Bruk av patellakomponent ved totalprotesekirurgi i knær. En prospektiv, randomisert og dobbelt blind undersøkelse.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2008053
- Ansvarlig person
- Jakob Nakling
- Institusjon
- Sykehuset Innlandet HF
- Prosjektkategori
- Nytt flerårig forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Musculoskeletal
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement
Rapporter
Paper nr 3:
Background and purpose - Recent research on outcomes after total knee arthroplasty (TKA) has questioned the ability of traditional outcome measures to distinguish between treatments. The aim of this study was to compare functional outcomes in patients undergoing TKA with and without patella resurfacing using the Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS) as the primary outcome, and three traditional outcome measures as secondary outcomes.
Patients and methods - A total of 129 knees in 115 patients (mean age 69.6 years; 42 to 82; 67 female (58 %)), were evaluated in this single centre, prospective, double-blind study. Data were recorded preoperatively, and at 1 year and 3 years of follow, and assessed using repeated measures mixed models.
Results - The mean subscores for the KOOS after surgery were in favour of patella resurfacing: Sport/Recreation (p = 0.014), knee-related quality of life (p = 0.027), pain (p = 0.022), symptoms (p = 0.041), and activities of daily living (p = 0.058). No significant differences between the groups were observed for the Knee Society Clinical Rating System, the Oxford Knee score, or patient satisfaction.
Interpretation - Based on the present study, the KOOS indicate that patellar resurfacing may be beneficial in TKA.
Paper nr 2:
Purpose: To find out if there is an association between ligament laxity measured intraoperatively and functional outcome 1 year after total knee arthroplasty (TKA).
Methods: Medial and lateral ligament laxities were measured intraoperatively in extension and in 90° of flexion in 108 patients [122 knees; median age 70 (range 42-83) years]. Mechanical axes were measured preoperatively and at 1-year follow-up. Outcome measures were the Knee Injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS), the Knee Society Clinical Rating System, the Oxford Knee Score and patient satisfaction. The relationships between laxity and outcome scores were examined by median regression analyses.
Results: Post-operative mechanical axis had a significant effect on the association between ligament laxity and KOOS. Therefore, the material was stratified on post-operative mechanical axis. In perfectly aligned and valgus-aligned TKAs, there was a negative correlation between medial laxity and all subscores in KOOS. The most important regression coefficient (ß) was recorded for the effect of medial laxity in extension on activities of daily living (ADLs) (ß = -7.32, p < 0.001), sport/recreation (ß = -6.9, p = 0.017) and pain (ß = -5.9, p = 0.006), and for the effect of medial laxity in flexion on ADLs (ß = -3.11, p = 0.023) and sport/recreation (ß = -4.18, p = 0.042).
Conclusions: In order to improve the functional results after TKA, orthopaedic surgeons should monitor ligament laxity and mechanical axis intraoperatively and avoid medial laxity more than 2 mm in extension and 3 mm in flexion in neutral and valgus-aligned knees.
Paper nr 1:
Purpose: This study presents a new method to measure ligament balancing in TKA and reports on the results of a try-out of this method and its inter-observer reliability.
Results: The method was feasible in all operated knees, and found to be very reliable (intraclass correlation coefficient = 0.88). We found no statistically significant difference in condylar lift-off between the ligament-balanced and the non ligament-balanced group, however, there was a tendency to more outliers in flexion in the ligament-balanced group.
Conclusions: Our method for measuring ligament balance is reliable and provides valuable information in assessing laxity intra-operatively. This method may be a useful tool in further research on the relationship between ligament balance, function and survival of TKA.
Paper 3: I norge utføres det årlig ca 6000 kneproteseoperasjoner. Dette er svært kostbare og ressurskrevende kirurgiske inngrep.
I Norge er det bare 2-3% av pasientene som får implantert patellakomponent (kunstig leddflate under kneskåla) når de blir operert med totalprotese i kneleddet. Vårt studie viser at pasientene kan forvente bedre knefunksjon og mindre smerteplager dersom operasjonene gjøres med implatasjon av patellakomponent.
Implatasjon av patellakomponent innebærer minimale ekstrakostnader og bør etter forfatternes mening gjøres rutinemessig hos de aller fleste pasientene.
I paper 1 presenteres et nytt, originalt verktøy og en ny original metode for måling av løsheten i leddbåndene rundt det nye kneleddet. Metoden er enkel, svært billig og ble funnet svært reliabel (intraclass correlation coefficient = 0.88).
I paper 2 blir den nye metoden brukt til å finne ut om det er sammenheng mellom løsheten i leddbåndene rundt kneleddet og knefunksjonen ett år etter operasjonen. Dette er den første studien som påviser en slik sammenheng, og resultatene innebærer at kirurgene på en enkel måte kan sørge for at pasientene ender opp med et passe løst og stabilt kne.
Dette er et 8 års forskningsprosjekt som innholder flere delprosjekter: En randomisert, kontrollert og dobbel blind undersøkelse som sammenlikner totalproteseoperassjon med og uten patellakomponent. I to andre studier undersøker vi hvordan stramheten i kneets leddbånd påvirker funksjonen i kneproteseleddet. Yttrerligere to studier planlegges.Studie nr. 1) Spatelmetoden, en ny metode for intraoperativ måling av ligamentbalanse i kneproteser. Validering og resultater av laksitetsmålinger i 100 knær:
Bakgrunn: Riktig ligamentbalanse anses som en forutsetning for god funksjon og proteseoverlevelse etter total kneprotesekirurgi (TKA), men det er ikke enighet om hvordan ligamentbalansen best kan måles under TKA. Graden av stabilitet man kan forvente å oppnå etter ulike balanseringsteknikker er for det meste ukjent.
Konklusjon: Den nye metoden (spatelmetoden) er reliabel og gir kirurgen verdifull intraoperativ informasjon om ligamentbalansen i protesekneet. Metoden er også et nyttig verktøy i videre forskning på sammenhengen mellom ligamentbalanse, knefunksjon og proteseoverlevelse.
Studie nr 2) Ligamentær laksitet målt intraoperativt påvirker funksjonsskår etter totalprotesekirurgi i knær:
Bakgrunn: Det finnes lite kunnskap om hvilken betydning ligamentær laksitet har på de funksjonelle resultatene etter totalproteseoperasjon i kneleddet (TKA) og det finnes ingen godt dokumenterte anbefalinger for hvor stramt en total kneprotese bør balanseres. Graden av ligament-laksitet avgjøres fremdeles i stor grad av kirurgens personlige preferanse, og praksis er svært ulik.
Konklusjon: 1-2 mm økning i medial laksitet i ekstensjon predikerer et klinisk signifikant dårligere resultat hos pasienter som har endt opp med perfekt mekanisk akse eller en lett valgusdeformitet. Dette er antagelig den første studien som dokumenterer effekten av condylær lift-off målt intraoperativt på funksjonelle resultater etter TKA. Ved ligamentbalansering av TKA bør kirurgen sikte mot medial laksitet fra 1 til 2-3 mm.
Studie nr. 3) Implantasjon av patellakomponent bedrer funksjonen og gir mindre smerter ett år etter operasjon med bakre korsbåndsbevarende total kneprotese. Preliminærresultater fra en prospektiv, randomisert og dobbelt blind undersøkelse:
Innledning: Implantasjon av patellakomponent ved totalproteseoperasjon i kne (TKA) reduserer risikoen for réoperasjoner. Effekten av patellakomponent på knefunksjonen og knesmerter er fortsatt uavklart og flere randomiserte studier av høy kvalitet er etterspurt.
Konklusjon: Våre data viser at implantasjon av patellakomponent ved TKA gir mindre smerter og bedre funksjon i sport og fritid enn hos pasienter uten patellakomponent ett år etter TKA.
Andelen av pasienter som får implantert patellaprotese (kunstig leddflate under kneskåla) ved totalproteseoperasjon i kne varierer fra 5-10 % i det Norske og det Svenske leddproteseregisteret til 78 % idet Canadiske leddregisteret. Vi har startet en prospektiv, randomisert og dobbelt blind undersøkelse for å finne ut hvilken metode som er best.Bakgrunn: Totalproteseoperasjon i kne (TKA) anses for å være et godt og sikkert behandlingstilbud for pasienter med smertefull slitasjegikt i knærne. I Norge utføres det årlig ca fire tusen slike operasjoner. Disse operasjonene utføres i dag på to ulike måter, med eller uten implantasjon av patellaprotese. Ut i fra dagens litteratur vet man ikke hvilken metode som er best.
Formål: Hensikten med denne studien er, ved hjelp av vitenskapelige metoder å finne ut om implantasjon av patellakomponent bedrer de kliniske resultatene etter TKA.
Metode: Pasienter som er søkt inn til TKA ved vårt sykehus, og som tilfredsstiller inklusjonskriteriene får tilbud om å delta i studien. Operasjonsmetoden avgjøres ved elektronisk loddtrekning (randomisering). Resultatet av loddtrekningen holdes skjult for pasienten og fysioterapeutene som etterundersøker pasientene (dobbelt blind undersøkelse). Pasientenes smerter, knefunksjon, evne til å gjennomføre vanlige aktiviteter og livskvalitet blir undersøkt før operasjonen, etter ett år og etter tre år. Operasjonstekniske data og alle komplikasjoner blir registrert. Det må inkluderes minst 110 pasienter i studien for at studien skal få tilfredsstillende beviskraft.
Studiens relevans: Dersom det viser seg at operasjon med patellaprotese er signifikant bedre bør alle egnede pasienter tilbys denne operasjonsmetoden. Dersom det viser seg at det ikke er en slik forskjell mellom metodene bør et stort antall pasienter verden over spares for dette ekstra inngrepet som medfører lengre operasjonstid, større kostnader og kanskje flere komplikasjoner.
Studiens status per 7. februarr 2014: Inklusjon av 130 pasienter er fullført. 129 pasienter har vært til ett års kontroll. En pasient ønsket ikke å møte til kontroll. Ingen andre data mangler. 107 pasienter har vært til avsluttende 3-års kontroll. Alle sluttkontroller forventes ferdig i løpet av sommeren 2014.
Foreløpige resultater: Etter ett års oppfølging viste alle resultatmål en tendens til bedre resultater i gruppen med patellakomponent enn i gruppen uten. Forskjellene mellom gruppene var statistisk signifikante for smerte-skår og for sport og rekreasjon-skår.
Andre prosjekter: Studien har også generert interessante og originale data om hvor stabile knær man kan forvente etter kneproteseoperasjoner. Disse resultatene er publisert i Archives of Orthopaedic and Trauma surgery og på Ortopedisk høstmøte 2012 . Vi har også studert i hvilken grad stabilitet i protesekneet påvirker funksjonen i proteseknærne. Resultatene ble publisert på Ortopedisk høstmøte i 2012 og forventes publisert i et internasjonalt tidsskrift i 2014.
Andelen av pasienter som får implantert patellaprotese (kunstig leddflate under kneskåla) ved totalproteseoperasjon i kne varierer fra 5-10 % i det Norske og det Svenske leddproteseregisteret til 78 % idet Canadiske leddregisteret. Vi har startet en prospektiv, randomisert og dobbelt blind undersøkelse for å finne ut hvilken metode som er best.Bakgrunn: Totalproteseoperasjon i kne (TKA) anses for å være et godt og sikkert behandlingstilbud for pasienter med smertefull slitasjegikt i knærne. I Norge utføres det årlig mellom tre og fire tusen slike operasjoner. Disse operasjonene utføres i dag på to ulike måter, med eller uten implantasjon av patellaprotese. Ut i fra dagens litteratur vet man ikke hvilken metode som er best.
Formål: Hensikten med denne studien er, ved hjelp av vitenskapelige metoder å finne ut om implantasjon av patellakomponent bedrer de kliniske resultatene etter TKA.
Metode: Pasienter som er søkt inn til TKA ved vårt sykehus, og som tilfredsstiller inklusjonskriteriene får tilbud om å delta i studien. Operasjonsmetoden avgjøres ved elektronisk loddtrekning (randomisering). Resultatet av loddtrekningen holdes skjult for pasienten og fysioterapeutene som etterundersøker pasientene (dobbelt blind undersøkelse). Pasientenes smerter, knefunksjon, evne til å gjennomføre vanlige aktiviteter og livskvalitet blir undersøkt før operasjonen, etter ett år og etter tre år. Operasjonstekniske data og alle komplikasjoner blir registrert. Det må inkluderes minst 110 pasienter i studien for at studien skal få tilfredsstillende beviskraft.
Studiens relevans: Dersom det viser seg at operasjon med patellaprotese er signifikant bedre bør alle egnede pasienter tilbys denne operasjonsmetoden. Dersom det viser seg at det ikke er en slik forskjell mellom metodene bør et stort antall pasienter verden over spares for dette ekstra inngrepet som medfører lengre operasjonstid, større kostnader og kanskje flere komplikasjoner.
Studiens status per 14. februarr 2013: Inklusjon av 130 pasienter er fullført. 129 pasienter har vært til ett års kontroll. En pasient ønsket ikke å møte til kontroll. Ingen andre data mangler. 69 pasienter har vært til avsluttende 3-års kontroll. Alle sluttkontroller forventes ferdig i løpet av juni 2014. Det er gjennomført en interimanalyse som ikke ga grunnlag for å avbryte eller endre studien.
Andre prosjekter: Studien har også generert interessante og originale data om hvor stabile knær man kan forvente etter kneproteseoperasjoner. Disse resultatene er publisert i Archives of Orthopaedic and Trauma surgery og på Ortopedisk høstmøte 2012 . Vi har også studert i hvilken grad stabilitet i protesekneet påvirker funksjonen i proteseknærne. Resultatene ble publisert på Ortopedisk høstmøte i 2012 og forventes publisert i et internasjonalt tidsskrift i 2013.
Andelen av pasienter som får implantert patellaprotese (kunstig leddflate under kneskåla) ved totalproteseoperasjon i kne varierer fra 5-10 % i det Norske og det Svenske leddproteseregisteret til 78 % idet Canadiske leddregisteret. Vi har startet en prospektiv, randomisert og dobbelt blind undersøkelse for å finne ut hvilken metode som er best.Bakgrunn: Totalproteseoperasjon i kne (TKA) anses for å være et godt og sikkert behandlingstilbud for pasienter med smertefull slitasjegikt i knærne. I Norge utføres det årlig mellom tre og fire tusen slike operasjoner. Disse operasjonene utføres i dag på to ulike måter, med eller uten implantasjon av patellaprotese. Ut i fra dagens litteratur vet man ikke hvilken metode som er best.
Formål: Hensikten med denne studien er, ved hjelp av vitenskapelige metoder å finne ut om implantasjon av patellakomponent bedrer de kliniske resultatene etter TKA.
Metode: Pasienter som er søkt inn til TKA ved vårt sykehus, og som tilfredsstiller inklusjonskriteriene får tilbud om å delta i studien. Operasjonsmetoden avgjøres ved elektronisk loddtrekning (randomisering). Resultatet av loddtrekningen holdes skjult for pasienten og fysioterapeutene som etterundersøker pasientene (dobbelt blind undersøkelse). Pasientenes smerter, knefunksjon, evne til å gjennomføre vanlige aktiviteter og livskvalitet blir undersøkt før operasjonen, etter ett år og etter tre år. Operasjonstekniske data og alle komplikasjoner blir registrert. Det må inkluderes minst 110 pasienter i studien for at studien skal få tilfredsstillende beviskraft.
Studiens relevans: Dersom det viser seg at operasjon med patellaprotese er signifikant bedre bør alle egnede pasienter tilbys denne operasjonsmetoden. Dersom det viser seg at det ikke er en slik forskjell mellom metodene bør et stort antall pasienter verden over spares for dette ekstra inngrepet som medfører lengre operasjonstid, større kostnader og kanskje flere komplikasjoner.
Studiens status per 31. januar 2012: I desember 2010 var det planlagte antall operasjoner ferdig inkludert. Frem til nå har 109 pasienter gjennomført 1-års kontroll og 38 pasienter har fullført avsluttende 3-års kontroll. Alle sluttkontroller forventes ferdig i løpet av 2 år fra nå. En pasient ser ut til å trekke seg fra studien pga lang reiseavstand og høy alder. Alle datasett har kommet inn. Antall manglende punktdata er minimalt. Alle data er punchet i en elektronisk database.
Det er gjennomført interimanalyser som ikke ga grunnlag for å avbryte eller endre studien.
Progresjon: Alle pasienter forventes å være ferdig kontrollert i år 2013 og publisering av resultatene kommer deretter.
Andre prosjekter: Studien har også generert interessante og originale data om hvor stabile knær man kan forvente etter kneproteseoperasjoner. Disse resultatene håper vi å publisere internasjonalt i løpet av 2012.
Det benyttes i dag to ulike metoder ved totalproteseoperasjon i kneleddet. Den ene metoden fester en protesekomponent under kneskålen (patella), mens den andre metoden ikke gjør det. Metodene innebærer ulik ressursbruk, og ulik risiko for komplikasjoner. Denne studien sammenlikner de to metodene i en prospektiv, randomisert og dobbelt blind design.Prosjektsammendrag: Kneproteseoperasjoner (TKA) regnes som en av kirurgiens mest effektive behandlingsformer og utføres på pasienter med langtkommet artrose (slitasjegikt) i knærne. Insidensen av TKA i Europa og Nord-Amerika er fra 63 til 144 per 100 000 inbyggere per år. Formålet med denne studien er, gjennom adekvate vitenskaplige metoder å skaffe bevis for om implantasjon av patellaprotese bedrer de kliniske resultatene ved TKA.
Forskningsdesign: Randomisert, dobbelt blind undersøkelse med "intention to treat" analyse. Pasientene og fysioterapeuten som for- og etterundersøker pasientene får ikke vite hvilken behandlingsgruppe pasienten tilhører. Pasienter som tilfredsstiller inklusjonskriteriene blir randomisert i blokker av ulik lengde gjennom NTNU´s web-baserte randomiseringstjeneste. Alle pasienter blir scoret med fem ulike verktøy (KOOS, Oxford score, KSS, Trappetest og Pasienttilfredshet)før operasjonen og 1 og 3 år etter operasjonen. Pasientutvalg: 108 pasienter rekruteres fortløpende fra vår avdelings populasjon av nyhenviste TKA pasienter. Det samles inn store datamengder som blir lagret i en avansert relasjonsdatabase i Microsoft Access. Statistikk: Det er opprettet kontakt med Kompetansesenter for klinisk forskning.
Anvendelse av prosjektresultatene: Dersom nullhypotesen forkastes bør et stort ntall pasienter tilbys patellaprotese for å bedre resultatene eter TKA. Dersom nullhypotesen ikke forkastes kan et stort antall pasienter verden over spares for et inngrep som innebærer forlenget operasjonstid, større kostnader og økt risiko.
Studiens status i februar 2011: Målet om inklusjon av 108 pasienter ble nådd den 22. des. 2010. Vi forsetter å inkludere noen pasienter til for å sikre at 108 pasienter kommer til analyse etter 3 år. 72 pasienter har vært gjennom ett-års kontrollen og 10 pasienter har vært til avsluttende tre-års kontroll. Det er så langt ingen pasienter som har trukket seg fra studien. ingen datasett mangler og antall manglende enkeltdata er minimalt. Alle data er punchet i databasen. Det har ikke vært noen alvorlige komplikasjoner eller hendelser. Kontrollene fortsetter og analyse av ett-års resultatene kan begynne i des. 2011.
Vi har flere biprosjekter gående og vår første artikkel "A new method to measure ligamentbalancing in total knee arthroplasty. In situ validation of ligamentbalancing" ferdiggjøres for publikasjon i disse dager. Artikkelen beskriver et nytt verktøy for måling av ligamentbalanse (stabilitet i leddet) under kneprotesoperasjoner og presenterer nye, objektive data for hvilken grad av stabilitet som kan forventes ved bruk av en definert kirurgisk metode.
Prosjektet har også medført invitasjon til foredrag sammen med en internasjonal kapasitet innen forskning på kneprotesekirurgi. Vårt bidrag hadde tittelen "Measured resection technique vs. gap resection technique in total knee arthroplasty, advantages and disadvantages."
Forskergruppen har etablert samarbeid med Center of implant and radiostereometric research Oslo og vi har nettverk til Ullevål universitetssykehus og til Rikshospitalet.
Andelen av pasienter som får implantert patellaprotese (kunstig leddflate under kneskåla) ved totalproteseoperasjon i kne varierer fra 5-10 % i det Norske og det Svenske leddproteseregisteret til 78 % idet Canadiske leddregisteret. Vi har startet en prospektiv, randomisert og dobbelt blind undersøkelse for å finne ut hvilken metode som er best.Bakgrunn: Totalproteseoperasjon i kne (TKA) anses for å være et godt og sikkert behandlingstilbud for pasienter med smertefull slitasjegikt i knærne. I Norge utføres det årlig mellom tre og fire tusen slike operasjoner. Disse operasjonene utføres i dag på to ulike måter, med eller uten implantasjon av patellaprotese. Ut i fra dagens litteratur vet man ikke hvilken metode som er best.
Formål: Hensikten med denne studien er, ved hjelp av vitenskapelige metoder å finne ut om implantasjon av patellakomponent bedrer de kliniske resultatene etter TKA.
Metode: Pasienter som er søkt inn til TKA ved vårt sykehus, og som tilfredsstiller inklusjonskriteriene får tilbud om å delta i studien. Operasjonsmetoden avgjøres ved elektronisk loddtrekning (randomisering). Resultatet av loddtrekningen holdes skjult for pasienten og fysioterapeutene som etterundersøker pasientene (dobbelt blind undersøkelse). Pasientenes smerter, knefunksjon, evne til å gjennomføre vanlige aktiviteter og livskvalitet blir undersøkt før operasjonen, etter ett år og etter tre år. Operasjonstekniske data og alle komplikasjoner blir registrert. Det må inkluderes minst 110 pasienter i studien for at studien skal få tilfredsstillende beviskraft.
Studiens relevans: Dersom det viser seg at operasjon med patellaprotese er signifikant bedre bør alle egnede pasienter tilbys denne operasjonsmetoden. Dersom det viser seg at det ikke er en slik forskjell mellom metodene bør et stort antall pasienter verden over spares for dette ekstra inngrepet som medfører lengre operasjonstid, større kostnader og kanskje flere komplikasjoner.
Studiens status per 06. februar 2010: 73 pasienter er inkludert. 64 pasienter har vært til 3 måneders kontroll. 37 har gjennomgått 1 års kontroll. Ingen inkluderete pasienter har senere trukket seg, er ekskludert fra studien eller har uteblitt fra kontrollene.
Progresjon: Alle pasienter forventes å være ferdig kontrollert i år 2013 og publisering av resultatene kommer deretter.
Andelen av pasienter som får implantert patellaprotese (kunstig leddflate under kneskåla) ved totalproteseoperasjon i kne varierer fra 5-10 % i det Norske og det Svenske leddproteseregisteret til 78 % idet Canadiske leddregisteret. Vi har startet en prospektiv, randomisert og dobbelt blind undersøkelse for å finne ut hvilken metode som er best.Bakgrunn: Totalproteseoperasjon i kne (TKA) anses for å være et godt og sikkert behandlingstilbud for pasienter med smertefull slitasjegikt i knærne. I Norge utføres det årlig mellom tre og fire tusen slike operasjoner. Disse operasjonene utføres i dag på to ulike måter, med eller uten implantasjon av patellaprotese. Ut i fra dagens litteratur vet man ikke hvilken metode som er best.
Formål: Hensikten med denne studien er, ved hjelp av vitenskapelige metoder å finne ut om implantasjon av patellakomponent bedrer de kliniske resultatene etter TKA.
Metode: Pasienter som er søkt inn til TKA ved vårt sykehus, og som tilfredsstiller inklusjonskriteriene får tilbud om å delta i studien. Operasjonsmetoden avgjøres ved elektronisk loddtrekning (randomisering). Resultatet av loddtrekningen holdes skjult for pasienten og fysioterapeutene som etterundersøker pasientene (dobbelt blind undersøkelse). Pasientenes smerter, knefunksjon, evne til å gjennomføre vanlige aktiviteter og livskvalitet blir undersøkt før operasjonen, etter ett år og etter tre år. Operasjonstekniske data og alle komplikasjoner blir registrert. Det må inkluderes minst 110 pasienter i studien for at studien skal få tilfredsstillende beviskraft.
Studiens relevans: Dersom det viser seg at operasjon med patellaprotese er signifikant bedre bør alle egnede pasienter tilbys denne operasjonsmetoden. Dersom det viser seg at det ikke er en slik forskjell mellom metodene bør et stort antall pasienter verden over spares for dette ekstra inngrepet som medfører lengre operasjonstid, større kostnader og kanskje flere komplikasjoner.
Studiens status per 6. februar 2009: 40 pasienter er inkludert. 29 pasienter har vært til 3 måneders kontroll. 10 har gjennomgått 1 års kontroll. Ingen pasienter har trukket seg eller er ekskludert fra studien.
Progresjon: Alle pasienter forventes å være ferdig kontrollert i år 2013 og publisering av resultatene kommer deretter.
Vitenskapelige artikler
Aunan E, Kibsgård TJ, Diep LM, Röhrl SM
Intraoperative ligament laxity influences functional outcome 1 year after total knee arthroplasty.
Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2015 Jun;23(6):1684-92. Epub 2014 jun 12
PMID: 24917538
Aunan E, Næss G, Clarke-Jenssen J, Sandvik L, Kibsgård TJ
Patellar resurfacing in total knee arthroplasty: functional outcome differs with different outcome scores.
Acta Orthop 2015 Nov 5. Epub 2015 nov 5
PMID: 26540368
Aunan Eirik, Kibsgård Thomas, Clarke-Jenssen John, Röhrl Stephan M
A new method to measure ligament balancing in total knee arthroplasty: laxity measurements in 100 knees.
Arch Orthop Trauma Surg 2012 Aug;132(8):1173-81. Epub 2012 mai 13
PMID: 22581351
Aunan E, Næss G, Clarke-Jenssen J, Kibsgård TJ
Implantasjon av patellakomponent bedrer funksjonen og gir mindre smerter ett år etter kneproteseoperasjon
Norsk ortopedisk forenings høstmøte 2013
Aunan E
Bruk av lokale og nasjonale registerdata i kvalitetskontroll og forskning på kne- og skulderkirurgi
Fag- og forskningsdag for Sykehuset Innlandet, 25. april 2012.
Aunan E, Kibsgård T, Clarke-Jenssen J, Röhrl S
Spatelmetoden, en ny metode for intraoperativ måling av ligamentbalanse i kneproteser. Validering og resultater av laksitetsmåli
Foredrag på Norsk Ortopedisk forenings høstmøte 2012
Aunan E
Ligamentær laksitet målt intraoperativt påvirker funksjonsskår etter totalprotesekirurgi i knær.
Foredrag på Norsk Ortopedisk forenings høstmøte 2012
Aunan E
Resultater etter kneprotesekirurgi. Vurdering av forskjellige måleinstrumenter.
The Norwegian Hip and Knee Society 2011
Aunan E, Næss G
"High-flex" vs "Standard" bakre korsbåndsbevarende kneprotese. En kontrollert, ikke randomisert, dobbelt blind undersøkelse.
Foredrag på Ortopedisk høstmøte 2011
Aunan E
Measured resection technique vs. gap resection technique in total knee arthroplasty, advantages and disadvantages
The Norvegian Hip and Knee Society. October 2010
Aunan E
Hvor balanserte blir ligamentbalanserte totalproteseknær?
Foredrag på nordisk brukermøte for Nexgen proteser, 12-13/3-09.
Aunan E
Tidlig løsning av Nexgen CR-flex. Litteraturgjennomgang og egne observasjoner.
Foredrag på nordisk brukermøte for Nexgen proteser, 12-13/3-09.
Aunan E
I hvilken grad kan man oppnå et balansert kneproteseledd ved hjelp av en moderne ligamentbalanseringsteknikk?
Foredrag på Norsk ortopedisk forenings høstmøte 2009.
Aunan E, Kibsgård T, Clarke-Jenssen J, Langerud T
Bruk av patellakomponent ved totalprotesekirurgi i knær, en prospektiv, randomisert og dobbelt blind undersøkelse. Etiske betrak
Forskningskonferanse for Sykehuset Innlandet og Høyskolene i Hedmark og Oppland 230908. Metode/Etikk.
Deltagere
- Lien My Diep Forsker (annen finansiering)
- Leiv Sandvik Forsker (annen finansiering)
- Grethe Næss Forsker (annen finansiering)
- John Clarke-Jenssen Forsker (annen finansiering)
- Thomas Kibsgård Forsker (annen finansiering)
- Eirik Aunan Forsker (annen finansiering)
- Thomas Johan Kibsgård Forsker (annen finansiering)
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport