Attachment ved inflammatoriske tarm lidelser
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2008049
- Ansvarlig person
- Birgitte Boye
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Tilknytning til viktige omsorgspersoner i oppveksten vil påvirke psykobiologiske prosesser i voken alder. Hvilke tilknytningsmønstre finner man hos pas med inflammatorisk tarmlidelse?Klinisk opplever leger som behandler pas med IBD at UC og CD pas psykologisk sett er veldig forskjellige. Dette sammenfaller delvis med psykoanalytikere som opprinnelig beskrev en særegen psykologi og personlighet ved UC og anså UC til å være en psykosomatisk lidelse i motsetning til CD. Psykoanalysen har senere gått bort fra at det er typisk personlighet knyttet til spesifikke somatiske lidelser. Immunologiske faktorer i interaksjon med genetikk og miljø er viktig for utvikling av IBD, og behandling av IBD kan inkludere påvirkning av immunologiske prosesser. Alvorlige, belastende opplevelser i barndom og oppvekst kan påvirke immunapparatet opp i voksen alder slik at man finner økte betennelsesparametre. Hvilken betydning dette har for sykdomsutvikling vet man ikke ennå. Det autonome nervesystemet kan også påvirke betennelsesproseeser, og har en rolle ved stress. Både stress og det autonome nervesystemet har vist seg å ha betydning ved IBD.
Hvorvidt barndomsbelastninger kan ha betydning for utvikling og vedlikehold av IBD via påvirkning av immunologiske prosesser vet man ikke i dag. Det er imidlertid vist at mange pas med funksjonelle tarmlidelser har opplevd store psykososiale belastninger og traumer i barndom og oppvekst. Barns tilknytning til viktige omsorgspersoner er viktig for den senere utvikling, og tilknytningsmønstre og mestringsstrategier i voksen alder gjenspeiler oppveksten. Dette kan måles ved Adult Atachment Intervju (AAI). AAI er et strukturert intervju som etterpå skrives ut og analyseres i forhold til tankeprosesser, hukommelsesprosesser og struktur. Ut ifra hvordan informasjonen prosesseres, og til slutt ytrer seg adferdsmessig (inkludert hvordan man snakker) vil tilknytningsmønstre og tilhørende mestringsstrategier klassifiseres. Det har ikke vært gjennomført AAI i forhold til pas med UC og CD tidligere.
Materiale: Pas fra Oslo, Bergen og Lübeck med UC og CD som hadde hatt et tilbakefall eller kronisk aktiv sykdom og som hadde langvarig forhøyet stressnivå ble inkludert i studien. AAI intervju ble foretatt, skrevet ut, og oversatt til engelsk og skåret av godkjent skårer.
Resultat: Det var avvikende resultat i noen av AAI intervjuene, hvor de avvek fra til nå kjente kategorier eller hadde nye sammensetninger av kategorier. En annen skårer med norsk bakgrunn har også skåret intervjuene for å se at dette ikke skyldes oversettelsen til engelsk. Det har man ikke funnet. Slik at det kan være at man har funnet andre og nye tilknytningsmønstre hos noen pas med IBD.
Konklusjon: Svært preliminære funn antyder at tilknytningsmønstre hos pas med IBD kan være interessant å studere nærmere.
Hvordan er tilknytningsmønstrene ved ulcerøs kolitt og Crohn's sykdom? Har disse sykdommene spesielle tilknytningsmønstre i forhold til friske personer?Adult Attachment Interview er utviklet av Pat Crittenden. Det teoretiske grunnlaget bygger på J. Bowlbys teorier om tilknytning,Ainsworths forskning om tilknytning og tilpasningsstrategier samt nyere nevrobiologisk og nevropsykologisk forskning om blant annet hukommelsessystemer.
Utgangspunktet er en biologisk/genetisk forankring av forståelse av tilknytning, som umiddelbart etter fødsel utvikler seg i samspill med omsorgspersoner; typisk mor, i den første tiden. Tilknytningsmønstre og tilhørende mestringsstrategier utvikles spesielt inntil voksen alder, og danner deretter mer stabile mønstre. Det grunnleggende behovet i barnealder er trygghet. I ungdomstiden kommer sekualitet (forplantning i biologisk/genetisk forstand) i tillegg.
Fra fødselen av vil samspill med viktige omsorgspersoner lagres i hukommelsessystemer (procedural, semantic, episodic, autobiographic, working memory, imaged memory). Preverbalt vil procedural memory være dominerende, mens i den senere utvikling vil de andre hukommelsesystemer i økende grad bli involvert.
En grunnforutsetning er at hjernen er ”bygdt” for å forutse. Menneske har mye informasjon (bevisst og ikke bevisst) om sin fortid, og trenger informasjon om sin fremtid, som vi vet ingenting om, men som vi hele tiden ”predikerer” for å best mulig kunne respondere hensiktsmessig i de forskjellige situasjoner. Reaksjonene vil være i stor grad bestemt av den informasjon (erfaring, tilknytnings- og mestringsstrategier, med mer) som allerede er lagret i de forskjellige hukommelsessystemer.
Den informasjonen, som ”hentes” fra hukommelsesystemene, prosesseres etter tre grunnleggende mønstre; med overvekt på kognisjon, med overvekt på emosjoner, og i en balansert integrativ form av kognisjon og emosjoner.
Ut ifra hvordan informasjonen prosesseres, og til slutt ytrer seg verbalt (mening, linguistisk, fonetisk) og i adferd vil tilknytningsmønstre og tilhørende mestringsstrategier klassifiseres i 3 grunnleggende mønstre; Type B (balansed); integrativ veltilpasset og trygg tilknytning, Type A; og Type C dismissive, med overvekt på kognisjon, undertrykkelse av emosjoner. I tillegg finnes to selvstendige dimensjoner; traume og depresjon.
Adult Attachment Interview er et semistrukturert intervju som er utformet for å kartlegge tilknytningsmønstre og spesielt mestringsstrategiene.
Klassifikasjonene følger ikke vanlige ateoretiske beskrivende diagnosegrupper, men fordeles noe forskjellig over hele den tradisjonelle psykiatriske klassifikasjon.
Intervjuet er omfattende, tar ca. en time å gjennomføre, og tas opp på en opptager. For å øke interrater reliabilitet, er både intervjuere og kodere sertifisert.
Inervjuet må skrives ut svært nøyaktig, for å fange opp f. eks lingvistiske, grammatikalske dimensjoner som uttrykk for bruk at de forskjellige hukommelsessystemer og informasjonsprossessering. Dette danner grunnlaget for klassifiseringen av tilknytning og tilhørende mestringsstrategier, samt eventuelle traumer og depresjon.
Sålangt er intervjuene skrevet ut og oversatt til engelsk og Pat Crittenden holder på å skåre intervjuene, men endelige resultat foreligger ikke. Det er en stor jobb å skåre intervjuene, en dags arbeid per intervju.Denne studien er er del av studien psykobiologiske faktorer ved ulcerøs kolitt og Crohn's sykdom
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport