eRapport

Translational research with goal to identify T-cells that induce and support B cell malignancies in mice and humans

Prosjekt
Prosjektnummer
2008067
Ansvarlig person
Ludvig A Munthe
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Blood, Inflammatory and Immune System
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 5. Treatment Developement
Rapporter
2015 - sluttrapport
Det er etablert stor aktivitet på lymfom, leukemi på bagrunn av finansieringen. En drgradsstipendiat forventes ila året. Translasjonsforskning ved maligne B-cellekreft
2014
Lymfekreft (lymfom) er en kreftsykdom hvor ondartede lymfocytter (oftest B-lymfocytter) vokser i lymfoid vev. Lymfomer opptrer oftere hos pasienter med revmatisk sykdom.Kreftceller vokser ikke av seg selv. Det er stadig tydeligere at kreftceller får næring og aktivering av sine omgivelser, fra celler i miljøet rundt kreftcellene. Forståelsen av nøyaktig hvilke mekanismer som understøtter veksten er viktig for å kunne angripe eksistensgrunnlaget for kreftcellene. Det er ukjent hvilke faktorer i mikromiljøet som tillater vekst av lymfomer, men det er kjent at kreftvevet ofte er infiltrert av T-hjelpeceller (Th-celler) av ukjent betydning. Vi har tidligere vist at T-lymfocytter kan forårsake lymfomutvikling ved å kronisk stimulere B-lymfocytter i mus (Zangani M et al J Exp Med 2007). Slike T-lymfocytter stimulerer også til vekst av lymfekreftcellene, de opprettholder og forverrer dermed sykdommen. Vi finner nå at kreftcellene er autoreaktive og at de får hjelp fra T-hjelpeceller (Zangani M et al JEM 2007; Os A et al Cell Reports 2013). De autoreaktive B-cellene kan ha anti-dsDNA spesifisitet (Ass-Hansen et al JI 2014), understøttes av T-hjelpecelledrevet inflammasjon og kreftcelleveksten kan amputeres helt ved å blokkere sentrale inflammasjonssignaler (Bürgler et al JI 2014). Vi finner at autoreaktive B-celler stimuleres både gjennom sin B-cellereseptor og mottar hjelp fra T-hjelpeceller. Dersom interaksjonen blir kronisk utvikles lymfekreft i mus. Videre unngår B-cellene overstimulering ved å nedregulere overflateuttrykket av B-cellereseptor. Hybridomer og lymfekreftceller fra overgangsfasen fra autoimmunitet til kreft er karakterisert, oppfølgningsartikkel etter (Ass-Hansen et al JI 2014) viser at lymfekreftceller er avhengig av begge kreftcellevekstsignaler og at cellene redigerer sin B-cellereseptor. Prosjektutviklingen fortsetter med avslutningsarbeid på dette tematiske området.
2013
Lymfekreft (lymfom) er en kreftsykdom hvor ondartede lymfocytter (oftest B-lymfocytter) vokser i lymfoid vev. Lymfomer opptrer oftere hos pasienter med revmatisk sykdom.Det er ukjent hvilke faktorer i mikromiljøet som tillater vekst av lymfomer, men det er kjent at kreftvevet ofte er infiltrert av T-hjelpeceller (Th-celler) av ukjent betydning. Vi har tidligere vist at T-lymfocytter kan forårsake lymfomutvikling ved å kronisk stimulere B-lymfocytter i mus (J Exp Med 2007). Slike T-lymfocytter stimulerer også til vekst av lymfekreftcellene, de opprettholder og forverrer dermed sykdommen. Vi har nå vist at en tilsvarende mekanisme finnes i mennesket i pasienter med blodkreftsykdommen kronisk lymfatisk leukemi (KLL), hvor pasienter har T-lymfocytter som spesifikt stimulerer KLL-cellevekst. Første del av arbeidet er nå publisert i Cell Reports, august 2013 (Os, Bürgler, Parente Ribes et al). To artikler er innsendt og er under revisjon. En artikkel er under sammenskrivning. I tillegg til undersøkelser hos menneske, fortsetter vi studier av lymfomutvikling hos mus. Vi nå oppdaget at T-celledrevne lymfomer i mus har spesifisitet for autoantigen gjennom sin B-cellereseptor (BCR, som også kalles antistoffreseptor), en videreutvikling av J Exp Med artikkelen nevnt over. Prosjektutviklingen fortsetter med avslutningsarbeid på dette tematiske området.
2012
Lymfekreft (lymfom) er en kreftsykdom hvor ondartede lymfocytter (oftest B-lymfocytter) vokser i lymfoid vev. Lymfomer opptrer oftere hos pasienter med revmatisk sykdom av ukjente årsaker.Det er ukjent hvilke faktorer i mikromiljøet som tillater vekst av lymfomer, men det er kjent at kreftvevet ofte er infiltrert av T-hjelpeceller (Th-celler) av ukjent betydning. Vi har tidligere vist at T-lymfocytter kan forårsake lymfomutvikling ved å kronisk stimulere B-lymfocytter i mus (J Exp Med 2007). Slike T-lymfocytter stimulerer også til vekst av lymfekreftcellene, de opprettholder og forverrer dermed sykdommen. Vi har nå vist at en tilsvarende mekanisme finnes i mennesket i pasienter med blodkreftsykdommen kronisk lymfatisk leukemi (KLL), hvor pasienter har T-lymfocytter som spesifikt stimulerer KLL-cellevekst. Vi nå oppdaget at T-celledrevne lymfomer i mus har spesifisitet for autoantigen gjennom sin B-cellereseptor (BCR, som også kalles antistoffreseptor), en videreutvikling av J Exp Med artikkelen nevnt over. Prosjektutviklingen fortsetter med avslutningsarbeid på tre tematiske områder. 1) Analyse av det cellefysiologiske grunnlaget for utvikling av B-cellelymfom med autoreaktiv receptor mot dobbelttrådet DNA hos mus, studier av T-celle – B-cellesamarbeid og B-cellespesifisitet. Analyse av antistoff (CDR3-)sekvenser på slike autoreaktive B-celler er utført. Undersøkelser av B-cellelymfomer hos mus som har nært slektskap [genekspresjon, overflatemarkører til marginalcellelymfom hos mennesket og uttrykker autoreaktiv BCR (anti-DNA)]. Slike B-cellelymfomer vokser ikke spontant, men har behov for stimulering både via sin BCR autospesifisitet (mot DNA) og gjennom mottak av T-cellehjelp. Betydningen av BCR er undersøkt ved bruk av DNASE som bryter ned DNA ekstracellulært og fjerner dette autoantigenet. Det er laget hybridomer fra flere av lymfomene, IgVH er sekvensert, CDR3 løkkene har stereotypisk mønster. Dette mønsteret er identifisert hos IgVH-sekvenser hos pasienter med B-cellelymfom. Genekspresjonsanalyser er utført. Det viser seg at lymfomer etter hvert blir uavhengig av slike vekstsignaler når lymfomer overføres til nye mus. Slike lymfomer blir tiltagende ondartede, en situasjon som speiler utviklingen over tid ved humane lymfomer. 2) Vi har studert tilsvarende forhold hos pasienter med lyfe- og blodkrefttilstanden KLL. Her har vi karakterisert pasienters T-lymfocytter og undersøkt hvilke mekanismer T-lymfocytter bruker til å stimulere vekst av leukemiceller. Vi har undersøkt genuttrykket (genekspresjonsprofil) i KLL-celler som aktiveres av T-lymfocytter. Resultatene fra forsøkene tyder på at T-celleaktiverte KLL-celler rekapitulerer genuttrykket som finnes hos KLL celler i lymfeknutevev. Resultatene fra 2) ble presentert på fem internasjonale konferanser i 2012 og to artikler er innsendt. Vi har startet arbeidet med å identifisere hvilke cytokiner som gir den vekstfremmende effekten. I tillegg studerer vi nå hvordan vevsmakrofager øker veksten av leukemiceller. Vi undersøker også effekten av signaleringsblokade med småmolekylære tyrosinkinasehemmere. Vi studerer i tillegg effekten av Ebstein Barr viruset på samarbeid mellom T-hjelpeceller og KLL-celler. Det er etablert forskningssamarbeid med Nicholas Chiorazzi (New York), Richard Longnecker (Chicago), Stephen Devereux (London) og Chris Pepper (Cardiff). Forskningen er viktig for å forstå hvordan blodkreft og lymfekreft oppstår, vedlikeholdes og gradvis forverres. Det er også behov for nye terapeutiske virkemidler innenfor behandling av sykdomsgruppen. Resultatene av prosjektet antyder at hemming av T-lymfocyttundergrupper vil kunne spille en rolle for fremtidig behandling. 3) Ved pkt 1) er det beskrevet anti-dsDNA lymfomer. Vi har nå analysert det cellefysiologiske grunnlaget for ekspansjon av normale B-celler med autoreaktiv receptor mot dobbelttrådet DNA hos mus med lupus, studier av T-celle – B-cellesamarbeid. Bioinformatikkanalyser er utført hvor DNA-bindendende CDR3 sekvenser er sammenlignet med andre DNA-bindende sekvenser. Vi har kartlagt mekanismen for utviklingen av anti-dsDNA B celler med to BCR L-kjeder i lupusmus.
2011
Lymfekreft (lymfom) er en kreftsykdom hvor ondartede lymfocytter (oftest B-lymfocytter) vokser i lymfoid vev. Lymfomer opptrer oftere hos pasienter med revmatisk sykdom. Det er uklart hvorfor dette er tilfellet.Det er ukjent hvilke faktorer i mikromiljøet som tillater vekst av lymfomer, men det er kjent at kreftvevet ofte er infiltrert av T-hjelpeceller (Th-celler) av ukjent betydning. Vi har tidligere vist at T-lymfocytter kan forårsake lymfomutvikling ved å kronisk stimulere B-lymfocytter i mus (J Exp Med 2007). Slike T-lymfocytter stimulerer også til vekst av lymfekreftcellene, de opprettholder og forverrer dermed sykdommen. Vi har nå vist at en tilsvarende mekanisme finnes i mennesket i pasienter med blodkreftsykdommen kronisk lymfatisk leukemi (KLL), hvor pasienter har T-lymfocytter som spesifikt stimulerer KLL-cellevekst (artikkel innsendt). Vi nå oppdaget at T-celledrevne lymfomer i mus har spesifisitet for autoantigen gjennom sin B-cellereseptor (BCR, som også kalles antistoffreseptor). Vi sluttfører nå studiene på fire områder: 1) Analyse av det cellefysiologiske grunnlaget for utvikling av B-cellelymfom med autoreaktiv receptor mot dobbelttrådet DNA hos mus, studier av T-celle – B-cellesamarbeid og B-cellespesifisitet. Analyse av CDR3-sekvenser på slike autoreaktive B-celler, artikkelen innsendes etter at in vivo patogenitetsanalyse er avsluttet (elektronmikroskopi, samarbeid med Finn Reinholt, Patologiklinikken OUS), artikkel planlagt innsendt mars/april 2012. 2) Analyse av krav til T-celleepitopen som presenteres av slike autoreaktive B-celler omtalt over (planlagt publisert medio 2012). 3) Studier av T-cellelymfekreft hos mus som utvikles som konsekvens av kronisk aktivering av autoreaktive B-celler. Omfattende in vitro studier er gjennomført. Det er opprettet samarbeid med Jan Delabie, Patologiklinikken, OUS om parallelle studier ved human T-cellelymfom (nodal type, AITL), lymfeknuteprøver samles, T-cellelymfomceller testes in vitro, Rek/biobank er godkjent. 4) Undersøkelser av B-cellelymfomer hos mus som har nært slektskap [genekspresjon, overflatemarkører til marginalcellelymfom hos mennesket og uttrykker autoreaktiv BCR (anti-DNA)]. Slike B-cellelymfomer vokser ikke spontant, men har behov for stimulering både via sin BCR autospesifisitet (mot DNA) og gjennom mottak av T-cellehjelp. Betydningen av BCR er undersøkt ved bruk av DNASE som bryter ned DNA ekstracellulært og fjerner dette autoantigenet. Det er laget hybridomer fra flere av lymfomene, IgVH er sekvensert (10 lymfomer), CDR3 løkkene har stereotypisk mønster. Dette mønsteret er nå også identifisert hos IgVH-sekvenser ved humant B-cellelymfom. Genekspresjonsanalyser er utført. Det viser seg at lymfomer etter hvert blir uavhengig av slike vekstsignaler når lymfomer overføres til nye mus. Slike lymfomer blir tiltagende ondartede, en situasjon som speiler utviklingen over tid ved humane lymfomer. Artikkel planlegges innsendt medio 2012. Vi har nå igangsatt tilsvarende studier av lymfekreftceller hos pasienter (Follikulært lymfom, Arne Kolstad, OuS Radiumhospitalet).
2010
Lymfekreft (lymfom) er en kreftsykdom hvor ondartede lymfocytter (oftest B-lymfocytter) vokser i lymfoid vev. Av ukjente grunner, opptrer lymfomer oftere hos pasienter med revmatisk sykdom. Det er ukjent hvilke faktorer i mikromiljøet som tillater vekst, men det er kjent at kreftvevet ofte er infiltrert av T-lymfocytter av usikker betydning.Vi har tidligere vist at T-lymfocytter kan forårsake lymfomutvikling ved å kronisk stimulere B-lymfocytter i mus (J Exp Med 2007). Slike T-lymfocytter stimulerer også til vekst av lymfekreftcellene, de opprettholder og forverrer dermed sykdommen. Vi har nå vist at en tilsvarende mekanisme finnes i mennesket i pasienter med blodkreftsykdommen kronisk lymfatisk leukemi (KLL), hvor pasienter har T-lymfocytter som spesifikt stimulerer KLL-cellevekst (artikkel innsendt). Ved å overføre slike T-lymfocytter og KLL-celler til mus, studerer vi nå interaksjonen mellom cellene i vev. Vi nå beskrevet at T-celledrevne lymfomer i mus har spesifisitet for autoantigen gjennom sin B-cellereseptor (BCR, som også kalles antistoffreseptor). To av disse lymfomene kunne bare vokse dersom de fikk hjelp av T-lymfocytter i tillegg til stimulering gjennom sin BCR. DNA-sekvensene til lymfomcellenes BCR viser at de har lignende BCR (CDR3 stereotypi). Genekspresjonsprofilering (undersøkelse av genuttrykket) i muselymfomene viser at cellene har nært slektskap til lymfekreft hos mennesket (difus storcellet B-cellelymfom). Prosjektet har blitt noe utsatt grunnet en svangerskapspermisjon. Det skrives nå artikkel om disse resultatene fra muselymfomet. Vi kommer med en forklaringsmodell på den kjente koblingen mellom revmatisk sykdom og overhyppighet av lymfekreftutvikling. Det sannsynliggjøres at ved revmatisk sykdom vil autoantistoffproduserende B-lymfocytter kronisk stimuleres av i) sin autoreaktive BCR og ii) spesifikke T-lymfocytter. Etter kronisk stimulering vil de normale B-cellene til slutt kunne få mutasjoner og bli ondartede. Slike lymfomer vil til dels være avhengig av i) og ii) for sin videre vekst. Vi har nå igangsatt studier av lymfekreftceller hos mennesket i nyoppstartede samarbeidsprosjekter.
2009
Lymfekreft (lymfom) er en kreftsykdom hvor man i dag har kartlagt genekspresjon og kromosomale forandringer, men ikke hvilke mekanismer som igangsetter kreftutviklingen og hva som gir næring til kreftcellenes vekst.Det er derfor en stor interesse for hvilke faktorer i mikromiljøet som tillater fremvekst og gir næring til lymfekreftutviklingen, og videre, hvilke mekanismer som tillater at lymfekreftcellene opprettholdes og vokser i et bestemt mikromiljø. Vi har tidligere, i musestudier, vist at T-lymfocytter kan fremprovosere lymfekreft ved å kronisk stimulere B-lymfocytters vekst slik at de med tiden blir B-cellelymfomer (Zangani, J Exp Med 2007). Det finansierte prosjektet (2008-2011) fokuserer på egenskapene til slike T-celler i mus, men har også støttet studier hos pasienter, en forskning som har fått nye midler fra HelseSørØst og Kreftforeningen (2010-). Vi studerer nå også hvilken rolle T-lymfocytter spiller hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL), en undergruppe av lymfekreft hvor kreftcellene også finnes i høyt antall i blodbanen. Dette foreløpig upubliserte prosjektarbeidet har vist at det finnes en relativ høy frekvens av T-lymfocytter i pasientens blodbane som lar seg stimulere av KLL-cellene, og at slike stimulerte T-celler gir næring til KLL-kreftcellers vekst. Vi har nå også vist at KLL-celler kan innta (endocytere) proteiner ved de konvensjonelle opptaksveiene (antistoffreseptor, komplementreseptor og Fc-reseptor), en egenskap som gjør kreftcellene godt egnet til å samarbeide med T-celler og tilrettelegge for gjensidig vekst. Vi har benyttet en musestamme som avgir lys når celler har aktivering av NF-kB transkripssjonsfaktoren (Zangani, 2009, AJP). Vi hadde håp om at slike mus ville gi et lyssignal fra de anatomiske områdene hvor lymfekreft oppstod. Dette har nå dessverre ikke vist seg å være tilfellet. Likevel har vi nå slike lymfomceller som lyser når de aktiverer NF-kB-signaleringskaskaden, et fenomen som kan benyttes som markør i overføringsstudier. Ved å overføre lymfomceller fra opprinnelsesmus (hvor de ble utviklet) til genetisk identiske mus (eller vevsforlikelige kontrollmus som er like men mangler et bestemt transgen) har vi nå observert følgende: transgene (like) mottagere er mer mottakelig for kreftfremvekst ved overføring, 2) mus som utvikler lymfomer ved overføring har en stor ekspansjon av T-celler som alltid sees ved samtidig lymfomcellevekst. I pasienter har en rekke studier vist at lymfompasienter også har økt antall T-celler i blodbanen, et funn som man ikke har kunne forklart. Ved å dyrke T-celler fra mus som har mottatt lymfomceller ser vi at en stor andel av de ekspanderte T-cellene har den egenskapen at de kan stimulere lymfomcellevekst. Det er dermed sannsynlig at disse fremvoksende T-cellene aktivt har understøttet lymfomcellevekst og lymfekreftutvikling i disse mottagermusene. Vi er derfor i ferd med å overføre slike T-celler i tillegg til lymfomceller inn i motagermus for å undersøke om mottagerne får akselerert lymfomutvikling. Vi har nå utført genekspresjonsprofilering av 12 uavhengige muselymfomer, finner en tydelig endret profil sammenlignet med normale celler, lik genekspresjonsprofil innad i lymfomene, endret uttrykk av apoptoserelaterte gener og gener som regulerer cellesyklus. Vi har igangsatt arbeidet med å vise hvilke gener endrer sitt uttrykk når lymfomceller får vekststimuli av T-cellene, dette siste arbeidet har som mål å karakterisere nøyaktig de molekylære mekanismene som er ansvarlige for kreftcellenes vekststimulering. Vi undersøker nå hvilke egenskaper i disse T-cellene som er nødvendig for stimulering av lymfomcellene. Konklusjon: Forsøkene fra mus og menneske viser at B-cellelymfomceller får hjelp fra en undergruppe av T-celler til å opprettholde sin vekst, et funn som har betydning både for forståelsen av sykdommen og for fremtidige terapeutiske strategier.
2008
I en artikkel som ble publisert i The Journal of Experimental Medicine (2007), har vi vist at antigenspesifikke T-celler kan indusere B-celle lymfekreft hos mus (diffus storcellet B-cellekreft, DLBCL). Vi karakteriserer nå interaksjonen hos mus og har igangsatt forsøk for å undersøke om en slik sammenheng også kan opptre hos mennesket.Prosjekttittel: Translational research with goal to identify T-cells that induce and support B cell malignancies in mice and humans Prosjektet ble oppstartet i april/mai 2008, ved tilsetning av postdoc Ane Funderud. Videre forskningsarbeid på musemodellen fokuserer nå på å karakterisere de B-cellekreftfremkallende T-cellene, og å følge interaksjonen mellom T-celler og premaligne B-celler in vivo. Denne nyoppdagede kreftfremmende rollen til T-celler reiser spørsmålet om T-celler også kan forårsake kreftutvikling hos mennesket. Kronisk lymfatisk leukemi (KLL, eng. B-CLL) er den mest hyppige formen for leukemi hos mennesket. Vi kartlegger nå frekvens av KLL-spesifikke celler i pasientens blod, og har lager T-cellelinjer og kloner fra pasienter. Oppnådde resultater i perioden: Mus: 1) B-cellelymfomer har som regel konstitutiv aktivering av transkripsjonsfaktoren NF-kB. Vi benytter dette fenomenet til å forsøke å identifisere nøyaktig hvor og når lymfomutviklingen skjer i mus. Vi har nå krysset av NF-kB-luciferase transgen mus med ?2315 transgen mus. Slike dobbelttransgene reportermus (M Zangani; H Carlsen, A Kielland, A Os, H Hauglin, R Blomhoff, LA Munthe, B Bogen, American Journal of Pathology, 2009, in press) benyttes som mottakere av TCR-transgene T-celler, mus visualiseres med IVIS Spectrum 3D in vivo imager. 2) Det er isolert mRNA fra 10 T-celleinduserte lymfomer og fra kontrollpopulasjoner fra friske mus. Det er gjort avtale med mikromatrisekonsortiet ved DNR for kjøring av microarray. I tillegg vil genekspresjonsanalyse utføres av samarbeidspartnere i USA, Margarat Shipp, Dana Faber, Harvard, Boston MA. 3) Det er gjort innledende forsøk på å studere effekten av Th1-celler og Tfh-celler på lymfomutvikling. 4) Etter lymfomutvikling har mus blitt avlivet, og celler fraksjonert. Mottakermus (Scid) har fått lymfomceller som mangler tilblandede T-celler, eller ufraksjonerte celler (lymfomceller + T-celler). 5) Vi har funnet at overføring av blodceller er tilstrekkelig til å overføre lymfomsykdom til SCID mottakere, ett funn som kan være nyttig mht fraksjoneringsstudier (se pkt 4). Menneske: 1) Vi finner høyfrekvente kreftcellespesifikke T-celler (1-3% av de totale CD4+ T-cellene) hos pasienter med B-cellekreft (KLL, kronisk lymfatisk leukemi, av B-celletypen). 2) Vi har laget autologe KLL-spesifikke T-cellelinjer og kloner fra 15 og 5 pasienter. 3) Slike T-celler stimulerer spontant til vekst av maligne B-celler fra samme pasient. Altså samarbeider KLL-spesifikke T-celler og KLL celler spontant og understøtter dermed hverandres vekst. 4) Man har tidligere trodd at KLL-celler er dårlige antigenpresenterende celler. Vi finner at KLL-celler er utmerkede til å presentere antigen dersom det tas opp via Fc-reseptorer, komplementreseptorer eller antistoffreseptorer.
Vitenskapelige artikler
Aas-Hanssen K, Thompson KM, Bogen B, Munthe LA

Systemic Lupus Erythematosus: Molecular Mimicry between Anti-dsDNA CDR3 Idiotype, Microbial and Self Peptides-As Antigens for Th Cells.

Front Immunol 2015;6():382. Epub 2015 jul 28

PMID: 26284067

Almåsbak H, Walseng E, Kristian A, Myhre MR, Suso EM, Munthe LA, Andersen JT, Wang MY, Kvalheim G, Gaudernack G, Kyte JA

Inclusion of an IgG1-Fc spacer abrogates efficacy of CD19 CAR T cells in a xenograft mouse model.

Gene Ther 2015 May;22(5):391-403. Epub 2015 feb 5

PMID: 25652098

Bürgler S, Gimeno A, Parente-Ribes A, Wang D, Os A, Devereux S, Jebsen P, Bogen B, Tjønnfjord GE, Munthe LA

Chronic lymphocytic leukemia cells express CD38 in response to Th1 cell-derived IFN-? by a T-bet-dependent mechanism.

J Immunol 2015 Jan 15;194(2):827-35. Epub 2014 des 10

PMID: 25505279

Aas-Hanssen Kristin, Funderud Ane, Thompson Keith M, Bogen Bjarne, Munthe Ludvig A

Idiotype-specific Th cells support oligoclonal expansion of anti-dsDNA B cells in mice with lupus.

J Immunol 2014 Sep 15;193(6):2691-8. Epub 2014 aug 15

PMID: 25127856

Jacobsen Johanne, Haabeth Ole-Audun Werner, Tveita Anders Aune, Schjetne Karoline W, Munthe Ludvig A, Bogen Bjarne

Naive idiotope-specific B and T cells collaborate efficiently in the absence of dendritic cells.

J Immunol 2014 May 1;192(9):4174-83. Epub 2014 apr 4

PMID: 24706724

Ruffini Pier Adelchi, Os Audun, Dolcetti Riccardo, Tjønnfjord Geir E, Munthe Ludvig A, Bogen Bjarne

Targeted DNA vaccines eliciting crossreactive anti-idiotypic antibody responses against human B cell malignancies in mice.

J Transl Med 2014;12():207. Epub 2014 jul 25

PMID: 25059102

Os Audun, Bürgler Simone, Ribes Anna Parente, Funderud Ane, Wang Dong, Thompson Keith M, Tjønnfjord Geir E, Bogen Bjarne, Munthe Ludvig A

Chronic lymphocytic leukemia cells are activated and proliferate in response to specific T helper cells.

Cell Rep 2013 Aug 15;4(3):566-77. Epub 2013 aug 8

PMID: 23933259

Jacobsen Johanne T, Lunde Elin, Sundvold-Gjerstad Vibeke, Munthe Ludvig A, Bogen Bjarne

The cellular mechanism by which complementary Id+ and anti-Id antibodies communicate: T cells integrated into idiotypic regulation.

Immunol Cell Biol 2010 Jul;88(5):515-22. Epub 2010 jan 12

PMID: 20066000

Holmøy Trygve, Vartdal Frode, Hestvik Anne Lise, Munthe Ludvig, Bogen Bjarne

The idiotype connection: linking infection and multiple sclerosis.

Trends Immunol 2010 Feb;31(2):56-62. Epub 2009 des 2

PMID: 19962346

Zangani Michael, Carlsen Harald, Kielland Anders, Os Audun, Hauglin Harald, Blomhoff Rune, Munthe Ludvig A, Bogen Bjarne

Tracking early autoimmune disease by bioluminescent imaging of NF-kappaB activation reveals pathology in multiple organ systems.

Am J Pathol 2009 Apr;174(4):1358-67. Epub 2009 mar 12

PMID: 19286564

Funderud Ane, Aas-Hanssen Kristin, Aksaas Anne Kristin, Hafte Tilahun T, Corthay Alexandre, Munthe Ludvig A, Orstavik Sigurd, Skålhegg Bjørn S

Isoform-specific regulation of immune cell reactivity by the catalytic subunit of protein kinase A (PKA).

Cell Signal 2009 Feb;21(2):274-81. Epub 2008 okt 29

PMID: 19000925

Munthe LA

What makes the B cell lymphomas grow?

Global Academic Programs - (GAP). MD Anderson Cancer Center. Oslo, May 2012. Lecture.

Burgler S, Parente Ribes A, Os A, Funderud A,, Thompson K, Tjønnfjord G, Bogen B, and Munthe LA

Leukemic B Cells Can Collaborate with Antigen-specific T Helper Cells and Receive Help to Proliferate

12th Annual Meeting of the Federation of Clinical Immunology Societies (FOCIS 2012), in Vancouver, Canada, June 2012, poster presentation

Burgler S, Parente Ribes A, Os A, Funderud A, Thompson K, Tjønnfjord G, Bogen B, and Munthe LA

Leukemic B Cells Can Collaborate with Antigen-specific T Helper Cells and Receive Help to Proliferate

12th Annual Meeting of the Federation of Clinical Immunology Societies (FOCIS 2012), in Vancouver, Canada, June 2012, poster presentation

Munthe LA

T cells in CLL

UK-CLL forum, London March 2012. Invited lecture

Burgler S, Parente Ribes A, Os A, Funderud A, Wang D, Thompson K, Tjønnfjord G, Bogen B, and Munthe LA

Leukemic B cells receive help from autologous T helper cells through a mechanism involving recognition of endogenous antigen

World Immune Regulation Meeting V, Davos, Switzerland, March 2012, poster presentation

Munthe L

Shrödingers katt

16. april. NRK1, 19.31-19.37, (ca 7 minutter)

Munthe L

NRK1 Shrödingers katt. Episode publisert på NRK nettsider.

http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/167690

Munthe L

Intervju, biomedisinsk forskning, mus.

2.15 minutter. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/485219

Holmøy Trygve, Vartdal Frode, Hestvik Anne Lise, Munthe Ludvig, Bogen Bjarne

The idiotype connection: linking infection and multiple sclerosis

Trends Immunol, Epub 2009 des 2. PMID: 19962346

Doktorgrader
Audun OS

T cells specific for endogenous B cell antigen: Consequences for autoimmunity and mature B cell malignancies

Disputert:
desember 2011
Hovedveileder:
Bjarne Bogen
Michael Zangani

Dr Med

Disputert:
oktober 2009
Hovedveileder:
Bjarne Bogen
Deltagere
  • Ane Funderud Prosjektdeltaker
  • Kristin Aas-Hanssen Doktorgradsstipendiat
  • Ludvig Andre Munthe Prosjektleder
  • Kristin Ass-Hansen Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler