Obstructive sleep apnea and cardiovascular dysfunction: Impact of obesity
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2008062
- Ansvarlig person
- Torbjørn Omland
- Institusjon
- Akershus universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt
- Helsekategori
- Cardiovascular
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Obstruktiv søvnapné (OSA) er forbundet med økt risiko for hjerte-karsykdom. Mange av pasientene lider også av andre sykdommer og er overvektige. Det er ukjent hvorvidt det er overvekt eller grad/hyppighet av pustestopp om natten som er sterkest forbundet med redusert hjerte/karfunksjon.Obstruktiv søvnapné (OSA) er en relativt hyppig forekommende sykdom i befolkningen. Den karakteriseres av pustestopp under søvn, og snorking er også vanlig. Studier har vist at OSA er forbundet med hjerte-karsykdom, men personer med OSA er også ofte overvektige, slik at det har vært vanskelig å vite om det er OSA eller fedme som bidrar mest til denne sammenhengen. Vi ønsker derfor å vurdere betydningen av fedme for utvikling av redusert blodåre- og hjertefunksjon hos personer med OSA. Det har tidligere blitt påvist nedsatt blodårefunksjon og hjertekammerfunksjon hos pasienter med OSA, men disse pasientene har stort sett også vært overvektige.
I denne undersøkelsen har 81 personer som tidligere har deltatt i Akershus Sleep Apnea Project (ASAP, tidligere kjent som Gråsoneprosjektet) blitt undersøkt med ultralyd av hjertet og pulsåren i armen. Det er også tatt EKG, målt blodtrykk og tatt blodprøve av alle deltakerne. Undersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom Akershus Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus, Aker.
Hypotesen vår er at personer med OSA har redusert hjertefunksjon og blodårefunksjon uavhengig av fedme. Av de vi har undersøkt har 40 personer OSA. Disse er igjen delt inn i 2 grupper, en gruppe hvor personene har kroppsmasse index (KMI) over eller lik 30 (fedme) og har OSA, og en gruppe hvor KMI<30 og har OSA. I tillegg er det en kontrollgruppe med personer uten OSA og KMI<30.
Vi har publisert data fra blodårefunksjonsmålingene. I vårt materiale er OSA assosiert med dårligere blodårefunksjon uavhengig av fedme. Noen resultater fra hjertefunksjonsmålingene har blitt presentert på en konferanse, men disse dataene er ikke publiser enda.
Vi håper at resultatene vil være av interesse for fremtidige strategier for å forebygge hjerte/kar sykdom hos pasienter med OSA.
Obstruktiv søvnapné (OSA) er forbundet med økt risiko for hjerte-karsykdom. Mange av pasientene lider også av andre sykdommer og er overvektige. Det er ukjent hvorvidt det er overvekt eller grad/hyppighet av pustestopp om natten som er sterkest forbundet med redusert hjerte/karfunksjon.Obstruktiv søvnapné (OSA) er en relativt hyppig forekommende sykdom i befolkningen. Den karakteriseres av pustestopp under søvn, og snorking er også vanlig. Studier har vist at OSA er forbundet med hjerte-karsykdom, men personer med OSA er også ofte overvektige, slik at det har vært vanskelig å vite om det er OSA eller fedme som bidrar mest til denne sammenhengen. Vi ønsker derfor å vurdere betydningen av fedme for utvikling av redusert blodåre- og hjertefunksjon hos personer med OSA. Det har tidligere blitt påvist nedsatt blodårefunksjon og hjertekammerfunksjon hos pasienter med OSA, men disse pasientene har stort sett også vært overvektige.
I denne undersøkelsen har 81 personer som tidligere har deltatt i Akershus Sleep Apnea Project (ASAP, tidligere kjent som Gråsoneprosjektet) blitt undersøkt med ultralyd av hjertet og pulsåren i armen. Det er også tatt EKG, målt blodtrykk og tatt blodprøve av alle deltakerne. Undersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom Akershus Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus, Aker.
Hypotesen vår er at personer med OSA har redusert hjertefunksjon og blodårefunksjon uavhengig av fedme. Av de vi har undersøkt har 40 personer OSA. Disse er igjen delt inn i 2 grupper, en gruppe hvor personene er overvektige og har OSA og en gruppe hvor de er slanke og har OSA. I tillegg er det en kontrollgruppe med slanke personer uten OSA.
Vi har begynt med dataanalyse. Vi sammenligner indekser på hjertefunksjon og blodårefunksjon hos personene med OSA og kontrollgruppen. Noen resultater fra hjertefunksjonsmålingene har blitt presentert på en konferanse, men ingen av dataene er publiser enda.
Vi håper at resultatene vil være av interesse for fremtidige strategier for å forebygge hjerte/kar sykdom hos pasienter med OSA.
Obstruktiv søvnapné (OSA) er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Mange av pasientene lider også av andre sykdommer og er overvektige. Det er ukjent hvorvidt det er overvekt eller grad/hyppighet av pustestopp om natten som er sterkest forbundet med redusert hjerte/karfunksjon.Obstruktiv søvnapné (OSA) er en relativt hyppig forekommende sykdom i befolkningen. Den karakteriseres av pustestopp under søvn, og snorking er også vanlig. Studier har vist at OSA er forbundet med hjerte-karsykdom, men personer med OSA er også ofte overvektige, slik at det har vært vanskelig å vite om det er OSA eller fedme som bidrar mest til denne forbindelsen. Vi ønsker derfor å vurdere betydningen av fedme for utvikling av hjerte- og kardysfunksjon hos personer med OSA. Det har tidligere blitt påvist nedsatt endotel funksjon og nedsatt høyre og venstre ventrikkel funksjon hos pasienter med OSA, men disse pasientene har stort sett også vært overvektige.
I denne undersøkelsen har 81 personer, som tidligere har deltatt i Akershus Sleep Apnea Project (ASAP), blitt undersøkt med ultralyd av hjertet og pulsåren i armen. Det er også tatt EKG, målt blodtrykk og tatt blodprøve av alle deltakerne. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Akershus Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus, Aker.
Hypotesen for studien er at personer med OSA har redusert hjertefunksjon og endotelfunksjon uavhengig av fedme. Vi har undersøkt 40 personer OSA og en kontrollgruppe uten overvekt eller OSA. Personer med OSA er så delt inn i 2 grupper: en gruppe med overvekt og OSA og en gruppe med nortmalvekt og OSA.
I 2010 har vi arbeidet med dataanalyse. Vi sammenligner indekser på hjertefunksjon og blodårefunksjon hos personene med OSA og kontrollgruppen. Noen resultater fra hjertefunksjonsmålingene har blitt presentert på en konferanse, men foreløpig er ikke resultatene publisert i artikler.
Vi håper at resultatene vil øke forståelsen av sammenhengen mellom pustestopp om natten og hjerte kar-sykdom og derved være relevant for fremtidige strategier for å forebygge hjerte/kar sykdom hos pasienter med OSA.
Pustestopp om natten er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Mange personer som har pustestopp om natten er også overvektige. -Målet med denne undersøkelsen har vært å finne ut hvorvidt det er pustestopptendens i seg selv eller samtidig overvekt som er sterkest forbundet med redusert hjerte- og karfunksjon.-Pustestopp om natten er en hyppig forekommende tilstand, og mange personer er ikke klar over at de har tilstanden, sier prosjektleder Torbjørn Omland. Dette er potensielt uheldig, fordi nyere data synes å vise at pustestopp om natten er forbundet med økt risiko både for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag og plutselig død.
I denne undersøkelsen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Akershus Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus, Aker, har vi undersøkt i alt 80 personer med hjerteultralyd og blodårefunksjonsstudier. Blodåreundersøkelsen går ut på å måle hvor mye pulsåren i armen utvider seg etter at blodtilførselen til underarmen avklemmes i fem minutter. Blodårestørrelsen måles med ultralyd før og etter avklemming.
-En stor utvidelse tyder på en sunn blodåre, sier stipendiat Silje Kjeka Namtvedt, som har ledet den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Alle personene i studien har tidligere gjennomgått søvnundersøkelse for å påvise eventuelle pustestopp om natten.
I alt er det undersøkt 20 overvektige personer med påvist tendens til pustestopp om natten, 20 personer med pustestopp om natten som var normalvektige og 40 kontrollindivider uten tendens til pustestopp som også var normalvektige. Datainnsamlingen er nå fullført og analysen av hjerte- og blodåreultralydopptakene er planlagt våren 2010.
-Resultatene kan gi viktige holdepunkter for hvilken behandlingsmessig strategi som vil være mest effektiv for å redusere den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer som er forbundet med tendens til pustestopp om natten, sier Omland avslutningsvis.
Hyppige episoder med pustestopp om natten har vært forbundet med økt risiko for hjerte-karsykdommer. Mange pasienter med pustestopp er også overvektige. Det har vært uklart om den økte risiko skyldes pustestopp eller fedme, og i denne studien bruker vi moderne ultralydteknikk for å finne ut mer om dette.Pustestopp om natten eller søvnapne, som det også kalles, er en hyppig forekommende tilstand, spesielt hos overvektige. Søvnapne har vært forbundet med økt risiko for sykdommer i hjerte og karssystemet, deriblant høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag, hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død. En mulig forklaring på dette er at pasientene med pustestopp har andre særtrekk som disponerer for hjerte- og karsykdom, som for eksempel et stort bukomfang, en uheldig sammensetning av fettstoffer i blodet og redusert virkning av insulin. Det kan også være slik at høyt blodtrykk og aktivering av kroppens egne stresshormoner over tid fører til økt belastning på hjertet og på lang sikt fører til utvikling av hjertevikt.
I denne pågående undersøkelsen, som er et samarbeid mellom Akershus Universitetssykehus og Aker Universitetssykehus, prøver vi å finne ut hvilken rolle overvekt og søvnapne spiller for forandringer i hjertets og blodårenes funksjon. Hjertets funksjon og anatomi bedømmes ved hjelp av moderne ultralydteknikk, deriblant tredimensjonal ultralyd av hjertet. Blodårefunksjone bedømmes ved å måle armblodårenes evne til å utvide seg etter at blodforsyningen til underarmen har vært avstengt i 5 minutter. En sunn blodåre har evnen til å utvide seg betydelig, mens en syk blodåre kun utvider seg minimalt. For å kunne svare på forskningsspørsmålet vi har stilt, undersøker vi tre grupper: (1) personer med stort bukomfang og hyppige pustestopp om natten, (2)personer med normalt bukomfang og hyppige pustestopp om natten og (3) personer med normalt bukomfang og sjeldne pustestopp om natten.
Resultatene av studien vil forhåpentlig kunne avklare hvilke faktorer som spiller den viktigste rollen for den økte risiko for hjerte- og karsykdommer som sees hos personer med pustestopp om natten. Dette kan igjen på lengre sikt ha behandlingsmessige konsekvenser for pasienter med søvnapne: senkes risikoen mest gjennom slanking og trening eller er maskebehandling for å holde luftveiene åpne mest effektivt?
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport