsene av genetiske forhold, hormonelle faktorer og andre biologiske markører da vi ikke har stipendiat til å gjennomføre dette. Imidlertid planlegges det nå å gjennomføre også denne delen av prosjektet ved at en lege i fordypningsstilling ved Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus, blir knyttet til prosjektet.

Prosjekt: PTSD and the brainDette prosjektet er andre del av en større PTDS studie. Andre del i denne PTSD studien består foreløpig av en nevrokognitiv test del og en fMRI del.Studien har i 2012 inkludert nordmenn som var i Thailand under tsunamien i 2004. Denne gruppen har vært utsatt for en veldefinert og relativt avgrenset opplevelse av antatt traumatisk art, noe som gjør det enkelt å definere og kontrollere traumestimuli i en eksperimentell fMRI situasjon. Vi ønsker å undersøke hvordan enkelte hukommelsesfunksjoner påvirkes av traumatiske opplevelser. I fMRI delen undersøker vi hovedsakelig kildehukommelse og andre hukommelsesfunksjoner, samt benytter oss av nye metoder for funksjonelle opptak, bl.a. ASL og hvileopptak. PTSD er blant annet kjent for sine påtrengende, uønskede gjenopplevelser av den traumatiske opplevelsen (”flashback”), for dårligere episodisk hukommelse, samt en dårligere kildeidentifikasjon for både emosjonell og nøytral informasjon. I tillegg kan man se at den autobiografiske hukommelsen er fragmentert. Dette ser man særlig, men ikke utelukkende, for de traumatiske opplevelsene. Vi antar ut fra dette at det er problemer med innkoding av minner ved PTSD. Vi har derfor utviklet et paradigme (oppgavesett) som spesielt dreier seg om kildehukommelse. Da utføres innkodingen av oppgaven i fMRI scanneren mens gjenhentingen foregår etterpå utenfor scanneren. I tillegg har vi gjort opptak i hvilende tilstand både ved tradisjonell BOLD fMRI og ved ASL fMRI. Hvile fMRI har vært stadig mer undersøkt de siste årene, og man mener å kunne se et "default mode network" som influeres av pasientens tilstand. Vi har til nå samlet inn data fra 18 kontroller og 20 traume-eksponerte personer. VI har også gjort tester i forhold til depresjon, angst, dissosiasjon og rus i forkant av hver undersøkelse. Stipendiaten har i 2012 vært i svangerskapspermisjon, men det har blitt samlet inn data fra så godt som alle forsøkspersoner i løpet av året. I den nevropsykologiske delen har 25 overlevere fra Tsunamikatastrofen og 25 personer i kontrollgruppen vært undersøkt med et omfattende nevrokognitivt testbatteri med vekt på eksekutive funksjoner, samt oppmerksomhets- og hukommelses-funksjoner. Dataanalysene er nå forestående. Det har foreløpig ikke vært mulig å gjennomføre de planlagte undersøkelsene av genetiske forhold, hormonelle faktorer og andre biologiske markører da vi ikke har stipendiat til å gjennomføre dette. Imidlertid arbeides det med å få rekruttert en lege til dette arbeidet.

Psykisk helse hos ofre for enkeltstående og multiple traumerNorge har en lang forskningstradisjon innen psykososiale aspekter ved traumatisk stress. Utforskningen av de biologiske faktorene som medfører at enkelte personer som har vært utsatt for større traumer utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre posttraumatiske tilstander har vært studert i betydelig mindre grad.I denne studien sammenliknes personer som har vært utsatt for et enkelt større traume, dvs. overlevere fra tsunamikatastofen, med personer som har vært utsatt for andre og gjentatte traumer (krig, tortur o.a.) og som er pasienter ved psykiatriske poliklinikker. Overleverne fra tsunamien er rekruttert fra et relatert forskningsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). De mekanismene og prosessene som fører til utvikling av PTSD eller andre psykiske lidelser etter at man har vært utsatt for store traumer er bare kjent i begrenset grad, og dette prosjektet har som målsetting å kartlegge flere av disse prosessene. Studien inngår i den felles forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus om traumatisk stress, tvungen migrasjon og global mental helse (leder: professor Edvard Hauff). Kliniske data er kartlagt gjennom et annet tilknyttet prosjekt: ”A comparative clinical epidemiological study of health outcomes between victims of a single acute trauma and patients with multiple traumas” (prosjekt 2008034). Et underutvalg av deltakerne i dette prosjektet er kartlagt nærmere når det gjelder hjerneforandringer (strukturell og funksjonell MR) og nevrokognitiv psykologisk testing. Det er viktig å undersøke disse forholdene, både for å finne bedre diagnostiske kriterier, identifisere prognostiske faktorer og risikofaktorer for posttraumatiske lidelser, samt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for å kunne utvikle nye behandlingsmetoder. Når det gjelder delstudien avhormonelle faktorer og andre biologiske markører, samt genetiske forhold, er det samlet inn materiale på 11 deltakere, men det videre arbeidet med delstudien er forsinket da det ikke har vært mulig å finne finansiering til stipendiat som kan gjennomføre delstudien. Tidligere stipendiat finansiert av UiO har trukket seg. Imidlertid foreligger det oppdatert protokoll og logistikk. Datainnsamlingen i hovedstudien som inkluderer personer som har vært ekstremt traumatisert og tilhører minoritetsgrupper var tidkrevende men er nå fullført, og det foreligger kliniske data på 60 deltakere. Likeledes er 60 overlevere fra Tsunamigruppen intervjuet. Det viste seg imidlertid å være svært vanskelig å rekruttere de traumatiserte poliklinkkpasietene til nevrokognitiv testing og MR, men det er innsamlet slike data på 11 personer. i 2011 ble 20 personer fra tsunamigruppen undersøkt med det nevrokognitive testbatteriet og de siste fire blir klare i februar/mars. Som før er hovedfokus ved nevrokognitiv testning lagt på eksekutive funksjoner, samt oppmerksomhets- og hukommelses-funksjoner. Mht MR/fMR undersøkelsen er det utviklet paradigmer som er spesifikt tilpasset tsunamigruppen med traumerelaterte versus nøytrale stimuli, og 24 personer er undersøkt. Studien blir nå utvidet med undersøkelse av en kontrollgruppe (MR og nevrokognitiv), og denne er nært forestående (godkjenning fra REK er innhentet). Analyser er påbegynt og når disse er fullført vil funnene bli publisert.

Psykisk helse hos ofre for enkeltstående og multiple traumerNorge har en lang forskningstradisjon innen psykososiale aspekter ved traumatisk stress. Utforskningen av de biologiske faktorene som medfører at enkelte personer som har vært utsatt for større traumer utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre posttraumatiske tilstander har vært studert i betydelig mindre grad.I denne studien sammenliknes personer som har vært utsatt for et enkelt større traume, dvs. overlevere fra tsunamikatastofen, med personer som har vært utsatt for andre og gjentatte traumer (krig, tortur o.a.) og som er pasienter ved psykiatriske poliklinikker. Overleverne fra tsunamien er rekruttert fra et relatert forskningsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). De mekanismene og prosessene som fører til utvikling av PTSD eller andre psykiske lidelser etter at man har vært utsatt for store traumer er bare kjent i begrenset grad, og dette prosjektet har som målsetting å kartlegge flere av disse prosessene. Ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har vi nå en forskningsgruppe om traumatisk stress hvor denne studien inngår. Kliniske data kartlegges gjennom et annet tilknyttet prosjekt: ”A comparative clinical epidemiological study of health outcomes between victims of a single acute trauma and patients with multiple traumas” (prosjekt 2008034). Et underutvalg av deltakerne i dette prosjektet kartlegges fortsatt nærmere når det gjelder hjerneforandringer (strukturell og funksjonell MR), hormonelle faktorer og andre biologiske markører, genetiske forhold og nevrokognitiv psykologisk testing. Det er viktig å undersøke disse forholdene, både for å finne bedre diagnostiske kriterier, identifisere prognostiske faktorer og risikofaktorer for posttraumatiske lidelser, samt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for å kunne utvikle nye behandlingsmetoder. Det viste seg å være vanskelig å rekruttere pasienter til hovedstudien, slik det ofte er i forskningsprosjekter som inkluderer personer som har vært ekstremt traumatisert og tilhører minoritetsgrupper. Derfor ble denne delen av det samlede prosjektet noe forsinket. Imidlertid er intervjuene av denne gruppen nå avsluttet, og det foreligger kliniske data på 60 deltakere. Likeledes er 60 overlevere fra Tsunamigruppen intervjuet. Frem til nå har 11 personer fra immigrantgruppen deltatt i nevrokognitiv testing etter at testbatteriet ble pilotert (utprøvd). Testbatteriet er omfattende, men komplett materiale er samlet inn for alle 11. Alle har også gjennomgått MR/fMR undersøkelsen (bortsett fra en deltaker pga metall i kroppen). Vi har også fått blodprøver fra de samme deltakerne. Vi er nå også klare til å begynne å undersøke tsunamigruppen. For begge gruppene er hovedfokus ved nevrokognitiv testning lagt på eksekutive funksjoner, samt oppmerksomhets- og hukommelsesfunksjoner. Mht MR/fMR undersøkelsen er det utviklet paradigmer som er spesifikt tilpasset tsunamigruppen med traumerelaterte versus nøytrale stimuli, og pilottesting er gjennomført. Vi arbeider nå videre med å fullføre denne datainnsamlingen før analyser og publikasjonene blir påbegynt.

A comparative study of victims of single and multiple traumaNorge har en lang forskningstradisjon innen traumatisk stress, særlig når det gjelder utforskningen av risikofaktorer og psykologiske forhold. Utforskningen av de biologiske faktorene som medfører at enkelte personer som har vært utsatt for større traumer utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre posttraumatiske tilstander har vært studert i betydelig mindre grad.I denne studien sammenlikner personer som har vært utsatt for et enkelt større traume, dvs. overlevere fra tsunamikatastofen, med personer som har vært utsatt for andre og gjentatte traumer (krig, tortur o.a.) og som er pasienter ved psykiatriske poliklinikker. Overleverne fra tsunamien er rekuttert fra et relatert forskningsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). De mekanismene og prosessene som fører til utvikling av PTSD eller andre psykiske lidelser etter at man er utsatt for store traumer er bare kjent i begrenset grad, og dette prosjektet har som målsetting å kartlegge flere av disse prosessene. Ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har vi nå en forskningsgruppe om traumatisk stress hvor denne studien inngår. Kliniske data kartlegges gjennom et annet tilknyttet prosjekt: ”A comparative clinical epidemiological study of health outcomes between victims of a single acute trauma and patients with multiple traumas” (prosjekt 2008034). Et underutvalg av deltakerne i dette prosjektet kartlegges nå nærmere når det gjelder hjerneforandringer (strukturell og funksjonell MR), hormonelle faktorer og andre biologiske markører, genetiske forhold og nevrokognitiv psykologisk testing. Det er viktig å undersøke disse forholdene, både for å finne bedre diagnostiske kriterier, identifisere prognostiske faktorer og risikofaktorer for posttraumatiske lidelser, samt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for å kunne utvikle nye behandlingsmetoder. Det har vist seg å være vanskelig å rekruttere pasienter til hovedstudien, slik det ofte er i forskningsprosjekter som inkluderer personer som har vært ekstremt traumatisert og tilhører minoritetsgrupper. Derfor er også denne delen av det samlede prosjektet noe forsinket. Imidlertid har nå 44 poliklinikkpasienter gjennomgått den kliniske utredningen, og vi er klare til å begynne de undersøkelsene som er omtalt ovenfor. Dessuten påbegynner vi nå også undersøkelsene av overleverne fra tsunamikatastrofen. Flere av disse undersøkelsene er tidkrevende å gjennomføre, særlig MR undersøkelsene og den nevrokognitive testingen. Det har derfor vært et behov for å rekruttere flere forskere som kan delta både i datainnsamlingen, analysene og rapporteringen av dataene. Det er derfor positivt at forskningsgruppen nylig har rekruttert en universitetsstipendiat og en klinisk stipendiat fra Universitet i Oslo til å delta i prosjektet.

Psykisk helse hos ofre for enkeltstående og multiple traumerNorge har en lang tradisjon innen traumatisk stress forskning. Men de biologiske faktorene som medfører at enkelte personer som har vært utsatt for større traumer utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre posttraumatiske tilstander har i relativt liten grad vært fokusert i disse studiene.Denne studien vil sammenlikne personer som har vært utsatt for et enkelt større traume, dvs. norske turister som overlevde tsunamien i 2004, med personer som har vært utsatt for andre og gjentatte ekstreme traumer (krig, tortur o.a.).Tsunamigruppen vil bli rekruttert fra deltakerne i en undersøkelse som er gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og studien gjennomføres i et samarbeid med dette senteret. Den siste gruppen er pasienter med flyktningbakgrunn ved psykiatriske poliklinikker i Sykehuset Innlandet og Oslo universitetssykehus, Ullevål. Deltakerne blir rekruttert fra hovedstudien som inkluderer 400 deltakere. I den intensivstudien vi omtaler her vil 50 personer med PTSD og 25 personer uten denne lidelsen bli inkludert fra hver av de to gruppene. I tillegg til et intervju med en diagnostisk psykiatrisk undersøkelse vil deltakerne gjennomgå nevrokognitive tester, hjerneavbildning (MRI), og blodprøver for DNA analyser og andre biologiske markører (bl. a. nevrosteroider). Noen av de mer konkrete problemstillingene vi vil studere er: Har deltakerne med multiple traumer flere og mer alvorlige former for posttraumatiske lidelser? Er de mer plaget av smerter og er deres sosiale funksjonsnivå dårligere enn i tsunamigruppen? Er sammenhengen melllom kjønn og psykiske plager den samme i de to gruppene? Vil det vise seg at forholdet mellom ulike hormoner (nevrosteroider) som kan påvirkes av traumeopplevelser, er forskjellig i de to gruppene? Enkelte hjernestrukturer, bl. a. hippocampus, synes å endres når man utsettes for traumatisks stress. Vil hjerneavbildningene med MRI vise at hippocampus er mindre i den multiple traumegruppen enn i tsunamigrupppen, og kan vi påvise forskjeller i hjerneaktivitet i andre områder, som amygdala? Og til slutt: Vil vi kunne påvise forskjeller i genetiske markører mellom gruppene, og er det forskjeller basert på kjønn og etnisitet? Vi håper at vi ved å studere disse problemstillingene vil bidra til mer differensiert kunnskap om posttraumatiske tilstander og til å identifisere undergrupper og forbedre de diagnostiske kriteriene. Dette vil kunne danne et bedre grunnlag for behandlingsstudier av disse tilstandene i fremtiden. Fremdrift: Hovedstudien er nå i gang etter omfattende forberedelser, og deltakerne til intensivstudien vil nå etter hvert bli inkludert fra deltakerne i hovedstudien. Intensivstudien er tidkrevende og vi arbeider også med å rekruttere og få finansiert mer forskerbistand. En nevropsykolog er rekruttert på deltid og nevrokognitivt testmateriale er bestilt.