Bipolar disorder and cortisol. Variation in metabolism and reaction to stress.

Bipolar lidelse, schizofreni og kortisolBipolar lidelse og schizofreni er blant de alvorlige psykiske lidelsene, og både arv og miljøfaktorer spiller en rolle. Økt aktivitet i kortisolsystemet kan være en av årsaksfaktorene til utvikling av sykdommene. Dette prosjektet vil se på omdanningen av kortisol som en mulig mekanisme for den økte aktiviteten i kortisolsystemet.Bipolar lidelse og schizofreni har begge en hyppighet på 1-2% i befolkningen. Dette er sykdommer som gir betydelig lidelse hos den enkelte, og de genererer store kostnader for samfunnet. Bipolar lidelse karakteriseres av stemningssvingninger med depresjoner og manier. Ved schizofreni har man gjerne vrangforestillinger, hallusinasjoner og man isolerer seg fra andre. Begge lidelsene medfører en svekket sosial fungering i dårlige faser, og mange opplever kroniske plager. Mekanismene bak lidelsene er til dels ukjente. Kortisolsystemet er et av kroppens stressmestringssystemer som blant annet er med på å koordinere signalene i hjernen, og det sørger for ekstra energi til cellene ved økt behov. Utskillelse av kortisol fra binyrebarken styres fra hjernen gjennom et hormonsystem i en fint regulert likevekt, der kortisol gir beskjed tilbake til hjernen slik at utskillelsen justeres. Kortisolsystemet har blitt omfattende forsket på, og det er god dekning for å hevde at systemet viser en endret aktivitet ved disse lidelsene i forhold til hos friske personer. Dette vises blant annet gjennom økt utskillelse av kortisol i forhold til hos friske når man forsøker å hemme utskillelsen med medikamenter. Dette virker å være et stabilt trekk, og ikke bare resultat av ubalanse ved en akutt sykdomsepisode. Forskningsprosjektet er en del av multisenterstudien Tematisk Område Psykotiske lidelser (TOP studien) som inkluderer pasienter med psykotiske lidelser (schizofreni og bipolar lidelse) og friske kontroller. I delprosjektet ønsker vi å se på omdanningen av kortisol som en mulig mekanisme til den endrede aktiviteten i kortisolsystemet. En endret hastighet i metaboliseringen av kortisol vil kunne påvirke den fint regulerte likevekten, signaloverføring i hjernen og kortisol. Vi vil derfor kartlegge aktiviteten av sentrale enzymer gjennom måling av nedbrytingsprodukter i urin. Videre vil vi teste om genetiske varianter som koder for disse enzymene kan kobles til endret aktivitet ved bipolar lidelse og schizofreni. Vi måler også kortisolnivå i spytt slik at vi kan se på basalnivåer og endring over tid mens deltagerne gjennomgår en nevropsykologisk test (del av standard TOP-protokoll). Nevropsykologiske tester har vist å kunne øke kortisol-nivået. Dette vil si oss hvordan kortisolsystemet reagerer ved mentale utfordringer hos personer med disse lidelsene. Urinprøver, spyttprøver og genetisk materiale er analysert og tre artikler er skrevet. To artikler har blitt akseptert av internasjonale vitenskapelige tidsskrift, hvorav en allerede er tilgjengelig på internett. Den tredje artikkelen er innsendt til tidsskrift, og er under vurdering. Funnene i de to aksepterte artiklene tyder på økt aktivitet hos enzymer som omdanner kortisol ved både bipolar lidelse og schizofreni. Ved schizofreni ble det funnet en genetisk variant som kan forklare økningen. Den tredje artikkelen tyder på at personer med bipolar lidelse og schizofreni har en svekket kortisol-utskillelse ved mentale utfordringer i forhold til friske. De beskrevne endringene i kortisolsystemet kan gi økt sårbarhet for stress, og være medvirkende faktorer for utvikling av lidelsene.

Bipolar lidelse, schizofreni og kortisolBipolar lidelse og schizofreni er blant de alvorlige psykiske lidelsene, og både arv og miljøfaktorer spiller en betydelig rolle. Økt aktivitet i kortisolsystemet kan være en av årsaksfaktorene til utvikling av sykdommene. Dette prosjektet vil se på omdanningen av kortisol som en mulig og lite utforsket mekanisme for den økte aktiviteten i kortisolsystemetBipolar lidelse og schizofreni har begge en hyppighet på 1-2% i befolkningen. Dette er sykdommer som gir betydelig lidelse hos den enkelte, og de genererer store kostnader for samfunnet. Bipolar lidelse karakteriseres av stemningssvingninger med depresjoner og manier. Ved schizofreni har man gjerne vrangforestillinger, hallusinasjoner og man isolerer seg fra andre. Begge lidelsene medfører en svekket sosial fungering i dårlige faser, og mange opplever kroniske plager. Mekanismene bak lidelsene er til dels ukjente. Kortisolsystemet er et av kroppens stressmestringssystemer som blant annet er med på å koordinere signalene i hjernen, og det sørger for ekstra energi til cellene ved økt behov. Utskillelse av kortisol fra binyrebarken styres fra hjernen gjennom et hormonsystem i en fint regulert likevekt, der kortisol gir beskjed tilbake til hjernen slik at utskillelsen justeres. Kortisolsystemet har blitt omfattende forsket på, og det er god dekning for å hevde at systemet viser en endret aktivitet ved disse lidelsene i forhold til hos friske personer. Dette vises blant annet gjennom økte nivåer av kortisol i blodet i hvile, og økt utskillelse av kortisol i forhold til hos friske når man forsøker å hemme utskillelsen med medikamenter. Dette virker å være et stabilt trekk, og ikke bare resultat av ubalanse ved en akutt sykdomsepisode. Forskningsprosjektet er en del av multisenterstudien Tematisk Område Psykotiske lidelser (TOP studien) som inkluderer pasienter med psykotiske lidelser (schizofreni og bipolar lidelse) og friske kontroller. I delprosjektet ønsker vi å se på omdanningen av kortisol som en mulig mekanisme til den endrede aktiviteten i kortisolsystemet. En endret hastighet i metaboliseringen av kortisol vil kunne påvirke den fint regulerte likevekten og nivået av kortisol. Vi vil derfor kartlegge aktiviteten av sentrale enzymer gjennom måling av nedbrytingsprodukter i urin. Videre vil vi gjennom genetisk testing sammenlikne fordelingen hos syke og friske av genetiske varianter som koder for enzymer i kortisolmetabolismen. Vi måler også kortisolnivå i spytt slik at vi kan se på basalnivåer og endring over tid mens deltagerne gjennomgår en nevropsykologisk test (del av standard TOP-protokoll). Nevropsykologiske tester har vist å kunne øke kortisol-nivået. Dette vil si oss hvordan kortisolsystemet reagerer ved mentale utfordringer hos personer med disse lidelsene. Til sist skal vi se på relasjonen mellom kliniske symptomer og kortisolnivå i spytt. Hittil er nødvendig antall urinprøver, spyttprøver og genetisk materiale samlet inn og analysert, og 2 artikler har blitt innsendt til internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Statistiske analyser av det genetiske materialet er påbegynt. Alle artiklene forventes publisert i løpet av 2010, hvorav de første 3 innen sommeren 2010.

Bipolar lidelse og kortisolBipolar lidelse er blant de alvorlige psykiske lidelsene og både arv og miljøfaktorer spiller en betydelig rolle. Økt aktivitet i kortisolsystemet kan være en av årsaksfaktorene til utvikling av sykdommen. Dette prosjektet vil se på omdanningen av kortisol som en mulig og lite utforsket mekanisme for den økte aktiviteten i kortisolsystemet.Bipolar lidelse type 1 og type 2 har begge en hyppighet på 1-2% i befolkningen. Ser man på hele det bipolare spektrum er estimatene 3-8%. Det er en tilbakevendende lidelse der de flest som har hatt en mani, vil få en ny sykdomsepisode. Lidelsen kjennetegnes av svingninger mellom depresjon og mani, tilstander som fører til funksjonsfall, lidelse og sykehusinnleggelse. Kroniske symptomer og funksjonssvikt over lengre tid finner man hos cirka 20%. Mekanismene bak sykdommen er til dels ukjente. Kortisolsystemet er et av kroppens stressmestringssystemer som blant annet sørger for ekstra energi til cellene ved økt behov. Utskillelse av kortisol fra binyrebarken styres fra hjernen gjennom et hormonsystem i en fint regulert likevekt, der kortisol gir beskjed tilbake til hjernen slik at utskillelsen justeres. Kortisolsystemet har blitt omfattende forsket på ved bipolar lidelse og det er god dekning for å hevde at systemet viser en endret aktivitet i forhold til hos friske personer. Dette vises blant annet gjennom økte nivåer av kortisol i blodet i hvile, og økt utskillelse av kortisol i forhold til hos friske når man forsøker å hemme utskillelsen med medikamenter. Det er funnet manglende hemming av utskillelsen både i og mellom sykdomsepisoder, funn som tyder på at endringen er et stabilt trekk, og ikke bare resultat av ubalanse ved en akutt sykdomsepisode. Forskningsprosjektet er en del av multisenterstudien Tematisk Område Psykotiske lidelser (TOP studien) som inkluderer pasienter med psykotiske lidelser (schizofreni og bipolar lidelse) og friske kontroller. Delprosjektet ønsker å se på omdanningen av kortisol som en mulig mekanisme til den endrede aktiviteten i kortisolsystemet. En endret hastighet i metaboliseringen av kortisol vil kunne påvirke den fint regulerte likevekten og nivået av kortisol. Vi vil derfor kartlegge aktiviteten av et sentralt enzym som regulerer forholdet mellom kortisol og den inaktive formen kortison gjennom måling av nedbrytingsprodukter av disse substansene i urin. Videre vil vi gjennom genetisk testing sammenlikne fordelingen hos syke og friske av genetiske varianter som koder for enzymer i kortisolmetabolismen. Vi bruker friske personer som kontrollgruppe og personer med schizofreni som sammenlikningsgruppe, slik at man kan se hvorvidt forskjeller mellom gruppen med bipolar lidelse og friske kontroller gjelder spesifikt for bipolar lidelse. Videre måles kortisolnivå i spytt slik at vi kan se på basalnivåer og endring over tid mens deltagerne gjennomgår en nevropsykologisk test som del av standard TOP-protokoll. Nevropsykologiske tester har vist å kunne fungere som stressor. Til sist skal vi se på relasjonen mellom kliniske symptomer og kortisolnivå i spytt ved bipolar lidelse. Det er hittil samlet inn og analysert 350 urinprøver og spyttprøver på 300 deltagere. Blodprøver fra 1500 pasienter og 1400 kontroller er analysert på genetiske varianter som koder for enzymer i kortisolmetabolismen. Resultater fra disse analysene forventes publisert i løpet av 2009.